MAN BURDE GJØRE ALT FOR MANNEN SIN!

Jeg fant et blogginlegg (klikk HER for å lese det) i dag tidlig, og jeg ble sittende lettere sjokkert over hva som står skrevet. I hennes verden er det (tilsynelatende) slik at du skal leve for å tilfredstille mannen din og hans behov. 60 tallets kjønnsroller var plutselig tilbake.

 Dessverre er ikke utsagn som dette særlig sjeldne. Her om dagen leste jeg på et bilde hvor det sto en lang liste med ting du burde gjøre for mannen din fordi “han fortjener det” og fordi det er din plikt. Men “plikt”? Har man en plikt ovenfor mannen man velger å være sammen med, og hvorfor i alle dager fikk jeg ikke beskjed om dette tidligere?

Det var ikke grenser for hva du skulle gjøre for mannen din og hvordan du skulle opptre med ham i nærheten. Og den verste delen er kanskje at jeg fikk inntrykk av at det bare skulle mangle. Hvorfor er det sånn at jeg skal vie all min tid til å tilfredsstille min mann? Klarer han ikke å ta ansvar for sin egen livsglede? Må jeg gjøre det for han, og hvorfor klarer han ikke dette på egenhånd?

Jeg er så dritt lei :”Slik får du han til å like deg!” eller “Slik unngår du at han blir lei” og sånn og sånn gjør du så han skal gjøre det og det. Hallo likestilling. Hvor er du?

DET BESTE MED Å VÆRE MAMMA..

..Er å våkne opp til en liten gutt som ikke klarer å stoppe å smile! Noen ganger så skulle jeg ønske at dere kunne se oss om morgenen, for slik var det nemlig i dag tidlig. Fredrik fikk sove litt ekstra, og Leo og jeg hadde litt kvalitetstid! Noe så herlig.

I dag har vi egentlig tatt ting rimelig rolig. Jeg gikk ned til leiligheten moren og faren min leier her i juli i dag tidlig, og spiste litt før de dro avgårde på museum en tur. Jeg fikk jobbet litt, før vi etter hvert dro ned på sanden på bryggen for å spise litt mat. Herlighet så god mat de har der!! (Ikke sponset)

Som dere kan se er etterveksten min rimelig ille nå, det er virkelig en ulempe med å ha så forferdelig mørkt hår! Jaja…

Med tiden dro vi hjemover, og jeg kom hjem til Fredrik og leiligheten nå for en og en halv time siden. Siden har vi kun slappet av og jeg har fått unnagjort litt smårydding, noe som alltid er positivt.

Ellers ligger Leo og sover nå, han har sovet en stund og det tror jeg virkelig han har trengt! Han er faktisk blitt så stor nå. Det er noen ganger det går opp for meg at han er så stor, og da sitter jeg litt småskremt noen sekunder. Han kan jo ikke noe for at han vokser så fort, og dessuten er det jo bare bra!!

Nå snart skal jeg tvinge med meg Fredrik til byen en rask tur før vi drar nedover til foreldrene mine igjen. Vi snakkes!

PÅ TIDE Å ÅPNE ØYNENE SINE!

 “Arbeidsgivere har ikke lov til å forskjellsbehandle kvinner på grunn av forhold knyttet til graviditet, fødsel eller amming. Det betyr blant annet at arbeidsgiver verken kan redusere lønnen til eller si opp kvinner som er gravide eller i svangerskapspermisjon.”

Leser jeg så fint på advokatenhjelperdeg.no 

Men jeg tror faktisk mange opplever nettopp dette når de går gravide. Hvorfor? Jo, fordi bedriften må ut med en god del penger til en gravid, i forhold til en ikke-gravid. En vikar må ansettes når den egentlige ansatte er ute i permisjon. Dette er ren matematikk! Selvsagt vil alle bedrifter slippe alle ikke-nødvendige utgifter.

Det er sommeren 2014. Juli 2014, for å være presis. Jeg har funnet ut at jeg er gravid, men jeg fortsetter jobbsøkingen, som jeg for øvrig har drevet med siden sent i mai. Om det ikke er vanskelig nok for en 16 år gammel jente å skaffe seg deltidsjobb fra før av, så blir det nok ikke lettere nå. Men jeg ga meg ikke, og plutselig finner jeg ut at jeg faktisk ikke må fortelle bedriftene jeg søker på at jeg er gravid i uke 12. Okei, så prøver jeg det. Plutselig får jeg svar at jeg kan komme på intervju. Jeg kjenner en dårlig samvittighet sniker innpå meg, og legger derfor til “Hei igjen. Passer det at jeg kommer til intervju kl 13:00 på mandag? Jeg vil forresten legge til at jeg har funnet ut at jeg er gravid. MVH Jessica Enerberg”

Dagene gikk, men plutselig fikk jeg ingen svar. Rart? Ikke så veldig, egentlig. Tilfeldig? Kanskje. Men det stopper ikke der.

