DET ER KOMPLISERT

Elsker dette bildet.

JEG ÅPNER MEG.

Før jeg ble gravid var jeg litt skeptisk til barnevernet. Jeg hadde hørt og lest fryktelig mange skrekkhistorier.

Så den dagen jeg selv ble gravid, slo jo tanken meg. Jeg hadde jo hørt om unge mødre som ikke fikk en sjanse til å bevise at de kunne være gode mødre en gang? Men nei, det kunne jo ikke skje meg. Jeg kommer jo fra en resurssterk familie, jeg har jo et stort nettverk rundt meg. Men hva om? Hva om skrekkhistoriene stemmer?

Den dag i dag har jeg aldri hatt kontakt med barnevernet overhode, og jeg er ikke redd for å få det. Jeg husker for lenge siden at mammatilmichelle nevnte at noen hadde meldt henne til barnevernet gjennom bloggen hennes, så jeg er klar over at denne bloggen gjør meg mer utsatt fordi det er mange syke mennesker der ute. Det er mange av de som ønsker å ødelegge for andre også, det har i hvert fall jeg merket i stor grad.

Leo er i gode hender. Og alle som vil sjekke det, skal selvfølgelig få lov til det. 

Man skal selvsagt være kritisk til (nesten) alt, det er jo jeg også. Det er viktig å ikke være for naiv. Nå tenker jeg ikke spesielt på barnvernet, for det er jo mennesker som jobber der også – og som menneske kan man finne på å gjøre feil. Sånn er det bare. Men sånn er det også for andre mennesker i andre type jobber. Sånn er det for alle.

Jeg er ikke stolt av alt jeg har gjort i fortiden, for jeg har også gjort feil. Mange ganger, gang på gang.

Når jeg var 13 år gammel var jeg mildt sagt likegyldig til det meste. 

Det var en ting som sto i hodet på meg, og det var fest.

Dette godtok selvfølgelig ikke foreldrene mine (Hvem gjør vel det?!?!) Og det ble et par tusen alvorsprater. Ikke at det stoppet meg. Noen tenker kanskje “Men ingen fra en resurssterk familie lar barna sine holde på sånn” Men hva skulle foreldrene mine gjøre da? Låse meg inn i et skap? Lenke meg fast i trappa før de la seg til å sove?

Det var meg og noen jeg kjenner. Jeg var så ekstremt utspekulert og jeg ber til Gudene om at Leo ikke arver det etter meg. 

Det krever en del selvtillit for meg å dele så private ting som dette med dere, for tro meg, jeg vet hvor mye motgang jeg vil få møte – og nå “ber” jeg om det i og med at gir de som ikke liker bloggen min noe de kan “ta” meg for – men jeg vil dele. Jeg vil åpne meg. Jeg er menneskelig, jeg er ikke perfekt, og jeg vet at ting jeg gjorde for flere år siden ikke definerer hvem jeg er i dag. Derfor tør jeg å dele.

Jeg skriver dette fordi ALLE kan bli en god mor, samme pokker hva fortiden din sier. Om du for eksempel har hatt kontakt med barnevernet i din fortid, så skal ikke det ha noe å si når du selv blir forelder. Du er ikke fortiden din.

Man kan alltid forandre seg, og det er jo det som er så fint.

Fordi, vet du hva? Ingen i hele verden kan forandre fortiden sin, men om du våkner opp i dag og bestemmer deg for å gjøre fremtiden din annerledes – så kan du det.

10 TING DU IKKE VISSTE OM LEO!

1. Leo er suuperkresen når det kommer til mat! Jeg har prøvd utallige middagsglass, men han spytter det bare ut igjen. Vil stort sett ikke ha smoothie, men kan av og til ta til takke med grøt. Ellers er favoritten potet og selvfølgelig melk (morsmelkerstatning, altså!) Jeg skal prøve hjemmelaget babymat og tenkte å dele oppskrifter med dere, forresten!

