FORDELER VED Å VÆRE UNG MOR

– Man får (i utgangspunktet) et langt liv med barnet sitt. Hva er vel egentlig bedre? For ikke å snakke om spreke, 40 år gamle bestemødre som mer enn gjerne stiller oppe en natt eller to når mini er litt umulig!

Bestemoren til Leo, min mamma, og Leo ♥

– Det er ikke så lenge siden du har vært ung selv, og dermed kan du lettere relatere deg til ulike situasjoner som oppstår når barnet vokser opp. Når du plutselig bikker 40 så skal jeg love deg at enkelte ting begynner å gå litt i glemmeboka! (Kilde: Mamma)

– Du er ung og sprek! I følge forskning vil det (høyst sannsynlig) være lettere for deg å sprette opp av sengen om natten når barnet er urolig og skriker når du er ung, enn om du hadde vært 40 år. Leo våknet mye om natten i starten, og jeg synes naturligvis det var slitsomt og uvant, og jeg er jo ung som bare det og har masse energi! Jeg er nok litt glad jeg ikke er 40 år, selv om jeg ikke på noen måte kritiserer de som velger å vente så lenge med barn.

– Du er enda ung når barnet vokser opp! Når Leo begynner på skolen er jeg kun 22 år gammel. Når Leo er like gammel som det jeg er akkurat nå, altså 16 år gammel, er jeg kun 32 år! Kommer til å føle meg ung og sprek i evigheter, og hvem liker vel ikke det?

– Jeg har snakket med jordmødre som hevder at unge mødre oftere har lettere fødsler, sånn på generell basis. Ikke vet jeg om dette bare er oppspinn eller myter, men hvem takker vel uansett nei til en lettere fødsel? 


…Dessuten kan du kjøpe klær på samme butikk som ditt eget barn. CHECK POINT!

Skal jeg skrive et ulempe-innlegg også? Skrik ut ♥

FARVEL ER ALLTID TUNGT…

(Her ser dere forresten håret mitt litt bedre! Uredigert og det hele. Fargen bedrer seg for hver dag nå!)

Hei alle sammen og riktig god kveld!

GUD. Nå føler jeg egentlig bare for å legge meg ned å gråte. Ikke fordi jeg har det vondt eller at det har skjedd noe, men fordi jeg er så ufattelig sliten. Konklusjon; 4 timer søvn om natten er ikke nok. Ja, og jeg kan ikke bruke natten på å rydde leiligheten, jeg må rett og slett sove. Jeg vil nemlig prestere best på alle områder, blogg, familie, venner, og selvsagt Leo, jeg vil gi mitt beste til alt men jeg innser at det blir fryktelig vanskelig, og det gjør meg bare utmattet. Jeg pleide å bli sint på meg selv når jeg for eksempel ikke fikk tid til å poste det første blogginnlegget mitt for dagen før klokken 4, eller når jeg måtte avlyse avtaler med venninner fordi jeg var så ferdig i kroppen, og hadde alt for mye annet å gjøre. Men jeg er menneskelig jeg også. Og jeg må bare prøve å fortelle meg selv at jeg mest sannsynlig ender opp med å bli utbrent om jeg ikke tar det litt med ro noen dager, istedenfor å fokusere på å få gjort mest mulig.

Dagen har vært travel! Møtet gikk supert, jeg gleder meg sånn til å kunne fortelle dere hva det handlet om. Pappa (som forresten var blogg-fotografen min i dag) mamma, sigrid, leo, og jeg spiste ute. Vel, når vi først fant en restaurant som tillot barnevogner da. Vi skulle egentlig på villa paradiso for å spise deilig pizza, men de nektet oss å ta med vognen inn (noe som for så vidt er forståelig) så vi spurte om vi kunne ta med bare bag-delen inn, og det gikk visst greit. Deretter la vi bare sammen understellet så det ble helt flatt, og satte det inn til veggen ved inngangen der, så det ikke var i veien overhode. Da klikket det nesten for servitøren der, så vi valgte å gå et annet sted. Vi var sikkert innom 4-5 restauranter før vi fant en som faktisk tillot barnevogn, de andre var riktig nok veldig mye hyggeligere enn han på villa paradiso! Skjerpings altså.

