Er det en ting som hjelper mot alt, så er det familie.
Dere merket sikkert at jeg ikke hadde tidenes dag i går. For å si det sånn, så tror jeg dagen glir rett inn på topp 5 på verste dager i mitt liv. Heldigvis har jeg guttene mine som alltid muntrer meg opp, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem!
I dag er en ny dag, og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for det! Mamma kommer fra Gjøvik i kveld, og skal bo i leiligheten de leier her i Larvik noen av de neste dagene. Siste ferieturen hit før hverdagen inntreffer og jeg må venne meg til å se dem, tja, veldig mye mindre enn det jeg har gjort i sommer. Men det skal gå bra!
Det som er så godt med familie er at de alltid er der uansett hva som skjer, og uansett hva man finner på å gjøre. Familie betyr alt. Venner også, for så vidt, men de nærmeste vennene mine ser jeg på som familie, så det blir for meg det samme.
Så selv om leiligheten er ganske rotete nå, at haugevis av klesvask sitter og venter på meg, og at Fredrik glemte å sette på oppvaskmaskinen i går slik at vi ikke har noe bestikk å spise middagen med, så skal jeg nyte denne sløvesøndagen til det fulleste. Håper dere har en bra dag, alle sammen ♥
Har jeg mål om å få tatt meg en utdanning, så er det galt. Jeg vil (tydeligvis) aldri klare det, fordi totalt ukjente anonyme mennesker forteller meg at jeg ikke kan, og da må jo det stemme. Har jeg ikke mål om få meg utdanning, så er det også galt. Jeg kan med andre ord ikke “vinne”, og uansett hva jeg sier eller antyder så er det galt. Det er feil.
Jeg er verdens verste mor fordi jeg ikke er 26 år gammel. Det har ikke noe å si om du er oppegående eller moden, for om du gud forby skulle være stolt nok til å skrive noen steder at du er moden i en alder av 17 eller 16 år, ja, da står nemlig jantenorge klare med åpne armer for å fortelle deg hvor feil du tar. “Jeg trodde også jeg var moden i en alder av 17, men jeg tok veldig feil ser jeg nå!” er en vanlig bemerkelse å få. Disse menneskene mener fullt og helt at alle mennesker er identiske med seg selv, og at ingen er forskjellige og på forskjellige nivå både psykisk og fysisk i løpet av livene sine. De har så klart helt rett! Applaus, applaus.
Jeg har blitt fortalt utallige ganger at siden jeg er sammen med barnefar i ung alder, så kommer jeg til å bli alenemor etter hvert. Dette er selvsagt veldig uansvarlig av meg. Hadde jeg vært alenemor, hadde det også vært galt.
Og gisp! Jeg leier bolig. Sønnen min lider nok på grunn av dette, og jeg merker på han at dette er noe som plager ham sterkt og mye. Han er jo tross alt 4 måneder gammel, og merker nok garantert om vi bor i kjøpt bolig eller ikke. Jeg tror også han merker rimelig godt at jeg er 17 år gammel!
For det er jo ikke sånn at sønnen min, eller barn generelt, kun merker om de har det de trenger eller ikke.
– Se som han lider!…
Og når jeg nå poster dette innlegget, så kommer kommentarene til å renne inn om at jeg “klager så fælt på bloggen” fordi jeg velger å være ærlig, og fordi jeg velger å skrive rett ut, kontra å late som at ting er perfekt til alle døgnets tider. Det som er litt morsomt, er at hvis jeg hadde valgt å late som at alt var perfekt hele tiden, så ville det også vært feil – og jeg ville fått høre det også. Det er dømt til å gå til helvete, så jeg orker ikke bry meg lenger. Jeg vil ikke være en sinnablogger, og jeg er jo egentlig ikke det. Jeg ville egentlig sette meg ned og fortelle om dagen vår, og om hvilken mat jeg tenkte å lage til kvelden og muligens kommet med en oppskrift, men akkurat i dag, akkurat nå, så trengte jeg å blogge litt for meg selv, og ikke bare for alle andre.
Nok en gang er det med å etterlate babyer og hunder i bilen i solen i media. Jeg skjønner bare ikke at folk ikke lærer!
