En liten hemmelighet

Jeg har bare lyst til å dele noe med dere i forhold til blogginnlegget jeg skrev forrige uke om at jeg var inne i en vond periode hvor ting ble litt opp-ned i forhold til hva jeg trodde. Jeg har hatt en fin tenkepause, hvor jeg ikke har trengt å jobbe så mye for å skrive nye innlegg, det har kommet litt av seg selv og jeg har ikke trengt å sitte i flere timer for å finne noe å skrive om på bloggen, for det har jeg ikke orket. Likevel har bloggingen blitt som før sett bort i fra at noen av innleggene mine er litt “enklere” enn til vanlig, litt gjenbruk av bilder også, og det er jo på grunn av alt dette. Jeg kommer til å fortsette med å blogge når ting er greit, men jeg kommer ikke til å presse meg selv fordi jeg har nok å tenke på nå. Veldig nok.

Jeg vil bare at dere skal vite at Fredrik har ikke stukket av, som det ble litt spekulasjoner rundt. Han har ikke funnet noen ny dame, og hva som har skjedd har ingenting med mitt “forhold” til Fredrik å gjøre.

Jeg kan avsløre at jeg føler meg veldig forelsket om dagen, så det er ingenting som har skjedd med Fredrik eller “oss” to. Jeg er mer glad i han enn det jeg noen gang har vært.

Det betyr ikke at vi er sammen igjen. Det betyr ikke at alle problemene er løst.

Men det betyr at akkurat nå, på akkurat denne fronten i livet mitt, så har jeg det faktisk ganske bra. Og det hjelper veldig når ting ikke akkurat er så greit ellers.

Tusen takk for at dere leser <3

JEG GRUER MEG ALLEREDE..

Fredrik og jeg satt og søkte barnehageplass nå i stad. I siste liten som vanlig, men siden vi bor midt i sentrum kunne vi søke på ganske mange barnehager. Det endte på to stykker som ligger i umiddelbar nærhet, og det føltes egentlig litt trygt.

Jeg gruer meg veldig til Leo skal i barnehagen. Jeg kjente det ikke så veldig når jeg søkte skoleplass, men jeg kjente det veldig i dag når vi skulle velge ut barnehager. Ikke fordi jeg ikke tror at han kommer til å ha det bra, for det vet jeg at han kommer til å gjøre. Han sprer så mye glede og latter rundt seg og jeg vet at han kommer til å bli tatt godt vare på i barnehagen. Men jeg blir så redd for at han kommer til å synes det blir litt mye. Fra å alltid gå hjemme med meg og at det har vært det eneste han kjenner til, til at han skal bli kjent med andre mennesker som han skal dele hverdagen på dagtid med. Som ikke er meg.

Egentlig føler jeg kanskje et snev av dårlig samvittighet. Jeg vet jo at ikke alle har muligheten til å ta et år «ulønnet» permisjon som jeg har gjort nå det siste året. Men samtidig kjenner jeg litt på om jeg kanskje burde gått med ham ett år til hjemme?

Eller om det kanskje bare ville gjort at jeg hadde valgt å «bare gå ett år til» år etter år, og det hadde jo ikke blitt så veldig sunt til slutt det heller. Og det ER sunt for han å bli kjent med og leke med andre barn i barnehagen, samt at han får litt tid borte fra meg. I moderate mengder, selvfølgelig.

Håper alt går bra når han starter i august, og forhåpentligvis er jeg ikke den eneste som gruer meg til barnehagestart <3

HVORDAN JEG TRENER

Det har dukket opp veldig mange forespørsler om et slikt innlegg som dette om trening og hvilke øvelser jeg gjør etter blant annet innlegget om hvordan jeg fikk kroppen min tilbake etter svangerskapet med lillegutt!

Du må nemlig ikke på treningssenteret selv om du vil både gå ned i vekt og få kroppen din tilbake etter fødselen. Det har jeg bevist.

Beklager så mye at jeg ikke fikk vist dere bilder av alle øvelsene! Jeg tok bilder mens jeg gjorde alle, men 95% av alle bildene jeg tok ble i så dårlig kvalitet at man ikke hadde sjans til å se hva jeg drev med. Så da måtte jeg bare ta de bildene med aller best kvalitet, og det var disse!

