TAKK FOR MEG

Jeg har tenkt litt på dette, og bestemt meg for at bloggen vil bli lagt ned til Januar. Jeg har all verdens tid til bloggen, men ikke energi lenger.

Jeg er tilbake i Januar, og håper da at mine flotte lesere også er tilbake. Det er kanskje dumt å slutte når jeg er såpass langt opp på topplisten, men jeg må lytte til hva kroppen min forteller meg.

Om dere vil følge meg videre frem til Januar, kan dere følge meg på Jessicaener på instagram. Jeg vil oppdatere dette innlegget i løpet av helgen med vinneren av giveaway!

Takk for all oppmerksomhet og fine meldinger hittil! Kanskje er jeg tilbake tidligere også?

ER GROV HETS GREIT?

Det er så mye jeg vil skrive til dere. Så mange ting jeg vil ta opp og diskutere.

Jeg har ikke vært på topplisten lenge, tvert i mot, men jeg har allerede fått kjenne på det mange bloggere synes er overraskende greit. For siden jeg “utleverer meg selv på nettet, så må jeg faen meg tåle å ble hetset”. 

Jeg må le. Hvorfor skal jeg det? Klart skal jeg tåle at andre mennesker mener noe annet enn meg, og det er det jo helt tydelig at jeg gjør. Her på bloggen min får alle og en hver dele sin mening uten at jeg noen gang kommer til å stenge kommentarfeltet. Dere har like mye rett som det jeg har til å dele meningene deres, så det er jo helt selvsagt at dere skal få lov til det. Såpass skjønner jeg.

Men er det da riktig at jeg skal “tåle” å bli hetset og bli skrevet stygge kommentarer til? og da snakker jeg ikke typ “jeg har en annen mening enn deg fordi…” men “æsj stygga brenn i helvete” 

Hvorfor skal jeg tåle det? Fordi jeg blogger og er åpen og ærlig om livet mitt? Nei, det er jeg fullstendig uenig i. Det er ingen som er mer riktig å hetse enn andre, verken jeg eller andre bloggere. Men vi skal helt klart tåle at andre har forskjellige meninger, og ser annerledes på livet enn hva vi gjør. 

Nå har ikke jeg blitt utsatt for grov hets av noe slags alvorlig slag (drapstrusler o.l) men jeg har absolutt fått kommentarer som er ulovlige å skrive. Hvordan kan de av dere som kommenterer slikt mene at det er riktig bare fordi jeg utleverer meg selv gjennom internett? Er det liksom en OK ting å gjøre bare fordi jeg blogger? Nei, vet du hva, det synes jeg rett og slett blir for dumt.

 Noe annet jeg ikke kan forstå, er at politiet så og si aldri gjør noe med sakene som omhandler grov hets anonymt over internett. Alt blir henlagt. Og selvsagt fortsetter det da? Når politiet i mange tilfeller prioriterer å gjemme seg bak buskene for å få tak i de stakkarslige menneskene som kjører så vidt over fartsgrensen, istedenfor å virkelig ta tak i problemene ved roten, da er det klart det fortsetter i mye større grad enn hva det ville gjort om politiet hadde tatt tak. Det er mye som er viktigere enn dette, ja, det er vi fullstendig enige i, men det gjør ikke dette temaet noe mindre viktig av den grunn. Det samme gjelder også dyrevern i Norge. Politiet er (dessverre) også mye ute etter å tjene penger, selv om det er fælt å si det. Og hvordan gjør det de? jo, de skriver ut fartsbøter på mennesker som i mye mindre grad er kriminelle enn de som for eksempel sender drapstrusler. (Misforstå meg rett, nå snakker jeg ikke om de som kjører i 200km/t i 60 – sona)

Og nei, jeg mener absolutt ikke at politiet er den store stygge ulven her, for det er jo de menneskene med så lite medmenneskelighet og følelser som klarer å skrive slike ting til andre av sin egen rase. Det er de som er problemet. Men nå er det jo politiet sin jobb dette her, og det er synd å se at blant annet grov hets anonymt over internett ikke blir tatt tak i, og gjort noe med. Kanskje er det derfor det er så lett for mange å kommentere rett og slett grusomt stygge kommentarer på blogg? Fordi de vet at politiet ville ikke tatt tak i det uansett, og da er det jo irrelevant hva man skriver?

Jeg er selv overbevist over om at hvis politiet hvert fall hadde tatt tak i de sakene som omhandler anonyme drapstrusler over for eksempel facebook og blogg, så ville det blitt mindre av det. Da ville disse menneskene forstått at konsekvensene kommer, og at politiet lett kan finne ut hvem du er (for det kan de).