Det er i media hvert bidige år. Det er tusenvis av facebookstatuser om det hvert bidige år, men allikevel får vi ikke med oss at vi ikke kan gjøre det? Det forstår jeg faktisk ikke. Det gjør meg så frustrert at jeg blir helt paff.
Aldri ville jeg latt min sønn ligge i bilen mens jeg “bare” skulle inn på butikken en tur. Ikke om jeg bare skulle ha et brød en gang! Å etterlate barn eller hunder i bilen i stekende sol er intet annet enn ekstremt uansvarlig.
Jeg synes det er så vondt hvordan alt for mange hunder og babyer må dø hvert år fordi vi ikke bare kan ta dem med oss, eventuelt ordne barnevakt eller kennel. Det er vel ikke så vanskelig å ta en telefon, er det?
Har du ikke familie eller andre som kan passe barnet ditt, og heller ikke penger til barnevakt, okei, da tar du med deg babyen din. Har du ingen til å passe hunden din? Okei, da kan du feste den utenfor butikken eller eventuelt spørre noen utenfor butikken om de har mulighet til å se etter den mens du går inn på butikken.
Det finnes ikke unnskyldninger!
Del gjerne innlegget videre for å spre budskapet. Det må ta slutt snart!
Her i huset er det nulltoleranse for utroskap. Kommer Fredrik noen gang til meg og forteller at han har vært utro, så hadde jeg aldri i verden gått videre med ham. Det er et alvorlig tillitsbrudd, og en skikkelig dealbreaker for meg. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å kunne stole på ham noen gang igjen. Jeg sier ikke at dette er den rette måten å gjøre det på, men det er sannheten for meg.
Jeg mener heller ikke at bare det er barn innblandet, så skal man gjøre absolutt alt for å holde sammen. Joda, man skal selvsagt strekke seg langt, det er ikke det jeg mener. Jeg tror barn forstår og merker mer enn vi selv oppfatter, og jeg vet at hadde Fredrik og jeg hatt et elendig forhold, men holdt ut for Leo sin skyld, så tror jeg det til syvende og sist ville gått utover Leo.
Jeg føler også jeg har et stort ansvar ovenfor Leo og hvordan jeg oppdrar ham. Jeg må lære ham at sånn gjør man ikke mot kvinner, og at det ikke er akseptabelt på noen som helst måte. Dette tror jeg også er en medvirkende faktor til hvorfor jeg ikke ville ha tilgitt utroskap.
Jeg har vært sammen med noen som har vært utro mot meg, og det aksepterte jeg ikke. Jeg stakk, og angrer ikke et sekund på det.
Men jeg har også vært på andre siden. Jeg har vært utro selv. Det var ingen barn innblandet (selvsagt) og vi avsluttet etter hendelsen. Jeg tror kanskje jeg ikke hadde noe tro på forholdet i utgangspunktet, så derfor bare lot jeg det skje. Ikke at det er noen unnskyldning i det hele tatt, for det var jeg som hadde gjort noe galt – uansett hvor dårlig forholdet var. Ekstremt dårlig gjort av meg, og jeg skammer meg selvsagt veldig masse. Det er jo ikke verre enn å ende forholdet før du velger å gjøre noe med noen andre.
Jeg hadde mye skyldfølelse i ettertid. Etterhvert innså jeg at jeg enten kunne fortsette å tenke på det i evig tid, eller prøve å komme meg videre.
Jeg har kommet meg videre. Jeg har forandret meg. Ville aldri i verden gjort det igjen. Og ville aldri, aldri gjort det mot min nåværende samboer. Synes det er så dumt når noen påpeker at man ikke burde stole på noen som har vært utro tidligere, for hvorfor skal man ikke det? Jeg er ikke den samme som jeg var den gang.
Faktisk så tror jeg alle trenger å høre at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden, men heller der du vanner det.
Jeg lærte noe veldig viktig av det også, utroskap er aldri rett, og aldri, aldri verdt det..
Jeg har lagt en del planer for leiligheten vår siden jeg aldri følte at jeg kom godt i gang med innredningen forrige gang. Ting tar tid, og jeg merker at jeg er fryktelig utålmodig! Jeg skal få inn et marmorbord på kjøkkenet som frokostbord, og et moderne trebord på stuen som skal brukes som stuebord. Tenker også å ha en bildevegg over sofaen, og må til innkjøp av en god del dekor.
