Det er ikke et ukjent fenomen at mange av oss sammenligner oss selv med andre. Både med tanke på utseende, karriere, og hva vi har oppnådd hittil i livet.
Glemmer vi helt at vi er forskjellige? På forskjellige nivåer, både mentalt og fysisk? Glemmer vi at det at nettopp du var umoden som 16-åring, ikke betyr at det ikke kan finnes noen som faktisk er modne? Eller er ønsket om at ingen skal være bedre, eller mer vellykket enn oss selv så stort at vi nekter å tro det?
Jeg synes egentlig det blir for dumt. “Jeg husker godt hvordan jeg var som 16 åring, og jeg var ikke i stand til å ta vare på et barn” Nei, så var ikke du det. Men hva i all verden har dette med meg å gjøre? Klarer vi ikke å la være å legge alle under samme kam? Det blir litt sånn, “siden jeg ikke klarte det, så skal hvert fall ikke du klare det”
Unner vi ikke hverandre å klare utfordringene vi møter på i livet? Sitter vi å håper at ting går ekstremt dårlig med andre, kun fordi vi ikke klarte det selv? Har medmenneskeligheten vår blitt borte med utfordringen vi ikke klarte?
Mest av alt synes jeg dette er trist. Ingen skal vel lide for noe du ikke klarte?
Det er utrolig koselig å snakke med leserene mine, og jeg setter så stor pris på at dere sender meg koselige meldinger og fine ord. Det er så hyggelig å få så utrolig mange fine tilbakemeldinger! Men jeg vil gjerne svare dere på noen spørsmål nå gjennom bloggen, siden det er noen spørsmål som går veldig igjen når jeg får meldinger på blant annet Facebook.
“Hvordan fant du ut at du var gravid?” Det kan du lese om HER. Jeg kan dessverre ikke svare alle sammen på spørsmål som dette, da det ville tatt så ekstremt mye tid, men det står godt forklart i innlegget mitt.
“Jeg har hatt sex med kjæresten min uten å beskytte meg, kan jeg være gravid?” JA. Selvsagt kan du det. Men jeg er ingen lege, jeg er en 16-åring, og jeg vil ikke kunne klare å finne ut om du er gravid eller ikke ved å snakke med deg. Som jeg også pleier å skrive til dere som spør meg om dette, så råder jeg dere som mistenker at dere er gravide til å ta en test, eventuelt ta en tur til legen.
“Hvilke symptomer hadde du? Jeg tror jeg er gravid..” Jeg mistenkte aldri at jeg var gravid, men som jeg har skrevet her tidligere dro jeg til legen grunnet magesmerter og fikk bekreftet at jeg var gravid. Jeg hadde med andre ord kun magesmerter som symptom.
Håper det er svar dere er fornøyde med! Skulle som sagt gjerne svart alle av dere utfyllende på meldinger, men da ville jeg fått lite tid til annet. Jeg prøver allikevel å svare alle så godt jeg bare kan ♥
Uansett, jeg er akkurat hjemme fra en liten bytur! Dere husker jeg fortalte om snøstormen i dag tidlig? Vel, nå er det plutselig strålende sol. Jaja, jeg klager ikke! Blir i så mye bedre humør når det er fint vær ute. Ganske typisk at det blir flott vær med en gang jeg kommer inn døren hjemme da. Tenkte uansett å vise dere litt nye detaljer fra rommet til babyen, veldig mye babyting på bloggen om dagen, men jeg klarer bare ikke la være! Husk at det bare er å spørre i kommentarfeltet om det er noe dere lurer på.
Fredrik kom for ikke så lenge siden hjem fra skolen, så nå tenkte jeg å starte å lage middag straks, så håper jeg alle får en flott mandag videre ♥
I dag våknet jeg til et ryddig soverom, og det føltes så ekstremt deilig. Ingenting å rydde, ingen tegn til flyttingen vi brukte så hinsides lang tid på å få ryddet vekk, og alt er i skjønneste orden her hjemme. Gud som jeg har lengtet etter denne dagen!
Nå har jeg akkurat kjørt den siste vasken med klærne til Leo (fant nemlig en pose med klær jeg helt hadde glemt å vaske!) Og skal straks spise litt frokost og nyte litt God Morgen Norge på tv. Hverdagene her hjemme er så fredelige og rolige! Tror muligens Fredrik slet litt med å komme seg opp i dag tidlig, men han er nå hvert fall kommet seg på skolen. Godt med litt rutiner igjen den siste tiden før termin!