Enig? DEL INNLEGGET VIDERE ♥

GIVEAWAY!

God morgen ♥

Det ble dessverre ikke noe av med timen i dag tidlig, grunnet formen min, så det var egentlig utrolig kjipt for min egen del når jeg har ventet så lenge. Er det ikke typisk..

Men, jeg lovde dere giveaway i dag, så da har jeg ordnet noe fint til dere! Selv om det var ønsket noe med babyklær, så ble det ikke det denne gangen, men det kommer! Følte virkelig jeg trengte å gi noe tilbake til dere flotte lesere!! Vinneren blir forresten trukket i løpet av helgen. (OBS: Sender ikke til utlandet)

 

Fargen på neglelakken er mye mer rosa enn det den ser ut! Har hørt at dette merket var så bra, så vi får håpe det stemmer! Det du må gjøre for å være med i trekningen er å dele bloggen min videre på facebook, og kommentere navnet og mailadresse som jeg kan kontakte deg på i kommentarfeltet!

Nå vet ikke jeg om jeg har noen mannlige lesere, men jeg må jo si at jeg hadde blitt glad om jeg hadde fått dette i julegave selv, så det er jo en fin måte å vinne en julegave til venninne, kjæreste osv. Selv om man kanskje ikke får så bruk for det selv! Håper dere liker den!

VINNEREN TREKKES 25 NOVEMBER!

Del videre ♥ Snakkes senere!

BARNEVÆRELSET

God ettermiddag!

Om jeg aldri har vært sliten og trøtt før, så kan jeg hvertfall forsikre dere om at jeg har vært det nå! Sov så dårlig i natt at det er nesten trist å tenke på, så får håpe de få timene jeg får med søvn i natt blir bedre ♥. I natt sover jeg hos søskenbarnet mitt, og ser virkelig frem til 40 minutter med tog i morgen tidlig klokka 6! 

Jeg må opp så tidlig fordi jeg skal på sykehuset i vestfold på samtale med jordmor kl 08:00. Tok opp dette med fødselsangst med legen min til og med tidligere enn i uke 12, og det var så lang venteliste at jeg rett og slett måtte vente til i morgen, og da er jeg 19 uker og 5 dager, så dere kan tro jeg har sett frem til denne dagen i veldig lang tid! Vil selvsagt oppdatere dere på hva som skjer videre etter denne samtalen.

Etter jeg ble gravid så er det ingenting jeg finner mer interessant enn å se på barneværelser (!!) Har sikkert noe med å gjøre at jeg gleder meg sånn til jeg kan innrede Leo sitt ♥ Det er så utrolig mange inspirerende og fine liggende ute på nettet, så jeg har laget en kollasj som jeg kan dele med dere med de fineste barneværelsene jeg har funnet! 

Vi snakkes senere flotte lesere ♥ 

DET BLIR GIVEAWAY PÅ BLOGGEN I MORGEN, SÅ FØLG MED! Føler jeg skylder dere noe etter at dere har fått meg så langt opp på topplisten, har dere noen forslag om hva dere ønsker? ♥ Del gjerne innlegget videre! 

ER DET SÅ NØYE?

 Jeg prøver alltid å leve etter at man skal undersøke hvordan situasjonen er før man trekker konklusjoner og bestemmer seg for hva man mener. Ting er ikke alltid som man tror, og det er noe jeg mener man skal ofre en tanke eller to til. Det har skjedd både en og to ganger at mennesker har kommentert at siden jeg er 16 år gravid, så har “HVERT FALL jeg gitt faen i prevensjon”, og når jeg har forklart dem situasjonen har de unnskyldt seg.

Hvorfor er vi så raske med å legge alle mennesker under samme kam?

Jeg synes det er viktig å huske på at når alt kommer til alt så er vi alle mennesker, og det er det som betyr noe. Vi kan i det minste behandle hverandre med respekt og litt medmenneskelighet selv om vi ikke alltid  er enige valgene hver eneste av oss tar. For min del er et helt irrelevant om noen for eksempel skulle bli gravide i ung alder med vilje, legge ut bilder i bikini, legge ut treningsbilder (Eller porno, som noen faktisk kaller det, hahah??) ja, ting som tydeligvis mange reagerer kraftig på. Hvorfor skal det ha noe å si for meg hva naboen min gjør? Hvorfor er det så viktig for noen mennesker å få sagt sin mening gjennom feks. nettforum?