Jeg synes det er helt supert at jeg kan motivere og inspirere andre mødre med lite tid til overs til å komme i gang med trening igjen. Man kan føle seg skikkelig umotivert i starten, men jeg lover dere at det er helt fantastisk når man først er i gang. Det er så utrolig deilig å føle seg vel i sin egen kropp og å ha god helse i tillegg!

Jeg trener i hovedsak rumpe og lår. Her gjør jeg donkey kick, bulgarske utfall, og masse squats (gjerne når jeg holder Leo, slik at det blir tyngre). Ellers gjør jeg gjerne jumping squats og hoftespark. Jeg har alltid hatt en veldig «petite» kroppsform, altså er jeg veldig liten. Det samme har rumpa mi også så og si alltid vært! Nå begynner den endelig å bli større, og det er utrolig morsomt å se hva litt trening kan gjøre.

I tillegg trener jeg mage, men her bruker jeg aller mest rockering med vekter. Det tar utrolig bra. Ettersom magemusklene mine delte seg etter svangerskapet, kan jeg ikke gjøre «vanlige» øvelser som planke og sit-ups fordi det kan gjøre problemet tusen ganger verre. Dette er veldig lurt å sjekke om du selv har gått gravid, og du kan finne ut hvordan man sjekker det ved å se denne youtube videoen som er på engelsk. Et typisk tegn er at magen «buler» ut nederst ved navlen når du ligger på ryggen. Det er veldig omdiskutert om hvorvidt magemusklene kan trenes tilbake eller om det må operasjon til, men det skader jo ikke å forsøke uansett.

(Du kan se hvordan man gjøre alle øvelsene ved å google de, da kommer det gjerne opp gode forklaringer og bilder) Jeg er forresten ingen treningsekspert!

Jeg prøver å trene ca 1 time hver dag ved å rullere på øvelsene alt ettersom. Alle har ikke tid til å trene såpass «mye», men alle har litt tid hvis de prioriterer. Det trenger ikke å ta mye tid! Du trenger heller ikke utstyr. Før jeg fikk bestilt meg treningsmatte brukte jeg bare en av madrassene til Leo som han ikke brukte lenger. Har du ikke vekter kan du bruke alt fra barnet ditt, til andre tunge ting du har stående hjemme.

Leo er den perfekte treningspartneren <3

Jeg prøver også å jogge et par ganger i uken, og følelsen etterpå er helt uslåelig! Jeg er utrolig stolt over jobben jeg har gjort og for første gang på lenge gleder jeg meg skikkelig til å gå i bikini til sommeren!

God klem

STOPP MED GALSKAPEN!

Nå om dagen ser jeg barnevernssaker over alt på nett. På blogger. På facebook. På andre sosiale medier. «Barnevernet stjeler barn!» leser jeg. Og selvfølgelig virker det skummelt!

 

Jeg har aldri hatt kontakt med barnevernet tidligere. Jeg ble jo fortalt mye under svangerskapet i kommentarfeltet her på bloggen at jeg ikke burde beholdt barnet mitt siden “Barnevernet kom til å ta det uansett” Men det har de jo ikke gjort, rett og slett fordi det ikke er noen grunn til at de skal gjøre det. Og det er jo det som er greia med barnevernet også, har de ingen grunn til å ta barnet ditt – Så gjør de jo heller ikke det.

Selvfølgelig har det skjedd at barnevernet gjør feil. Alle gjør feil, og det kan selvfølgelig skje i så viktige jobber også! Store eller små. Når barnevernet gjør feil er det selvfølgelig utrolig trist at det går utover uskyldige familier og barn, og det er overhode ikke greit! Men det at barnevernet har gjort feil, er på ingen måte det samme som at de alltid gjør det. Hadde de ansatte alltid gjort feil, ville det ikke vært noen barnevern. Da ville det vært mer til skade enn til hjelp, og noen høyere opp i systemet ville hatt nok innsikt i hva som hadde foregått til å se at det måtte avvikles. Slik er det ikke.