2. Leo eeelsker ledninger (Vi lar han selvfølgelig ikke leke med dette, men han forsøker stadig vekk å nå dem!), dvd covere, og ja, egentlig alt som ikke er leker vi har kjøpt til han. Haha!

3. Leo har verdens nydeligste og desidert fineste latter! Er så glad vi får høre den så ofte ♥

4. Leo er ofte redd for fremmede menn/gutter, men fremmede damer/jenter er bare morsomt og han smiler fra øre til øre! 

5. Han overrasker oss (både helsesøster, oss foreldrene, og besteforeldrene hans) med nye ting han klarer og lærer. Han lærer utrolig fort og utvikler seg virkelig fra dag til dag nå!

– Omkring 5 mnd ♥

6. Han har åtte tenner allerede! Jeg føler virkelig at han får nye tenner oftere og oftere nå. Nå som han begynner å bli vant til at jeg pusser tennene hans synes han ikke at det er så ille lenger, men han liker aller best å “gjøre det selv” ved å tygge på tannbørsten når han holder den selv. Flinke gutten!

7. Han er verdens blideste baby om morgenen. INGEN, og da mener jeg ingen, smiler mer og er i bedre humør enn han!

8. Han liker ikke å bli kledd på. Det er ikke særlig populært! Men noen ganger går det bra så lenge jeg synger for han!

9. Han har gått fra å være en skikkelig pappadalt, til å bli mer en mammadalt også! Men han vil fortsatt helst sove i armene til Fredrik.

10. Han er ekstremt opptatt av hår. Han elsker hår! Og kanskje ikke på den måten dere tror, for han elsker å lugge hår! Spesielt mitt om morgenen før jeg har rukket å våkne skikkelig, og når jeg sier “Nei, Leo, sånn kan vi ikke gjøre” Så begynner han bare å le. Haha, hvordan skal det gå å lære han “nei”? Neida ♥

Klem

«ER DU GRAVID DU NÅ ELLER?»

Det er mai måned og så varmt ute at jeg nesten koker over. Jeg har akkurat løpt langt for å rekke spray-tan timen min på hudpleiesalongen i sentrum. Jeg står avkledd i undertøyet mitt rett før hun skal begynne å spraye meg før hun spør:

Vi kom inn på noe barnerelatert og hun så keisersnitt arret mitt like før.

“Ja, for du er gravid nå eller?” Før hun kikker ned magen min.

Jeg frosset til. Ai, ai, ai.. Jeg visste at jeg ikke hadde mistet alle babykiloene mine siden det på dette tidspunktet kun var 2 måneder siden Leo hadde kommet til verden, men likevel. Jeg ville helst bare le høyt, men til slutt konkluderte jeg med at hun kom til å føle seg litt dum likevel – så da smilte jeg bare lurt og sa at jeg hadde en sønn på noen måneder.

 

Så med det lærte jeg noe veldig viktig denne dagen: Aldri anta eller spør noen om de er gravide. Vent til de (eventuelt) sier det selv 😉

(For det var ikke akkurat tidenes selvtillit-boost, nei!)

LEO’S FØRSTE JUL

Det nærmer seg virkelig med stormskritt nå! Leo sin første jul ♥

Klærne er handlet inn, gavene er ferdig kjøpt, julepynten er i hus, så nå mangler vi kun juletre som skal stå her hjemme som skal inn i stuen vår neste uke! Vi drar avgårde til Gjøvik den 22 eller 23, alt ettersom om Fredrik skal være med eller ikke. 

Leo skjønner naturligvis ikke så mye av alt som skjer når han enda er så liten, men en ting er imidlertid helt sikkert: Han er veldig nysgjerrig på alle juletingene. Jeg finner han stadig vekk liggende under spisebordet vårt med en julegave han tygger litt på. Blant annet. 

