Jeg valgte det

“Føler du ikke egentlig at du går glipp av innmari mye når du er mamma?” Akkurat det spørsmålet har jeg fått høre mye i løpet av 2015. Av venner, bekjente, og tilfeldige mennesker.

Jeg føler faktisk ikke at jeg går glipp av egentlig.. Noen ting? Jeg virker sikkert som tidenes mest uvitende menneske for dere som levde ut ungdomstiden til sitt fulle når dere var på min alder, men glem ikke at det har jeg allerede fått mine dose av. Lenge, før jeg ble gravid. På en eller annen syk måte er jeg nesten litt glad for at jeg (blant annet) startet å feste fryktelig tidlig. For hvis jeg ikke hadde gjort det, kan det jo tenkes at jeg ville følt at jeg hadde gått glipp av veldig mye når jeg ble sittende hjemme med en baby etter jeg fikk Leo og vennene mine var alle ute.

Og selvfølgelig er det forståelig at mange tror jeg selv føler at jeg går glipp av mye da, ettersom ytterst få av alle jeg kjenner vet alt jeg har opplevd og vært med på. 

Misforstå meg ikke; Jeg vet jo at disse årene «skal» inneholde (Eller..ikke vet jeg egentlig hva samfunnet forventer om dagen?) mer enn bare festing. Men også studering, reising, finne seg selv-greiene (som jeg i grunn synes blir dumt å begrense til ungdomsårene, da jeg personlig tror det er noe man egentlig gjør underveis hele livet)

Jeg vet at jeg på flere områder har valgt den harde veien. Jeg gruer meg litt til neste år, for jeg kommer ikke til å ha det like lett som de andre på min alder. Jeg må gå på skole, ha Leo, ha et hjem jeg må holde orden på, og i tillegg jobbe. I tillegg kommer tid med de nærmeste, venner, og litt fri (inneklemt med lekser, innleveringsoppgaver, og tid til å leve) Men det var mitt valg, og jeg var bevisst på det. Jeg kommer til å klare det.

Reising har aldri vært noe jeg har savnet. Jeg vet ikke, kanskje jeg bare ikke er et reise-menneske? Jeg mener, jeg drar gjerne til Usa og syden, men om jeg får ha med meg Leo er det kun et stort pluss for meg – og ikke noe som trekker ned. Og om jeg virkelig skulle få lyst til å reise på egenhånd, så har vi så mange som mer enn gjerne vil se til Leo (når han blir litt større, så klart) så derfor er det heller ingen problem.

For å være ærlig? Jeg føler ikke jeg går glipp av noe. Jeg får tid med venninner, jeg får tid til å dra ut, jeg får tid til å gjøre det “alle andre” på min alder gjør. Jeg føler bare jeg har en ekstra bonus: det å komme hjem til den jeg elsker mest, og vite at han er der uansett hva.

Jeg føler jeg får det beste av begge verdener.

EN STOR DAG!

Gratulerer så masse med dagen din, Fredrik!

Herregud, nå er du 19 år og dagen jeg møtte deg var du 16. Første gangen jeg snakket med deg var du også 15, om jeg husker riktig. Utrolig morsomt å tenke tilbake på. 

Jeg er veldig glad for at jeg har møtt deg og at jeg har deg i livet ditt! Vi har vært gjennom fryktelig mye sammen, og jeg er veldig glad for at akkurat du er pappaen til barnet mitt. Er veldig stolt av deg og hvordan du har modnet siden vi fikk Leo sammen i mars. 

Det er litt vanskelig å skrive helt åpent her til deg når jeg vet hvor mange andre som leser dette, men vit at jeg er veldig glad i deg og at Leo kommer til å være verdens stolteste gutt når han vokser opp og ser hvilken jobb du har gjort. Alle kompisene dine, vennene dine, og familien din er også kjempestolte av deg – det er jeg helt sikker på.

Så gratulerer så masse! Håper du koser deg utrolig mye og vi skal gjøre alt vi kan for at du får en strålende dag her hos oss.

Det blir spennende og se hva som skjer fremover når vi skal bo sammen, og mitt eneste ønske er egentlig at vi begge har det kjempefint. 

