FREDRIK SVARER PÅ SPØRSMÅL!

først så må jeg si at det er sykt morsomt å lese hva dere lurer på, og at dere bryr dere om mine meninger 🙂 håper at noen av dette gir dere svar på det dere lurer på.

Hvorfor lyver dere om at dere ikke er sammen når dere bor sammen?

Vi er ikke sammen, ja vi bor sammen men er ikke i et forhold. vi skal ta ting som det kommer å ikke stresse med noe. 

 

Hva synes du om Jessica?

jessica er ei herlig og sprudlende jente med masse energi og et godt temperament. snill og god, setter seg selv bak alt annet. 

skal dere ha ungen anenhver uke eller hvordan skal dere gjøre det?

det har vi ikke tenkt på, siden vi bor sammen nå og bare tar ting som det kommer. 

Hva har du lyst til å bli “når du blir stor”?

det aner jeg ikke, siden jeg er lærling innen salg regner jeg med at det blir noe i den retningen, men som sagt så aner jeg ikke.

Hva synes du om å være pappa i så ung alder?

digger det, slettes ingen nedtur i det hele tatt, elsker det! og angrer ikke et sekund 🙂

Synes du og Jessica at det er vanskelige ogeller ubehagelig at andre og da spesielt med tanke på fremmede driver å spekulerer på hvorfor det ble slutt mellom dere?

vel, det er liksom bare jeg og jessica som vet hva som har skjedd, jeg bryr meg ikke så mye om hva andre spekulerer om. folk får tro det de vil 🙂 

 Har du hatt lyst til å be Jessica om å ta en bloggpause?

ja, kan vel ikke nekte på det, men jeg vet at den er viktig for henne så ville aldri nektet henne å drive med bloggen.

Hvordan går det med DEG?

jeg har det bra, er litt sliten, men føler meg bra (takk som spør)

 Hva synes du om at Jessica blogger, og alt hun skriver om dere to/deg?

hun hører alltid med meg før hun legger ut noe som handler om oss, så jeg syns det er helt greit. 

Har du en favoritt bok eller film du ønsker Leo skal få med seg etter hvert som han vokser?

som liten så var jeg en veldig fotballgal unge (noe jeg forsåvidt er nå også) så filmene goal er noe han bare må se hahahaha <3 også skal han lese Zlatan boka haha <3

 Hva jobber du egentlig med?

jeg er lærling på spar 🙂

Hvordan er det å være sammen med en blogger? Blir det noen ganger litt “mye” når hun alltid skal dokumentere det dere gjør? Har dette noen gang ført til konflikter i forholdet?

Det å være sammen med en blogger er kan være veldig krevende, ja det kan bli litt mye, spesielt når kamera skal med til en vær tid hahaha. dette har ført til konlikter ja, var en periode hvor vi nesten levde etter bloggen, men sa ifra så ble det en stopp på det. 

Er det noe du angrer på at du har gjort/ ikke har gjort?

det tror jeg nok en vær person har gjort, men det som slår meg først må være at jeg ikke gjorde en bedre jobb på skolen. 

Hva sier familien din og familien til Jessica om bruddet? Hva syns de om det?

At det er fælt.

Hva syns du om at Jessica juger om at hun bruker størrelse xxs i klær? det er ganske lattelig

Hun juger ikke om størrelsen på klærna hennes hahaha, er nok bare xxs i klesskapet hennes. det ser jeg jo når jeg ser klærna hun kjøper og hva hun har på seg hver dag.

Hva synest du om at hun skryter så mye av sin egen kropp?

Synes hun har noe å skryte av hvertfall.

 


Nå er det Jessica! Jeg synes det var veldig fint at Fredrik orket å svare på noen av spørsmålene deres, men jeg ser også at en del er utelatt – noe jeg forstår veldig godt.