Hvorfor er mange av oss så raske med å forklare meningene våre om en situasjon, bare fordi vi aldri ville valgt den samme veien selv? Er det fordi vi er så bekymret for andres fremtid at vi rett og slett bare få uttrykket oss og diskutere oss til hvorfor vår vei er mest riktig? 

Det er så mange, så utrolig mange viktigere ting, men allikevel velger så mange av oss å gjøre dette. Hvorfor? Hvorfor betyr det noe for deg hva en bekjent av deg legger ut på Facebook? Hvorfor er det så viktig for deg å få sagt din mening om det? Er det så nøye?

Jeg har forstått at mange mennesker har et helt utrolig behov for å få uttrykt seg. Sitter vi å gnir oss i hendene og håper at ting går til helvete om andre velger en annerledes vei å leve enn oss selv? Er det sånn store deler av menneskeheten har utviklet seg til å bli? Ønsker vi å se andre lenger ned enn oss selv, fordi vi selv aldri kunne gjort det samme som denne personen? Er det derfor vi må kommentere og diskutere så fort vedkommende gjør noe man selv aldri kunne tenke seg å gjøre?

Dette er nok et fenomen jeg aldri helt kommer til å forstå. Men jeg vil allikevel alltid glede meg over mine verdier i livet, og jeg er så glad jeg har de verdiene i livet som jeg har. Det er veldig mye viktig i livet, absolutt, men at venninna til en bekjent legger ut et bikinibilde er ikke noe jeg anser som viktig. Jepp, kall meg gærn.

 

Del gjerne innlegget mitt videre om du er enig i dette ♥

Ha en flott formiddag alle fine lesere!!

NY DAG, NYE UMULIGHETER

I dag tok jeg meg faktisk en tur inn til byen, og det skal jeg virkelig ha skryt for. Aldri vært mer kvalm i hele mitt liv før, men hva gjør man vel ikke for å kjøpe litt til lille Leo♥ Heldigvis klarte den stakkarslige frokosten min å holde seg inne til jeg kom hjem. haha herregud, noe så heslig..

“Dette er noen av de beste ukene i svangerskapet med tanke på form for mange” står det så fint i gravid heftet jeg fikk av jordmoren min om ukene jeg er i nå. Vel, dette stemmer (overraskende) ikke for meg, det heller. Med det venter jeg nå bare på at den grusomme svangerskaps-hodepinen skal snike seg innpå, og selvfølgelig de gode gamle smertene i korsryggen som jeg bare vrir meg i glede av tanken på. HALLELUJA!!

Jeg skulle forresten tro at magen min var synlig nok til at de i kassen på de forskjellige klesbutikken ikke skulle spørre om det “er en gave” når jeg kjøper en body eller en sparkebukse til sønnen min, men der tok jeg jammen meg feil! Jeg får vente i spenning i noen uker til jeg da, haha.

 

 
åå, synes denne var så skjønn! Jeg har vel strengt tatt nok klær nå, spesielt med tanke på bodyer, men jaja!!

Også kan jeg endelig krysse av denne på ønskelisten! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har kjøpt denne tidligere når jeg har vært i byen, har jo sett på den såå lenge nå!! Men jeg kan vel ikke regne med annet når jeg er så surrete om dagen som det jeg er, haha.

Det var det jeg hadde å klage om i dag, snakkes i morgen ♥ Håper alle har en kjempe fin mandagskveld videre!!

 

Del gjerne innlegget videre ♥

INGEN DANS PÅ ROSER

Jeg prøver alltid å fremstille hvordan livet mitt er på en mest mulig ekte måte gjennom bloggen. Jeg håper at dere som leser føler det på samme måte! 

For nøyaktig 16 dager siden begynte jeg å blogge. Hvorfor startet jeg å blogge? Jeg vet ikke helt. Det føltes bare så riktig ut. Jeg tror mange misforstår hvorfor jeg har begynt å blogge. Jeg hadde selvsagt ingen intensjoner om å bli gravid som 16 åring, og hadde egentlig ingen planer å begynne å blogge sånn ordentlig. Men jeg er så utrolig glad for at jeg begynte at jeg ikke får sagt det en gang. Historien min har nådd ut til så sinnssykt mange, og det er jeg så utrolig glad for. Når jeg fant ut at jeg var gravid (og utover tidlig i svangerskapet) fant jeg ingen som hadde vært i en lignende situasjon, ingen som hadde følt på det jeg har vært i gjennom i løpet av graviditeten, og det at andre mennesker i min situasjon kan lese og kjenne seg igjen i det jeg har skrevet om betyr så masse for meg. 