Klem fra Leo og Jessica ♥

DENNE UKENS…

 

Leo gull har brukt dagen på å leke og krype rundt som en gal! Jeg trenger hvert fall ikke noen godtestopp i hele 2016 slik jeg løper rundt etter han, haha ♥

 

HØYDEPUNKT:

Høydepunktene denne uken var definitivt at snøen kom og nyttårsaften! 

Vi hadde, som dere allerede kanskje vet, en nydelig nyttårsmiddag laget av meg! Haha, gjett om jeg var stolt over at jeg fikk det til. Tror Fredrik ble litt stolt også!

NEDTUR:

At kameraladeren min ligger igjen i Gjøvik.. Det gikk fint det, altså. Helt til kameraet ble tomt for strøm. “Heldigvis” hadde jeg et mini speilreflekskamera liggende her, selv om jeg kanskje ikke burde rope hurra for det heller ettersom kvaliteten ikke er særlig å skryte av. Gleder meg til å få igjen laderen nå til uken!

TANKE:

Fy flate, jeg hadde tidenes mareritt her om dagen! Nemlig at jeg havnet i fengsel. Ganske sykt spør du meg. Men har virkelig aldri kjent på en sykere panikkfølelse enn det jeg gjorde da, selv om jeg drømmer bekymrer jeg meg tydeligvis like mye og jeg hylgråt fordi jeg 1. Ikke skjønte hvorfor jeg egentlig var i fengsel, og 2. Fordi jeg ikke fikk se Leo. Jeg skal ALDRI i fengsel! Og da mener jeg aldri..

BESTE INNKJØP:

Definitivt min nye Nike shorts! Elsker den allerede og er sikker på at den kommer til å bli flittig brukt når jeg starter å trene igjen.

MEST LESTE INNLEGG:

“Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette.” Som handler om rare/morsomme ting jeg aldri hadde trodd at jeg skulle si før jeg fikk barn har fått flest lesere denne uken! 10 500 norske lesere og en god del flere sidevisninger. Morsomt! Spesielt med tanke på at det ble postet i romjulen!

Fredrik har bursdag i morgen så lurer på hva vi skal finne på! Blir sikkert helt supert. Resten av dagen i dag skal kun brukes til å lade opp, Fredrik skal heller ikke på jobb i morgen så det passer helt perfekt!

Klem

10 TING DU IKKE VISSTE OM MEG

DEL2

Jeg har fått noen kommentarer i det siste som går på at jeg ikke er så personlig på bloggen min lenger, og det synes jeg er utrolig synd! Derfor bestemte jeg meg plutselig for å dele litt mer om meg, som dere kanskje ikke visste fra før av. 

 

1. Jeg eeelsker shopping, og da mener jeg elsker. (Okei, når jeg tenker over det så vet dere kanskje dette allerede?) Fredrik mener jeg er Nelly.com’s største kunde, men det er jeg ikke helt enig i. Haha!

2. Jeg har en del venner, men det er kun et fåtall jeg faktisk tør å i det hele tatt stole på. Det er fryktelig utmattende å ikke føle at man kan stole på de man burde stole på, men det har jeg ofte store problemer med. Kanskje fordi det har vist seg så utrolig mange ganger, gang på gang, at det er så mange man ikke kan stole på? Likevel vil jeg ikke at det skal gå utover de som faktisk fortjener at jeg stoler på dem.

 

3. Og når vi først er inne på venner….. Jeg setter uendelig stor pris på de jeg har som har støttet meg gjennom alt som har hendt. Jeg er veldig glad for at jeg føler at jeg er den samme i deres øyne, og er veldig takknemlig for de jeg har blitt kjent med.

4. Jeg er fryktelig i mot pels og pelsindustrien og mener det jeg har sett av det her I Norge av programmer/dokumentarer er forkastelig. Sitter egentlig igjen med følelsen av at de som støtter pelsindustrien kun gjør det for å provosere, fordi pels er ikke nødvendig for oss lenger og det gir oss ikke noe mer enn en jakke uten pels (for eksempel) som kan være minst like varm. Tror det er på tide at verden våkner opp litt og forstår at vi ikke trenger pels. Og uavhengig av om at det finnes de som driver innenfor pelsindustrien som ikke bedriver dyreplageri (selv om jeg ikke helt forstår hvordan det går når dyrene er innelåst i små bur) så hjelper det egentlig ikke at de som driver dette på det de mener er en god måte, når det tydeligvis er alt for mange som ikke klarer å gjøre det samme. Nei takk, jeg lever fint med fuskepels istedenfor å ha på meg ting dyr har dødd for at jeg skal kunne føle meg fin i. Ellers tusen takk.

