EN LANG DAG..

I dag har vi vært i Oslo! Det er vi for øvrig fortsatt, da.

Vi dro fra Gjøvik klokken 14.00 i dag formiddag, og var fremme i Oslo i fire-tiden. Storesøsteren min og kjæresten hennes var så snille å kjørte oss! Jeg skulle egentlig ta toget ganske kort tid etter vi hadde fått spist litt mat sammen ute, men vi bestemte oss for å dra det ut litt. Så derfor skal vi gå å kikke litt i butikkene og kose oss sammen før vi drar! Leo sover i vognen sin og all ting er flott ♥

Gleder meg veldig til å komme hjem til Fredrik også! Han savner oss masse, og jeg kjenner faktisk at jeg nesten ikke kan vente. Beklager at dere har hørt så lite fra meg i dag, men jeg har jobbet med en videoblogg! Vet dere kommer til å bli glade for å endelig få en ordentlig en 🙂

Husk å titte innom senere! Vi snakkes etterpå ♥

BEHIND THE SCENES

Bildene er tatt i studioet til Holthe Kingswick foto! Klikk på linken HER for å se på facebooksiden hennes. (Dette er ikke reklame, og heller ikke sponset)

Vi har endelig fått vært på fotografering i dag, og det var helt herlig. Leo var kjempefink og ikke minst tålmodig, og fotografen var også utrolig dyktig. Jeg har virkelig troen på at dette ble ordentlige fine bilder!

Jeg vet at jeg vil tilbake dit til Leo er 1 år også, og jeg vet at det ikke er noe jeg kommer til å angre på. Bilder er de fineste minnene man kan ha, og tenk så glade vi kommer til å være for at vi dro dit når han blir eldre!

Jeg er som dere vet.. Ja.. Hvordan skal jeg si det? Veldig treg! Til tider noe dårlig på planleggingen også, så derfor begynte jeg å lete i dag tidlig etter en fotograf som kunne ha mulighet til å ta bilder av Leo i dag. Og jammen var det flott å kunne få time samme dagen også, det hadde jeg egentlig ikke forventet. Så glade som vi ble!

Gleder meg til å se og ikke minst vise dere bildene, dette blir helt flott ♥

KAFÉBESØK

God ettermiddag til dere!

Det har vært en lang men fin dag! Vi kom faktisk hjem for ikke så lenge siden også, så vi er litt slitne her!

Jeg starten dagen i panikk klokken ett, Leo hadde allerede vært oppe i mange timer og hadde kost seg kjempemasse med bestemoren sin. Jeg fikk fikset meg kjapt før vi kom oss avgårde for å spise lunsj på kafé. Leo spiste også, men var ellers veldig opptatt av den nye leken han har fått! Så da var verken mamma, tante eller bestemor særlig spennende lenger. Leken var derimot veldig morsom!

Det er så utrolig koselig å sitte sammen rundt samme bord! Nå har han jo kunne sitte i babystoler på restauranter og i tripp trapp stolen sin hjemme i Larvik en god stund allerede. Jeg merker at det gjør mye med måltidene vi har, det er jo så mye bedre at vi alle kan spise sammen rundt samme bord ♥

Nå har vi fått besøk og skal kose oss med familiemiddag senere i dag! Vi snakkes om ikke så lenge, fininger!

 

SØNNEN DIN FORTJENER EN ELDRE MOR

Helt fra dagen han ble født har jeg vært veldig opptatt av hvordan jeg gjør ting med ham. Jeg har vært livredd for å gjøre feil.

Du kan gjerne fortelle meg at jeg er stygg, at jeg bør henge meg, og at jeg er feit. Jeg er blitt vant til hetsen, så det går greit. Men det er ikke alt jeg er vant til, eller alt jeg kommer til å bli vant til noen gang.

Jeg er så lei av fordommene at jeg kjenner at jeg vil spy. Du tenker kanskje at jeg bare kan unngå å bli provosert av det, men det er jammen meg lettere sagt enn gjort. Jeg kan stenge kommentarfeltet mitt, men jeg kan ikke stenge andre fra å ytre seg. Jeg kan ikke stenge andre mennesker fra å snakke stygt om meg eller unge mødre generelt uansett hvor stengt kommentarfeltet mitt på bloggen er.