Var har, som nevnt her på bloggen, vært en del på kjøpesenter i det siste, og når julemusikken er på i bakgrunnen og han ser på alle kransene og julepynten som står i butikkene, så sitter han og stirrer med store øyne på alt sammen. Han blir helt stille og jeg har flere ganger trodd at han har sovnet i vognen, når han egentlig bare sitter helt overveldet av alt. Før han smiler og ler litt, da.

Jeg gleder meg sånn til vår første juleaften sammen! ♥ 

DEN ENESTE MANNEN I LIVET MITT

Okei, først: en liten alvorsprat.

Jeg legger merke til at det er flere her inne som har misforstått noe ganske viktig.

Hvis du kommenterer noe kritisk her inne, og får et saklig motsvar tilbake, så betyr ikke det at jeg ikke tåler kritikk. Det betyr bare at jeg er uenig i kritikken som blir skrevet til meg. Og det må jeg få lov til å være, selv om du mener at det du skriver er helt på sin plass og korrekt. Og det må kunne være lov å være uenig og dermed stille kritiske spørsmål tilbake, uten at det blir oppfattet som at jeg ikke tåler kritikk. Og hvis jeg kommer med et motsvar, så prøv heller å forklar ordentlig hva du mener tilbake, istedenfor “Åh, du takler ikke kritikk du” og kun det. Tåler man ikke kritikk tør man i hvert fall ikke å ha et kommentarfelt spekkfullt med kritikk åpent for alle som vil se, og det har jo faktisk jeg. (stort sett)

Det jeg prøver å si er egentlig at jeg føler jeg av og til får kritikk som er veldig ufortjent. Som dette her, for eksempel. Om dere leser tilbake i arkivet på gamle kommentarfelt så føler i hvert fall jeg at jeg har en god dose selvinnsikt. Når noen en gang påpekte at jeg visste lite om bilseter og at jeg for min sønns trygghet absolutt burde lese mer om dette, så sa jeg ja, det har du helt rett i. Jeg må få gjort det. Fordi det var sannheten, jeg visste for lite om bilseter.

Hvis noen skriver “Jeg er så fryktelig lei av disse innleggene, du har skrevet om dette så utrolig mange ganger! Liker dem ikke så godt fordi sånn og sånn” så spør jeg gjerne tilbake hvilke innlegg han eller hun vil se her på bloggen, og at jeg skal ta kritikken til meg. For det hender at jeg gjentar meg selv i innleggene jeg skriver på bloggen, og jeg forstår at det er kjedelig å føle at man leser om det samme igjen og igjen.

Men hvis jeg ikke føler kritikken er fortjent, så må jeg vel kunne si ifra uten å bli stemplet som idiot og “enda en blogger som ikke tåler kritikk?” Hvis ikke ender det jo bare med at jeg blir en nikkedukke som ikke står opp for meg selv på en saklig og ordentlig måte når jeg får ufortjent kritikk. Og det er jo ikke akkurat helt rettferdig ovenfor verken meg selv eller dere, eller hva?


 

Men nok om det! Nyt disse flotte bildene av lillegutt som vi tok etter badet hans i dag tidlig! Vi har hatt rydde- og kosedag i dag. Jeg er så heldig.

 Den kjekkeste lillemannen i hele verden ♥

Stor klem herfra!

DERFOR SKAL VI STØTTE SOPHIE ELISE

I dag leste jeg et innlegg i “dagbladet meninger” og jeg ble lettere sjokkert over å se at det faktisk var en journalist som hadde skrevet innlegget, og ikke en sjalu halvgærn tenåringsjente fra hjembyen til Sophie selv.

 

Foto: Sophie Elise

Innlegget ditt er preget av at du kun ser overflaten. Utseende, restylane, og det at Sophie elise har lagt seg under kniven, er noe du bruker for alt det er verdt gjennom hele innlegget ditt. At hun tjener penger på bloggen sin, eller “tjener til livets opphold” (for å bruke dine ord) av reklameinntekter synes du også er fryktelig galt. Jeg lurer på om du tenker det samme om VG og dagbladet? Eller handler det kanskje mest om at dagbladet’s annonsesjef ikke har silikonpupper og restylane?

