VERDENS FINESTE GUTTER

Leo har ikke stort med tid til meg om dagen! Her går det unna, og det er leking og latter fra morgen til kveld. Han nærmer seg 4 år gammel, da han fyller i mars, og vil helst at det skal skje noe dagen lang. Noe det stort sett også gjør! Haha. Det er mye barnehagen, venner, og han har utviklet seg helt vanvittig det siste året. Jeg trenger ikke å gå inn på det, jeg synes bare det er så fascinerende å være vitne til hvor mye som kan skje på kort tid med de små.

I og med at guttene ofte leker sammen og/eller for seg selv på ettermiddagene, kan jeg finne på å sette meg ned for å jobbe litt selv om jeg vanligvis alltid begrenser det til de er i seng av prinsipp. Så når han i går kom bort til meg når jeg satt og skulle jobbe, når han strekker de små armene sine opp mot meg og ser på meg med de store blå øynene sine, da ryker jobben, gitt. Han ville bare kose, og satt faktisk på fanget mitt i over en time og slappet av. Strøk på kinnet mitt og holdt meg i hånden. Vi gjorde ingenting, vi bare satt sammen og hadde tid sammen. Mulig tven surret på i bakgrunnen, men det lot jeg ikke merke til en gang. Omsider kom Noah også bort, og så satt begge to hos meg.

Jeg blir så takknemlig og rørt på samme tid, over at jeg er så heldig som har dem begge. Over at jeg lever det livet jeg lever, og over gleden som følger med de små. En så altoppslukende glede som jeg kjenner så ekstrem godt på hver eneste dag som går. De stoler på meg, og at jeg alltid er der. Som alle andre barn, er de prisgitt gode foreldre, og det er meg en sann glede å kunne gjøre mitt ytterste for dem hver dag. Nå som de begge begynner å bli såpass store at de kan vise og fortelle meg at de faktisk er så glad i meg som jeg er i dem, ja, da kjenner virkelig på noe av det beste med å være mamma.

 Jeg vet at de trenger meg, men jeg tror aldri de vil kunne forstå akkurat hvor mye jeg trenger dem også ♥

4 kommentarer

Siste innlegg