Jeg kan slette bloggen. Jeg kan slutte å blogge. Men fakta er at jeg uansett vil merke til det, fordi en del av samfunnet vårt er sånn.

“Sønnen din fortjener en eldre mor”

Jeg ser bort på Leo. Han smiler når jeg ser på ham.

Jeg hater at alderen min skal bli brukt mot meg i alle settinger. Jeg hater at «alle» står klare til å bruke alderen min mot meg om det skulle skje en liten feil. Men mest av alt hater jeg tanken på at eldre mødre aldri får høre det om de uheldigvis skulle gjøre en av samme feil.

Hva i alle dager får folk til å tro at bare du har et bankkort som viser at du ble født for 30 år siden, så er du automatisk en god mor? God mor = over 25 år. Dårlig mor = 25 år og yngre.

Så ufattelig deilig det må være å leve i en verden som er så sort hvitt.

TO NYDELIGE BABYER

Herregud, er klokken over halv fem allerede? Jeg følte jeg hadde fått gjort masse i dag, helt til mamma spurte meg om nøyaktig hva jeg hadde gjort. Men tiden har gått fort da!

Herlighet som Leo har kost seg med kattungene i dag! De er bare så nydelige, Leo og jeg har funnet vår favoritt allerede! Han heter Cappuccino, og er herved min andre baby som jeg skal lure meg med hjem i kofferten!

Lille babypus og baby Leo ♥

Jeg måtte selvfølgelig også vise dere hva Leo har på seg i dag! Kjempefin singlet-body og bukse, sokkene ble glemt på bildene, og matchende lue og bomullsteppe som han har i vognen sin. Det meste er fra Newbie, men fremover har jeg lyst til å fokusere på å finne klær til Leo som ikke “alle andre” barn også har! Skal bestille en hel haug på nett snart, gleder meg til å vise dere!

Jeg har også fått ordnet at jeg heter mammasom16 på snapchat nå! Legg meg til om du ikke allerede har gjort det, den andre brukeren vil ikke være i bruk lenger. 

Stor klem!

TRIST, MEN SANT

Jeg har ikke kjempemange venner. Ikke fordi jeg ble ung mamma i seg selv, men mye fordi jeg flyttet fire timer unna alt som var hjem for meg. Jeg flyttet unna venner og alle jeg hadde vokst opp med, all trygghet.

Det sies at man bør prøve å gå utenfor komfort-sonen sin, og det gjorde jeg den gangen. Hadde ting gått som jeg i utgangspunktet hadde tenkt så hadde jeg garantert hatt en stor vennekrets her hvor jeg bor nå allerede, men livet er uforutsigbart og det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker når du akkurat har flyttet til en ny by og blir gravid med det første.

Jeg har venner i hjembyen, men det er venner jeg dessverre sjeldent ser. Jeg visste at det kom til å bli sånn når jeg flyttet, men jeg setter pris på de gangene jeg får ser dem. Det er uansett en del av livet, man mister noen venner og kommer til nye stadier i livet hvor man møter nye. Om det ikke hadde skjedd nå, så hadde det skjedd før eller siden uansett – og jeg ser selvfølgelig lyst på det. Nå har så og si alle de nærmeste vennene mine barn, slik var det ikke for et år siden!

– Venninnen min Marthe og Leo!

Når man får barn er det mye som forandrer seg. Tanker, modenhet og mer til. For mange betyr dette at venner du hadde før du fikk barn er venner du kanskje ikke har like mye til felles med som før, og da er det helt naturlig at man ikke ser like mye til dem som tidligere.

“Når man får barn så ser man hvem som er der uansett hva som skjer” det er bare så utrolig sant. Og selv om det har betydd at jeg har mistet kontakten med flere som har betydd mye for meg, så vet jeg i dag at jeg har venner som er skikkelige venner ♥

EN OVERRASKELSE!

Hei fra bilen!

Gjett hvem som våknet opp igjen syk nok en gang på kort tid? Haha, jeg må ha verdens verste karma!