Jeg har sett meg fryktelig mett på spekulasjonene rundt bruddet vårt i det siste og kjenner en del på at jeg er veldig skuffet om dagen. Jeg tar ikke til meg stygge kommentarer i seg selv, slengbemerkninger eller stygge kallenavn, men det at folk beskylder meg for å lyve om den vondeste perioden i livet mitt for å hanke inn klikk og oppmerksomhet? Det er faktisk ikke noe gøy i det hele tatt, og det merker jeg veldig godt. Det å bli tråkket på når man ligger nede fra før er aldri noe morsomt, selv om jeg selvfølgelig forstår at det kom brått på på dere – men prøv å tenk hvor brått det kom på meg, når det kom veldig brått på dere.

Jeg åpner meg fullstendig og har vært helt ærlig om alt jeg har skrevet om bruddet her inne. Fullstendig ærlig. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å lyve til leserne mine for penger, oppmerksomhet eller klikk. Det at noen bloggere gjør det er èn ting, men hva har jeg gjort tidligere som gjør at dere ikke kan stole på hva jeg skriver? Jeg håper jeg ikke er den eneste som sitter med følelsen av at dette er urettferdig. Jeg har aldri løyet til noen av dere gjennom bloggen. Jeg har aldri gitt dere grunn til å beskylde meg for å lyve om noe.

Jeg er så sliten av alt dette at jeg av og til har følt meg helt på gråten. Jeg skriver ikke dette for å sette meg i en offer-posisjon, for som tidligere skrevet har jeg aldri ønsket å være et offer i noens øyne, og det er jeg heller ikke. Jeg velger å eksponere livet mitt på denne måten, og det vet jeg veldig godt. Men jeg føler meg rett og slett bare helt hjelpeløs. Hva kan jeg gjøre for at dere skal tro meg? Lurer på hvor mange ganger jeg har tenkt på det.

Forestill deg selv: Du står opp etter en søvnløs natt fordi du har grått til du har hikstet fordi det plutselig er slutt mellom deg og faren til barnet ditt, noe som kom som lyn fra klar himmel, og du velger å åpne deg helt for alle og å gi beskjed om at alt ikke er bra overhode istedenfor å late som at det er det ved å ikke skrive noe om det på den offentlige bloggen din, og responsen er klar: Dette gjør du kun for oppmerksomhet.

Hvordan ville du følt deg da?

Jeg har gitt beskjed i kommentarfeltet i dag at jeg er villig til å donere alle pengene jeg har tjent de dagene jeg har skrevet om bruddet for å bevise at dette ikke handler om penger eller oppmerksomhet. Det handler rett og slett bare om at jeg faktisk er åpen og ærlig om alle aspektene i livet mitt: Selv de som gjør vondt å skrive om.

Og det er det som gjør at jeg er ekte.

Klem fra oss.

JEG VIL IKKE SKUFFE DERE, MEN..

Jeg føler virkelig jeg har skuffet dere de siste dagene.. Og jeg lover å gjøre det opp for dere! Fremover på bloggen skal jeg virkelig gi 100% og jeg gleder meg til å dele alle ideer og tanker jeg har for fremtiden! Er sååå mye gøy, og jeg er helt sikker på at dere kommer til å elske det! 

Nå rundt juletider kommer jeg til å planlegge alt vi skal ha av de aller siste møblene til leiligheten, da jeg garantert (og merk mine ord) kommer til å legge ut house-tour filmen i januar. Fredrik sin spørsmålsrunde kommer i løpet av dagen, jeg har nettopp snakket med ham om det. Og det blir også bedre bilder og mer varierte innlegg på bloggen fremover! Det har bare vært en fryktelig stressende uke med alt til jul og i tillegg den vonde episoden med Leo som virkelig har tært på både krefter, energi og tanker. Jeg setter virkelig pris på at dere er forståelsefulle med meg akkurat i denne perioden..

Dette skrev jeg egentlig i et litt mer utdypende innlegg i går, jeg trodde jeg hadde trykket på “Lagre og publiser”, men istedenfor hadde jeg trykket på “Lagre som utkast” og dermed ble ikke innlegget postet -og heller ingen blogging i går! Det var utrolig morsomt å se hvor mange som er innom likevel, og jeg lover at jeg ikke skal skuffe dere fremover! 

