JEG ØNSKER MEG EN JENTEBABY

I sommer skrev jeg et innlegg her på bloggen som startet et svært rabalder på andre nett- og diskusjonsfora. Nemlig det med å ønske seg et kjønn når man blir gravid. For jeg ønsker meg nemlig ei jente neste gang jeg blir gravid.

Jeg fikk høre lenge etterpå hvor skuffet enkelte var over meg, at de ikke ville lese bloggen min lenger, og så videre, og så videre. For ikke å snakke om kommentarfeltet, det var et kapittel i seg selv og jeg må innrømme at jeg etter hvert kunne «glemme» å klikke meg inn på alle de 20 nye kommentarene, bare fordi jeg visste hva som kom til å stå skrevet.

Men er det egentlig så forbaska ille?

Altså, jeg ønsker meg også en helt egen nyoppusset villa med stor hage. Det betyr ikke at jeg legger meg til å gråte i fosterstilling om det skulle vise seg at jeg aldri kommer til å få det. Det betyr heller ikke at noe forandrer seg om jeg ikke skulle få det.

Så la oss være helt enige om en ting her: Det aller, aller viktigste er at barnet er friskt og velskapt. Det er ingen som har sagt noe annet, og jeg tviler sterkt på at det finnes mennesker som mener noe annet.

Nå som det er ute av verden: Det er tabulagt å ønske seg et kjønn. Likevel, noen raske googlesøk viser at flere forskere og psykologer mener at dette egentlig er et ganske vanlig fenomen. Det er bare noe vi velger å ikke snakke høyt om.

Så når noen bryter denne stillheten så skal det krisemaksimeres, og jeg fatter egentlig ikke hvorfor. Jeg ønsker meg en jentebaby, og får jeg ikke det, så får jeg ikke det. Da lever jeg lykkelig som guttemamma, og ingenting forandres.

Når jeg ble gravid i fjor tenkte jeg helt ærlig aldri over hvilket kjønn jeg ønsket meg. Jeg hadde så ufattelig mye å tenke på fra før av, at det fikk aldri noen plass i tankene mine. Dessuten var det ikke viktig for meg. Det er ikke slik at det er superviktig for meg nå heller, men nå som jeg har fått en nydelig liten gutt hadde det jo vært veldig fint å få en lillesøster!

Og selvfølgelig, jeg elsker alle barna mine uavhengig av kjønn. Det er ikke snakk om å like eller elske noen mindre her, det er rett og slett bare snakk om et ønske.

Det betyr altså bare at jeg ønsker meg. Og et ønske, det er ikke et krav. Det trenger ikke oppfylles, og det MÅ ikke skje. Det er nettopp bare det: Et ønske.

 

 

Hva er egentlig så ille med å ønske seg?

 

BABYSYK?

Går det an å være babysyk selv om du har en baby fra før av? Det begynner jeg å tro nå.

Feeden min på facebook er full av gravide, ultralydbilder og bitte, bittesmå bodyer i størrelse hamster.

En god venninne av meg har termin om veldig kort tid. Det sammen med resten av alle vennene mine på facebook. Eller, det er sånn det føles i hvert fall!

Jeg synes jo det er så ufattelig koselig, og jeg sitter limt til skjermen min og leser alle statuser som gravide skriver, alle «velkommen til verden»- delinger på facebook og det første bildet av den lille, nyfødte babyen.

Og hver gang jeg går ut av døren, så ser jeg gravide, gravide, og atter gravide.  Jeg føler jeg blir konstant minnet på at jeg ikke er gravid lenger! Og jeg klager absolutt ikke, for jeg synes jo at det er så utrolig koselig!

Jeg kan bare aldri huske at det var slik før jeg fikk barn. Eller kanskje jeg bare ikke la merke til hvor ufattelig mange babyer, barnevogner og gravidmager som møter på deg i det du våger deg utenfor hjemmet!

Heldigvis trenger jeg ikke gå lenge på gaten og misunne andre gravide og ikke-gravide med nyfødte babyer, for når jeg kommer hjem igjen sitter verdens fineste og beste baby og venter på meg!♥

NYTT BARNEROM!


En veldig sliten Leo ♥

Åh, se hva jeg har gjort i kveld da! Dere kan tro jeg følte meg handy etter at jeg hadde satt sammen bordet og stolene helt alene! Ble nesten litt positivt overrasket over meg selv. Nei, altså, det er jo ikke så innmari vanskelig, men jeg har aldri gjort det før!