Mennesket Sophie Elise, hennes verdier og kvaliteter får vi lesere vite svært lite om.

Jeg har lest innlegget ditt sikkert tre ganger nå. Overskriften lyser fortsatt mot meg. «Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise?» Jeg rister på hodet. Igjen, og enda en gang. Skal vi ikke støtte noen om de har noe fornuftig å si uavhengig av om de er rosabloggere eller ikke? Er ikke rosabloggere likeverdige mennesker med ytringsfrihet som meg og deg?

Jeg skal si meg uenig med deg. Nei, jeg tror ikke alle 70 000 leserne hennes leser bloggen kun fordi hun har silikonpupper og restylane. At det drar inn noen lesere at hun kan finne på å legge ut bilder av kroppen sin skal jeg ikke krangle på, men da ville nok leserne hennes bli fryktelig lei etterhvert – hun legger nemlig ikke ut bilder av kroppen sin i hvert bidige blogginnlegg hun poster.

Jeg har fulgt med på Sophie Elise i lang tid. Jeg digger henne. Jeg kan faktisk dra den så langt å si at hun er et forbilde. Men hun er ikke et forbilde fordi hun har tatt silikon eller fordi hun har fylt leppene sine med restylane. Da har du misforstått.

Du nevner at du synes Isachsen slipper billig unna. Jeg får inntrykk av at du mener hun skal kritiseres enda mer for valgene hun har tatt i fortiden. Men, har du egentlig gått i Sophie’s sko? Vet du egentlig hvor mye hun har blitt kritisert, sett bort i fra hva som har dukket opp i media? Jeg sitter nemlig igjen med en følelse av at du mener hun skal kritiseres mer fordi hun åpner kjeften sin og tør å ha meninger til tross for at hun har silikonpupper.

Hvorfor trekker du kun frem utseende hennes og pengene hun tjener? Dette vitner om at du egentlig ikke har så mye å trekke frem, og at du derfor må dra opp det samme, igjen og igjen.

Hvorfor kan du ikke legge vekk silikonbruk og restylane-lepper? Leser du egentlig bloggen hennes i det hele tatt? Leser du innleggene hun skriver om pelsdyrnæring, om bekjempelse av sea-world, og pelsbruk? Leser du innleggene hennes om tanker, refleksjoner, og regnskogen? 

For tenk, Sophie har bevist en gang for alle at du kan ha gode verdier selv om du “innehar attributter”

SPØRSMÅL – FREDRIK SVARER

hei, nå er det lenge siden dere har hørt fra meg.

Jeg regner med at det er mange som har spørsmål, så tenkte derfor å ha to gjeste-innlegg… dette hvor jeg har spørsmålsrunde og et innen en uke hvor jeg svarer på spørsmål fra dere. Spør om alt fra kidden til hva som helst, jeg svarer så ærlig som mulig !

Fra Fredrik!

DENNE UKENS….

Ja, dere kjenner jo meg. Selvsagt glemte jeg at søndagene mine skulle ha dette innlegget fast fremover! Jaja, da kjører vi de to siste ukene nå i dette innlegget. En stor beklagelse sendes fra surrehue!

 

MEST LESTE INNLEGG:

Haha, her er det ingen tvil! Innlegget mitt om kroppen min tok helt av. Over 15’000 norske lesere på innlegget er jo helt sinnssykt. Prøvde å få fremmet det på facebook-siden min men det nektet facebook å gjennomføre. “Spiller for mye på sex” skrev de. Sendte en smålig irritert mail tilbake hvor jeg skrev noe ala “Hvorfor i alle dager seksualiserer vi en helt vanlig kropp? Dette er for øvrig min som jeg har jobbet hardt for etter å ha født sønnen min for 9 måneder siden” Og den fikk jeg ikke noe svar på, gitt. Haha!! Les innlegget HER ♥