Når jeg først er innom… Leo sover enda hos oss (i egen seng, riktig nok) og nå har jeg ordnet det litt ekstra koselig med litt nytt ♥

 

Noen kjenner kanskje igjen gnagemerker på sengekanten? Haha, Leo gir seg aldri med det!

Dessuten har jeg sett på en super vognpose som jeg vurderer sterkt å kjøpe til ham nå som det virkelig begynner å bli kaldt ute! Skal innom barnas hus på tirsdag eller mandag for å kjøpe julegave til Leo også og kan nesten ikke vente til å vise dere. (Vi har nemlig fått beskjed om at noen andre skulle kjøpe det som vi egentlig tenkte å kjøpe til ham i julegave!)

Gleder meg til uken! Nå skal jeg ha lunsj før jeg svimer av her, men følg med utover dagen så kommer svarene fra Fredrik! 

Klem

GLAD DET ER OVER…

Hallo alle sammen!

Jeg har hatt en veldig tung natt, men det går gradvis bedre med meg! Leo er jo helt fin og har sikkert glemt alt allerede. Jeg hadde sikkert tre mareritt om hendelsen og har sovet sånn ca nøyaktig.. 15 minutter i hele natt. Men det er bedre enn ingenting. Vi måtte jo tross alt vekke Leo hver time for å sjekke at alt var bra med ham, og det var det jo – så han har i hvert fall ikke hjernerystelse! Og godt er det. Det ble veldig mye vanskeligere for oss enn det vi trodde, Fredrik våknet overhode ikke av alarmene vi hadde satt på men har hjulpet masse til i dag likevel. Han er så flink!  Og han fikk i det minste sove gjennom natten, i motsetning til Leo og jeg, og det er jo bra at hvert fall en av oss har hatt en god natt. 

Men uansett! Leo og jeg har vært på lunsjmøte i dag og det var kjempekoselig. Alt gikk veldig bra og Leo storkoste seg! Ellers har dagen vært fryktelig rolig, og det er egentlig veldig greit. Litt shopping ble det også endelig ettersom han trengte litt nye klær ♥

– Når han enda hadde de fine undertennene sine!

– Pappa og Leo som pyntet juletre i går!

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke for alle fine god bedring- meldinger på facebook, kommentarer og hilsninger! Setter uendelig stor pris på det, dere er gode! Vi er bare glad det er over! ♥

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

Hei dere.

Jeg har hatt en fryktelig traumatisk opplevelse i dag med Leo som jeg har bestemt meg for å skrive litt om. Jeg tenkte egentlig å ikke skrive om det, men tenkte det kunne være til hjelp for andre med barn når det er så fryktelig glatt ute som det er. Vær forsiktige.

Leo og jeg startet dagen rolig. Vi lekte, koste og slappet av med tepper i sofaen og hørte på litt musikk før vi i 12-tiden bestemte oss for å dra ut å handle litt nye klær til han – da jeg innså at vi ikke haddde verken vinterdress eller særlig mange bodyer som passet lenger. Jeg kledde på ham, satte ham i vognen og kledde på meg selv.

Jeg husker ikke så mye av at vi gikk ut døren, men at jeg lå på bakken nederst i trappen. Jeg hørte ikke Leo. Jeg så ikke Leo. Jeg fikk helt panikk og så plutselig at han lå med hodet på steintrappen. Vi hadde falt ned trappen utenfor døren vår. Den er ikke særlig lang, men den er av stein – og derfor forferdelig glatt nå som det begynner å bli skikkelig glatt ute.

De neste sekundene var helt forferdelige. Ubeskrivelig vonde, og lange. Men jeg kunne ikke bli sittende, det hadde jeg aldri tillatt meg selv å gjøre, så jeg visste jeg måtte tenke veldig fort. Jeg hoppet opp, tok med meg Leo og løp til naboen for å banke på, han svarte ikke. Jeg turte ikke å se ned på Leo en gang. Jeg visste at han hadde det vondt, og det var ille nok. Jeg så at han blødde.

