Alle minuttene, timene, dagene. Alt sammen, ingenting hadde vært det samme uten min fantastiske lille Leo som faktisk blir hele 11 måneder på tirsdag. Kan fortsatt ikke få takket meg selv nok for å ha tatt det riktige valget ved å få deg, glad jeg aldri hørte på bedrevitere og ondskapsfulle mennesker, for livet hadde aldri vært det samme uten deg ♥
Hvordan å drikke kaffe etter du har fått barn:
Varm vann og lag kaffen.
Sett kaffen på bordet og vent på at den skal kjøle seg bittelitt ned for at den skal være mulig å drikke.
Glem kaffen på grunn av barnet.
Kast kaffen i vasken.
-Fredrik
NEDTUR:
At vår lille familie har vært syk nesten hele uken! Så utrolig kjedelig! Men har fått klaget fra meg på bloggen, haha! Neida! Jeg føler meg mye bedre, og det tror jeg Leo og Fredrik gjør også, så da er vi klar for ny uke fra i morgen av. Blir så flott!
CRAVING:
Kaker!! Vi var innom mamma sin kafe før vi dro videre til Larvik i formiddag, og ja.. Tror ikke jeg trenger å si mer enn at det ble inntatt veldig mange fantastisk gode kalorier. Ostekake er favoritten, fy søren så godt!
BESTE INNKJØP:
Det må være bilsetet vi fikk! Var riktig nok ikke mitt innkjøp, men likevel ukens desidert beste! SÅ glad! Dessuten har jeg vært kjempesnill og kjøpt litt sminke til min flotte lillesøster.
MEST LESTE INNLEGG:
“Leo sin kveldsrutine” var nok ukens mest leste innlegg! Utrolig glad dere likte det! Om du ikke har lest det allerede kan du gjøre det HER.
HØYDEPUNKT:
Mye familietid, helgen i Gjøvik og masse serier i sengen har vært høydepunktet! Samt at Leo har kost seg så mye med både pappaen og mammaen sin hjemme i den fine leiligheten vår. Har riktig nok vært en ganske syk, men veldig fin uke.
Mandag i morgen, det gjelder å finne gleden i hverdagen! Elsker å tilbringe dagene hjemme med lillegutt!
I går når jeg møtte moren og søsteren min i Oslo ble vi møtt med en helt ny bilstol i bilen deres! Ble såå glad! Hittil har vi brukt en litt eldre bilstol, og jeg tenkte å kjøpe ny nå veldig snart, men nå slipper vi jo det! Utrolig takknemlig for at familien vår har kjøpt det til oss!
Det er et Besafe iZi modular sete som kan holde alt fra 6 måneder til 4 år. Det er max 18 kg, så det kommer jo an på hvor fort barnet vokser samt hvor langt barnet er. Dette er forresten ikke reklame, ville bare så gjerne vise dere siden mange av dere også har lurt på hvilke sete vi har tenkt til å kjøpe!
Med setet fikk vi også ett år gratis med barneforsikring, så det er jo veldig kjekt! Selv om det er noe jeg gledelig betaler uansett, haha. Setet er utrolig fint og ikke minst lett, hittil har det kun vært positive erfaringer med det, men så har vi jo heller ikke hatt det så lenge! Det virker som om Leo likte det godt i hvert fall, han sov kjempegodt på turen hjem til Gjøvik i går. Lille, fine gutten!
Håper lørdagskvelden deres blir bra! Vi snakkes etterpå 🙂
Jeg kjenner meg så innmari frustrert og oppgitt i dag. Har fått rimelig mange mailer fra flere av de fine leserne mine som forteller meg veldig intim (Men utrolig viktig!) informasjon, og nå er det kommet så langt at jeg ønsker å skrive et innlegg om det.
Veldig mange kvinner, ofte flere enn vi tror, blir tvunget til å føde når de er i tvil om hvorvidt kroppen deres skal kunne klare det. Det kan komme av mange ting. Mange eller alle familiemedlemmer som har vært i fødsel i flerfoldige timer hvor babyen “sitter fast”og at dette medfører at man også tror det kan skje med en selv når det har skjedd alle kvinnene i familien din, mistenkt for smalt bekken, tidligere fødsel hvor alt har gått galt og underlivet har fått gjennomgå, og selvfølgelig en del andre årsaker.
Her er greia: Jeg skal ikke generalisere her, spesielt ettersom dette ikke er selvopplevd: Men mange er av den oppfatning at det norske helsevesenet mener at man skal føde for en hver pris. Altså, det trenger ikke å bety at det er det de sier – men at man indirekte forstår at man må føde uansett pokker om alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken og har fått underlivet sitt ødelagt, totalruptur, eller at det har endt med haste/krise keisersnitt med alle de fødende i din familie.
Jeg skal ikke sitte på min høye hest og si at alle burde føde fordi det er aller best, rett og slett fordi jeg ikke vet hva som er best hvor alle enkeltpersoner ute i hele Norge. Men det jeg kan si er at det stort sett er best å føde naturlig, fordi det er slik man er skapt til å gjøre. Det er også forsket på, og det kom ikke som en mega-stor overraskelse at det er best at babyen kommer ut den veien den “egentlig” er ment til å gjøre. Det betyr for øvrig ikke at det gjelder alle tilfellene.
Jo fortere vi innser at absolutt alle ikke er i stand til å føde naturlig, jo bedre – tenker jeg.
