For et døgn! Nå er det virkelig slutt på å slappe av her hjemme på sofaen for min del, Leo har nemlig begynt å komme seg rundt omkring! Han klarer ikke å krabbe ordentlig, men det stopper ikke han. Han kommer seg faktisk likevel rundt på hele lekeområdet sitt på gulvet! (Og dukker plutselig opp på helt andre steder!) Jeg har løpt etter han som en gal i dag for å rydde av veien for han, fjerne alt fra småting på gulvet til ledninger! Så fort gikk det altså.
Jeg kommer til å bli fryktelig travel fremover ser jeg! Bare jeg snur meg vekk et sekund for å sjekke mobilen ligger han og småtygger på et dvd-cover borte i hjørnet. Haha!
Det gleder meg å se utviklingen til Leo og hvor fort han lærer nye ting! Sist uke lærte han seg å holde flasken sin også, men det var riktig nok når det ikke var så mye melk igjen for da var den lettere å holde for han. Denne måneden blir han jammen meg 8 måneder og mye nytt står for tur. Gleder meg masse til tiden fremover♥♥
Jeg skal bare gå rett på sak, jeg har ikke orket å skrive dette innlegget før nå.
Tanken på å flytte fra Larvik er veldig tung, men jeg har vært forberedt på det etter bruddet. Jeg visste jeg kom til å måtte gjøre det etter hvert, og da var det liksom ikke noe annet å gjøre enn å akseptere det.
Planen var egentlig å si opp leiligheten i slutten av oktober, men vi har sammen blitt enige om at ingen av oss ønsker å flytte, i hvert fall ikke enda. Vi tar en dag av gangen og skal bare kose oss med Leo fremover. Vi er ikke sammen, men vi skal se hva som skjer med tiden og ikke ta noen forhastede beslutninger.
Jeg vet ikke om jeg kommer til å skrive så mye mer om dette fremover, det får tiden vise. Men jeg orker ikke at folk kaster etter meg at dette bare er et pr stunt når ingen aner hvor tungt dette har vært. Husk at det er utrolig mye dere ikke ser. Jeg blir rett og slett rimelig provosert når jeg akkurat har snakket med søsteren min i telefonen fordi jeg har det tungt pga bruddet, før jeg logger inn på bloggen og ser hvor mange som skriver at de ikke tror på at bruddet er et faktum. Jeg hadde aldri klart å lyve om noe såpass alvorlig for å få lesere, og livet mitt sirkulerer ikke rundt lesertall og de få ekstra kronene det hadde medført. Absolutt ikke.
Leo og jeg skal ha en kosekveld i kveld, og håper dere har det fint. Jeg setter virkelig stor pris på hver og en av dere, og det er mye av grunnen til at jeg åpner meg såpass mye for dere ❤️
Når jeg startet opp bloggen var jeg virkelig ikke forberedt på hvor mye dritt som følger med tittelen “blogger”. Eller toppblogger, for den saks skyld.
Og da snakker jeg om de som hetser meg gjennom bloggen. Noen få ganger har jeg brukt et sekund eller to på å tenke tanken på hvem disse menneskene er.
Og neida, jeg har ikke brukt innmari mye tid på den tanken – for 90% av gangene går tankene mine til de som kommenterer mye fint, gir meg konstruktiv kritikk, og de som skryter av meg som mamma og blogger. Men selvsagt hender det at den slår meg. Hvem er disse menneskene? Og hvor i alle dager er foreldrene? Foreldrene som er ansvarlige for (den svært mislykkede) oppdragelsen deres.
Jeg har innsett for lenge siden at det ikke hjelper å skrive eller argumentere mot disse idiotene. Men jeg har ikke gitt opp håpet enda med å hjelpe dem å forstå hvilken skade de kan påføre andre mennesker. For hvis det virkelig gir deg masse å skrive at jeg burde henge meg i kommentarfeltet på mammabloggen min, så skal ingen stoppe deg fra å gjøre det.
Men jeg vil at du skal vite at selv om jeg har laget meg blogg, selv om jeg er en “oppmerksomhetssyk fjortisdrittunge” og selv om du mener at jeg har bedt om å bli hetset og bedt om å få drapstrusler fordi jeg skriver en offentlig blogg – så har ikke familien min bedt om det samme. Familien min har ikke bedt om å lese at datteren eller søsteren deres skal henge seg fordi hun skriver en mammablogg.
Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at folk kunne bli så engasjerte av ting jeg skriver at de føler seg nødt til å drapstrue meg fordi vi ikke er enige. Men det er altså slik verden har blitt, enda hvor sykt det er.
Veldig mange bloggere tåler ikke kritikk, og det er én ting. Hets er noe helt annet, og på ingen måte det samme som kritikk. Jeg ser andre bloggere som skriker ut “Nettroll” så fort de får et snev av kritikk, og det er i grunn bare veldig rart. Jeg er forferdelig sikker på at alle som har vært innom bloggen min ser at jeg ikke har noe problem med kritikk. Det har jeg for øvrig ikke med hets heller, for jeg har heldigvis selvtillit nok til å se forbi det – men jeg skjønner bare ikke helt poenget.
Mest av alt skjønner jeg bare ikke hvorfor det er så vanskelig å være litt grei. Man trenger ikke være enig med alle, og man trenger heller ikke å like alle. Det kommer man heller ikke til å gjøre. Men det betyr ikke at man skal drapstrue vedkommende av den grunn. Og ordet “nettroll”? Det hater jeg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men i min verden finnes det ikke nettroll – bare mennesker som ikke eier medfølelse, evne til refleksjon, eller empatiske evner. Noe som etter min mening er mye verre enn alle verdens skjellsord til sammen.
Så det at jeg er så innmari feit og så stygg at jeg burde «henge meg selv i taket» er greit nok. Jeg kan slanke meg, jeg kan operere ansiktet mitt, og jeg kan sminke meg til det ugjenkjennelige. Men hva i alle dager skal disse menneskene gjøre med sin forferdelige personlighet?
Jeg måtte selvsagt innom for å vise dere det fine antrekket Leo hadde på seg i dag, han fikk nemlig genser, bukse og dress av farfaren og ste-farmoren sin i går kveld! Superfint var det, alt fra newbie ♥
Jeg må innrømme at det blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som går nå å ta bilder av lille Leo. Han vil jo helst gjøre alt annet enn å sitte rolig og bli tatt bildet av! Han kom seg faktisk en del fremover i stad, så nå tenker jeg å kjøpe lekegrind om ikke så lenge. Dessuten har vi vært på enda mer shopping i dag! Herremin som vi shopper om dagen, men det trengs faktisk litt også. Jeg har kjøpt en god del nye sokker til Leo med anti-slip. Da er det lettere for han å reise seg på knærne som han også holder på med om dagen! Flinkeste.
Håper dere har hatt en god tirsdag, vi snakkes i morgen ♥
Nå er det mange som har etterlyst å bli hedre kjent med meg, så derfor fikk jeg laget et lite fakta innlegg som har vært en gjenganger på andre blogger den siste tiden. Håper det ble bra!
3 TING JEG LIKER
Gode hårdager! Shoppingdager i Oslo med Leo og familien Å sove til langt på dagen.
3 TING JEG IKKE LIKER Arrogante mennesker som overser deg totalt Utroskap Løk
3 FAKTA OM MEG
Jeg har egentlig fregner og skjønnhetsføflekk som jeg sminker vekk hver eneste dag. Jeg er veldig glad i å diskutere.., noe familien får lide for. Haha! Jeg elsker skrekkfilmer og er sikker på at jeg har sett absolutt alle på netflix sikkert fem ganger.
3 TING JEG ØNSKER MEG
Sydentur!!! Savner sol allerede.. Ismaskin tilgjengelig på kjøkkenet, gjerne der hvor kaffemaskinen er integrert. Langt og fint hår, som ikke er extensions!
3 TING JEG BURDE
Rydde i det gigantiske klesskapet!! Og hive ut 90% av klærne mine, som jeg faktisk aldri bruker.. Ordne Internett her hjemme.. Hehe Lære meg å gå skikkelig fint på skikkelig høye heler
3 TING JEG ER FLINK TIL
Å ta på meg to forskjellig sokker hver bidige dag Å knuse iphonenen min. Og det aller viktigste: Å være mamma <3
3 TING JEG IKKE ER FLINK TIL
Å holde klesskapet ryddig.. Går det egentlig an? Å holde tidsfrister. Hahah, uff! Å være tålmodig på dårlige dager.