Fredrik har for tiden en ekstrajobb. I august starter han som lærling, men tidligere i vår holdt han på med å søke på diverse jobber. Etter noen dagers venting fikk han en mail som bekreftet at han var en av de utplukkede, og at han var velkommen til jobbintervju. Akkurat som fra når jeg søkte jobber, spurte Fredrik når det passet at han kom. “23 mars?” Fikk Fredrik til svar.

Men det var termindatoen min, og ikke minst: Det var datoen for det planlagte keisersnittet. Så det gikk jo ikke, men i og med at Fredrik var veldig interessert i denne jobben, så var han heller ærlig og sendte noe ala “Beklager, men dette er dagen hvor jeg blir far, så dagen vil bli tilbrakt på sykehuset. Er det mulig å få flyttet datoen?”

Og plutselig, så fikk han ingen svar på dette. Etter noen dager (og et par mailer fra Fredrik!) Så tikket plutselig en etterlengtet mail inn fra den aktuelle bedriften. “Alle kandidater er nå vurdert og vi har valgt å gå videre med andre søkere. Vi takker for din interesse, og ønsker deg lykke til videre” Ja, og annet svada som “Du er velkommen til å søke andre stillinger hos oss” osv osv.

Jeg kjente at jeg faktisk ble litt sint. Joda, det kunne være tilfeldig, men jeg ser litt på sannsynligheten her også. Jeg er ikke super godtroende og naiv, jeg ser jo et mønster her.

Og det er heller ikke nok med det. Flere jeg kjenner som er gravide og som har ekstrajobb, fikk plutselig ikke flere vakter etter at de fortalte om svangerskapet til sjefen. Merkelig, eller hva?

 
Mest sannsynlig så er det fryktelig sjeldent at bedrifter bevisst ønsker å ansette gravide kvinner! Vi kan lage lover, men bedriftene vil alltid finne forskjellige grunner eller unnskyldninger, og fakta er at det vil være vanskelig å “ta” noen bedrifter på dette. Men hvis arbeidsgiver er sleip, så er mitt råd å følge den retten du har som gravid kvinne: Vit at du faktisk ikke er pliktig til å fortelle arbeidsgiver om svangerskapet.

FOR ET SLIT..

Åh.. Endelig er det ferdig! I dag har vi vært i den gamle leiligheten for å rydde ut det aller siste, samt vaske skikkelig gjennom! Skal man først gjøre ting, så skal man gjøre det skikkelig – derfor tok det litt tid, for å si det sånn. Og om ikke jeg våkner med krampe i armen i morgen tidlig etter all skrubbingen i dag, ja, da må det være noe alvorlig galt!

Uansett var det veldig deilig å bli helt ferdig der inne! Jeg er sikker på at de neste som leier der kommer til å være like fornøyde som vi var. Jeg ble faktisk skikkelig glad i den leiligheten! Dumt den ikke var litt større…

 

 

Nå kom vi nylig hjem fra nattbyen her i Larvik sentrum. Det er nattåpent, så vi dro med min pappa og lillesøsteren min for å kikke litt! Vi var innom et par kafeer, og gikk i grunn bare litt rundt. Det var praktisk talt helt umulig å komme seg gjennom folkemengdene med barnevogn, så derfor ble det en relativt kort visitt. Det er det eneste negative! Og så morsomt at noen av dere kom bort for å hilse på oss når vi var i byen! Dere er så utrolig hyggelige alle sammen 🙂

Ellers har jeg kjøpte babybørste til Leo i dag. Jeg fant bare i plastikk, men jeg ville så gjerne ha i sølv! Er det noen som vet hvor man kjøper det? Jaja, uansett – Leo eeelsker når vi børster håret hans! Han smiler og koser seg og gir veldig uttrykk for at han liker det. Jeg kjøpte en tannbørste i samme slengen, det kan umulig være lenge til at den ene tannen hans er ute nå!

Så nå sitter vi hjemme igjen etter en lang dag med familie! Uten internett, uten tv, og kun Leo, Fredrik og jeg. Dette blir en fin kveld! Vi snakkes i morgen ♥

FØLG MED!

Jeg har så mye spennende å dele fremover med dere, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt! Det eneste jeg foreløpig kan si er at dere kommer til å bli enda bedre kjent med meg og selvfølgelig resten av den lille familien min.

Noen av mine siste øyeblikk på Iphonen min!

