JEG GIR OPP

Dette går ikke lenger.

Jeg har prøvd å skifte deg ut, men det viser seg at alle er som deg. Nei, alle blir som deg.

Jeg har vært tålmodig, jeg har behandlet deg bra, men allikevel ender det opp som dette. HVER bidige gang. Tror du ikke det er slitsomt for meg? Tror du ikke jeg blir oppgitt? Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort deg som gjør at det alltid blir som dette. 

Jeg har prøvd alt. Jeg har strukket meg langt (bokstavelig talt) for å få dette til å funke. Men nei, det hjelper ikke.

 

(Liten forklaring på hvorfor håret mitt ser ut som et fuglereir: Jeg har tydeligvis pakket ned børsten min. Nederst i flyttetingene. Jippi..)

Nå har jeg bestemt meg for å kaste deg ut. Ja, du hørte riktig. Jeg har nemlig fått nok av deg.


Du klarer jo pokker meg ikke å gjøre nytte for deg uansett, din dumme lader…

DET MÅ TA SLUTT

Hei alle fininger!

Håper dagen deres har vært strålende. Her hat det gått unna alt for fort, og pakkingen er om ikke så lenge over. Nok om det. I dag ble det middag ute. Igjen. Jeg har sagt det til Fredrik, og nå sier jeg det til dere: Vi kan seriøst ikke fortsette med det. For det første bør jeg lage hjemmelaget mat hjemme fordi det er best, for det andre er det mye sunnere om man lager selv, for da har man bedre kontroll på hva man putter i maten, og for det tredje blir det fryktelig dyrt med middag ute hver dag i lengden! Så når vi flytter nå blir det slutt. Nå ble det riktig nok slik i dag fordi vi hadde pakket ned alt av bestikk, tallerkener og ja.. Egentlig alt på kjøkkenet! Sånn går det når du blir litt vel ivrig med flyttingen…

Jeg har sett at noen av dere har savnet matoppskrifter i bloggen min, og jeg skal virkelig se hva jeg kan gjøre! Blir veldig godt å få utvidet bloggen min litt, til mer enn bare hverdagen min som mamma.

Uansett, det ble italiensk pizza til middag, og jeg trenger vel ikke fortelle dere at det var himmelsk? Ruccola er så fantastisk godt på pizza at jeg har ikke ord. Leo spiste riktig nok melk, og han var strålende fornøyd han også 🙂

Nå roper badet på meg, og Leo har endelig sovnet! Vi snakkes senere ♥

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL

I dag vil jeg ta opp noe veldig viktig med dere. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.

Som ung mammablogger får jeg mange meldinger fra yngre jenter, særlig nede i 12 og 11 års alderen. Mange ønsker seg en baby fordi de er så søte. Og det ser jo så enkelt ut når jeg holder Leo i armene mine og smiler, gjør det ikke? Jeg forstår det veldig godt at det kan virke sånn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg må innrømme at jeg av og til under graviditeten tenkte “Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?” Når enkelte så stort på meg og sa ting som “Oi, dette blir tøft!” når jeg fortalte at jeg var gravid. Jeg skjønte jo ikke hvor tøft det ville bli da, noe jeg i grunn er rimelig sikker på at ingen førstegangsfødende skjønner, men nå skjønner jeg jo hva de siktet til. Det visste jo hvor tøft det var, nettopp fordi de hadde vært gjennom det selv.

Å ha barn er mye jobb. Å være mamma i seg selv vil jeg faktisk kalle fulltidsjobb. Den letter jo med årene, ettersom barnet vokser og blir mer selvstendig, men du er jo taxi, servitør, sykepleier og vaskehjelp. Alt ettersom. Men selv om det kan sammenlignes med en jobb, så ser jeg ikke på mammarollen som en jobb.

Til tross for at det er en fulltidsjobb og vel så det, så elsker jeg hvert sekund av det. Tja, kanskje ikke helt de gangene hvor vi har glemt å bære ut posen med bleier fra varmekablene på badet, men ellers, absolutt! Ingen tvil!

(Jeg er fullt klar over at fingrene mine ser KNALLoransje ut på dette bildet, det er ikke nødvendig å kommentere det)

,For selv om det kanskje ser enkelt ut, og selv om babyer er så søte (Ekstremt søte, faktisk!), så er det så utrolig mye jobb bak disse små. De trenger oppmerksomhet hele tiden, mat, rene bleier, kjærlighet, og store deler av tiden din. De er avhengig av deg. De krever virkelig sitt!