Uansett, så dro min kjære bestevenninne tilbake til Gjøvik! Savner henne allerede, det er så tomt her. Heldigvis sees vi allerede på torsdag ♥ Nå skal jeg faktisk unne meg selv litt velfortjent avslapning! Håper alle har kost seg masse i dag. Vi snakkes senere! Forresten; Heter Jessicae på snapchat, men forstår egentlig ikke så mye av det enda! Lover å lære meg det snart. Legger dere meg til?

EN GRUSOM MORGEN

Hei dere! 

For en morgen… Jeg kan med hånden på hjerte si at dette har vært en av de grusomste, mest stressende morgene noen sinne. Den slo morgenen til første skoledag lett, altså. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg har et viktig møte i Oslo klokken ett i dag, og da var det jo en selvfølge at i dag tidlig ville bli helt kaos.

Den startet egentlig relativt rolig med God morgen Norge på skjermen, Sigrid og jeg i sofaen med frokost og sminking, og Leo sovende i babynestet sitt. Vi hadde avtalt å gå halv 10, siden toget gikk 10:17 og vi måtte innom butikken for å kjøpe melk til Leo. Dere som har barn vet sikkert hvor fort tiden går, og jeg liker å ha god tid kontra å måtte løpe fra a til b.

Vel, den gang ei. For når jeg skulle finne kortet mitt klar til å dra, så var det sporløst forsvunnet. Tiden gikk og vi fikk smålig panikk når vi etter hvert så hvor mye klokken ble, jeg ble (nesten) desperat og løp rundt i skoene og jakka og lette hvor enn jeg trodde det kunne være. Akkurat i det jeg skal gi opp letingen og si slaget tapt stikker jeg hånden ned i sofaen, og gjett hva som ligger der? Ja, kortet mitt. Klokken begynte å nærme seg 09:50, og jeg fikk fort sagt i fra til Sigrid at vi ikke rekker innom butikken med vognen og alle tingene våre, og at jeg må løpe dit nå. Ja, så ble det jammen meg en grufull, intens og ufrivillig intervall-økt på meg også. Og det kjentes på kroppen etter 9 måneder uten trening, for å si det sånn.

Så kommer jeg omsider frem til butikken, andpusten og fryktelig ufresh. Jeg fikk røsket med meg tingene jeg skulle ha og fikk stilt meg i køen, som selvfølgelig var milelang, og kundene foran meg skulle selvsagt betale med kronestykker. Vi snakker enkroninger altså. Når det endelig ble min tur tror jeg hun i kassen skjønte at jeg hadde dårlig tid, så det gikk egentlig ganske raskt. Men når jeg skulle pakke ned varene eksploderte nærmest den ene ferdigpakken med melk til Leo, så jeg var klissvåt av morsmelkerstaning på hele hånda mi. Alt som kan gå galt, vil gå galt, sant?

PUH. Så nå sitter vi på toget og er fremme om litt over en halvtime. Når vi satte oss på toget og skulle forsøke å få i oss litt mat og drikke bruste selvsagt farrisen min over hele fanget mitt. Det er en sånn dag i dag, skjønner dere.

Ønsker dere en super tirsdag! Vi snakkes senere ♥

HERREGUD, SÅ PINLIG!

Hei alle sammen ♥

 Nå kom vi for ikke så lenge siden hjem fra restaurant, og etter jeg hadde betalt sa hun et eller annet jeg ikke fattet bæret av. Jeg sa “hæ?” gjentatte ganger og skjønte fortsatt ikke hva i alle dager hun mente. Jeg vurderte å bare jatte med, slik jeg bruker å gjøre da jeg ikke skjønner hva noen sier, men noe sa meg at det var et spørsmål, så jeg ville ikke gjøre situasjonen verre heller. Jeg synes sånt er så ufattelig pinlig, og følte meg så hjelpesløs! Haha, herregud. Kom derfor på at jeg kunne dele noen flauser med dere, jeg er jo så fryktelig klumsete at det er ikke måte på!