Moren min har som dere allerede vet vært i Larvik nå i helgen, og dro nå for noen timer siden. Det familien min i Gjøvik ikke vet er at hun har med seg noen på turen! Hehe.

– Fredrik kysser Leo før lillegutt må dra med meg ♥

For denne gangen måtte jeg bare bite i det sure eplet. Det at jeg høyst sannsynlig kommer til å vinne prisen i “tidenes verste immunforsvar siden 1780” er én ting, men jeg har ansvaret for en liten gutt som trenger meg hele tiden, og vi vil helst ikke at han skulle bli smittet, så for vår begges skyld takket jeg ja til hjelpen de kommende ukedagene.

For all del, jeg hadde fint klart å være alenemor på dagtid selv om jeg aller helst vil ligge i fosterstilling i sengen med paracet, men da vil det i tillegg ta ekstra lang tid før jeg kan bli helt frisk, og da tenker jeg det blir bra med litt hjelp slik at jeg blir frisk fort og kan ta av meg Leo 110% slik han fortjener. Jeg bor jo flere timer unna nettverket mitt, selv om Fredrik har hele sitt her, så selvstendig er noe jeg har blitt nødt til å være – og jeg trives veldig godt med det. Jeg elsker dessuten å vise og vite med meg selv at jeg ikke er avhengig av noen andre enn meg for å få ting gjort. Men om man virkelig trenger litt hjelp, så synes jeg man skal ta den i mot med åpne armer! Jeg har jo tross alt bevist både ovenfor meg selv og andre at jeg ikke er avhengig av noen, og jeg må innrømme at jeg er litt stolt av at jeg føler at jeg klarer morsrollen så bra i en alder av 17.

Så nå er alle familiemedlemmer blokkert på Facebook, slik at det blir en skikkelig god overraskelse til vi kommer frem om et par timer. Tantene til Leo kommer nok til å bli kjempeglade ♥

God søndag til dere alle sammen! Vi snakkes selvsagt senere i kveld, så følg med!

KJÆRE NYBAKTE MOR

Ja, du som er med i barselgrupper og «bare» går hjemme.

Jeg skal være helt ærlig med deg: Det aller beste er om du burer deg inne med poden. Helst i eget hus. Og forresten: du må ha kjøpt bolig, du kan ikke leie. Gode mødre leier nemlig ikke bolig.

Våg deg ikke på kafe. Enda verre er det om du vurderer å ha barselmøte på kafe! Nei, fysj og huff. Det kan jo faktisk ende i at man må amme offentlig, og da blir man gjerne hivd på dør før man vet ordet av det.

For vi må jo være forståelsesfulle, sant? Vi må jo forstå at noen finner det støtende at en mor mater barnet sitt. Det er jo faktisk ganske fælt, om jeg får si det selv.

Nå som du er mor er du kanskje klar over at all kledning som viser hud er forbudt. Bruk gjerne hijab om du kan, da kan nemlig ingen påpeke hvilken forferdelig mor du er som våger å bruke en genser som viser antydning til at du har pupper. Du er nemlig et kjempedårlig forbilde for den nyfødte lille tassen som helt åpenbart forstår hva ordet «pupper» betyr.

Så fordi du er blitt mamma skal du ikke gå i klærne du vil lenger, her det gjelder det å få dekket seg til mest mulig, for barnas skyld. «Kle på deg, du er jo mamma!» er utsagn som ikke er særlig sjeldent.  Ikke dusj foran barnet, og for guds skyld: Vis deg aldri naken foran barnet. Du bør kanskje vurdere å avslutte ammingen med det samme, for vi kan jo ikke risikere at barnet skal få varige mén heller.

Og du kjenner deg vel ikke litt sliten? Er du kanskje litt sliten? Ja? Nei, nå får du gi deg! Dette må du holde for deg selv, og du må ikke finne på å fortelle det til noen eller vise tegn til at du er det. Vi må huske på at det finnes jo alenemødre som har kolikk-tvillinger, så da skal vi egentlig bare sitte stille og holde kjeft. Du kan ikke være sliten fordi det alltid er noen som er mer sliten enn deg, må du vel forstå.