Barnevernet har en utrolig viktig jobb. Det er galskap å demonstrere mot barnevernet når vi er vel viten om hvilken utrolig viktig jobb de gjør, tross feil de har gjort i løpet av tidene. Tross at de feilene har vært at barn har blitt hentet ut av hjem som det egentlig ikke var noe galt i, selv om det ikke er OK. Hadde vi ikke hatt barnevernet, ville det vært utrolig mange barn som hadde lidd i alkoholiserte hjem som ingen hadde oppdaget, barn som blir seksuelt misbrukt som ingen hadde oppdaget, og kanskje enda flere barn som blir mishandlet som færre hadde oppdaget.

Så neste gang du ser videoer på facebook av at barnevernet henter et barn ut i fra et hjem og at dette er kjempedramatisk, alle gråter og det virker ikke som om noen av foreldrene har gjort noe galt: Vit at det høyst sannsylig er en grunn til at de gjør det. Selv om vi skal være kritiske når ting ikke virker helt som det skal, skal vi også stole på at noen høyere opp i systemet ville tatt kontroll om ting ikke hadde vært som det skulle i barnevernet. Husk at barnevernet har taushetsplikt i forhold til enkeltsaker som du kanskje leser om i en blogg. De kan ikke svare på utsagnene, uansett om det er løgn. De har taushetsplikt.

Vi skal ikke gi barnevernet et ufortjent dårlig rykte på bakgrunn av historier som for alt vi vet kan være ren løgn.

Jeg tror ofte at det dessverre sitter langt inne hos dårlige foreldre og faktisk møte seg selv i døren med at de har gjort en dårlig jobb som foreldre. Jeg tror man ofte går inn i en fornektelses-fase, fordi selv dårlige foreldre elsker jo barna sine høyt – til tross for at de har gjort dumme, fæle utilgivelige ting. Jeg tror det er umulig for mange av foreldrene å ha selvinnsikt nok til å forstå at de har gjort noe galt og å innrømme dette når de faktisk har gjort det – fordi de ikke klarer å se sannheten i øynene. Det kan være forferdelig vanskelig for dem. De elsker jo barna sine de også, men noen ganger er ikke det nok. Alle er ikke velegnede foreldre, og sånn er det bare. Det må vi faktisk bare akseptere.

Når du leser blogginnlegg om fæle historier om barnevernet, lange blogginnlegg om at barnevernet har stjålet barnet til bloggerens forfatter, og at det virker helt usannsynlig dumt at de skulle ta barnet fra disse foreldrene, fordi i følge historien til denne moren hadde hun jo ikke gjort noe galt i det hele tatt, hun hadde jo bare tatt på barnet to forskjellige sokker i barnehagen – ha det i bakhodet at det så og si alltid er to sider av en sak.

Virker noe for dumt til å være sant, er det ofte det. Så stopp med galskapen, for nå går det rett og slett for langt.

DENNE UKENS..

BESTE INNKJØP:

Leo eeelsker bamser, helst så store som mulig: Så når vi gikk forbi denne på Coop her om dagen og Leo smilte så bredt når han så den, så var det ikke lett å la den ligge igjen altså. Den ble med oss hjem, og det tror jeg nok han er veldig glad for, for den er virkelig populær!

HØYDEPUNKT:

At venninnen min Michell kom helt fra Gjøvik for å besøke oss på torsdag var superkoselig, og må være ukens høydepunkt. Vi spiste litt ute og fant på mye koselig. Dessuten har det vært supert vær denne uken, og det har gjort at jeg begynner å ane en liten vårfølelse! Deilig!

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

«Jeg tror jeg er forelsket» som jeg skrev tidligere denne uken med den lille historien om at Leo og Fredrik sovnet sammen inne på soverommet når vi egentlig skulle stå opp, og det nydelige bildet av dem, er ukens desidert mest leste blogginnlegg. Setter så pris på disse øyeblikkene. Les blogginnlegget ved å trykke HER!

TANKE:

Helt siden det skjedde noe uforventet tidligere denne uken har tankene stort sett gått dit. Har det veldig vanskelig for tiden men ser mye lyst i hver dag og setter pris på alt jeg har med familien min. Jeg vet at jeg kan klare dette! Håper ting ser lysere ut enn det gjør akkurat nå med tiden. “Ta tiden til hjelp” Er det ikke det man sier?

