JEG BRØT HELT SAMMEN 😭

God kveld alle sammen! Håper dere har hatt en OK mandag. Jeg har i hvert fall det! Startet klokken 10 på skolen og fikk spist en rolig frokost hjemme med barna før jeg leverte skattene i barnehagen. Like koselig hver dag å se smilene deres når de ser igjen lekekamerater og de ansatte i barnehagen som de er så glade i. Jeg har en god følelse hver dag når jeg drar fra barnehagen og videre til skolen, fordi jeg vet at barna mine er i de beste hender. Det er lite som slår det ♥ Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Etter at jeg selv fikk barnehagebarn innser jeg at de som jobber i barnehagene gjør en helt vanvittig viktig og enestående jobb – hver eneste dag. Jeg bøyer meg rett og slett i støvet. 

I dag fant jeg igjen en bamse som var den første som ble kjøpt inn til Leo da han fortsatt lå i magen min. Den dukket plutselig opp borte ved stelleplassen til barna, og jeg ble stående lenge å se på den.

Plutselig er jeg tilbake i juli 2014. Jeg bor på andre kanten av byen i Larvik, i den lille hybelen jeg skulle bo i for meg selv. Det var en ettromsleilighet med sovealkove istedenfor soverom – og på sovealkoven var det ikke mulig å sove om sommeren. Det ble altså så varmt der oppe at det kjentes det ut som at man ble kokt levende om man av en eller annen grunn skulle være så gæren at man skulle finne på å legge seg der.

Så Fredrik ,som var hos meg stort sett hele tiden i løpet av denne tidsperioden (i og med at vi akkurat hadde funnet ut at jeg var blitt gravid..), og jeg fant rett og slett ut at vi skulle flytte madrassen til sengen vår ned, slik at vi kunne sove nede istedenfor i sovealkoven. Det gikk greit det altså, men det var naturligvis vanvittig lite med plass i og med at leiligheten var en bitteliten hybel.

Noen dager tidligere hadde jeg funnet ut av graviditeten, og mamma, som var med meg da jeg fant det ut – hadde nå dratt hjemover til hjembyen min og familien min. Jeg husker godt at jeg egentlig bare hadde lyst til å være med, men jeg ble uansett igjen i Larvik, i mitt nye hjem. Jeg visste at ikke hjalp å rømme fra problemene sine, jeg visste at de ikke ble borte av den grunn.

Jeg minnes at jeg lå om natten og kikket rundt meg. Fredrik sov ved siden av meg. Det ble liksom aldri helt mørkt der nede i stuen hvor vi sov på madrassene på gulvet. Det var til en viss grad lyst i rommet uavhengig av hva klokka var – kanskje ikke så rart i og med at det var sommer. Jeg ville sikkert overbevise meg selv om at lyset var grunnen til at jeg ikke fikk sove, men det var det selvfølgelig ikke. Graviditeten holdt meg våken.

Selv om jeg ikke en gang hadde tatt stilling til om jeg verken ønsket eller skulle bli mamma om 9 måneder eller ikke enda, så tok jeg opp mobilen min og klikket meg inn på nettsidene til en av de vanligste kleskjedene. Jeg klikket meg så inn på «Meny» og så undermenyen, hvor jeg trykket på «til baby»

Hvorfor? Jeg aner ikke.

En koseklut-bamse dukker opp på den lille mobilskjermen, og jeg ser på den. Stirrer. Før hormonene mine og jeg bare bryter ut i gråt.

Hvorfor? Jeg aner ikke det heller.

Jeg brøt helt sammen. Jeg kikket ned på den fortsatt så og si helt flate nygravide magen min, og så opp på skjermen hvor den lille koseklut-bamsen var. Jeg husker at jeg var så redd for å vekke Fredrik med gråtingen min.

Deretter sendte jeg bilde av den til mamma, og spurte om hun vær så snill kunne kjøpe den til meg. Jeg måtte ha den. Jeg fikk svar neste dag i og med at det var midt på svarte natta da jeg sendte avgårde meldingen, og mamma stilte ingen spørsmål omkring hvorfor i alle dager hun skulle kjøpe den, eller hva det skulle bety at jeg ville ha henne til å kjøpe en koseklut-bamse. Hun bare kjøpte den.

Så nå ligger den her borte ved stelleplassen til guttene, og etter min mening er det den fineste bamsen barna har.

Og det morsomste av alt? Det ble favorittbamsen til Leo etter at han hadde kommet til verden ♥

4 kommentarer

Siste innlegg