Jeg har bestemt meg for hvordan jeg vil at barnerommet til Leo skal bli, så jeg skal selge unna en del før jeg fortsetter! Vurderte nesten å hyre en interiørdesigner, men kom frem til at det sikkert blir helt OK om jeg gjør det selv også. Dessuten tenker jeg at det blir mer personlig om jeg gjør det selv! Og så er det jo så utrolig artig.

Leo har hatt en rolig dag i dag. Jeg har en liten mistanke om at han begynner å bli litt syk, men Fredrik mener at alt er bra med ham – så vi får se. Mulig det bare er jeg som er overhysterisk og utrolig bekymret, som vanlig 🙂 Haha!

Møblene fikk Leo forresten i dåpsgave av farfaren og ste-farmoren sin! Er de ikke utrolig fine? ♥

Stor klem

MORGEN MED LEO!

Jeg elsker morgenrutinen vår!

Vi står vanligvis opp i 7-8 tiden om morgenen. Jeg har ikke trengt alarm etter jeg fikk Leo, så det er overhode ikke nødvendig! Jeg våkner opp av at han ligger i sengen og babler litt, samtidig som han spreller med alle armer og ben. Da går jeg bort til han, og han er altså såå blid om morgenen! Det har aldri vært noen som har vært så glad for å se meg om morgenen, det skal jeg love dere! (Ikke en gang Fredrik!)

Jeg plukker ham opp og vi går inn på badet. På badet er det alltid veldig godt og varmt, så der tar jeg av ham pysjen og skifter og steller ham litt. Vi pusser tennene, og går ut i stuen.

Jeg ber alltid Fredrik om å skru på varmepumpen om morgnen før han drar, så derfor er det alltid varmt i stuen også når vi våkner, og det er så utrolig deilig! Det verste jeg vet er å våkne opp om morgnen og å måtte gå fra den varme senga til et iskaldt rom! Vi kommer ut til stuen, og jeg skrur på tven. Jeg setter på Disney junior som står på i bakgrunnen, for det elsker han og titte frem og tilbake på! Så legger jeg han litt på gulvet så han får lekt mens jeg finner noe han kan ha på seg.

 

Etter det ligger han vanligvis og leker en stund, jeg leser litt for ham, og så spiser vi frokost begge to! En kjempekoselig morgenstund sammen ♥

GOD HELG ♥

BARE OSS TRE

Åh, det er så koselig å spise middag sammen! Vi spiser sammen hver dag. Eller, i hvert fall nesten hver dag. Det har vært viktig for meg å ta meg med videre fra min familie, for slik gjorde alltid vi det. Jeg synes det er koselig at vi kan samles rundt middagsbordet og bare kose oss sammen alle tre, og det betyr mye for meg at vi får gjort det slik. Jeg er sikker på at Leo kommer til å sette pris på det på samme måte som jeg når han også blir større og forstår mer.

Leo spiser fortsatt aller mest morsmelkerstatning, men nå begynner han også å få en god del grøt inn i hverdagsmåltidene hans. Hittil har det gått mest i grøt og noen dager litt fruktpurè til «dessert» Han er veldig glad i grøt og synes det er helt topp, så han får det vanligvis to ganger om dagen nå. Vi har brukt grøten fra HIPP, men også kjøpt inn litt fra Nestlè.

Som dere vet startet jeg ganske sent med å introdusere annen mat for Leo. Det var helt bevisst, fordi jeg så Leo la på seg veldig godt og ikke hadde behov for det tidligere.  Dessuten er det jo kjent at hvis man venter til rundt 6 måneders alder så er tarmen mer mottagelig og mer moden for annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning.

I samråd med helsesøster har vi også valgt og ta det litt med ro. Vi har ikke hastverk, og han kommer til å få smake så mye god mat i løpet av livet sitt at vi må ikke kjøre på med absolutt alt han kan spise nå som han har blitt 6 måneder. Dermed har jeg ikke begynt med å lage hjemmelaget mat til han selv enda, men jeg gleder meg til jeg skal gjøre det, for det er jo det beste.

Vi har i hvert fall hatt skikkelig kvalitetstid i dag, og skal bruke resten av dagen på det samme! Akkurat nå skal Leo ta en liten lur, og så skal vi ut og trille litt! Gleder meg ♥

Håper dere har en fin dag!

LEO SITT ANTREKK #2


Åh, hei dere!

