Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en aldri så liten bytur sammen med moren min, og hun er i skrivende stund på vei tilbake til Gjøvik. Jeg er ikke fullt så trist nå da, ettersom hun er tilbake om 8 dager! Da skal hun passe Leo mens vi flytter og ordner inn i den nye leiligheten, samt at hun og resten av familien skal bo i Larvik i juli. Det blir koselig!
Nå fikk jeg endelig ringt til kirkekontoret i dag, og hørt om dato til dåpen til Leo. Vi har ikke helt bestemt oss for dato enda, men vi tror det blir i tidlig august. Rimelig sent, men det hadde vært veldig sørgelig om vi valgte å gå for datoen i juli, og så ender det opp med at nesten ingen kan komme på grunn av fellesferien. Selv om det fortsatt er fellesferie i tidlig august tror vi at det er flere som ville ha hatt mulig til å komme da, så vi håper på det! Tanken var jo egentlig at dåpen skulle finne sted på bursdagen min, 7 juni.. Ja.. Eh… Sånn ble det altså ikke. Men det gjør ingenting! Tiden går så fort og vi får bare gjøre det beste ut av det.
I dag har jeg kjøpt inn invitasjoner til dåpen (skulle egentlig laget selv, men nå prioriterer jeg flyttingen og rydding i stede) og jeg ble superfornøyd med de. Det ble to forskjellige fordi de ikke hadde flere av den ene typen, så da måtte det bli med et par til som var litt annerledes. Men hva gjør vel det!
Men nå gjenstår en god del planlegging. Har dere noen tips til noen som er flinke med dåpskaker? Nettsider med pynt? Dere er alltid så flinke til å komme med tips!
Ellers kaller en del møbler jeg må få gitt bort/solgt her i leiligheten før vi flytter. Klesskapet trenger også å renskes opp i, for å si det sånn. Ønsker dere en kjempefin mandag videre! Vi snakkes senere i dag ♥
Herregud.. Som dere vet har Fredrik og jeg akkurat sett ferdig den nye sesongen Orange is the new black (Tusen takk for alle tips til nye serier forresten!!) og jeg har bare en ting å si; WOW. Dessuten har jeg fått tidenes crush på en av de nye kvinnelige skuespillerene i serien.
Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, men jeg tror faktisk jeg er småforelsket. Har sagt til Fredrik at dersom denne dama skulle dukke opp på døren min så er det hade hade. Haha!
Og jeg som hele livet har gått og trodd at jeg var hetero?… Foto: Orange is the new black
Åh, vi har ellers hatt tidenes fineste dag med moren min og tanta mi, og selvsagt Leo! Tidligere i dag var vi ute å spiste kinesisk, før Fredrik dro til en kompis og mamma, tante, Leo og jeg dro hjemover og etter hvert ut på bryggen for å kose oss med litt mer mat og drikke. Det var fantastisk vær og skikkelig sommer! Nå er vi nesten akkurat innenfor døren og skal tilbringe resten av dagen i sofaen ♥
Vet dere hva jeg kom til å tenke på i stad forresten? At det kun er 9 dager igjen til vi flytter! Når vi flytter ønsker jeg å inkludere litt mer enn bare hverdagen min som ung mamma i bloggen min, jeg vet ikke hva dere tenker om det? Jeg har lyst til å prøve meg på litt interiør og kanskje andre ting? Vi får se. Håper uansett at dere har en kjempefin kveld videre! Vi snakkes i morgen ♥
Herregud, jeg har helt glemt å fortelle dere noe som skjedde for noen uker siden!
Jeg satt inne på soverommet vårt i leiligheten, og Fredrik satt i sofaen med Leo i stuen. Leiligheten vår er faktisk bare 73 kvadratmeter, selv om den muligens ser større ut på bilder, så det er kun en liten gang mellom soverommet og ut til den åpne kjøkkenløsning med stue. Jeg hører at mikrobølgeovnen skrur seg på og etter noen sekunder spør jeg hva Fredrik driver med, ettersom jeg visste at han satt i sofaen med Leo. Han svarer at han ikke gjør noe, og jeg blir ganske skeptisk og går ut til kjøkkenet hvor mikrobølgeovnen har skrudd seg på og går. Jeg ber Fredrik slutte å tulle med meg, og skrur av mikrobølgeovnen. Så tar jeg to skritt på vei tilbake til soverommet, snur meg og hører at den skrur seg på igjen! Gud hvor skremt jeg ble.