I femte klasse var jeg for eksempel fryktelig glad i Lady gaga, mamma og jeg elsket all musikken hennes og vi hørte på det hele tiden i bilen, så derfor kom jeg frem til at det ville være en god ide å bruke en av sangene som alarm på mobilen min, slik at jeg alltid kunne våkne blid. Ja, en lang historie kort; Jeg glemte å ta av alarmen, og “Just dance” ble spilt på full guffe i norsktimen. Fikk heldigvis skrudd den av raskt, men husker jeg synes det var så pinlig at læreren tok mobilen min. 

 

Og har vi ikke alle hatt et mareritt om å tryne langflat i klasserommet? Men hvor mange kan si at de faktisk har gjort det da? Det kan (dessverre) jeg.

Det var i en norsktime, jeg skulle på toalettet og var på vei frem til læreren for å spørre, i det jeg var halvveis på veien holder jeg på å tryne i noen skolesekker men fikk febrilsk kavet meg opp på beina igjen, tok deretter to skritt fremover og lå plutselig langflat på det harde gulvet i klasserommet. Og ja, jeg ville bare dø! Jeg husker jeg tenkte “Nei, dette skjer ikke. Det SKJER IKKE” men det gjorde det jo da. For å si det sånn, jeg har hatt en del morsomt med det i ettertid! Bare ikke akkurat da det skjedde.

Dere vet forresten de Heinz ketchup glassflaskene som selges i matvarebutikkene? Gjett hvem som klarte å rive ned omtrent 30 stykker fra butikkhyllene så de knuste som bare rakkern på gulvet, en sen kveld i fjor sommer? Heh…

Sigrid kom for ikke så lenge siden bort for å se hva jeg blogget om, og hadde en ganske herlig flause jeg fikk lov til å dele med dere. Hun og ei venninne var på bussen, og venninnen hennes hadde ikke tatt med seg nok penger til bussen. Sigrid så hvilken bussjåfør det var, og hvisket (Vel, trodde hun hvisket i hvert fall) “Det der er han snille bussjåføren, han slipper deg sikkert på gratis” og sekunder senere svarer bussjåføren uventet “Jeg hørte hva du sa om at jeg var den snille bussjåføren altså” før han lo godt. 

Guud… Jeg hater å være flau! Heldigvis har jeg overlevd hittil, men med min uflaks regner jeg med det blir mange flaue øyeblikk i årene som kommer! Minner forresten om det jeg skrev i forrige innlegget mitt! Jeg har fått mange spørsmål om jeg kan poste bilder av kroppen min etter fødselen, og i dag har jeg postet et bilde av magen min, to måneder etter fødsel, på min instagramkonto! Følg Jessicaener for å se bildet ♥ Vi snakkes igjen i morgen!

 

MITT STØRSTE PROBLEM

“FREDRIIIIK”

“JA?! VI MÅ GÅ NÅ JESSICA”

“MEN JEG HAR INGENTING Å HA PÅ MEG!!!”

“SER DET…!!”

Klær, klær, klær, klær. Nå har jeg fått nok!! Dette er mitt største hverdagsproblem, jeg finner aldri noe å ha på meg, – til tross for at jeg har tidenes største garderobe. Jeg må minne meg selv på hvor heldig jeg er som har dette som største “problem”, haha! Noen som kjenner seg igjen eller? Håper det…

I dag fikk jeg endelig et bilde hvor han smiler litt! Tok tidenes fineste bilde av at ham smilte også, men bildet ble ellers så mørkt og kornete at jeg kom frem til at det ikke var blogg-materiale. Dette får duge! Skjønningen ♥

Uansett, i dag etter at jeg omsider fant noe å ha på meg (og det tok tid!) fant vi ut at vi skulle ut en tur, så vi er egentlig på vei ut dørene her nå om noen få minutter! I dag er det litt bedre vær enn i går, så det blir deilig å komme seg ut litt uten å bli dusjet ned i regnet. Vi vet ikke helt hva eller hvor vi skal, men det finner vi nok ut av!