Husk å følge meg på instagram ved å klikke HER, her poster jeg videoer av Leo, bilder av leiligheten og enda flere øyeblikk fra hverdagen vår  ♥ Lik facebook-siden til bloggen min hvor du kan holde deg oppdatert på nye innlegg fra bloggen HER ♥ På snapchat kan du gjerne legge meg til som venn, og der heter jeg Jessicae!! Ikke jessicaener som jeg først skrev her, litt surrehue kan man si… ♥

Ha en flott torsdag!

JEG ØNSKER MEG EN JENTEBABY

Er jeg den eneste som ikke ser noe galt i å ønske seg et kjønn?

Jeg vil tørre  å påstå at de fleste, eller i hvert fall mange av oss, er opphengt i kjønn. Det vet jeg at jeg selv også er. Nesten det aller første jeg spurte om når jeg var på ordinær ultralyd var nettopp dette med kjønn. Og hvorfor er vi det? Jeg tror vi er det fordi dette er en del av livene våre vi ikke kan kontrollere. Vi kan følge alle kjerringråd til punkt og prikke for å unnfange for eksempel en gutt, men når alt kommer til alt er det naturen som bestemmer, og ikke vi selv.

Jeg tror det er ganske tabu å snakke høyt om at man ønsker seg et bestemt kjønn. Hvorfor? Nei, hvem vet. Kanskje vi er redd for hva andre vil tro? Hva andre vil si? 

Jeg tror også at vi må tillate oss å være skuffet. Jeg tror det er sunt at vi kjenner på følelsen av at ting ikke alltid må gå vår vei, men at det til syvende og sist egentlig ikke gjør eller betyr noe. Man elsker jo barnet sitt like høyt uansett om det viser seg å være motsatt kjønn av hva man kanskje innerst inne ønsket seg.

Så neste gang jeg blir gravid ønsker jeg meg ei lita jente.

Det betyr ikke at jeg ikke vil elske barnet like høyt selv om det ikke er kjønnet jeg “ønsket”, og ei heller betyr det at ønsket om å få ei jente er viktigere enn at barnet er friskt, for det er det definitivt ikke. 

Og hvis jeg får en gutt, så kan det jo hende at jeg blir skuffet. Ikke fordi det er en gutt, men fordi det ikke er en jente. Alle mine barn vil uansett være like høyt elsket uavhengig av kjønn, og å si noe annet ville vært helt absurd! ♥

SE HVA JEG FANT!

 

Nå er jeg spent her, hva tenker dere? Det øverste bildet er meg som baby! (og beklager et rett ut bedritent bilde) Jeg skulle gjerne tatt med et ordentlig bilde av Leo også som er tatt i dag, men ettersom han ligger og sover ville jeg ikke vekke den lille gutten min. Men dere vet jo hvordan han ser ut regner jeg med! Ligner vi litt? 

Jeg ser at flere av dere kommenterer på blant annet instagramkontoen min at Leo begynner å bli så lik meg! Jeg ser det kanskje ikke like godt selv, for jeg ser bare at han er kliss lik Fredrik! 

I dag er vi slitne alle mann her, så det blir nok en rolig dag. Leo ligger som tidligere skrevet og sover i dagsengen sin, Fredrik rydder (tror jeg?) og jeg ligger under dyna i sofaen. Ellers har Leo prøvd litt av de nye klærne sine i dag, og jeg synes det er helt vilt at han snart må gå over til 68 i klær! Den lille gutten min begynner faktisk å bli større og større. Snart ut på ny klesshopping da! Åh, det ser jeg frem til. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker å dra ut å kjøpe nye ting til lillemann!

Jeg må forresten bare beklage at få kommentarer blir besvart om dagen, siden vi har flyttet har vi ikke fått opp internettet enda og det blir derfor litt vanskelig. Det samme gjelder også på snapchat! Tusen takk for alle fine meldinger dere sender meg, jeg har så fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg svarer så tregt nå på grunn av nettet.. Jeg skal gjøre så godt jeg kan fremover! Og tusen takk for så mye engasjement i de siste innleggene mine 🙂

Vi snakkes senere i dag, dere!

BADET VÅRT

Hei igjen dere! Håper dere har en kjempefin kveld så langt.

 

Som dere vet kommer videoen av leiligheten vår om ikke så lenge, jeg fikk spørsmål om jeg kunne legge den ut på youtube denne gangen, og det kan jeg selvfølgelig gjøre! Jeg klarte allikevel ikke å la være å vise dere badet vårt! Vi mangler tilhørende skap på veggen (samme som under vasken) ved siden av dusjen, og skittentøyskurv! Ellers er det nok ganske ferdig. 