Ellers?

Hjertelig velkommen til mammalivet.

(innlegget inneholder ironi!)

EN FØRSTE GANG FOR ALT…

I dag har vi vært på badeland i Langesund! Det var Leo sitt første møte med ordentlig bading, annet enn i baljen sin hjemme. Superkos!

Jeg følte meg for første gang på lenge skikkelig fin i bikini, og det var veldig godt å kunne gjøre. Det er jo tross alt ikke mer enn 7 måneder siden jeg bar på lille Leo i magen! Jeg gjorde så godt jeg kunne med å skjule kroppen her på bildene siden jeg vet at ganske mange føler seg støtt om jeg viser kroppen min på bloggen. Jeg har hatt noen runder med meg selv hvor jeg har tenkt på dette, men jeg må jo innrømme at jeg synes det er dumt at jeg skal måtte gjemme meg bort fordi jeg ikke ser ut som gjennomsnittskvinnen.

Vi badet, spiste og hadde det kjempekoselig! Leo var litt skeptisk til vannet i starten, men plutselig plasket han rundt, lo og hygget seg. Jeg satt hele tiden ved ham og passet på, det gjorde han nok litt ekstra trygg! Han synes det var kjempespennende og satt for det meste med store øyne og kikket på alt inne i hallen også, han er jo veldig nysgjerrig på andre barn og smiler masse når han ser noen. Han ble nok litt sliten av all leken i vannet også, for han sovnet godt på veien hjem i bilen. 

Det blir garantert ikke siste gangen vi drar, og vi gleder oss allerede til neste tur! ♥

16 og planlagt gravid

Graviditeten min var ikke planlagt. Mange påstår at «alle» som blir gravide i ung alder skylder på prevensjon som ikke har fungert eller lignende, mange mener at jeg lyver om at jeg brukte prevensjon.

Jeg synes jeg stadig vekk leser om de som planlegger eller planla å bli gravide i tenårene. Har man resurser til det så er jo det supert, jeg står gjerne og heier på de som tørr å gjøre noe som er i mot samfunnets normer og regler. Jeg synes det er kult at de tør å følge ønskene sine helt uavhengig av hva andre mener om det. Jeg vet at folk så på meg med store øyne når jeg fortalte dem at jeg var gravid, og da sa jeg også at det definitivt ikke var planlagt. Jeg tør ikke en gang tenke på reaksjonene som hadde kommet dersom jeg faktisk fortalte dem at det var planlagt. 

Selv ble jeg ikke planlagt gravid. Jeg hadde aldri valgt å bli gravid som 16-åring ellers. Nå som jeg har Leo og vet hvor fantastisk det er, så ville jeg jo mer enn gjerne valgt det, men ikke på daværende tidspunkt – for da visste jeg ikke om et annet liv enn det jeg allerede levde.

Tror du ikke på at jeg ble gravid når jeg gikk på prevensjon, så er det selvsagt helt greit. Jeg kan ikke tvinge dere til å tro på det jeg skriver her inne. Det viktigste er egentlig at jeg vet selv hva som skjedde, og at jeg vet hva som stemmer. Men vær så snill, ikke bruk hva andre unge gravide sier mot meg, for det kan ikke jeg styre. Jeg kan kun styre hva jeg sier, og at det jeg sier er sant.

Hadde graviditeten vært planlagt så hadde jeg selvfølgelig fortalt om det. Hvorfor skulle jeg skamme meg over det? Det er ingenting å skamme seg over at man ønsker andre ting i livet enn hva flertallet kanskje gjør. Jeg hadde aldri skammet meg uansett hvor mange som hadde ment at jeg skulle gjort det. Det burde heller ingen andre gjøre som har valgt å bli gravid med vilje i tenårene, så lenge man har en plan for hvordan man skal ta vare på seg selv og den lille. Så lenge man har reflektert rundt valget og er sikker på at det er til det beste for barnet.

Så alle som vil skal få lov til å være kritiske. Alle som vil skal få tro hva de vil. Folk vil snakke uansett hva jeg sier, og det må jeg bare akseptere. Jeg ville bare få frem min side av saken.