Kvelden i går ble brukt til litt filmkos med Fredrik, Sigrid la seg litt tidlig så derfor ble Fredrik og jeg sittende oppe en stund etter at både Leo og hun hadde sovnet.Godt med litt alenetid! I dag sto jeg opp rimelig sent, og Leo, Fredrik og Sigrid hadde allerede vært oppe en stund når jeg kom subbende inn i stuen med håret til alle kanter. Siden da har vi spist litt frokost og slappet av, og Fredrik har nå dratt avgårde for å spille fotball med kompisene sine. Ønsker dere en kjempefin fridag! Nyt den.

PS: Mange har spurt etter bilder av kroppen min etter fødsel, og i dag har jeg postet bilde av hvordan magen min ser ut nå, 2 måneder etter fødsel på min instagramkonto! Se bildet ved å følge Jessicaener på instagram ♥

ER DET MULIG?!

Hei alle sammen!

Ulykkesfuglen, altså Sigrid, har hatt tidenes dag i dag! Vi gikk til bensinstasjonen som er et lite stykke unna i det verste været noen sinne, dusjet ned i regnværet og iskalde som bare pokker av all vinden oppå det hele, priset vi oss lykkelige når vi endelig kom frem. Vi dro jo i hovedsak fordi det er søndag, og søndag betyr godis!

Uansett. Vi kom oss omsider avgårde i det fortsatt grusomme været, og var i den siste forferdelig bratte bakken som er opp mot leiligheten vi bor i før godteriboksen som Sigrid kjøpte bare rullet ut av vognen og ned hele den grusomme lange bakken, før den etter litt traff bunnen av bakken med et klikk, og alt godteriet ble på et nanosekund strødd utover gaten. Herrefred så komisk det så ut, Sigrid som løp etter boksen som trillet nedover bakken. Gud som jeg lo! 

Dessuten, når vi kom inn dørene her skulle hun ta en slurk av brusen sin og den bruset over og utover hele gulvet. Med andre ord, det var nok hennes dag i dag!

Nydelige lille gutten og Sigrid ♥

Så, ellers har vi bare slappet av! Det er som sagt elendig vær, så vi har holdt oss inne i varmen. Nå har jeg kjøpt inn pizza og godteri til i kveld, og vi skal kose oss med skrekkfilmer og diverse på skjermen. Ønsker dere en flott kveld videre, og håper dere har hatt en strålende helg ♥

IKKE GJØR DETTE

For noen uker siden stirret jeg for første gang skikkelig på noen som gikk på gaten, nemlig ei gravid dame som røyket. 

Unødvendig? Ja, kanskje. Ufint? Ja, kanskje det også. Men ikke i nærheten av så unødvendig og ufint som det å risikere sitt eget barns helse for et par drag fra en sigarett.

Jeg er reflektert. Jeg er ikke dømmende. Jeg er svært, svært forståelsesfull. Men dette her? Dette her er faktisk ikke akseptabelt på noen som helst måte. Vi er så opplyste i dagens samfunn. Vi vet så innmari godt hva slike ting kan føre til, så hva i alle dager er det som får oss til å fortsette?

Den dummeste unnskyldningen jeg har fått høre er følgende “Jeg røyker heller to sigaretter daglig enn å påføre meg selv og den lille stresset som fører med om jeg slutter helt” Stresset du selv kjenner på kan ikke sammenlignes med stresset fosteret kjenner når du trekker gift ned i lungene dine. Du trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå det. Det er svært tydelig at unnskyldninger som dette bare kommer fra mennesker som ønsker å rettferdiggjøre handlingene sine. De glemmer at handlinger som dette ikke kan rettferdiggjøres.

Jeg pleier sjeldent å legge meg borti hva andre mennesker velger å gjøre med livene sine. Men når valgene går utover totalt uskyldige barn, som ikke kan velge om de ønsker å ta skade av mors valg på denne måten, da klarer jeg faktisk ikke la være. Noen må jo stå opp for disse barna, det er jo ikke akkurat slik at de kan gjøre det selv.

Og vet dere, jeg har så ekstremt full forståelse for at man kan være avhengig. Men, jeg har derimot null forståelse for at noen velger å la avhengigheten sin gå utover sitt ufødte barn. NULL.