Dagen hittil har vært god. Leo og jeg har lekt, og Fredrik har sittet i sofaen halvvåken ettersom han over natten ble ganske syk! Jeg er livredd for at han skal smitte Leo, så jeg tar meg av Leo mest. Får så vondt av Fredrik stakkar! Han synes det er veldig viktig å komme seg på jobb, og derfor synes han det er så kjipt å måtte kaste inn håndkleet når han ble så syk, helt plutselig.

Men uansett! Jeg måtte bare stikke innom en kjapp tur for å vise dere Leo sitt fine antrekk i dag. Han er jo så nydelig at jeg smelter helt når jeg ser bildene jeg har tatt av ham, blir så stolt ♥

Håper torsdagen har vært grei mot dere hittil, snakkes senere i dag!

 

 

EN STOR DAG!

Ikke nok med at Leo er hele 6 måneder i dag, men i dag er også dagen hvor Fredrik og jeg har vært sammen i nøyaktig to år! Dere husker kanskje at jeg skrev om dette tidligere denne måneden? Jeg skrev nemlig et innlegg om at september var måneden vi hadde vært sammen så lenge, og innlegget kan dere lese HER!

Dagen vår startet klokken halv åtte i dag tidlig! Jeg blir nok aldri en morgenperson, men Leo gjør alltid morgenene så mye bedre for meg. Vi lekte litt før moren min kom etter noen timer! Tiden fløy, og etter masse Leo-bestemor-mamma-tid, så måtte moren min dra hjemover til Gjøvik igjen!

Når vi var ute en tur møtte vi dessuten på en skjønn liten jente som var akkurat dobbelt så gammel som Leo! Han la tydelig merke til henne, og smilte som aldri før! Jeg må treffe flere små med ham, han elsker jo andre barn og storkoser seg når han er i nærheten av noen.

Så nå i kveld tilbød jeg Fredrik å lage noe ordentlig god mat, og han ville ha.. Frossenpizza. Ikke akkurat overraskende. Haha! Jeg ser likevel frem til en koselig kveld videre her, og håper dere har det like fint som meg ♥ Og så blir det selvfølgelig ekstra kos når Leo kommer tilbake senere i kveld!

– Følg meg forresten på Facebook ved å klikke HER!

MAMMA FOR ALLTID

Tenk at 9 måneder kan forandre livet så brutalt for alltid?

Det er rart. Rart, men også veldig fint.

I dag er nemlig Leo 6 måneder gammel. Et halvt år! Men..? Hvordan i ..?

For et år siden var vel Leo på størrelse med en pære, og nå veier han over 8 kg! Så stor har han vokst seg. Alt som vokser trenger kjærlighet og omsorg, og det er nok mye av grunnen til at Leo har blitt en så stor og flott gutt.

Og tenk at om enda et halvt år igjen, så har vi en liten (men samtidig stor) ettåring i hus? Den tanken er faktisk skikkelig skummel! Men når dagen kommer er jeg helt sikker på at det vil føles helt naturlig. For selv om virkeligheten av og til kjennes fryktelig fjern og ukjent ut, så er den jo fantastisk på samme tid.

Han er ikke den eneste som vokser her, for vi vokser med ham, – og foreldrerollen. Det er ikke bare vi som lærer han ting, men han lærer også oss en hel masse! Vi er så heldige som er foreldrene hans, og vi setter pris på hvert eneste øyeblikk.

Noen ganger stopper jeg opp og lurer på hvordan i alle dager jeg har fått en så innmari pen baby. Men når jeg ser på pappaen hans, så forstår jeg!

Han har blitt en veldig aktiv liten gutt, så jeg vil nok få litt av hvert å finne på når han begynner å krabbe, gå og løpe rundt på gulvene her inne! Og jeg gleder meg så masse til å se tilbake på denne tiden når han blir større. Huske alle de fine stundene vi har hatt sammen. Jeg kommer nok til å være utrolig glad for at jeg nyter hvert sekund av det, for om jeg ikke hadde gjort det hadde jeg nok angret bittert.

Og det er ikke så rart, for man må huske på at man lever her og nå.

Vår største, lille glede ♥

DEN STORE HEMMELIGHETEN

For tro det eller ei, det er faktisk ting jeg enda ikke har delt med dere. Men i dag skal jeg det.