Ja, kalenderen min viser i dag 23 Februar, og jeg må nok en gang inn på gravid-appen min for å være helt sikker på at det faktisk er nøyaktig en måned igjen til termindatoen min. Helt merkverdig hvordan månedene føles så langt borte nå! 8 måneder har det gått siden jeg ble gravid, og 7 siden jeg fant det ut i uke 5. Det aller rareste tror jeg er hvor bitteliten Leo var når vi så ham på ultralyd i uke 9, og hvordan han nå iherdig forsøker å sparke seg ut av den trygge magen han har levd hele sitt liv i.
Våknet også opp til snøstorm ute (som enda ikke har gitt seg) og jeg skal om ikke alt for lenge ut på noen ærend, så håper det i det minste roer seg litt før den tid! Ellers skal resten av dagen gå til bloggplanlegging og muligens en tur til byen.
Har også fått en ekstrem følelse av at babyen kommer snart, og med tanke på utålmodigheten vår håper vi at denne følelsen stemmer! Vi er hvert fall veldig klare for å møte lille Leo nå ♥
I dag tenkte jeg å skrive litt om reaksjoner rundt graviditeten og graviditeten i seg selv, og selvfølgelig mine tanker rundt dette, ettersom dette er noe mange ønsker å høre mer om. Jeg synes selv jeg har snakket meg litt ferdig rundt reaksjoner og graviditeten, men siden dette er noe såpass mange av dere ønsker å lese mer om så skriver jeg mer enn gjerne enda litt til om det. Hele historien min kan dere som tidligere skrevet lese HER. Ettersom jeg stadig får nye lesere, tenkte jeg at jeg også kunne skrive litt om hvordan jeg ser tilbake på den tiden nå.
Jeg var gravid, hadde bestemt meg for å beholde, og jeg visste at det neste jeg måtte gjøre var å fortelle de nærmeste nyheten. Før eller senere ville de få vite det, og jeg ønsket at alle som betydde noe for meg skulle høre det fra meg, og ikke fra eventuelle rykter. Jeg visste hvordan det ville bli dersom jeg lot være å gå ut med det, så derfor postet jeg en status på Facebook. På den måten kunne alle få vite. Jeg er veldig glad jeg gjorde det, for jeg tror oppriktig på at det er mye av grunnen til at rykter ikke gikk. Snakk ble det uansett, det visste jeg. Så da følte jeg det var bedre at alle fikk vite det fra meg, og ikke minst få vite sannheten. Jeg vil da mye heller at noen skal snakke stygt om meg på grunn av sannheten, enn at de snakker stygt om meg for rykter som ikke en gang stemmer. Jeg legger ikke skjul på at jeg i starten var redd for reaksjoner, redd for hva folk ville si – og tro, forsåvidt. Og det tror jeg også er en helt naturlig reaksjon. Men jeg visste også når jeg tok valget at dette fulgte med.
Mamma har vært min største støttespiller gjennom det hele, og jeg bare merker ved alt hvor mye jeg ønsker å være som henne. Støttende uansett, uavhengig av situasjonen, for det er det familie er. Jeg hadde nok ikke følt at jeg hadde hatt en familie dersom de ga meg et ultimatum. For jo, det skjer faktisk at unge gravide (og da spesielt like unge som meg) blir kastet ut hjemmefra. Og da sitter jeg igjen litt som et spørsmålstegn, skal ikke familie støtte uansett? Være der uansett? Er ikke familie det ene du skal kunne regne med uansett?
Hva skal man gjøre? Tvinge datteren sin gjennom en abort? Tvinge datteren sin til å beholde et barn hun ikke ønsker? Jeg er bare uendelig takknemlig for at jeg aldri møtte ord som “Du vet hva du har å gjøre” eller “Det eller det blir ikke aktuelt”
Vennene mine ble selvsagt sjokkerte. Noen av dem trodde jeg spøkte når jeg endelig fikk sagt det. Jeg husker også jeg skalv når jeg snakket med dem, og jeg ser nå at det var fullstendig uten grunn. Men man blir jo ekstremt usikker på både seg selv og de rundt seg når man havner i en slik situasjon. Jeg føler ikke at vennene mine ser noe annerledes på meg enn hva de har gjort tidligere, selv om vi er i totalt forskjellige livssituasjoner. Resten av familien min har vært støttende fra dagen jeg bestemte meg for å beholde, selv om pappa til tider ikke helt har likt tanken på at datteren hans på 16 skal få et barn, så har alle akseptert situasjonen, og alle er villige til å hjelpe meg og støtte meg i valget jeg har tatt. Jeg har et fantastisk nettverk rundt meg, og mer takknemlig kunne jeg ikke vært.