Det verste er at du må trykke på to knapper for å få den i gang. Først må du skru på en knapp for å bestemme hvor lang tid den skal stå på, og når du trykker på knappen kommer det 30 sekunder av gangen, hvis dere skjønner? Etter det må trykke start. Jeg sto å så på at knappen skrudde på seg selv opp til 2 minutter og 30 sekunder, jeg var helt sjokkert. Jeg trodde at Fredrik lurte meg, men han kunne ikke gjort det fra sofaen med Leo på fanget. Den gjorde dette enda en gang når jeg hadde skrudd den av, og da dro jeg ut kontakten. Etter det har det ikke vært noe mer tull, men jeg skal innrømme at jeg var bittelitt engstelig for å legge meg den kvelden, for å si det sånn!
Det har ikke vært noe galt med mikroen vår tidligere, og den er kjøpt helt ny i februar eller januar. Men jeg håper jo at det var en eller annen feil akkurat da, for jeg liker å tro at det var en naturlig forklaring på det! Selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvordan det kunne skje..
Jeg synes jo sånt er ganske skummelt, men samtidig spennende. Har dere opplevd noe sånt?
I dag leste jeg denne artikkelen på side2: førstegangsfødende har aldri vært eldre. Som videre viser til at gjennomsnittet på førstegangsfødende i Oslo er 30,8 år. I 2011 var samme gjennomsnitt på 28,4.
Hvis jeg hadde fulgt gjennomsnittet (Noe jeg åpenbart ikke gjorde, ref: min bloggadresse) hadde det altså vært 13 år til jeg får mitt første barn. 13 år!
Det er jo en åpenbar grunn til at det er nettopp slik, fordi vi ønsker at alt skal være helt på stell. I dagens samfunn forventes det at du skal være over 25 (For da er du nemlig moden, mennesker under denne alderen regnes ikke som modne) du skal ha fast jobb (og helst en litt lenger utdanning) stor familiebil, rekkehus (eventuelt enebolig) og god forby om dere leier bolig! Hytte og båt er også en stort pluss i boken.
Og sånn er det blitt, fordi vi tror at disse materialistiske godene betyr alt. At det betyr at du er og blir en vellykket forelder. Noe det egentlig ikke gjør. Ja, og misforstå meg rett, selvsagt må man ha et sted å bo. Et trygt sted, og et sted som er egnet for barn – og selvsagt er det aller best om du har alt på stell. At alt er perfekt til barnets ankomst.
Som jeg tidligere har skrevet om, så er ikke samfunnet lagt opp til at det skal lønne seg å få barn når man er ung, og da spesielt med tanke på utdanning. Og på den andre siden bruker vi enormt med ressurser fra reproduksjonsteknologien nettopp fordi eldre par sliter med å bli gravide. Jeg vet ikke helt, jeg?…
Kanskje samfunnet vårt heller burde legge opp til at man skal få barn når man selv føler for det, og at det å bli ung forelder ikke skal være enda en byrde med tanke på utdanning?
Jeg for min del synes utdanningspresset er stort nok som det er, og det at flere dropper ut av videregående tror jeg også ikke er rent tilfeldig.
I tillegg vil jeg si meg rimelig sikker på at mange av oss er redd for å gå en annen vei, fordi det kan få oss til å skille oss ut. Noe svært mange av oss ikke higer etter, for å si det sånn. Når hele vennekretsen ventet med å bikke 30 før de fikk barn, tror jeg det er vanskeligere å være en av de som er tidligere ute. Spesielt også hvis hele vennekretsen har en lang og tidskrevende utdanning.
Men det skal sies; mange ønsker å vente på grunn av utdanningen. Andre ønsker ikke å vente, men har ikke annet valg. Nettopp fordi samfunnet er lagt opp slik.
Noen setter karrieren først, andre setter barn først. Heldigvis må jeg ikke velge, selv om samfunnet ofte kan få det til å høres sånn ut.