 Egentlig ante jeg så lite før jeg flyttet hjemmefra.

Hva ting egentlig koster, hva det vil si å sette pris på noe, og hva urettferdighet egentlig er. 

Jeg hadde alltid haugevis av mat i kjøleskapet, jeg hadde alltid nyvaskede klær på sengen min, jeg hadde alltid så mye mer enn det jeg faktisk har funnet ut at jeg behøver. For øyeblikket bor jeg i en leilighet på 20 kvadratmeter. Og det, mine kjære lesere, det skal jeg love dere at er lite. Garantert mindre enn soverommet til 80% av dere. Men, jeg har mat hver eneste dag, og jeg merker at jeg setter så enormt stor pris på alt jeg får av andre mennesker. Mye mer enn det jeg gjorde før. Før trodde jeg at jeg satte pris på det når jeg fikk enda en ny genser som jeg sikkert hadde ti andre av, bare i andre farger. Men nå vet jeg at jeg setter pris på ting. 

 Og nei, det er faktisk ikke urettferdig at broren din fikk 200kr mer enn deg når han skulle ut å handle klær. Urettferdighet er at jeg skal sitte her å klage over for eksempel hvor liten leiligheten min er, når det finnes små barn til og med her i Norge som lever under fattigdomsgrensen og har lite penger til mat, hver eneste dag.

Det er også noe annet mange misforstår med hvorfor jeg lagde meg denne bloggen. Jeg vil på ingen måte oppfordre andre unge jenter til å bli gravide i ung alder. Absolutt ikke. Men om det er noen som blir det i fremtiden (og det gjør det garantert) så vil jeg at de skal velge med omhu. De skal uansett hva gjøre det som føles riktig for dem, og det er noe jeg synes er utrolig viktig. Spesielt etter å ha vært i gjennom det selv.

For jeg vil virkelig oppnå noe med denne bloggen. Jeg vil ikke misbruke det faktum at det er flere tusen mennesker innom bloggen min hver eneste dag. Det er viktig for meg å bruke bloggen som stemmen min, for her vet jeg at mange får med seg det jeg skriver. Og jeg vet hva de fleste jenter på min alder ville ha tenkt om de ble gravide som 16 åringer.

“Mamma kommer til å drepe meg”

“Jeg må få tatt abort uten at mamma og pappa vet om det”

“Jeg må ta abort fordi jeg klarer det ikke”

Jeg tror mange som har blitt gravide i ung alder har tenkt minst en av disse tankene. Jeg ønsker at man skal tenke annerledes. Og misforstå meg rett, om noen virkelig ønsker abort så skal de selvsagt ikke tvinges til noe annet. Men jeg har erfart selv at man kanskje tenker litt dypere så fort det verste sjokket har lagt seg. 

For man kan absolutt klare det, selv om det kan være vanskelig å forstå når du sitter der med positiv graviditetstest i ung alder. Og moren din vil garantert ikke drepe deg. Jeg lover. Tenk alltid at det kunne vært verre. Sett pris på at det ikke er noe verre. Jeg blir så innmari lei meg når jeg hører om mennesker som angrer fordi de lot seg overkjøre av noen når de ble gravide i ung alder. Vær ærlig mot deg selv. Alltid. Hvis du lar være kommer det til å slå hardt tilbake på deg senere.

Tenk alltid at du skal stenge alt annet enn dine tanker ute. Tenk at ingen andre bestemmer. For det er absolutt ingen andre enn deg som bestemmer, og det er lett å tenke at andre kanskje har litt makt over hva du skal bestemme deg for når de argumenterer for hvorfor de synes abort er mest riktig i din situasjon. Jeg vet. Det er så viktig for fremtiden din på alle mulige måter. Aldri sitt på venterommet på en abortklinikk om en bittebitteliten del av deg sier deg at dette er galt. Aldri gå en dag over 12 uker i et svangerskap om det er noe i deg som sier at “jeg kan faktisk ikke fullføre dette”. Lytt til deg selv. 

 

Jeg vet kanskje ikke helt hvorfor jeg begynte å blogge, men jeg vet definitivt hvorfor jeg skal slutte når den dagen kommer i fremtiden! Jeg skal vise alle gjennom bloggen min at jeg klarer rollen som ung mor, og at jeg klarer å få tatt meg en god og lang utdannelse til tross for barnet. Jeg vet hvor mange som ler av meg hver gang jeg forteller om det, og det synes jeg er trist. Det er trist at det er så mange som har gitt f i å skaffe seg en utdannelse, så andre mennesker ikke tror meg når jeg sier det, kun fordi jeg blir ung mor. Men jeg skal vise dere, alle sammen!