Bonusbilde til alle som mente at jeg egentlig ikke har gått ned noen ting (har gått ned ca 15 kg) her er hendene mine så langt ned jeg får dem med kamera på slep 🙂 (Og shorts, så ingen bikinibilde her!)  Bildet er også i sort hvitt fordi det var i fryktelig dårlig kvalitet, noe jeg ikke så før jeg hadde lagt det inn på pcen noen timer senere.. Så det er altså fordi jeg synes det forbedret kvaliteten! Og dere som er fryktelig lei bilder av kroppen min kan bare scrolle forbi dette og så er det heldigvis vinter så det blir lenge til neste gang! ♥

BESTE INNKJØP:

Det har blitt en del de siste to ukene, men likevel! Mine nye sko er favoritten. Og Leo sin nye kosedress! Og 3 nye kjoler. Og ja… Leo sin nye uro ♥

HØYDEPUNKT: 

At moren min kom nedover og var hos oss noen dager tidligere, at jeg har rukket å bli ferdig med alle julegaver, OG at vi var på en kjempekoselig søndags/julemiddag hos moren til Fredrik i går. Leo koste seg så mye!

Pappa og Leo!

CRAVING:

 

Trenger jeg egentlig si noe?… Pink lady epler og SJOKOLADE. Fy flate jeg elsker førjulstiden og jul.

VERSTE TANKE: Tanken på alle som ikke har råd til å feire jul. De som har barn som de ikke kan kjøpe julegaver til. De som ikke har råd til å kjøpe julemat. Synes også det er grusomt å tenke på alle som sitter alene i julen uten familie og venner, altså de eldre..  Får helt vondt innvendig. Grusomt er det.

I tillegg til tiggere som sitter ute på torget med first price vann i en flaske og et tynt teppe over seg. Og så nå som det er jul… Jeg gir konsekvent alltid penger til tiggere, uavhengig av hvor mye jeg har med meg. Man skal alltid hjelpe de som har mindre enn seg selv. Det er faktisk noe jeg har begynt med etter jeg har fått barn selv.. Har hørt mye om at tiggere ofte “eies” av noen for å tigge for dem, men det kommer ikke til å stoppe meg fra å gi penger. Uansett om du egentlig ikke trenger pengene eller ikke så vil jeg heller gi noen kroner for mye til noen som egentlig ikke trenger dem, enn å ikke gi til noen og risikere at de som virkelig trenger dem ikke får noen verdens ting.

PÅ DENNE DAGEN I FJOR:

Satt jeg i hybelen min på østre halsen i Larvik og pakket klær, sorterte, og ryddet ut. Vi skulle flytte til ny leilighet den 1 januar, og jeg hadde et lite fravær fra bloggen på grunn av dette. Den 13 desember oppdaterte jeg dere med at jeg hadde det travelt og mye å tenke på oppe i det hele også. HER kan dere lese blogginnlegget.

Stoor klem

BARN MED TO FORSKJELLIGE FEDRE

Her om dagen fikk jeg spørsmålet «Hva synes du om de som har barn med to forskjellige fedre?»

Og jeg ble sittende litt forvirret over spørsmålet. Hvorfor skal jeg synes noe om det? Hvorfor skal vi synes noe om alt?

Det er relativt vanlig i dagens samfunn at man kan få barn med forskjellige fedre. Det sier ikke noe om deg som mamma, som omsorgsperson, eller som menneske. Det sier rett og slett bare at du ikke er sammen med den eller de første du fikk barn med, og at sånn er det bare.

Den følelsen jeg har av at noen ser ned på mennesker som har barn med forskjellige fedre synes jeg er helt forkastelig. Det er ikke lenger veldig uvanlig, slik det var tidligere, og det er noe jeg synes vi skal akseptere. Det er ikke slik at man alltid må være enig med hva andre velger å gjøre i livene sine, men man kan vise respekt likevel.

Og jeg vet at hvis jeg en dag får et barn til i fremtiden med en ny mann, så endrer det ikke noe annet ved meg enn antall barn jeg har.