Før jeg i det hele tatt “gikk ut” med at jeg var gravid, fortalte jeg den store hemmeligheten til 3 av mine nærmeste jentevenninner i Gjøvik. Jeg hadde akkurat funnet ut at jeg var gravid, i sjokk.

Det skulle jeg aldri i verden gjort! 

Allerede etter et par dager gikk det litt smårykter blant noen vennegrupper i hjembyen min, og noen av mine andre nærmeste fikk spørsmål om jeg var gravid. Den svei skikkelig! Vedkommende påsto at hun hadde gjettet seg frem til at jeg var gravid, men jeg var i mattetimen når vi hadde om sannsynlighetsregning, OG… Jeg er ikke dum som et brød.

Dette resulterte etter hvert i at jeg fikk fryktelig hastverk med å gå ut med graviditeten. Ikke nødvendigvis fordi jeg hadde så fryktelig lyst akkurat på det tidspunktet, men fordi jeg måtte før det eskalerte helt fullstendig. Jeg ville jo mye heller at venner og bekjente skulle få vite den store hemmeligheten fra meg, og ikke fra rykter.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget. Det er bare godt å få ut. Godt å få skrevet ned. Innimellom er det så deilig bare å blogge for meg, bare å dele ting for min egen skyld. I dag er en sånn dag.

Man tror man kan stole på noen, men kanskje glemte jeg at den jeg stoler på, også stoler på noen andre. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg har større problemer med å stole på andre den dagen i dag på grunn av dette. 

Og det er jo trist at man ikke kan stole på sine nærmeste når det kommer til noe såpass alvorlig også. For å være gravid når man akkurat har fullført ungdomsskolen er jo alvor. Det er ikke morsomt, og heller ikke noe man burde eller skal ta lett på. 

Selvsagt ble jeg sint. Mest fortvilet, men også veldig sint. Skuffet. Men det går jo over det også, etter hvert. Dessuten lærte jeg noe veldig viktig ut av det. Jeg stoler ikke blindt på noen, og selv om jeg kanskje til tider virker som en åpen bok (hvert fall her på bloggen!) så skal det mye til å slippe helt inn på meg.

Jeg vil ikke bruke livet mitt på å være sint, fortvilet, eller skuffet. Jeg vil bruke livet mitt på noe positivt. Jeg vil være glad, og jeg er ikke interessert i å kaste bort tid på å være irritert – selv om jeg kanskje egentlig burde det. Så derfor har jeg lagt det fra meg, og jeg har ikke planer om å bruke et eneste sekund mer på å tenke på det. Ja, etter jeg har postet dette innlegget da. 

For jeg kan velge å irritere meg over det resten av livet, tenke over ting jeg burde sagt eller gjort, og være sterkt plaget av det. Eller, jeg kan komme meg videre og bruke tiden og energien min andre ting. Ting som jeg faktisk får gjort noe med.

– Leo og bestemor –

God kveld til dere! ♥

DET BETYR SÅ MYE..

I dag har vi vært i Porsgrunn! Dere som følger meg på snapchat ( @Jessicae ) Vet jo det allerede. Vi har spist lunsj, shoppet litt, og Leo har kost seg kjempemasse! Jeg har lagt skikkelig godt merke til at Leo har begynt å si “da da” (pappa) nå, så nå er det nok ikke lenge før han knekker koden!

Jeg merker at han er mer opptatt av å prøve og herme etter hva vi sier også! Men han er fortsatt ikke særlig interessert i å prøve å si “mamma” enda, han er nok en liten pappagutt. Og det synes jeg faktisk er ufattelig koselig ♥ Spesielt fordi det ikke er kjempevanlig at pappaen får et veldig godt forhold til barnet sitt når man får barn så tidlig som vi fikk. Ofte stikker fedrene av og blir muligens helgefedre etter hvert, og noen har jo knapt kontakt med pappaen sin. Det synes jeg er trist, så derfor er det ekstra viktig for meg at de har et godt forhold til hverandre. Jeg håper også virkelig at de får et godt forhold i fremtiden, og slik det ser ut nå trenger jeg nok ikke å bekymre meg. Flotte guttene mine!

Det har i hvert fall vært en veldig koselig dag i dag! Fredrik var hjemme fra jobb til vanlig tid, og nå er vi borte på besøk hos litt familie. Fredrik koser seg med lillegutt, mens han får litt mat, og senere skal han få litt grøt! Det er han forresten kjempeglad i.

Håper dere har en god tirsdag ♥ Og dere, gjett hvem som er hele 6 måneder i morgen?!