5. Jeg føler selv at jeg er et godt menneske som gjerne vil tro det beste om de fleste, men har lært meg til å ikke være fullt så naiv og godtroende med tiden.

6. Jeg har ei bestevenninne som jeg har hatt siden 4/5 klasse og vi har et veldig godt forhold enda.

7. Jeg har fregner! Veldig få som faktisk tror meg når jeg sier dette, men det har jeg altså. Selv om jeg hadde aller flest når jeg var liten har flesteparten faktisk blitt borte nå. (Kan ikke huske om jeg har nevnt dette tidligere for dere?) 

8. Jeg er veldig glad i Larvik men kunne også tenkt meg å bo i Oslo i fremtiden. Jeg er et skikkelig bymenneske! Men det vil selvfølgelig ikke skje helt enda, da Leo fortsatt er veldig liten og siden jeg vil at han skal føle stabilitet i forhold til hvor hjem er for han.

– Meg som baby ♥

9. Når mamma og pappa valgte at jeg skulle hete Jessica tenkte de først på å kalle meg Vilde. 

10. Jeg er egentlig ganske jente-jente, men samtidig er jeg fryktelig glad i playstation, typiske “gutte-filmer” og bruker gjerne dagen på å sitte inne og spille i joggebukse med pizza på bordet. Haha!

Ønsker dere en super søndag ♥

TIL MEG SELV

Jeg kunne fortalt deg at du kom til å få det vanskelig i fremtiden.

At du kom til å finne deg selv gråtende en million ganger fordi mennesker suger så jævlig mye noen ganger. At du egentlig ikke har følelser for han fyren, og at han er en drittsekk uansett så han kan du egentlig bare drite i. 

Jeg kunne fortalt deg alt du måtte passe på. At du kom til å bli gravid, hvilke av vennene dine som du kunne stole på, hvilke sanger du burde høre på, og hva du burde si. Jeg kunne fortalt deg svarene på den hersens matteprøven du har snart, og hvilken eksamen du kom til å komme opp i om en god stund. Jeg kunne fortalt deg at han bestevennen din som går i klassen til kusina di kommer til å være faren til barnet ditt om tre år. Men da hadde du nok ikke trodd meg. Det vet jeg at du ikke hadde.

Jeg kunne fortalt deg hvilke valg du egentlig burde ta – kontra de du har tenkt til å ta. Ikke ta den bussen, ikke snakk med han, ikke snakk til hun. Gå på kjøpesenter den dagen, hold deg hjemme akkurat da. Ikke logg deg inn på facebook akkurat da, og ikke lik bildet til hun som er sammen med han som bor der og der.

Jeg kunne fortalt deg nøyaktig hva som kom til å skje om du likevel valgte å gå veien jeg gikk, og at du heller burde gjøre noe annet enn å være hjemme fra skolen akkurat den ene dagen fordi du følte deg litt bedriten.

Men det ville ikke forandret noe.

For det er bare noe med frykt for det ukjente, og at det er så innmari godt å vite akkurat hva som kommer til å skje. Selv om du kanskje vet at det ikke nødvendigvis er det riktige. Noen ganger kan derfor noe som er fryktelig feil føles veldig riktig.

Jeg vet at hvis jeg hadde hatt muligheten til å gå tilbake i tid for å fortelle meg selv èn ting, så hadde det vært: Nyt hvert sekund. Jeg hadde aldri vært meg selv uten alt som har skjedd i fortiden, vondt som godt.

Derfor vet jeg at jeg aldri i verden ville fortalt meg selv alt dette om jeg faktisk hadde fått muligheten. Jeg hadde aldri gitt meg selv fasiten for å gli gjennom livet uten vanskelig valg med, ja, fasiten på hånden. Hvorfor det? For det ville ikke vært å leve.

HVA SKJEDDE?

med den lille gutten min som lå rolig i fanget mitt og kikket på meg?