Eller.. Jeg tror i hvert fall at jeg har bestemt meg! Joda, jeg har nok det. Jeg kommer mest sannsynlig til å starte på skole til høsten, hvis det er mulighet for at jeg får tatt første året på deltid. Jeg har tenkt mye i det siste, og jeg er rimelig sikker på at det kommer til å bli det riktige å gjøre. Men, ting kan alltids snu. Det ser hvert fall ut som at dette er det riktige per nå! Heldigvis søkte jeg meg inn på skolen i vinter, i tilfelle jeg skulle komme til å ønske dette, og det kan dere tro jeg er glad for nå!
Noen bilder fra dagen! Det var så lyst ute at jeg myste på 80% av bildene, men det får bare gå!
Håper alle har hatt en fin start på fellesferien og ikke minst helgen! Det har hvert fall vi, og vi kom hjem fra en liten tur nede ved havna for en liten stund siden nå. Utrolig deilig vær ute, så det var veldig koselig.
Det er forresten helt vilt med babyer og gravide over alt! Som dere vet kjenner jeg at lysten på to barn kommer smygende inn på meg av og til, selv om vi ikke kommer til å skaffe oss en til på noen år, og det med at jeg ser gravide over alt hjelper ikke særlig. Jeg kjenner at jeg har kjempelyst til å gi Leo søsken, spesielt siden jeg selv vokste opp med 2 søsken. Fredrik derimot.. La oss si at hver gang jeg spør Leo om han vil ha en lillesøster, så kommer Fredrik bort og sier at han heller kan få en hund. Men det skal sies, blir jeg gravid igjen før vi egentlig har tenkt, så blir det en baby til.
Det skal hvert fall bli godt å starte på skolen igjen til høsten! Og jeg har ikke tenkt til å slutte med bloggingen heller, så det blir travelt, men det skal jeg fikse ♥
.. Når de små har det vondt. Leo sliter nok veldig med tennene sine om dagen, for han har knapt sovet i natt og var ikke særlig interessert i å sove på morgenen i dag heller. Så håper vi at han får sove litt uten at tennene plager ham senere i kveld! Det har vært litt sånn som dette de siste dagene (les: nettene)
Han har hendene sine i munnen hele tiden (dette har dere sikkert lagt merke til på noen bilder av han?) og han virker generelt veldig urolig inntil han får noe å sutte på. Dette gjelder selvsagt ikke alltid, men mistenker allikevel sterkt tennene. Har kjent etter, og da ble det lille av tvil borte!
Stakkar lille gutten min! Vi håper i hvert fall at han sovner lettere i kveld og at han ikke har så mye vondt. Tenk å ikke kunne si i fra at man har vondt! Har fått tips om å kjøpe en bitering og legge den i fryseren litt slik at den kan lindre det litt. Håper det fungerer!
Nå er vi i hvert fall hos moren til Fredrik og har vært her en god stund. Leo er fortsatt våken og nekter å sove selv om jeg ser at han er veldig trøtt. Regner med han sovner veldig, veldig snart!
Og deeer sovnet han! Nå skal vi film, slappe av, og nyte fredagskvelden! Ha en fin kveld, dere ♥
Det var litt rart å se alle vitnemåls-utdelinger på facebook i går! Synes også det var ganske merkelig at vennene mine er ferdig med første videregående, og jeg har ikke en gang begynt. Synes av en eller annen grunn at det var litt vondt samtidig, fordi jeg kjente litt på at jeg burde ha vært ferdig nå selv – til tross for at jeg vet at det ville vært helt umulig med formen min i svangerskapet. Jeg vet jo at det ikke er lenge til jeg får startet på utdanningen min selv, men det er fortsatt litt.. Ja, rart og for meg litt trist. Spesielt siden jeg synes det er så viktig!
For et år siden i dag var jeg på avslutningen min på ungdomsskolen med alle vennene mine i Gjøvik, og jeg hadde pakket det siste til jeg skulle flytte til Larvik. Ekstremt merkelig å tenke på! Samtidig er jeg veldig glad for den store forandringen, selv om ikke jeg ikke legger skjul på at jeg savner Gjøvik litt.