NEDTUR:

Sliten! Har kjent det en stund men prøver å ta det med ro. Det er ikke kjempelett med en så aktiv ettåring som knapt mister energien sin i det hele tatt, men jeg prøver mitt beste! Alt i alt en overraskende, skummel, men god uke. Nå går det nærmere mot vår og påske, og det blir innmari godt!

CRAVING:

Dragefrukt! Det smaker egentlig ikke så veldig mye, men samtidig smaker det godt. Dessuten er det skikkelig lett og deilig. Og så ser det skikkelig spennende ut, haha!

Klem!

SVAR PÅ SPØRSMÅL DEL 1

Er du alenemor? 

– Teknisk sett er jeg vel det, siden jeg ikke har kjæreste per akkurat nå. Men ettersom jeg bor med Fredrik og at vi prøver å ordne opp i saker og ting, så føler jeg meg overhodet ikke som en. Og det er sikkert det viktigste. Vi er jo sammen om å ha Leo.

Hva er det du savner mest med å ikke bo i Gjøvik?

– Det må nok være å ha alle venner og familie i umiddelbar nærhet. Men kommer nok aldri til å flytte tilbake, føler meg veldig “ferdig” med Gjøvik og trives så godt her i Larvik.

Er du glad i Fredrik som kjæreste eller papparollen? 

– Jeg er glad i Fredrik som menneske.

Hvilket sykehus fødte du på?

– Vi fikk Leo på Tønsberg sykehus! Sikkert noen som kommer til å pirke på det, for jeg “fødte” jo ikke siden jeg hadde keisersnitt.

Hvordan skole skal du begynne på til høsten?

– Thor heyerdahl videregående skole i Larvik.

Nevn tre dårlige sider ved deg selv?

– Jeg er fryktelig utålmodig, og har et forferdelig temperament (Hilsen Fredrik!) ellers er jeg ganske rotete av meg.

Har du møtt mye motstand fra det offentlige som ung mor?

– Det kommer litt an på hva du definerer som det “offentlige”. Jeg har møtt på mye motstand med tanke på fordommer fra andre mennesker i samfunnet vårt. Mye stygge ting, har blitt kalt opp ute i gaten, snakket stygt om høytlytt når vedkommende har visst at jeg har hørt det tydelig, og veldig mange andre nedlatende ting som at folk opplagt har ledd av meg når jeg for eksempel gikk gravid. Det har vært veldig vondt og slitsomt, og man begynner jo å lure på hvilket år vi faktisk lever i, og om det er riktig at det skal være sånn.

Jeg har ikke møtt like mye motstand fra det offentlige sykehus og andre instanser. Jeg har opplevd å måtte forsvare min rolle som mor og hva jeg kan tilby min sønn, men man kan egentlig ikke forvente annet når jeg ser hvordan samfunnet og media fremstiller unge mødre. Det er bare synd at så mange sluker alt media skriver ukritisk.

Hvor ligger du politisk?

– Jeg heller nok mest mot høyre. Det betyr for øvrig ikke at jeg liker/er enig i 100% av hva de står for, og hvilke saker de kjemper for, men at det er det partiet jeg kan si meg mest enig i av alle partiene.

Hva syns du om abort? Hva syns du om at noen velger å ta abort?

– Jeg synes det er en fin mulighet vi har i dagens samfunn. Tenk hvor mange ulykkelige mennesker og barn vi skulle hatt om vi ikke hadde hatt den muligheten. Nei, der har vi vært og dit vil vi ikke tilbake. Jeg synes det er veldig flott at noen har så godt med selvinnsikt at de klarer å forstå at de ikke er i stand til å ta vare på et barn om de blir gravide. Jeg er for så vidt ingen til å dømme noen for valgene de tar, men håper selvfølgelig ikke at det er mange som misbruker muligheten vi har til å ta abort ved å droppe prevensjon.

Når flyttet dere til leiligheten dere bor i nå?

– Hit flyttet vi i juli 2015.