Alle opplever det å bli mamma forskjellig, men jeg tror alle som har fått barn, uansett hvor gamle de var når de fikk barna, merket en vesentlig forskjell på livet med barn, og livet uten. Noe slit vil i hvert fall jeg gjette at det er for alle! Det er en helomvending.

Jeg tror man blir veldig skuffet om man skaffer seg baby kun fordi de er søte og fordi man vil kle dem opp. Ikke fordi babyene ikke er søte, men fordi de er så mye mer enn bare det. Dessuten er ikke babyen en baby for alltid ♥

JEG TRENGER EN PAUSE

.. Sier jeg til Fredrik mens jeg ser på den nyvaskede leiligheten og de tusen posene med klær, dekorgjenstander og babybamser. Så derfor gjorde vi nettopp det, vi dro ut og innom chinamat-sjappa, før vi deretter dro videre til faren til Fredrik!

Så nå er vi hos farmoren til Fredrik, vi har akkurat spist litt og skal straks spise litt kake og kose oss videre. Leo er kjemperolig og koser seg som bare det! Tror jeg aldri har sett han smile så mye som det han har gjort i dag, og det samme sa tanten min når hun kom innom med han etter en langt trilletur i stad.

Leo sin farfar og ste-farmor har vært i Kroatia og hadde kjøpt med så mye fint til Leo! Masse fine sommerklær. Nå har vi fått sommerklær til Leo av både de og bestemoren hans, altså min mamma. Tror neppe vi trenger å gå innom en babyklær butikk på en god stund, for å si det sånn!

I morgen kommer min beste venninne, mamma og lillesøsteren min! Gleder meg ♥

HER SLUTTER DET!

Beklager sene innlegg for tiden! Som dere kanskje vet har jeg mer enn nok å henge fingerene i for tiden! Jeg lover å gjøre det godt igjen med video av den nye leligheten når vi får inn noen møbler

For en times tid siden dro Leo på trilletur i bøkeskogen med tanten min. Som dere kanskje forstår er det dønn umulig å rydde, vaske og pakke med en liten baby som vil ha oppmerksomhet og kos hele tiden! Regner med de koser seg veldig mens vi rydder og driver på her.

Dagen startet for så vidt ganske fælt med 2 mareritt etter hverandre. Haha, du vet du hater edderkopper når du drømmer om å drepe dem! Flått også. Usj, forstår ikke hvorfor jeg drømmer så mye om insekter! Leo sov veldig godt i natt og sov veeldig lenge, så det var godt for både oss og ham. Han har nemlig ikke sovet så mye i det siste!

Som dere kanskje ser gjorde vi det veldig enkelt og bruker vi rett og slett søppelposer i stedet for å måtte dra på kjøpesenteret for å kjøpe nye pappesker! Funker faktisk veldig greit.

Selv om vi bare har bodd her siden Januar så føles det så hjemme her, det er litt merkelig at dette er slutten og at det er nest siste natten i denne leiligheten i dag. Har funnet igjen så mye mens jeg har pakket på soverommet vårt. Det første kjedet jeg fikk i gave av Fredrik helt i starten av forholdet vårt (dere kan muligens se at jeg har det på meg på bildene?), boken jeg skrev i når jeg var gravid med tilhørende bilder fra de første ultralydene (tenk at Leo har vært 5 mm liten?!) og en god del klær. Fant også igjen en del penger i gamle bukselommer og lommebøker, og den følelsen er jo helt herlig! Det er som en gave til meg, fra meg.

Jeg er definitivt ingen flyttemenneske, og det verste marerittet mitt må være å måtte flytte rundt i hytt og pine. Nå blir vi boende i den nye leiligheten frem til vi kjøper noe eget! 

Føler jeg bare blogger om flyttingen om dagen, så skal unnlate det i morgen så dere får en liten pause fra det! Ønsker dere en flott dag, håper den ikke har vært så alt for ille selv om det er mandag!

Å MISTE ET BARN..

Å sette ord på ting man ikke har vært gjennom selv går ikke. Ikke med sånt som dette.