Og forresten, nei, det er absolutt ikke synd på meg, Jeg har en seng å sove i, og tak over hodet. Jeg er rikere enn 70% av verden. Men det betyr ikke at livet mitt er perfekt.

 

Magebilde fra i går, 19+2

Del gjerne dette innlegget videre ♥ Og igjen, en uendelig stor takk for all oppmerksomhet rundt bloggen. Dere gjør meg så ufattelig glad!

HERLIGE SØNDAG

Facebooksiden til bloggen min finner dere HER

Instagrammen til bloggen min finner dere HER

Oppdaterer begge disse så fort et nytt innlegg er ute på bloggen, samt magebilder hver uke og nytt utstyr til lille Leo ♥ Må bare få sagt hvor mye jeg setter pris på alle de fine ordene dere sender meg! Tusen takk til alle som deler innlegg videre og leser bloggen min. Det er så morsomt å se at det er så mange av dere som følger med! Jeg kommer til å blogge minst 1 gang om dagen fremover også, så jeg håper at dere vil følge med videre.

Jeg har forresten glemt å fortelle dere at jeg skal på ny ultralyd om ca 5 uker! Ikke fordi de trodde noe var galt eller noe altså, men fordi jeg er såpass ung så ville sykehuset følge meg litt ekstra opp. Gjør meg selvsagt ingenting, jeg som gjerne kunne dratt på ultralyd hver eneste dag! Synes det er såå koselig ♥ Noen ganger er det virkelig noen fordeler ved å være ung! Kan sikkert få tatt noen bilder om det er noen som er interessert i det?

Søndager er såå deilige. Har brukt min på å rydde litt i leiligheten og å bare slappe helt av med Netflix! Har vært alene nå siden halv 5 siden Fredrik skulle ut å se fotball med noen venner, og jeg må innrømme at det er veldig godt å være litt alene i blant. 

På det stadiet jeg er i graviditeten nå har jeg fullstendig mistet matlysten. Er skikkelig kjipt, for jeg har en tendens til å glemme litt å spise! Og når jeg plutselig kommer på at det er en stund siden jeg har spist hiver jeg i meg alt av mat jeg finner i skapet. Tuller ikke. Men skal snart lage god (sen) middag til Fredrik kommer hjem, så får hvertfall bebisen godt med mat utover kvelden ♥


Og hvis dere tror dere ser det jeg ser på dette bildet, vit at det er shortsen. den er nemlig litt rar akkurat der.. haha!

Fikk denne skjønne jakken med tilhørende bukse og egen dress i gave i går! Kjempe fornøyd ♥

Forresten! Jeg er vel ikke den eneste som skal sørge for å få med meg “Bloggerne” på tv2 bliss i kveld? 


Del gjerne innlegget videre ♥

WISH LIST

… fordi “ønskeliste” høres så sinnsykt rart ut. Er vel bare jeg som synes det?? Er så sær på noen områder..

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke nevne noe om dette på bloggen, av den enkle grunn at jeg ikke synes de flotte leserene mine skal lese dette, men det har gått litt langt nå, derfor velger jeg å ta det opp. 

For det finnes faktisk voksne mennesker (ja, til og med de over 40 år!) som sitter inne på blant annet kvinneguiden (?) og diskuterer hvor mye de misliker bloggen min, og hvor grusomt umoden jeg er. Ja, helt ordrett faktisk. hvor umoden JEG er. Takk gud det ikke er meg som sitter der inne og slenger rundt meg av all slags uhyggelig uttalelser om mennesker som er flere tiår yngre enn meg, for da hadde jeg faktisk skammet meg litt. Noe som er enda mer hysterisk (hvis det går an???) er at de alltid konkluderer med at det er jeg som har startet emnet??? Vel, den dagen jeg synker så lavt at jeg slenger dritt om min egen blogg for å få lesere, den dagen kommer nok dessverre ikke. Ærlig talt altså. Dette er snakk om voksne mennesker? fatter det ikke.

Vel, det var dagens utblåsning fra min side, skal ikke nevne dette på bloggen i fremtiden, hvertfall! Hadde en veldig koselig kveld i går med middag hos foreldrene til Fredrik, og i dag tenker jeg å kanskje dra til byen en tur og se på litt ting til Leo ♥ Så det blir flott! (EDIT: søndagsåpne kjøpesentre er det nok få av, så dette må nok bli imorgen!) Hvert fall om formen min tillater det, haha!