 

Hvordan er forholdet ditt til foreldrene til Fredrik?

– Det er egentlig veldig bra, synes jeg!

Hvor skal du på ferie i vinterferien og sommer ferien?

– Hm! Godt spørsmål! Vinterferien har jo vært nå, så da ble vi bare hjemme fordi Fredrik jobbet. Sommerferien har jeg ingenting planlagt, enda. Vi får se hva som eventuelt dukker opp, jeg vet at Fredrik skal til Miami med familien sin, men da blir jo vi hjemme. Han får bare 5 uker ferie i året som han må dele utover året selv, og han vil jo ha litt ferie i julen også, men kanskje vi får klemt inn en sydentur i sommerferien likevel. Det får vi se!

Har du inntekt?
– Ja, det har jeg. Både Fredrik og jeg tjener våre egne penger.

Hva er det beste med å bo i Larvik?

– Det er SÅ fint her på sommeren, det er en veldig koselig og hyggelig by, fine mennesker og jeg har jo i tillegg en del familie her som også kun er utelukkende positivt.

GOD SØNDAG <3

JEG + FREDRIK =


=


HVA KOMMER TIL Å SKJE?

Jeg ser tilbake i arkivet mitt og ser hva jeg har skrevet for akkurat ett år siden. Bilder av babyklær i størrelse nyfødt, minileker og min store gravidmage. Sammen med bildene kommer alle følelsene og tankene knyttet til dem akkurat som om jeg hadde glemt dem i mellomtiden. Jeg husker presist hvordan jeg følte meg, hva jeg tenkte, hvilken spenning jeg kjente på, og hvordan jeg hadde det.

Men jeg glemmer det helt sikkert til neste gang jeg ser bildene fra den tiden igjen.

Lurer på hvordan jeg har det om nøyaktig et år fra nå. Hva gjør jeg? Har jeg det bra? Har jeg tatt de rette valgene på veien, har jeg prioritert det viktigste? Og finnes det egentlig bare noen få “riktige” valg? Bor jeg fortsatt her? Hva har skjedd til da?


Livet er så rart. Det skjer bare ting hele tiden og det eneste man kan gjøre er å prøve å styre det så godt man kan i riktig retning, og å håpe at det går bra på de frontene hvor man ikke får bestemt noe i det hele tatt.

Det er litt skummelt, egentlig. 

DEN FØRSTE GANGEN

Hei dere! Nå var det på tide med litt mobilblogging, for første gang. Vi har gått en tur og endte opp på kafé. Det var så utrolig nydelig vær i dag at vi ikke klarte å la være å gå ute en tur! Leo storkoste seg i vognen og synes det er så morsomt å gå tur når det er så mange mennesker i byen. Han elsker jo å møte nye mennesker!

Vi skal gå litt videre straks før vi setter kursen hjemover. Da blir det lørdag, god mat, og bare slappe av. Det blir godt!

DEN FØLELSEN

“Fredrik, kan du være så snill å sjekke Leo for meg nå? Jeg hører han romsterer i sengen sin og jeg har vært oppe 6 ganger i natt”

“Ja.. ja” hører jeg han mumle fra andre siden av sengen.

Jeg gir han litt tid. Ca 30 sekunder før jeg spør igjen.

“Ja???” sier jeg spørrende, litt høyere denne gangen.

“Ja hva da?” Får jeg til svar. Og nei, jeg var faktisk ikke overrasket.

“Kunne du sjekket Leo? Jeg har vært oppe flere ganger i natt og-“

“Ja, jeg skal gjøre det” avbryter han meg.

Jeg puster lettet ut over at jeg slipper å reise meg for den syvende gangen, og ligger rolig i sengen og venter på at jeg skal høre at Fredrik reiser seg fra den andre siden av sengen. Men han gjør av en eller annen grunn ikke det. 10 minutter går før jeg nevner noe.

“Så?”

“Ja, jeg sjekket han nå og han var fin” svarer han raskt med en trøtt stemme.

“Eh? Fredrik? Du har jo ligget her hele tiden?!” utbryter jeg

Hahaha, jeg lo kanskje ikke akkurat da, men jeg lo godt i ettertid! 🙂