Jeg må holde meg skikkelig for å ikke bare dele alt av bilder herfra nå, for jeg vet jo at dere venter på videoen av leiligheten! Gud, som jeg maser om den videoen! Har så dårlig samvittighet fordi jeg ikke har rukket å ordne den enda, men man kan ikke rekke alt heller. I overigår var jeg på butikken med en umulig Leo i over en time, jeg hadde han litt alene når Fredrik var ute, jeg vasket og gjorde annet husarbeid, ryddet i klesskapet, hadde kosestund med Leo, sendte en sint mail til trademax fordi de sendte meg feil møbler, jeg fikk blogget to ganger i løpet av dagen (åpenbart), så på pynt til dåpen OG jeg rakk å jogge en tur. Og jeg sto opp klokken 13.00… Skjønner ikke hvordan tiden strekker til, men på et magisk vis gjør den tydeligvis det.
Huset er over 100 år gammelt, men er helt nyrestaurert som dere sikkert kan se! Jeg oppdaget i går at vi har både rips, moreller og bringebær i hagen, så det var jo en gledelig overraskelse! Ellers må vi skaffe oss hagemøbler til hagen, det er vel det eneste som mangler der.
Så i dag skal jeg bare late meg, skikkelig. Jeg skal kikke på møbler og annet til leiligheten, og vi skal kose oss sammen! SOM jeg gleder meg til å bli ferdig med alt! Må forresten takke så mye for alle fine reisetips! Dere er så gode alle sammen! Skulle nesten invitert dere med på turen 🙂 Hehe!
Akkurat i dag, er det 4 måneder siden den kalde mandagen i mars, hvor vi tidlig på morgenen ikke hadde møtt deg enda
Dere som har fulgt oss på bloggen vet at det knapt ble postet bilder av ham i starten av blogg “karrieren” min, men jeg har tatt med et fra den første tiden så dere kan se hvor mye han har forandret seg!
Han har ikke bare forandret seg fysisk, men han har også hatt en enorm utvikling! Han har snudd seg fra rygg til mage og fra mage til rygg. Han har blitt enormt sterk i ryggen sin, også nakken, og jeg vet at det ikke er lenge til han sitter på egenhånd. Han smiler masse, ler masse, og har den siste tiden oppdaget at han har føtter, noe han synes er utrolig fascinerende.
Han holder gjerne flasken sin selv (Ja, hvis han er i humør til det da) og han er veldig nysgjerrig på omgivelsene sine og alt han kan få tak i med de små hendene sine. Jeg er så ufattelig stolt av han, og jeg føler meg så vellykket når jeg ser bort på ham!
Leo i dag!
Tenk at jeg er så heldig at jeg har ikke bare én, men to fantastiske gutter i livet mitt!
Ja, forresten! Vet du om eller kjenner du noen som lager flotte dåpskaker? Send meg en mail på: [email protected] Vi er på leting etter noen som kan lage den perfekte dåpskaken til Leo sin dåp som er om litt over 2 uker!
I dag tenkte jeg å ta over bloggen litt for å dele litt av det dere ikke vet om meg, Leo og Jessica.
1. Jessica og jeg er veldig forskjellige. Nesten rart at vi er sammen når jeg tenker meg om. Vi er helt motsatt av hverandre. Jeg elsker fotball, hun hater det. Hun elsker shopping mens jeg kan ikke fordra det det. Musikksmaken våres er totalt forskjellig. Hun vil alltid ut og finne på noe, mens jeg heller vill slappe av hjemme!
2. Jeg er veldig naiv og konfliktsky. Hater å krangle! Og tror alltid det beste om andre.
3. På ca alle bilder Jessica legger ut, ser det ryddig og ser ganske fint ut. Men egentlig er hun en rotekopp fra en annen verden. Aner ikke hvor hun har det fra.