 

 

 

 

 

 

 

 

Se så deilig med dør rett ut i hagen da! Ååh, det blir nyttig det. Hvert fall når Leo blir større!

Håper dere gleder dere til å se resten! Snakkes senere, flotte lesere!

FOR ETT ÅR SIDEN…

Åh! Herlige juli. Det var jo rundt disse tider i fjor jeg fant ut at jeg var gravid med Leo! Er det ikke rart hvor fort tiden egentlig går? Helt vilt synes jeg. Og nå nærmer Leo seg 4 måneder..?

Jeg husker så godt hva jeg holdt på med. Vi så på prison break i hybeleiligheten, jeg var ute på nattbyen i Larvik sentrum med kusina mi, og vi spiste haugevis av taco! Det var bare èn ting som plaget meg, magesmertene. For det var jo sikkert bare menssmerter, de var bare litt verre enn vanlig. De samme smertene skulle senere vise seg å være noe HELT annet.

Jeg tror det alltid vil føles litt spesielt i starten av denne måneden alle årene fremover!

 

Jeg fant igjen boken min fra svangerskapet i flyttekaoset. Beklager min forferdelige håndskrift, den har alltid vært sånn. Oversettelse: Var på ultralyd og fikk se den for første gang. 5 mm stor. Hjertet gikk og alt var som det skulle.

Uke 6. Det vil si 25 juli 2014.

Jeg skal fortelle dere noe som jeg aldri trodde jeg kom til å fortelle andre enn min samboer, men når det tross alt endte som det gjorde kan jeg likevel dele det med dere.

Noen få uker etter jeg fikk den store nyheten slengt i ansiktet, begynte jeg å drømme om denne babyen (som for øvrig var helt fjern for meg) Jeg drømte at babyen min snakket til meg, og at babyen fortalte meg at jeg ikke måtte fjerne den. Jeg tror Fredrik mistet tellingen på hvor mange ganger dette skjedde, for jeg husker alltid at han vekket meg og jeg hylgråt som bare det. Jeg tror underbevisstheten min fikk kjørt seg de dagene der ja. Neida, men fra spøk til alvor, kanskje var det sånn at jeg innerst inne visste at jeg kom til å beholde? At jeg ikke kom til å klare å ta abort? Dette har jeg tenkt mye på i ettertid, men hvem vet.

I dag har Leo vært blid som bare det , og vi nyter hver dag så mye vi kan! Det er jo tross alt hans første sommer utenfor magen ♥

NOE Å TENKE OVER

Jeg er ikke en av de som har sluttet å kjøpe klær på HM etter dokumentarserien sweatshop ble vist via aftenposten. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, for jeg bryr meg, men jeg bryr meg bare på en annen måte.

I starten var jeg litt sånn “ALDRI MER HM” Og “KJØPE KLÆR PÅ CUBUS? SKJER IKKE”.. Ja, dere skjønner, sant? Men etter hvert så kom jeg til å tenke på en ting. For tenk om vi alle sluttet å kjøpe klær på HM? Eller Cubus, for den saks skyld. Hva ville skjedd med barnearbeiderne?

Jo, de ville høyst sannsynlig ha mistet jobben. Og selv om dette er rett ut forferdelig, så ville det jo vært enda verre om de mistet det de har å leve for? Selv om lønnen er uakseptabel dårlig, så er det jo det de lever av. Mister de det de lever av, så må de finne på noe annet.

Leo med sine nye klær! Var han ikke bare helt nydelig da? 

Og hva ville vært noe annet? Jeg vil tørre å påstå at det ikke er slik at man bare kan søke nye jobber i for eksempel kambodsja, som er hvor sweatshop ble filmet.Jeg tror neppe det er som her i Norge, hvor du kan stikke innom Statoil med CV, skjorte, og godt humør, og dermed få jobb.

Nei, jeg tror at det å finne en ny jobb i Kambodsja (blant 14,15 millioner andre mennesker) er rimelig vanskelig. Og da må man jo finne andre utveier, for man må jo leve, sant? Man må ha mat på bordet. Man må jo ha vann. Drikke.

Og da ville vel mange prostituert seg. Noe som, dessverre, er veldig vanlig i fattige land. Det mener jeg er hakket verre.

Så jeg tror faktisk at det ville vært mer ødeleggende enn det ville vært nyttig, om alle skulle stoppet å kjøpe klær fra ja, for eksempel HM. 

Jeg sier ikke at lønnen de får er grei, og at de bare kan leve sånn – for det synes jeg absolutt ikke. Jeg synes noe burde gjøres, noe drastisk, og veldig raskt! Men hva ville skjedd om vi alle stoppet å kjøpe? Ville ikke det gitt motsatt virkning?