Nå tenkte jeg å vise dere litt av hva jeg ønsker meg til Leo! Det er så utrolig mye fint av alt fra babyklær til vognposer, det er nesten så jeg skulle ønske de lagde disse tingene i min størrelse også!

 

Kommode fra Kidsparadise.no ♥ Kanin kosedyr fra sprell.no ♥ Nydelig body i blånyanser fra Lilleba.no ♥ Bilde fra Barnashus.no ♥

 

 

Hvit koseklut innpakket fra Pekaboo ♥ blått dobbelt fleecepledd fra baby dan ♥ Baby’s room skilt fra princess ♥ Nydelig beige uro fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 

 

Utrolig fin vognpose fra Risarosa i blå & beige ♥ Lekedyr på hjul fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 

Babykurv fra pekaboo (denne har jeg vist dere tidligere) ♥ Stol til babyværelset fra potterybarnkids.com ♥ 

 

 

Lampe fra buybuybaby.com ♥ Hvit body i 100% merinoull fra nostebarn.no ♥ Bamsebokstøtte fra johnlewis.com ♥

 

 

 

 

Lue og votter i merinoull fra Ralph Lauren ♥ Sølv rangle fra Ralph Lauren ♥ Blå og hvit jakke med myk bomull fra babysalon.com ♥ hvitt natur saueskinn til vogn fra Barnashus.no ♥

 

 Dette innlegget har jeg brukt masse tid på, så jeg håper dere liker det! (Har også laget alle kollasjene selv, selv om det kanskje ikke er noe skryte av, haha) Noe av dette skal vi selvsagt kjøpe selv, så resten får vi ønske oss!

Skulle rett i seng nå siden jeg så klokken nesten ble 3, også ser jeg på klokken igjen og da var den plutselig 2! Jeg hadde selvsagt glemt at vi stiller klokken tilbake i natt, så trodde et sekund det hadde klikket for meg, men det hadde det altså ikke.

Snakkes ♥ Del gjerne innlegget mitt videre!

(Forhåndsskrevet innlegg)

HORMONER SOM TAR OVERHÅND

Jeg skal ikke late som at ting ikke irriterer meg fem tusen ganger mer enn det vanligvis ville ha gjort, for selv om jeg ikke liker å innrømme det, så gjør det nok det. Her om dagen var det en 4 år gammel unge på bussen som skrek og hylte som den ikke hadde gjort annet i livet sitt, med moren som hang over henne og prøvde å roe henne ned. Det irriterte meg bittelittegrann før jeg innså at det faktisk kan være meg om et par år?? herregud hvor sykt rart er ikke det

Jeg husker hvor umulig jeg var selv når jeg var yngre, og har noen flotte episoder jeg kan dele med dere. (kjære gud la Leo bli roligere enn det jeg var. AMEN)

Jeg husker spesielt en episode med Idol, og dette var første gangen jeg så en episode fra den sesongen. Da hadde jeg allerede bestemt meg for hvem jeg likte best selvsagt uten å ha hørt dem synge, når alle hadde sunget og det skulle bli bestemt hvem som måtte sendes hjem, var det selvsagt personen jeg likte best. Jeg hylgrein, løp opp på rommet til mamma og pappa, og lå der sikkert en time å grein og hylte over at “Thea” hadde røket ut. At mamma kom opp og prøvde å trøste meg gjorde selvsagt ting mye verre også. Er det mulig.

Det var for eksempel også en gang jeg og søsknene mine satte oss i bilen på vei til et eller annet sted, og mamma akkurat hadde kjøpt nye rosa perler til meg som jeg selvsagt hadde med meg. Siden jeg kjedet meg så mens mamma festet fast bilsetet til lillesøster, fant jeg ut at det var en god idé å presse disse perlene oppi nesa. JEPP. du leste riktig. Jeg husker mamma så på meg med et rart blikk og spurte “Jessica, du har ikke perler i nesa?” Og jeg bare “Dei da”

Busted.

Det er også snakk om utallige ganger da familien vår har vært på tur og hatt det koselig, og jeg plutselig bare har satt meg ned på stedet og nektet å gå videre. Er det rart de ble glade da jeg flyttet som 16 åring? Don’t think so. haha, neida. 

 

Vi snakkes!!
Del gjerne innlegget videre ♥