Uke 23

Mange mener at unge foreldre er helt forferdelig (Det er for øvrig helt greit at noen har en tankegang som er så sorthvitt) Jeg mener at det er forferdelig å være egoist når man har et ansvar for å gi barnet sitt den beste starten på livet som overhode mulig.

IKKE vær den gravide damen som røyker. Ikke vær den gravide damen som drikker. Ikke vær en egoist hvis du venter barn, du vet aldri hvilke konsekvenser det kan få.

GJESTEINNLEGG

‘Sigrid, jeg er gravid’ hva? min lille, søte uskyldige Jessica på 1.60? skal DU ha barn? og ikke minst, skal et barn få plass inni lille deg? Mange tanker gikk igjennom hodet mitt når min 16 år gamle bestevenninne plutselig skulle bli mamma. Åssen skal det bli med skole, utdanning? Sted å bo? penger? men alle disse tingene ble aldri problemer for deg, for det gikk veldig fint, gjorde det ikke? 


Sommeren 2012

Jeg syns ikke det er lenge siden vi gikk i fjerde klasse, låste oss inne på toalettet hvert eneste friminutt og dreiv med pøbelstreker. Tok masse papir med vann og såpe og kastet de opp i taket så de skulle feste seg. Så kom alltid vaskedamene inn ‘Ja, nå er det noen som nok en gang har brukt opp all dopapiret og drevet med søl på doen igjen’ og vi latet som ingenting, men lo masse, masse etterpå. Eller når vi ble litt eldre og kom inn i tidenes fjortissperiode? oppi halsen med de verste bombshell bhene fra lindex, brunkrem i 7 nyanser mørkere enn oss selv, og på leppene da så klart, med litt rosa oppå, for ikke å glemme Justin Bieber på volum 100, det tror jeg moren din eller faren din neppe vil glemme, eller for den slags skyld? Huske. Men vi vokste jo opp, litt etter litt, men fant fortsatt på en god del sprell, og jeg kan tro vi var et helvete å være foreldre til i mange situasjoner. 


Høsten 2012


Livet kan bli snudd på hodet på under 10 sekunder, det er så merkelig. Plutselig skulle du ha barn, noe vokste inni deg, og du skulle ha halvparten av deg og halvparten av Fredrik i huset innen ni måneder, får ikke beskrevet hvor utrolig stolt jeg er av deg, virkelig. Det er så nydelig og flott å se hvordan du håndterer Leo, hvordan du alltid vet hva du skal gjøre for å få han til å stoppe å gråte, hva du skal gjøre når han er urolig, hvordan du alltid vet når han er sulten, du er super flink, og du har masse kunnskap, og det er så flott å se. En av de vakreste synene jeg har sett, er deg med Leo i armene, du bør være så forbanna stolt av deg selv.


Sommeren 2012, Igjen

Folk sier at det å ta abort er tøft, men jeg vil si at det å beholde et barn er hundre ganger så tøft. Det jeg beundrer ved deg er styrken din til å se forbi alle de stygge kommentarene, for det har vært noen, av alle slag.Jeg vet ikke hvorfor folk er så frekke, de har tydeligvis behov for å tilfredsstille seg selv gjennom å trykke andre ned, de har en syk fantasi om at det kommer til å heve dem. Slike folk mangler empati, kunnskap og medlidenhet.du er en fantastisk mamma, og Leo kommer til å vokse opp å være en fantastisk gutt som er god mot andre, slik som moren og faren sin. Han kommer også til å ha kjempe gode verdier, og holdninger til gode ting og til andre mennesker, fordi du og Fredrik lærte han det. 

Er så grusomt glad i deg min Kjære Jessica, for at akkurat du er du


Våren 2015

MAMMA OG PAPPA SOM TENÅRINGER

Jeg skal ikke gjøre dette til et klissete og kleint innlegg, men mange spørsmål tikker inn om min samboer Fredrik, så jeg tenkte derfor å svare dere på de spørsmålene som blir stilt oftest! Både om oss, forholdet vårt og han.