I går kveld fikk jeg helt sjokk et sekund. Fredrik og jeg hadde allerede sett Leo reise seg opp uten støtte i sofaen flerfoldige ganger. Han var såå flink og jeg kunne til og med se stoltheten i øynene på Fredrik når han plutselig utbrøt “Jessica! Se!” hver gang Leo reiste seg i nærheten av ham.

Og plutselig, når han står i sofaen… Så tar han et skritt?! Altså, herregud! Han er jo “bare” 9 måneder gammel? Han gikk!!!

Jeg fikk helt sjokk. Hva skjedde med den lille gutten min som bare lå stille hele tiden? Som ville sove og kose? Jeg fikk litt panikkfølelse og tenkte at nå begynner han virkelig å bli stor, og det synes jeg helt ærlig er litt skummelt. Fantastisk selvfølgelig, men litt skummelt.

Bittelitt.♥

FINE MINNER

Husk å følg oss på instagram inn i det nye året ♥ Mammasom16

TOPP 6 HØYDEPUNKTER I 2015

1. Året startet brått men veldig bra! Bloggen var veldig ukjent fremdeles og jeg startet å blogge for fullt igjen etter en lang pause 20 januar. Dere som har fulgt meg siden da vet at jeg var innom av og til for å poste et blogginnlegg i ny og ne før det, og “Har jeg ødelagt livet mitt?” blogginnlegget som er et av mine aller mest leste innlegg ble faktisk postet 10 dager før jeg egentlig startet opp ordentlig igjen. Uansett! Jeg ble side2/nettavisen blogger og er ekstremt glad for at jeg fikk den muligheten. Grunnen var egentlig veldig tilfeldig, jeg ble spurt fra en annen plattform om å bytte til deres fordi de hadde fulgt med en del på bloggen min. Jeg spurte pappa hva jeg burde gjøre og han mente jeg burde sende mail til blogg.no først for å “si i fra” ettersom jeg egentlig hadde bestemt meg for å bytte fra blogg.no, men da ble jeg tilbudt å være side2-blogger og det var skikkelig stort for meg! Det var jo der alle de “store” bloggerne var, og jeg synes egentlig det var litt uvirkelig å i det hele tatt bli spurt. Resten er historie.

Utrolig glad for å være en del av side2-bloggerne den dag i dag, de har virkelig hjulpet meg med å komme skikkelig langt med bloggen på faktisk under ett år. Lurer skikkelig på hvor langt jeg er om ett år fra nå! Blir morsomt å finne ut av i 2016.

– Ett år siden i januar!

2. Leo ble født!

Den kalde mandagen 23 mars skjedde det største i livet mitt; Jeg fikk mitt første barn. Han hadde nesten like mørkt hår som meg, blå øyne og var faktisk ganske mørk i huden også. Jeg husker en eller annen jordmor lurte på om han hadde noen utenlandske gener, haha! Det har han for ordens skyld ikke. Verken Fredrik eller jeg.

Det er helt klart ikke bare det største høydepunktet i 2015, men det største høydepunktet i livet til både Fredrik og meg. Vi har vært så utrolig heldige som har blitt beriket med den lille gutten vår.

 

3. Vi avslørte en stor nyhet i mai; Vi skulle flytte. Og det gjorde vi også, 1 juli! Endelig noe større enn 73 kvadratmeter, noe vi faktisk hadde behov for. Jeg elsker virkelig leiligheten vi bor i nå og kunne ikke tenkt meg noe annet. Den er helt perfekt!

 

4. Jeg fylte endelig 17 år! Det tok sin tid, men det var ufattelig deilig å endelig være ett år eldre. Jeg følte jeg var 16 i evigheter så mye som jeg har skrevet “16 og gravid” over alt.

 

5. Vi feiret Leo’s første 17 mai! Nesten 2 måneder gammel koste vi oss i et utrolig flott sommervær ute med venner. Og Leo? Han sov gjennom absolutt alt støyet.

 

6. Selvfølgelig Leo’s dåp!

En fantastisk dag med familie og venner, mye stress men ikke noe jeg ville byttet ut for alt i verden. Vi spiste fantastisk mat og Leo var midtpunktet hele tiden, akkurat slik det skal være ♥ Å stelle i stand til dåp er bare helt utrolig koselig!

 

Hva husker dere best fra oss i 2015? God nyttårsklem sendes til dere alle ♥