Som dere vet er mobilen min ødelagt, så det var heller ikke et alternativ å ringe noen. Jeg løp ut ved hovedveien.

Tre biler kjørte forbi før en snill mann stoppet. Tre biler. Det er tre biler for mange.

Ser du at noen trenger hjelp, så stopper du. Ser du at noen står ved veien og veiver med armene, så stopper du. Uansett om det er en gammel dame, en ung mann, eller en ung mamma med en baby som hyler. Du stopper for å hjelpe, fordi du er et medmenneske og fordi du hjelper de som trenger det. Fordi du ikke vil være grunnen til at noen ikke noen får hjelp når de trenger det. Uansett hvem det er som trenger hjelp.

Jeg klarte ikke å si så mye til mannen annet enn “Jeg.. jeg datt med babyen min, vær så snill å kjør meg til legevakten” snufsete og i halvsjokk,  og han hjalp oss og kjørte oss så fort han kunne. Tusen takk for at du gjorde det. Takk for at du stoppet når du så at vi trengte hjelp.

Lang historie kort: Leo kommer til å bli helt fin. Han har ikke fått noen varige mèn eller varige skader. Han har slått ut tre tenner og fått en stor kul i pannen, og det er ille nok i seg selv – men det kunne gått mye verre. Jeg prøver å tenke sånn.

Jeg har hatt mange runder i dag hvor jeg har grått og tenkt “Hvorfor gikk jeg ikke ut først bare for å sjekke at det ikke var glatt?” Men gjort er gjort, og spist er spist, og derfor vil jeg bare sørge for at dere ikke gjør den samme feilen som meg. Vi var heldige som slapp unna med “bare” noen tenner slått ut som vokser ut igjen om et par år.

Nå ler han, han smiler og det gjorde han faktisk når jeg lekte litt med ham på legevakten også. Aldri har det vært så godt å høre den latteren.

Og hvordan går det egentlig med meg? Dette har vært utrolig traumatisk for meg. Når jeg tenker tilbake på det som skjedde så blir jeg helt uvel. Men det er en prosess og jeg må fordøye det som har skjedd. Bare prøv ikke å fortell meg at dette skjedde fordi jeg er ung mor, for det skjer uansett hvor gammel du er, uansett hvor mange barn du har, og uansett hvor mange ganger det har gått bra tidligere. 

– Her ventet vi på at tanta mi skulle hente oss. Jeg hadde aldri i verden tatt bilder når han ble undersøkt eller når vi først kom inn, da var tankene mine et HELT annet sted enn på bilder. Men vi ventet ganske lenge og kamera lå i stellevesken.

 

Nå vil jeg bare sørge for at dere som leser dette ikke gjør det samme. Sjekk trappa, sjekk utgangspartiet ditt, og STRØ. Vi har ingen å miste.

TILBAKEBLIKK: LEO’S DÅP

Over fire måneder siden den store dagen til Leo allerede! Jeg satt i dag tidlig med Leo på fanget og kikket på bilder fra den store dagen hans, og utrolig nok virket han interessert for en gangs skyld. Og DET er ikke ofte, altså! Han vil oftest aller helst opp og bort, men da satt han lenge på fanget mitt mens vi koste oss med bilder.

 

 

Åh, et superkoselig tilbakeblikk!

Neste uke er han jo 9 måneder alt også! På lillejulaften ♥

Stor klem! Ha en god tirsdag.

LA OSS VÆRE ÆRLIGE.

Alle som går på NAV er snyltere og en byrde for samfunnet. Dette gjelder spesielt unge mødre, de lever på NAV alle sammen og skulle helst blitt tvunget med makt til å ta abort. 