Kan Fredrik skrive flere innlegg på bloggen?

– Det kan han helt sikkert! Jeg skal smiske litt med ham, så blir han nok med på det! Haha.

(Jeg la på filter på bildene, håret mitt ser derfor ikke så oransje ut i virkeligheten)

Hvordan klarer dere alt økonomisk?

– Ettersom dere kan sjekke på nettet hva jeg har krav på og ikke, så kan jeg likevel svare dere. Jeg får en sum fra lånekassen fordi jeg var gravid student, og ikke hadde jobb under svangerskapet på grunn av min elendige form (denne blir begrenset da jeg har egen inntekt) også har jeg jo bloggen, da. Fredrik har også en ekstrajobb, og leter etter fast jobb. Til høsten er han lærling i salgsfaget! Og med det klarer vi oss superbra.

Hvordan traff dere hverandre?

– Vi traff hverandre gjennom kusina mi! Som dere kanskje vet har jeg en del familie her i Larvik, deriblant tanten og kusina mi. Kusina mi, Nadine, gikk i klasse med Fredrik noen år på ungdomsskolen, og Fredrik snakket tilfeldigvis med meg fra hennes facebook-konto sent i 2012. Derifra snakket vi en del, ble etter hvert bestevenner, og jeg traff han for første gang i Januar/Februar 2013.

Vi var bestevenner helt inntil dagen vi ble sammen, faktisk. Jeg hadde fortalt alle rundt meg at vi “bare var venner”, og det var vi jo faktisk bare også. Nesten i hvert fall..

Hvordan er Fredrik som pappa?

– Han er en fantastisk pappa. Leo kunne helt ærlig ikke fått en bedre pappa!

Har forholdet deres forandret seg etter dere fikk Leo?

– Definitivt. Men til det bedre, faktisk. Det er mye sterkere, og vi er mer knyttet til hverandre og selvsagt Leo.

Når ble dere sammen?

– 23 september 2013. Til høsten har vi vært sammen i 2 år, og i dag har vi faktisk jubileum! Litt morsomt er det også at Leo ble født når vi hadde vært sammen i et og et halvt år, 23 mars.


I dag er det fantastisk vær ute og vi har hittil slappet av og kost oss! Håper alle får en fantastisk lørdag ♥

NÅ ER JEG FAKTISK LEI

Hvorfor i alle dager blir jeg sammenlignet med Anna Rasmussen?

Det er ikke noe personlig ment mot henne spesielt, for jeg liker ikke å bli sammenlignet med noen uansett hvem det er. 

Jeg er meg selv. Ja, vi ble begge gravide i ung alder, ja, vi er på topplisten begge to (selv om hun ligger langt over meg!), men betyr det at vi er like? Og hvorfor blir i så fall ikke absolutt alle unge mammabloggere sammenlignet med henne? Er det bare de som “lykkes” (om jeg kan si det) med bloggen sin som ligner henne? Og er ikke det i så fall litt snodig? Jeg vil si man er ganske korttenkt om man trekker sammenligninger mellom to ukjente mennesker på bakgrunn av to likheter. Alvorlig talt.


Tanken om at jeg i det hele tatt skulle havne på topplisten når jeg startet å blogge var ekstremt fjern. Spesielt ikke med tanke på at det er så fryktelig mange flinke mammabloggere i alle aldre der ute nå! Før bloggen min hadde noe særlig med lesere ble jeg aldri sammenlignet med henne, så hvorfor gjør jeg det nå? Fordi jeg er så heldig å ha fått mange lesere som gjør at jeg kommer lenger opp på listen? Og hvorfor ligner jeg i så fall plutselig på henne etter å ha fått flere lesere? Det er jo litt rart?


Jeg tar det opp fordi jeg synes det er litt trist. Trist at jeg blir sammenlignet med noen når jeg bare prøver å være meg selv, og trist at man aldri kan gjøre noe eller stå for noe lenger uten å bli sammenlignet med andre. Jeg vil faktisk påstå at de som leser bloggene våre ser at vi er to vidt forskjellige mennesker med forskjellige meninger, skrivemåter, og selvfølgelig, blogger.