Jeg har skrevet tidligere at jeg følte meg presset til abort, og det gjorde jeg også. Ikke nødvendigvis på den måten at absolutt alle rundt meg mente at abort var det riktige å gjøre, men fordi mange på en måte forventet at det var det jeg skulle gjøre, og at det var det som var det riktige for meg. Det er vondt, trist, men kanskje aller mest tungt, å tenke på hvordan jeg følte det slik. Ingen burde gjøre det.
Jeg er heldig som har funnet meg en god kjæreste, og en like god far til barnet mitt. Forholdet har til tider vært turbulent, men det har aldri vært slik at vi har vært sikre på at vi skal gå fra hverandre, og det tror jeg viser hvor langt vi er villige til gå for å få alt til å fungere. Å stå opp mot din nærmeste og tørre å gå din egen vei har heller ikke vært lett, ettersom jeg bestemte meg for å beholde til tross for at Fredrik i begynnelsen ikke ønsket barnet. For Fredrik reagerte ikke med sinne når jeg sa jeg var gravid, men heller sjokk og en følelse av å ikke bli hørt. Og det forstår jeg, og det forsto jeg alltid – men dette er som tidligere sagt et valg man må basere på man selv føler er riktig. Jeg var nok ikke rettferdig som ikke tok hensyn til hva Fredrik ønsket, men så ville det heller aldri vært rettferdig mot meg selv (og barnet i magen) å gjøre noe jeg ikke ønsket overhode, og å ikke lytte til mine egne følelser når den eventuelle aborten skulle bli gjort i min kropp.
Fredrik elsker meg, og jeg elsker han, og vi elsker begge Leo. Klissete og klisjé, jeg vet. Men vi kunne faktisk ikke hatt det bedre slik ting er i dag, så jeg sitter absolutt igjen med følelse av å ha tatt det rette valget. Jeg vet hva statistikken sier, ekstremt mange som blir foreldre i ung alder går fra hverandre, men uansett hva fremtiden bringer er dette det jeg ønsket å gjøre når jeg havnet i situasjonen, og det vil det nok være uavhengig av om vi gjør det slutt eller ikke. Man vet jo uansett aldri 100% om forholdet tåler et barn, 40 år eller 16 år. Jeg ser selvsagt helt tydelig at mer etablerte mennesker som har vært sammen lenger har større sjanse for å holde ut enn jeg og Fredrik, men vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å holde sammen. Og vi håper selvsagt at vi er en av de få som klarer det!
Bilde av meg og Fredrik ♥ Mange av leserne mine som har lurt på om jeg kunne poste bilde av oss to!
Litt av grunnen til at jeg også skriver dette innlegget er at jeg har fått henvendelser fra lesere som mener at det ser så fint ut å være meg. Det ser så fint ut å være gravid som 16-åring. Og ja, per nå er det fantastisk å være meg, men det har ikke alltid vært sånn. Og veien hit har vært lang og tung, og jeg ønsker ikke å fremstille graviditeten jeg har gått igjennom som 16-åring som perfekt. Det har aldri vært perfekt, og det har aldri vært enkelt. Før til kanskje nå, hvor jeg takler alt så mye bedre og kan se tilbake på den vonde tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere, og at hele situasjonen, avhengig av hvor vondt og vanskelig det har vært, har lært meg så masse.
Har ikke helgen gått fort? Det gjør den forsåvidt alltid.. Alt for fort!
Jeg våknet opp til strålende sol allerede klokken 9, og litt i sjokk etter de fortsatt ganske ekstreme marerittene og drømmene mine. Men jaja, ingenting er bedre enn å våkne opp til fint vær hvert fall! Jeg brukte store deler av gårsdagens kveld til å rydde og vaske, tro det eller ei, og det var ekstremt godt å stå opp uten å tenke på at jeg hadde noe husarbeid jeg skulle gjort.
Fredrik og jeg gikk oss også en tur i går kveld for å hente startpakken min fra Libero (noe jeg egentlig skulle gjort for en stund siden) Så derfor tenkte jeg å vise dere hva denne inneholdt i dag.