4. Leo elsker tv. Når vi sitter i stua så vil han alltid følge med på det som foregår på tv. nesten litt skremmende hvor opphengt han blir. spesielt når han ler av det som virker helt upassende for en 4 måneder gammel baby å le av. (Vi setter han aldri til å se på tv altså, men det hender han får blikk på tven når vi sitter med ham på fanget)
5. Jessica har helt kjøpedilla. Hun kjøper ting i hytt og pine og tenker ikke på at plassen blir mindre. “jeg går en liten tur på coop extra” så kommer hun hjem med poser stappa med hår produkter, klær, smykker og sko. Ting jeg vet hun ALDRI kommer til å bruke to ganger tar min plass i skapet, hahaha!
6. Leo er veldig utålmodig. Han vil at ting skal skje på sekundet, og har ikke et sekund å miste!
7. Jeg er 1.86 høy og Jessica er 1.60. Leo kommer nok til å vokse og bli mye høyere enn mammaen sin!
8. Leo elsker at vi lager grimaser, rare lyder og mørke stemmer.Da ler han skikkelig lenge!
9. Jessica er veldig flink til å snakke for seg og elsker å diskutere, det har dere kanskje fått med dere da.
10. Jeg elsker pizza og annen junk–food. Blir ekstra glad når Jessica er litt sliten og ikke orker å lage ordentlig middag, haha.
Har jeg lagt på meg? Kanskje magemusklene mine har delt seg skikkelig etter svangerskapet? Eller kanskje.. Kanskje jeg er gravid?! Jeg skvetter til skikkelig når ordet treffer meg.
Gravid. Det er et skummelt ord. Jeg er sikker på at Fredrik har mareritt om det ordet flere ganger i uken.
“Men Fredrik… Tenk om jeg er gravid igjen da?”
Øynene til Fredrik sperres opp. “Nei, Jessica, det er du ikke” svarer han nervøst.
Jeg mener… Når du allerede har blitt gravid èn gang på p piller, så er det vanskelig å ikke få sammenbrudd når tanken på at det kan skje igjen slår deg. Joda, jeg skulle gjerne hatt en til, men ikke heelt enda. Og da skal babyen være planlagt!
Så jeg gikk på apoteket og kom omsider hjem, kaldsvett og svimmel av nervøsitet.
Og testen var….
Negativ, og jeg fikk med en lykkelig Fredrik på kjøpet!
Puh… I kveld blir det en avslappet kveld uten tegn til nervous breakdown, på godt engelsk. Bare pizza, Fredrik og Leo. Ja, og jeg da.
Til tross for at jeg har hørt en del skrekkhistorier om babyer på ferie, har jeg bestemt meg for å ta med familien min på ferie til utlandet til høsten! Så nå trenger jeg litt hjelp fra dere erfarne mødre her… Hva må vi huske på? Hva har hjulpet dere? Hvor lang flytur er “for” lenge? Jeg har sett på en tur til Maldivene, men jeg undres om 11 timer på fly fungerer med en rastløs liten Leo..
Og hvilke steder anbefales? Og hvilke anbefales ikke? IKKE Gran Canaria siden jeg føler det er et oppbrukt turiststed med flere norske turister enn innfødte selv. Rett meg om jeg tar feil..
Jeg har fått skikkelig sansen for strandplagg over bikinien! Helt topp om man ikke har fått trent like mye som man kanskje håpet på i sommer.. Heh! Mine sunne vaner har i hvert fall glidd litt ut!
Alt er klart, om ikke annet!
Gud, det er jo mange år siden sist jeg var på sydenferie! 2011 er sist gang. Jeg er heller ikke helt sikker på når det blir, ettersom jeg ikke vet om Fredrik får høstferie fra lærlingplassen sin.. Vel vel, vi får se! Ferie blir det i hvert fall uansett, jeg er så klar for å komme litt vekk fra Norge bare for en ukes tid. Eller kanskje to uker?
1. “Nei, du burde ikke gjøre sånn! Jeg har gjort dette sånn med barnet mitt, og slik burde du også gjøre det!”
-Joda, jeg tåler kritikk. De fleste av oss gjør vel det. Men jeg liker ikke når noen skal belære meg med hvordan jeg skal oppdra barnet mitt og hvorfor. Ligg unna min barneoppdragelse, så ligger jeg unna din!