Jeg har aldri tatt det for gitt å få et friskt barn. Jeg ville ikke, turde ikke. Jeg var den typen som satt og googlet sjansene for diverse sykdommer og lidelser, og ikke minst sjansene for krybbedød.

Jeg tenkte ofte at “hva hvis” noe skulle skje. Hva hvis den lille i magen min ikke overlevde. Hva hvis han hadde en sykdom, eller hva hvis han var en av en million som døde i magen samme dagen som han skulle bli født. 

Men det skjedde aldri, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en frisk liten gutt. Og ikke minst en liten gutt som kom til verden problemfritt! Det er så fryktelig viktig å sette pris på de tingene mange av oss kanskje tar for gitt, men noen gang får man en liten wake-up call som får deg til å sette pris på og nyte hver eneste øyeblikk.

Ei flott, sterk dame i termingruppen min mistet babyen sin. Det er når sånne forferdelig ting som dette oppstår at du faktisk forstår at det kan skje hvem som helst. Og ikke for å glemme at det faktisk skjer. Det er kanskje litt vanskelig å fatte for oss som ikke har opplevd det. Smerten jeg kjente på når jeg leste dette var helt enorm. Jeg lå plutselig oppe om natten og tenkte på det, jeg innrømmer at jeg gråt, for det føltes så mye nærmere når babyene hadde blitt født i samme måned. Det er så forferdelig urettferdig og grusomt, og det eneste som er verre er hvordan man ikke får gjort noe med det om det skulle skje. 

Å ikke ha kontroll over situasjonen, det er noe jeg hater. Å ikke kunne bestemme, eller i det minste velge. Mitt verste mareritt er at noe skulle skje med Leo, og det eneste jeg kan gjøre er å forebygge og håpe.

video:img53261

Min største gave.

Så dette er min lille oppfordring til å sette pris på alt man har, for vi glemmer kanskje at det er det viktigste vi gjør ♥

MIN LILLE ENGEL

I dag har min fineste lille navnedag!

Mange har lurt på navnevalget til Leo, og dette har jeg videre skrevet et innlegg om HER.

Vi er så ekstremt fornøyde med navnet til Leo, og det passer ham bare helt perfekt. Jeg husker at Fredrik og jeg hadde blitt enige i forkant av keisersnittet at hvis han hadde lyst hår så var det ingen Leo, og noe av det første Fredrik sa når han var ute var at “det definitivt er en Leo”. Han hadde jo så mye mørkt hår!

Selv googlet jeg navnet mitt for en stund tilbake, og jeg kunne ikke annet enn å le når noen skrev at de assosierer navnet mitt med unge mødre! Sender en stor takk til MTV og programmet “teen mom” i USA. Haha, neida.

Stakkar Leo ser jo sjokkert ut på 90% av bildene jeg tar med eller av ham! Det blir morsomt når han blir så stor at han selv smiler på eget initiativ på bilder. Jeg må innrømme at jeg lo litt av det første bilde av oss!

I skrivende stund sitter han på fanget til pappaen sin og snakker til meg, koser seg, og smiler! Hittil har dagen kun blitt brukt på litt pakking, og en liten trilletur tidlig i dag. Været er skuffende og overraskende grått, og det har vært en veldig fin dag til tross for at store deler av dagen har blitt tilbrakt inne.

Håper dere har hatt en bra helg! Vi snakkes senere i dag.

DEN EVIGE KAMPEN

Jeg står i speilet med Fredrik sittende i bakgrunnen med et eller annet fjollete spill. “Fredrik, synes du jeg har lagt på meg?” 

“Nei, så klart ikke. Jeg synes du er kjempe fin” svarer han forsiktig. Stakkaren vet jo hvordan dette kommer til å ende.

“Jo, Fredrik. Se da” Jeg tar tak i magen min. “Jeg har jo lagt på meg” legger jeg til.

“Men kjære vene Jessica, det er 3 måneder siden du fødte!”

“Det hjelper ikke. Nå er det nok!!” svarer jeg før jeg fort går ut i gangen, drar på meg skoene og småløper til butikken. Når jeg kommer frem røsker jeg med meg alt som har et navn som innebærer “salat” eller “sunt” og stirrer stygt bort på godterihyllene før jeg raskt forlater butikken.

Timene går, og jeg blir sulten. Jeg trasker bort til kjøleskapet med en liten anelse om hva som kommer til å skje, men jeg prøver å gjøre motstand. Men der står den. Nutella-boksen. 750 gram med ren livsglede. 