Baby olje ♥ Baby wash ♥ Bleiekort ♥ Bind ♥ En liten leke ♥
Nå er alt klart til Leo kommer! Vel, okei, nesten da. Men moren min kommer hvert fall hit i helgen så vi kan dra til drammen for å ordne vognen. Og da – er virkelig alt klart. Og det er virkelig godt å tenke på! Lille hikker konstant i magen nå, starter turne-show rett før jeg skal sove, jeg sover med halsbrann-tabletter på nattbordet (som jeg forresten må knaske konstant), og jeg tror muligens Fredrik begynner å bli litt smålei av det svingende humøret mitt. Med andre ord; det hadde ikke gjort meg noe om Leo bestemte seg for å komme nå.
Resten av dagen vil bli brukt til kos, film og god mat! Skal prøve å få tvunget med meg Fredrik ut etter hvert også. Håper alle får en flott søndag, så snakkes vi ♥
– Du blir rent oppgitt når du mister ting på gulvet, siden du vet du ikke har sjans til å få det opp igjen
– Du ikke rekker å komme deg ut av badet før du må på toalettet igjen
– Du ser babyer og gravide over alt
– Du ender opp med å kjøpe 1 kg godteri når du egentlig skulle på butikken for å handle middag
– Du gråter av filmen du pleide å le av
– Du må ta pause i trappen etter 3 trappetrinn fordi du blir så tungpustet
– Du ikke rekker å tørke tårene dine før du ler igjen
– Du holder pusten hver gang du åpner kjøleskapet
– Du gråter av 90% av reklamene som går på tv fordi de bare er sååå rørende og/eller triste
Herregud så mye jeg lo da jeg skrev dette innlegget! Så for leserene mine som ikke er gravide, dette er altså en smakebit på hvordan det er å være gravid (Man kan muligens gange det med 1000)
God formiddag, dere ♥ Jeg sto opp i 9-tiden og har nylig dusjet. Fredrik kom for ikke så lenge siden hjem fra butikken, så nå skal jeg snart starte på litt lunsj til oss! Formen i dag er ganske bra, litt småkvalm og plaget med kynnere som stadigere kommer og går, men ellers helt fin! Det er så utrolig deilig med lørdager, og her i Larvik er det nesten en slags vårfølelse ute! Det skulle man jammen ikke tro med tanke på at vi kun er i februar. Været er hvert fall helt nydelig, og jeg ser frem til en koselig dag og en enda koseligere kveld med taco, film og kjærestetid.
(Når jeg ser disse bildene innser jeg hvor mye jeg trenger neglelakkfjerner, uff!)
Leo er ellers superaktiv i magen, og ingenting gjør meg mer glad (og for ikke å glemme, mindre bekymret!) enn det, noe som er veldig godt de resterende ukene av svangerskapet. Det er heller ikke til å legge skjul på at magen har vokst noe veldig de siste ukene, og det fikk jeg bekreftet når jeg var ute å handlet litt babyting i går. “Det er bare èn, eller?” spurte butikkdamen meg. Joda, takk for den. Følte meg ikke stor nok fra før, altså!
Håper dere nyter denne lørdagen like mye som meg, så snakkes vi om ikke alt for lenge ♥
I dag våknet jeg rundt halv ni, og har siden da blant annet vært i byen og kjøpt litt pynt til hyllene våre i stuen, noe som ble veldig bra! Telenor var også her tidligere i dag for å ordne nettet vårt, da vi måtte bytte fra en annen leverandør, og endelig er det ordentlig i orden. Gud så mye styr! Håper jeg har nevnt at mine yngre lesere bør vente med å flytte ut? haha, neida. Eller joda, delvis. Veldig mye ansvar og du lærer deg virkelig å sette pris på ting (Kjøleskapet fyller seg faktisk ikke opp av seg selv blant annet..) Men angrer ikke et sekund på at jeg flyttet ut i sommer, og det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre i fremtiden heller!
Jeg er også i uke 36 i dag! SÅ spennende med 31 dager igjen til termin, og hvis tempoet fortsetter slik det gjør nå, vil det nok gå mye fortere enn hva jeg og Fredrik vil klare å følge med på. Men vi koser oss og nyter hver dag, det tror jeg er viktig i tiden før babyen kommer.
Vi var så heldige å få fine gardiner til soverommet vårt av tanta mi! Men som dere kan se mangler det fortsatt til stuen, så det må jeg få ordnet om ikke alt for lenge. OG sengekant til vuggen i stuen. Haha
Nå lagde jeg middag for en god stund siden, og Fredrik skal om ikke alt for lenge avgårde til noen venner! Jeg skal slappe av, rydde litt og ordne resten av kvelden. Redebyggingen er startet for alvor, og jeg tror faktisk ikke det er så lenge til vi får møte ham. Men det er nå kun magefølelsen min!