Alle flyktninger som kommer til Norge kommer for å svindle staten og er egentlig bare kriminelle som er hemmelige agenter i IS. De er farlige, alle som en, og må ut! Ikke snakk om at vi kan ta sjansen på å ta inn noen, for det er jo hvert fall ikke slik at hvis IS bestemmer seg for å ville inn i Norge, så gjør de det – uavhengig av om vi har åpne grenser eller ikke.

Hvis du kun har ett barn vet du i grunn ingenting om barn og kan på ingen måte uttale deg om egentlig noen ting som helst omkring dette. Det er en grense på hvor mange barn du må ha før du kan uttale deg, for det er alltid noen som kan mer enn deg og dermed har du i grunn ingenting du skulle sagt på noen områder. Overhode. Heldigvis er det ikke slik at du har egne erfaring med barn selv om du kun har ett. Nei nei, er du gal.

Alle som stiller seg kritisk til noe er egentlig bare kjempemisunnelige på deg og hva du har fått til. Å stille seg kritisk = sjalu.

 

 

Hvis du er opptatt av hvordan du ser ut er du egentlig stokk dum. Det å kunne se bra ut og å være smart henger ikke sammen på noen måter og er umulig. Det er enten eller.

Alle som er alenemødre er bare ute etter å kapre mannen din og å ligge med han. Alle alenemødre er også på leting etter en ny mann og vi er ganske desperate. Vi hiver oss over alle menn vi ser og eier ikke impulskontroll, noen av oss.

Ikke sant?

DÅRLIG MAMMA

I dag er en sånn dag hvor jeg bare føler meg som tidenes mest elendige mor. Jeg er sliten, eier ikke overskudd, og har klart å ødelegge middagen to ganger på en halvtime.

Kort fortalt alt som har gått galt i dag: Glasset mitt med oboy klarte Leo å helle utover hele gulvet tidligere i dag. Vi forsov oss. Mobilen min har nå offisielt tatt kvelden for godt. Jeg har hodepine. Den ene av de to ødelagt middagene havnet på kjøkkengulvet. Jeg brant hånden min på kokende vann.

Og: Et innlegg jeg brukte to timer på å skrive er forsvunnet helt plutselig.

Artig, altså.

Jeg har brukt litt tid på å kunne le av meg selv i dag, mest fordi jeg er så sliten, men nå kan jeg prøve. Jeg sitter i en oversized hettegenser med en dott på hodet uten sminke og har ikke en gang på meg bukse. Og sokkene mine? De er egentlig Leo sine. Eller, hvert fall den ene..?

Jeg vil tørre å påstå at pulsen min har nådd et nytt nivå som jeg aldri har opplevd tidligere, selv ikke når jeg løp intervaller for et par måneder siden for første gangen etter svangerskapet. Og jeg får så skyldfølelse. Vondt i hjertet. Vondt for om Leo har merket at jeg har vært sliten når jeg lekte med han tidligere i  dag, og bekymret for at han føler at han har gjort noe galt om han merker at jeg har vært sliten. Ikke misforstå: Jeg har selvfølgelig gjort alt for å dekke over det, men likevel… Kan han ha merket noe?

Bør jeg egentlig være sliten? Eller er det slik at jeg tillater meg å være det? 

I dag var aller første gangen jeg gråt i det Fredrik kom hjem fra jobb.

Og jeg vil ikke klage. Det er heller ikke intensjonen med dette blogginnlegget. Jeg vet veldig godt at andre mennesker har det tusen ganger verre enn meg akkurat nå, og jeg er glad for at jeg kun er sliten av massivt husarbeid, jobb, rydding, og lite søvn. Jeg er veldig glad for at det kun er det jeg er sliten av. Det kunne tross alt vært tusen ganger verre, og tro meg: Det er jeg fullstendig klar over.

Men når jeg først har lovet dere å vise hvordan mammalivet (for meg) er, på godt og vondt, så må jeg faktisk gjøre det også.

For i dag føler jeg meg som tidenes dårligste mamma. Selv om jeg vet at jeg ikke er det.