I dag er dagen vi har ventet på, endelig fredag! Og sommerferie for alle dere som går på skole! Det må være ekstremt deilig. Fredrik har jo også sommerferie nå, og han er ferdig på skolen! Veldig rart at Fredrik skal være lærling til høsten når jeg mest sannsynlig begynner på skolen.
I dag har jeg i hvert fall vært ute på bursdagslunsj med Marthe som blir 18 i dag! Vi gikk også litt i byen og kikket, og det var som vanlig veldig koselig. Herregud, tenk at det bare er et år til jeg selv blir atten? Det føles faktisk skikkelig surrealistisk. Synes ikke det er lenge siden jeg var konfirmant! Nå må tiden roe seg litt ned, jeg merker at jeg strever litt med å følge med. Det gikk for alvor opp for meg at jeg virkelig nærmer meg voksen når storesøsteren min fylte 18 nå i høst. Gud, så rart.
Nå skal vi i hvert fall snart bort til moren til Fredrik for å spise middag. Håper alle får en fantastisk fredag ♥ Vi snakkes senere i kveld!
Jeg puster lettet ut før jeg fortsetter skrivingen. “Og ja, det “enkleste” ville vel vært å ta abort, det tror jeg alle skjønner. Hadde det kun vært lagt vekt på hvordan andre skulle reagere eller hva andre skulle tenke når dette kom ut, hadde det ikke vært stor tvil om hva jeg hadde gjort. Men jeg føler ikke jeg kan være så egoistisk at jeg tenker sånn i denne situasjonen. Synes du det er teit at jeg ikke har tatt abort? Helt greit. Tror du at jeg ødelegger fremtiden min? Helt i orden. Alle har rett til å tenke og si nøyaktig hva de mener.” jeg sitter lenge og kikker på hva jeg har skrevet i statusoppdateringen på facebook før jeg ser ned på den lille magen min.
Jeg trykker “post” Nå har jeg gjort det, og nå er det ingen vei tilbake. Det føles aller mest godt.
Dette postet jeg på Facebook for 11 dager siden. I dag er jeg 17 uker gravid, og har nå endelig opprettet meg blogg. Det føles veldig rart. Sist gang jeg hadde blogg var jeg vel 11 år gammel, og det var langt fra en mammablogg.
Uke 17
Fredrik kommer plutselig inn døren. “Hvordan gikk det? Hvordan tok de det?” spør jeg raskt. “Bra, tror jeg” svarer han. I dag fortalte Fredrik det til vennene sine også. Vi bestemte oss for å fortelle “alle andre” det etter 12 uker. Da var liksom den magiske grensen på 12 overgått, og sjansen for å miste er mye mindre. Vi drøyet det allikevel ganske lenge da. Tror vi bare trengte den ekstra tiden til å klargjøre oss.
Jeg tenker mye på hvordan det vil bli om jeg mister. Selv om jeg aldri ønsket å bli gravid så tror jeg nok at jeg ville blitt fryktelig lei meg om jeg skulle mistet nå. Fredrik og jeg har derfor bestemt oss for at hvis jeg mister nå så skal vi prøve å bli gravide når det er trygt igjen. Jeg tror vi bestemte oss for det fordi det ville vært et stort tomrom for oss begge, og noe som kom til å bli ufattelig vanskelig å bare legge bak oss. Spesielt også fordi vi nå begynner å vende oss til omstillingen.
Nå ligger jeg bare og tenker. På den lille jenta i magen (som jeg er helt sikker på at det er, ultralyd om to uker) og på Fredrik. Hvordan han kommer til å takle alt fremover, og hvordan jeg selv kommer til å takle alt. Neste gang jeg er gravid håper jeg det ikke blir sånn som denne gangen. Jeg håper jeg slipper å være så mye lei meg, jeg håper jeg slipper at menneskene rundt meg ser på graviditeten som noe forferdelig, og mest av alt håper jeg Fredrik ønsker barnet fra starten av.
Uke 10/11(?)
23 mars. Da er det termin, hvis ikke den blir justert på den ordinære ultralyden. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg også. Vil jeg bli en flink nok mamma? Kommer alt til å gå bra? Er den lille babyen vår frisk?