Husk forresten at dere kan følge meg på Mammasom16 på instagram for ytteligere oppdateringer og bilder når nye innlegg på bloggen er ute! Ellers håper jeg alle får en flott fredagskveld! Vinterferien er nå over for Fredrik sin del, men ønsker alle som har fått vinterferie i dag en flott ferie! Så snakkes vi ♥
Vel, i dag tenkte jeg å ta opp noe som har gått veldig langt i blant annet kommentarfeltet mitt her, nemlig hvor opptatte enkelte er av skattepengene sine, og hvem de går til. Derfor tenkte jeg i dag å dele mine tanker rundt dette.
(Understreker at dette innlegget ikke er ment til alle leserene mine, men til de av dere som mener dette. Ettersom jeg får så mange kommentarer rundt akkurat dette, følte jeg for å besvare de av dere som mener dette, en gang for alle. Innlegget kan fort oppfattes som et angrep på “alle”, og det er det selvsagt ikke! ♥)
Først av alt, det er aldri dine skattepenger, det er fellesskapet sine. Skatten hadde (surprise) blitt betalt uavhengig av om jeg hadde blitt gravid eller ikke. Du hadde måtte betale skatt uansett.
Men forklar meg en ting her, på hvilken måte snylter jeg på staten ved å motta foreldrestipend fra lånekassen som jeg får fordi jeg har gått på skole? Hvis alle som går på videregående snylter på staten (for dere er klar over at alle norske ungdommer som går på videregående får stipend, ikke sant?) så har vi jammen meg mange snyltere! En ung nasjon av snyltere, faktisk.
Men jada, jeg ser jo hva dere mener. Men det blir bare litt enkelt. Litt for enkelt. Her i Norge fungerer det nemlig sik at man hjelper de som har behov for det, og uavhengig av om jeg hadde snyltet på staten eller ikke, så er det ikke jeg som har satt opp reglene. Jeg har ikke bestemt at unge mødre har krav på økonomisk støtte, på samme måte som at jeg ikke har bestemt at man får sosialhjelp på nav dersom man er i økonomisk krise.
Hvis dette plager dere så innmari, hvorfor tar dere ikke problemet ved roten? Hvorfor oppsøker dere ikke menneskene som har bestemt at reglene skal være slik? Og for ikke å glemme, hvorfor er dere ikke like opptatte av de som faktisk gjør ting som kan regnes som å snylte på staten? De som faktisk ikke jobber fordi de ikke gidder, og lever på nav? Hvorfor er det ikke disse menneskene dere går til angrep på?
Nei, jeg tror vi må vokse opp litt her og vise oss selv litt mer reflekterte enn som så. Det er jo forresten ingen som tvinger noen av dere frie mennesker til å bo her i Norge, med alt som følger med. Liker dere ikke måten staten Norge gjør ting på? Flytt da vel?
(Vil forresten takke dere som opplyste meg om at produktene fra burt’s bees inneholder allergifremkallende stoffer! Godt jeg har lesere som følger godt med! Så nå har jeg handlet inn litt babyprodukter som faktisk er parfyme- og parabenfrie. Tusen takk!! ♥)
Så kom ikke her og krev skattepengene deres fra en 16-åring, kun fordi jeg mottar penger jeg har rett på. Glem ikke at hva du samtidig sier da, er at du aldri ville mottatt penger du hadde hatt krav på. Og for å være totalt ærlig? Det tror jeg fåtallet av dere ville gjort.
Nok en dag er straks over. Eller, over og over, mulig det bare føles slik når man blir trøtt klokken 5 om ettermiddagen..?
Jeg vet jeg har en del gravide lesere, og lesere med barn, derfor tenkte jeg å tipse dere om fine ting til barnerommet som jeg har funnet på nett. Noe av dette har jeg faktisk planer om å bestille meg selv, og noe har jeg fra før.
Baby boks til oppbevaring av småting i blå HER ♥ Baby boks til oppbevaring av småting i rosa HER ♥ Spilledåse i rosa HER ♥ Spilledåse i blå HER ♥
Spare-elefant i blå HER ♥ Spare-elefant i rosa HER ♥ Obaby uro i blå HER ♥ Obaby uro i rosa HER ♥ (det er denne uroen jeg har i beige)
Elefantkosedyr i blå HER ♥ Elefantkosedyr i rosa HER ♥ Kahler omaggio vase i rosa HER ♥ Kahler omaggio vase i blå HER ♥
Ellers håper jeg dere har hatt en strålende fin dag! I morgen er det jammen meg fredag igjen, det føles jo ut som det var fredag kun for noen timer siden. Nå skal jeg ordne meg litt mat, se bloggerne og så legge meg litt tidlig. Håper alle får en fin kveld, så snakkes vi i morgen.