DENNE UKENS….

 

MEST LESTE INNLEGG:

Den siste uken har det ikke vært mangel på blogginnlegg om Sophie Elise og kronikken til Anki Gerhardsen. Jeg skrev mitt allerede på mandag/natt til tirsdag hvor jeg fant meg selv fly forbanna over blant annet språkbruken til journalisten. Blogginnlegget mitt «Derfor skal vi støtte Sophie Elise» fikk så og si 20 000 norske lesere og nærmere 30 000 sidevisninger. Herregud så morsomt! Takk for at dere er så engasjerte!

 

BESTE INNKJØP:

Denne uken har jeg vært flink, og det har kun blitt litt nettshopping til meg selv! 


Elsket begge to!

HØYDEPUNKT 

Annet enn en kjempekoselig bursdag hos ei god venninne av meg på fredag, fant vi i dag ut at Fredrik skal være med å feire jul i Gjøvik! Det var en kjempefin overraskelse ettersom jeg hadde i tankene at han skulle bli hjemme her i Larvik i år. Vi drar 23 desember og blir ikke lenger enn tre dager, men det er tross alt fryktelig mange måneder siden jeg har vært hjemme i Gjøvik nå! Tror det er noen tanter der hjemme som gleder seg veldig, samt besteforeldre selvfølgelig.

 

CRAVING:

Herreguud, som jeg elsker pasta!! Spaghetti bolognese er favoritten her, og jeg har hatt tidenes craving på dette den siste uken ♥ Litt synd for Fredrik som begynner å bli hiimla lei.

TANKE:

 Husker dere innlegget jeg postet nøyaktig to uker etter at Leo kom til verden? Ja, jeg har en innrømmelse å komme med-innlegget mitt. Slik har jeg følt det den siste tiden igjen. Når jeg ser på han så blir jeg så glad og jeg nevner stadig for Fredrik at “Er det ikke egentlig jævlig rart at han er vår?” Jeg tror imidlertid det har gått opp litt mer for Fredrik enn det har gjort for meg, for hver gang noen kaller meg mamma skvetter jeg faktisk litt.

Enda.

ØNSKE:

At ingen skal måtte sitte alene nå i tiden rett før jul og i selve julen. Spesielt på julaften.. Det knuser hjertet mitt å tenke på de gamle som er etterlatt til seg selv på eldrehjemmene. Uff, og det verste av alt er at jeg vet det ikke hjelper å ønske – man må gjøre noe med det selv. Har sett et enormt initiativ i år på blant annet Facebook hvor veldig mange flotte mennesker byr på å invitere de som ikke har så mange hjem til seg selv på julaften – og det er så varmende å se. Man får liksom litt troen på menneskeheten tilbake.

God søndag!

SØNDAGSKOS

Hei dere!

Så var det søndag igjen! Jeg er mildt sagt sliten og håper jeg føler meg litt bedre til i morgen når vi starter på ny uke. Jeg sitter for øyeblikket med en kopp kakao på fanget, Fredrik og Leo ved siden av meg, levende lys på bordet samt musikk i bakgrunnen og fifa på tven (ufrivillig, vel og merke)

Fredrik var så snill å stå opp med Leo i dag så jeg fikk sovet ut i hvert fall en god del! Jeg var oppe alt for sent, men de hadde kost seg så mye alene at det gjorde i grunn ingenting. Og ingenting er dessuten mer koselig enn å våkne opp til at de sitter i stuen sammen og koser seg ♥

Sååå. I morgen må jeg ut for å kjøpe ny postkasse, ettersom en eller annen idiot har stjålet vår! Utrolig kjekt må jeg si, og ble ganske forbanna når det skjedde. Fredrik synes bare det var ufattelig komisk at noen faktisk gadd å stjele en postkasse med andres private post som innhold. Kan ikke akkurat si meg uenig i det, haha! 

Jeg ser frem til neste uke og gleder meg til alt vi skal finne på! Håper søndagen deres blir herlig ♥