3 TING JEG SKAL I NOVEMBER
Komme meg mer ut og nyte hvert sekund! Handle inn til min nye garderobe! Få svart på den hersens spørsmålsrunden dere dessverre har ventet på i evigheter. Sorry ❤️
3 TING JEG GLEDER MEG TIL
Pinnekjøtt på julaften! Til Leo reiser seg eller krabber for første gang (han klarte å komme seg bittelitt avgårde for noen dager siden, hilsen stolt!) Til 18-års dagen min i juni neste år, fy flate det skal bli deilig å slippe å høre at jeg er et barn!
3 TING SOM GJØR MEG AVSLAPPET
Badekar Musikk (gjerne begge deler samtidig) Serier i senga på late dager
3 TING SOM STRESSER MEG
Ubesvarte meldinger og mail At jeg snart er 18!!!! Da er det jo bare 12(!!) år til jeg er 30?!? At bussen går om en halv time og at jeg enda sitter i sofaen med dyne, gårsdagens sminke og i undertøy. Jepp!!
For en dag vi har hatt! Det har vært helt fantastisk vær og utrolig varmt, det ble nesten bare helt utenkelig at det faktisk er november allerede! Kun to måneder igjen av året, det er helt sinnssykt rart.
Vi har trillet en laaang tur i dag, shoppet en del, lekt, spist sammen, sovet litt, og nå sitter vi bare og slapper av hjemme i stuen! Og i natt fikk faktisk både Fredrik og jeg en del søvn, for Leo våknet ikke en eneste gang. Jeg ville nesten feire når jeg våknet! Neida, jeg skal ikke overdrive. Men man merker hvor utrolig nødvendig det er med søvn når det er så mye som skjer for tiden i tillegg. Jeg fikk i hvert fall en gledelig overraskelse når jeg sto opp i dag tidlig! De to fortennene til Leo er nesten helt fremme allerede. Fine, store gutten vår!
For første gangen i historien har jeg slettet noen kommentarer her på bloggen også den siste tiden. Ja, jeg har gått en del ned i vekt den siste tiden. Ufrivillig, vel og merke. Jeg vil være et godt forbilde og jeg ønsker ikke å fremme en livsstil med et dårlig forhold til mat. Jeg er frisk og jeg har det helt fint, men å være en del alene med Leo og tanker har gjort at matlysten har vært på bånn. Nå sier vi oss ferdig med det.
Det har i hvert fall vært en flott start på uken for vår del, og jeg håper dere har hatt en like god en ♥ Snakkes senere!
Siden det er veldig mye uklart rundt bruddet mellom Fredrik og jeg så er det alltid noen som skal sette ut rykter og spekulere, og det kan jeg forstå til en viss grad.
Jeg har ikke ny kjæreste, og jeg ønsker ikke å få en ny kjæreste på veldig, veldig lenge. Selv om jeg bretter ut om livet mitt offentlig mener tydeligvis mange at jeg skal måtte tåle å bli skjært under samme kam som mange av de som befinner seg i samme situasjon som meg, som gjerne finner ny kjæreste kort tid etter brudd med barn inne i bildet. Vi må prøve å huske på at selv om man er i samme livssituasjon, så trenger man ikke nødvendigvis å ta samme valg på alle områder. Man er forskjellige og tenker forskjellig.
Mange tar utgangspunktet i hva andre gjør, og er skråsikre på at jeg kommer til å gjøre nøyaktig det samme som dem. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår tankegangen. Fordi det finnes andre unge mødre som raskt får seg ny kjæreste, så kommer garantert jeg også til å gjøre det..?
Jeg mener selvfølgelig ikke at det alltid er galt å finne seg ny kjæreste etter et brudd med barn innblandet. Jeg mener ikke at det må være galt noen gang overhode. Jeg mener bare at jeg ikke ønsker å gjøre det.
Jeg ønsker at Leo får en fantastisk oppvekst, noe jeg vet at jeg kan gi ham. Men jeg vet også at eventuelle fremtidige kjærester som blir inkludert i hverdagen vår også vil påvirke Leo, og vi vet jo alle hvor stor sjansen er for at et kjæresteforhold jeg har nå som 17-åring vil holde livet ut. Jeg vil ikke utsette Leo for mange forskjellige gutter når han vokser opp. Jeg vil at han skal føle trygghet og stabilitet.
For jeg skulle gjerne ha tatt den sjansen. Om jeg hadde visst at det hadde vært varig. Men det vet man ikke, og da kan jeg ikke ta den sjansen. Ikke nå.
Fra dagen man får barn skal man alltid sette barnets beste først. Det kommer jeg til å gjøre nå, i morgen, om et år, og for alltid. ♥