– Innlegget er ikke sponset, da ville det vært merket tydelig.
Så utrolig deilig å våkne opp opplagt! Jeg har nå stått opp for egentlig en god stund siden, og skal nå veldig snart starte på en litt senere frokost. Fredrik sover fortsatt, og det er så merkverdig rolig og stille her. Nesten litt deilig!
I dag tenkte jeg å vise dere hvordan en vanlig dag ser ut for meg, ettersom jeg får mange spørsmål rundt hva jeg gjør om dagen, siden jeg er hjemmeværende. Og hver dag ser selvsagt ikke ut som dette, men det er ca slik en vanlig hverdag uten gjøremål og avtaler ser ut for meg.
08:00 Jeg våkner av Fredrik sin hundrede alarm, og ber han skru den av. Omsider kommer han seg opp, og bråker litt rundt i leiligheten mens han løper som en gal ut døren for å rekke skolen. Jeg sovner igjen.
09:00 – 09:30 Jeg står opp, ordner meg, tar på meg joggebukse eller en morgenkåpe og går ut i stuen for å se på God Morgen Norge. Som oftest spiser jeg også frokost rundt dette tidspunktet, ettersom jeg alltid er sulten når jeg våkner om morgenen, haha.
09:30 – 12:00 – Jeg fortsetter å se på tv, planlegger hva jeg skal blogge om den dagen, og rydder litt. Gjør også annet husarbeid dersom det trengs.
12:00 – 14:00 Jeg blogger, noe som faktisk tar en god del tid! Noen ganger senere på dagen, og noen ganger tidligere, men som oftest rundt denne tiden. Tar også bilder, redigerer, og skriver det ned dersom jeg har ideer jeg kan bruke andre dager.
14:00 – 16:00 Jeg går på butikken og kjøper middag dersom vi ikke har ukeshandlet (noe vi har vært dårlige på nå i det siste) Dersom en tur på butikken ikke er nødvendig går jeg meg bare en tur eller tar meg en tur til byen. Når jeg er hjemme starter jeg å lage middag.
16:00 – 17:30 Fredrik kommer hjem og vi spiser middag sammen. Etter middagen gjør jeg litt husarbeid, og vi ser muligens på litt tv.
17:30 – 20:00 Jeg blogger kanskje et ekstra innlegg, planlegger, og tar ofte noen bilder. Hvis ikke starter jeg på nye innlegg og skriver en god del. Samtidig pleier Fredrik å spille en god del, ofte FIFA. Noen (få) ganger får jeg dratt med meg Fredrik på byen, men som oftest er han så sliten etter skoledagen at jeg ikke har samvittighet til annet enn å la han kose seg med FIFA. Ellers koser vi oss sammen, snakker, og muligens ser en film
20:00 – 22:00 Jeg henger opp klær, og noen dager pleier jeg å bake litt rundt denne tiden også. Etterhvert lager jeg litt kveldsmat til oss, og vi spiser kveldsmat sammen. Jeg dusjer, som regel Fredrik også.
22:00 – 23:00 Jeg ordner meg til jeg skal legge meg, leser litt i forskjellige babybøker og magasiner. Etter noen minutter legger Fredrik seg også, men han er alltid litt tregere enn meg. Vi sovner.
Jeg lurer sånn på hvordan denne listen vil se ut om nøyaktig litt over en måned, når Leo også er her. Det som er litt skummelt å tenke på er at man aldri vet hvilket barn man får, eller hvordan det vil bli. Vi glemmer at barn er forskjellige de også, og noen skriker mye, andre lite. Noen får kolikkbarn, andre får barn de knapt hører skrike de første levemånedene. Selv om det er skummelt å ikke vite, for det ukjente er ofte skummelt for oss, er det aller mest koselig å tenke på. Jeg kan ikke få skrevet det ned nok hvor mye vi gleder oss!
Som jeg har nevnt tidligere så føler jeg ikke at jeg har noen mindre erfaring sånn sett enn førstegangsgravide som er eldre enn meg. Ingen av oss vet vel hva vi går til første gangen vi får barn, eller hva?