Til tross for at øynene mine er klistret fast til dette fine, flotte sjokoladepålegget som står pent og pyntelig på benken, tvinger jeg meg selv til å åpne kjøleskapet.

“Du elsker salat Jessica. Du forguder det, faktisk. Masse kjempedeilig hjertesalat med ruccola og tomater” Jeg prøver iherdig å fortelle meg selv hvor fryktelig mye bedre salat og agurkskiver er enn boksen med nutella som smiler til meg i sidesynet mitt.

Men nutella vinner, hver gang. Uten unntak.

Jeg setter meg i sofaen med nutellaboksen på fanget og en gigantisk spiseskje. 

“Skulle ikke du liksom være sunn d-” Prøver Fredrik å si. Lenger kommer han ikke. Hold kjeft, svarer jeg Fredrik. “Jeg skal starte i morgen” mumler jeg.

Følg bloggen på facebook ved å klikke HER!

DET FØLES SÅ BRA!

Hei alle dere! Håper lørdagen deres hittil har vært super.

Her er det småkaotisk i og med at det er 3 dager til vi flytter. Kjenner at jeg er så ekstremt gira nå!! Vi gleder oss helt vilt, er til og med sikker på at jeg hørte et “ja” når jeg spurte Leo om han gledet seg i stad 😉

Rommet til Leo skal vi ikke begynne på før i morgen, så jeg har gått løs på soverommet vårt nå i dag. Det meste ligger enda på soverommet vårt i sengen vår fordi jeg ikke har kommet så langt at jeg har båret det ut i stuen. Jeg har også rukket å bestilt nytt tv bord, og noen stoler. Vi har endelig fått kjøpt spisestue som står klar i den nye leiligheten, og nå mangler vi kun nattbord, dekor, og flere småmøbler. Samt vippestol til Leo og sete til tripp trapp stolen hans. Det blir bra!

Nå er det ca et år siden Fredrik og jeg flyttet sammen. Men han kunne ikke skifte adresse etc til den forrige leiligheten vi bodde i, så den sto kun på meg. Det har vært morsomt, men også utfordrende. Vi er to veldig ulike personer, derfor er det egentlig litt rart at vi passer så godt sammen. Jeg angrer ikke på at jeg flyttet ut som 16-åring, og jeg er fryktelig glad jeg gjorde det. 

Nå i dag har Leo vært veldig utfordrende. Fredrik dro ut en tur rundt 5 tiden, og Leo har siden da vært ganske umulig. Men nå ser det ut som han endelig sovner, og da skal jeg fortsette pakkingen. Håper alle får en fin kveld videre, vi snakkes senere!

JEG KAN IKKE TRO DET!

Det finnes faktisk rettferdighet i verden, dere. Det hadde jeg ikke trodd.

Endelig er det lovlig med homoekteskap i USA, det tok jammen meg sin tid. Vi er jo tross alt i 2015! Jeg kjente at jeg ble helt rørt når Barack Obama twitret “#LoveWins etter kunngjøringen om at homofilt ekteskap var lovlig. Jeg har alltid synes at loven mot homofilt ekteskap er helt på trynet. Vi kan gjerne lukke øynene våre og late som om at homofile ikke eksisterer ved å nekte dem å gifte seg, men de vil ikke forsvinne av den grunn – de vil bare ikke gifte seg.

Jeg blir flau over mine medmennesker som bruker bibelen som argument og snakker om det ikke er meningen å være to av samme kjønn i et forhold eller ekteskap. Jeg tror mange av oss glemmer at kjærlighet er så mye mer enn det å reprodusere seg selv. For selv om det kanskje ikke er “meningen” at to av samme kjønn skal være sammen, fordi man ikke kan få barn på den måten, betyr ikke det at det er noe mindre riktig. Kjærlighet er kjærlighet.

Foto: The white house

For meg er det veldig viktig å oppdra sønnen min til å se at alle er like mye verdt og at alle har like mye rett til å gifte seg og til å være sammen, homofil eller ikke. Vi må huske at ingen er født homofob, det må læres.

Nå venter jeg bare spent på at homofile skal få lov til å gifte seg i kirken her i Norge på lik linje med alle heterofile. For det skulle helt ærlig bare mangle!!