Jeg har allerede vært på noen ultralyder. Sist for en måned siden tror jeg, når jeg var 13 uker og 3 dager. Jeg fikk time direkte til sykehuset fordi jeg hadde så vondt, men alt var i orden. Den lille sprellet med armer og ben, og det var super spesielt. Skulle ønske Fredrik var med, men han måtte på skolen.. Jeg spurte ikke om de så om det var jente eller gutt, men tror kanskje det var for tidlig uansett. Jeg angret litt for at jeg ikke spurte uansett da.
Fredrik håper at babyen er en jente, men jeg synes ikke det har noe å si. Men jeg vet at det er jente. Hun skal hete Jenna.
Gjett hvem som har ryddet i arkivet sitt?! Jeepp, jeg har. Jeg måtte riktig nok rette opp i grammatikken min her i dette innlegget jeg fant (gud, den har virkelig forbedret seg på disse månedene!) Men jeg kunne ikke la dette stå upublisert lenger, selv etter all tiden. La riktig nok til noen bilder! Håper dere har hatt en bra dag ♥
Husk å følge meg på instagram for videoer av Leo og ytterligere oppdateringer i hverdagen vår! Klikk HER!
Dagen er alltid fantastisk med Leo, og i dag var intet unntak. Når Fredrik gikk forbi meg med han på vei til badet i stad, samtidig som han oppgitt fortalte meg at “lillegutt hadde tisset seg gjennom igjen” så begynte Leo å le! Fredrik og jeg knakk sammen i latter vi også. For et herlig øyeblikk!
Grusom har den vært fordi livet mitt er helt over. Og da mener jeg helt over. Vi har allerede sett ferdig tredje sesong av Orange is the new black, og det er nøyaktig slik det føles. Hva skal jeg gjøre? Og ikke minst, hva skal jeg bruke kveldene på? Jeg tror alle som har vært hektet på en serie kan kjenne igjen disse følelsene. Så, er det noen som vet om en serie som er minst like bra som den? Lykke sendes dere som kommer med tips ♥
Ellers har dagen vært preget av ekstremt dårlig vær! Det blir nok tordenvær i kveld, og det er jeg ikke helt superhappy for. Men det går nok greit! Nå skal jeg nyte sitronvann, nettshoppe, og rydde! Håper alle har hatt en fin dag, og at været har vært bedre der dere er!
I går kveld startet jeg såvidt med pakkingen til vi skal flytte, og i nattbordskuffen min fant jeg et av de første ultralydbildene av Leo. Det var så spesielt og koselig å finne igjen! Surrete som jeg er, har jeg ikke funnet flere av minnekortene som jeg har en del bilder av ham på fra den aller første tiden. Regner med de dukker opp i tiden frem mot vi flytter.
Jeg har hvert fall funnet noe jeg kan dele med dere, et lite tilbakeblikk på den aller første tiden med lillemann!
Rett før operasjonen. Jeg husker jeg var så fryktelig nervøs at jeg skalv!
Lillegull noen timer etter at han ble født. Her ligger han hos meg i sykehussengen.
Koser seg hos pappaen sin!
En litt stolt (og veldig sliten!) mamma! Her med en to dager gammel Leo.
På vei hjem fra sykehuset ♥
Tante Julie som besøkte oss på sykehuset!
Barseltid.
Åh, jeg trengte dette i dag!
Fryktelig merkelig at noen av disse bildene er 3 måneder gamle.. Føles ut som det kunne ha skjedd for en uke siden! Han har vokst så mye. På hans minste på sykehuset veide han 3550 g, nå veier han 6660 g. Det er så rart hvordan noe så lite kan vokse seg litt større for hver dag. Eller, det i seg selv er kanskje ikke så fryktelig rart- men når du ser på nært hold og er vitne til at et bittelite menneske som du selv har skapt vokser til, da det blir rart.
Tenk at for 4 måneder siden så var han inne i magen min? Det er helt merkelig hvor mye som kan skje på kort tid.’
Tenk at for 4 måneder siden, så trodde vi at vi hadde en anelse om hvordan det skulle bli? Haha, vi tok så fryktelig feil. Det ble så uendelig mye bedre♥