Når en leser sender meg mail og forteller meg at hun kommer på møte med jordmor på sykehuset tidlig i svangerskapet fordi alle fødende kvinner i familien hennes har hatt for smalt bekken, og hun likevel blir påtvunget å føde naturlig – og at alt ender med at underlivet hennes er ødelagt for alltid fordi man skal føde naturlig her siden det er best for alle – Da kjenner jeg at jeg blir litt provosert. At man får underlivet sitt ødelagt i en alder av 30 år på grunn av for smalt bekken under fødsel er aldri morsomt – især ikke når du har prøvd å snakke med jordmødrene på sykehuset ditt om at alle kvinnene i familien din har hatt for smalt bekken, og at du uttrykket ditt ønske om at keisersnitt kanskje egentlig burde sterkt vurderes, og at det til tross for dette ikke vurderes i det hele tatt – bare avslås tvert.
Jeg har fått mange slike historier på mail nå… Utrolig vondt å høre om, en fødsel skal ikke være et mareritt og hvert fall ikke noe du skal bli tvunget nærmest med makt til å gjennomføre. Ønsker vi ikke at fødende kvinner skal få en fin fødsels-opplevelse?
Som dere vet «kjempet» jeg meg til keisersnitt ved Tønsberg sykehus selv grunnet ekstrem fødeangst, et av Norges strengste sykehus når det kommer til dette å innvilge planlagte keisersnitt. Dette tok fryktelig mye tid, og det tror jeg er en god ting – sånn egentlig. Da får man kanskje luket ut de som faktisk har reell fødeangst og som sliter veldig, fra de som “bare” gruer seg litt og er usikker på hvordan fødselen skal gå.
Ønsket mitt om keisersnitt startet fra dagen jeg fant ut at jeg skulle beholde lille i magen, og jeg var hos legen allerede i uke 11 for å få ordnet time hos klinikken på sykehuset som skulle behandle dette. I uke 32 i svangerskapet fikk jeg innvilget, så det var lange og vonde uker. På mange måter kunne det føles veldig skyggende for gleden min i svangerskapet fordi jeg hadde en så sterk angst, så når jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått innvilget gråt jeg av glede.
Kort fortalt, min mening: Man skal føde naturlig så langt det lar seg gjøre – men man skal på ingen måte føde for en hver pris.
Hva tenker dere? ♥
Hei alle sammen! Nå kom vi frem til Gjøvik for en liten halvtime siden, og familien min har vært såå glade for å se Leo igjen.
Fredrik er hjemme i helgen, han er også ganske syk, så det var kanskje like greit at han fikk en liten pause til å komme seg tilbake. Leo hadde feber i natt og våknet klokken 3, 4 og 5, så det har vært en krevende natt, men mest vondt for min og Fredrik sin del selvsagt. Utrolig nok er han helt fin nå, han har bare feber på natten og litt på morgenen, ellers ler han og er egentlig i veldig god form. Tenker vi burde ta det litt rolig så han i hvert fall ikke blir verre de neste dagene! Hadde selvfølgelig aldri tatt turen til Gjøvik om Leo var like dårlig før vi skulle dra.
Turen hit med tog til Oslo og bil til Gjøvik gikk faktisk veldig bra, og det er jo ingenting som er bedre enn det! Vi spiste ute med mamma, venninnen til mamma og søsteren min før vi dro videre til Gjøvik. Det var helt supert, og Leo har kost seg så innmari mye!
God helg <3
Hei fra dritstressa meg!
Gjett hva? Mobilen har kortsluttet, pcen har kortsluttet, og det finnes (tydeligvis) ikke et eneste sted i hele Oslo hvor man kan låne pc og hvor jeg kan legge inn bildene mine med minnekort. Gud!
Jeg er i Gjøvik om et par timer, blir to fine blogginnlegg da fra hva vi har gjort i dag! Samt kommer det flere i morgen, blant annet av det nye bilsetet til lillegutt! Gleder meg til å vise dere!
Beklager så mye, altså! Det har virkelig vært ute av min kontroll og så er det jo lite typisk at både mobil og pc bestemmer seg for å streike nøyaktig samtidig.Håper dere vet at å oppdatere dere er noe jeg setter ekstremt høyt og at jeg har gjort alt i min makt. Håper dere ikke er alt for skuffet! God helg til dere alle sammen, fininger!
Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere, men sengen til Leo er ødelagt! Eller, ødelagt og ødelagt. Den ene siden med sprinkler datt bare rett av når jeg holdt på den, så er veldig glad jeg fant det ut slik og at ikke Leo skulle dette ut av den. Det er ikke problematisk at han sover i den, men den må stå inntil veggen på den siden sprinkelene er borte. Funker kjempefint, men vi skal selvfølgelig få kjøpt en ny seng til han!
Kommoden hans solgte jeg i fjor en gang, da var det så stappfullt på rommet til Leo av gudene vet hva, og uansett var kommoden for stor, og passet ikke inn med de andre møblene ettersom den nesten var like høy som meg (!) Så jeg har fått valgt ut en del vi skal kjøpe til rommet hans, og så skal jeg ordne det på nytt til han "flytter" inn der for å sove på eget rom om noen måneder. Gruer meg litt til han skal sove på eget rom, men samtidig tror jeg det blir litt godt også!
Hvis dere har forslag til en fin seng til en ettåring eller litt eldre, så hadde det vært supert om dere delte!
Kommode ♥ Elefantlampe ♥ sengesett ♥
Wall stickers – Fødselstavle – Leke –
Bokstav med lys ♥ Babygjestebok ♥ Lampe ♥
Vi har jo blant annet fått satt opp noen av møblene Leo fikk i dåpen sin på rommet hans! Ellers er det ganske kaos der inne nå, så det blir godt å komme i gang og å bli helt ferdig. Gleder meg til å vise og dele bilder underveis!
(Dette betyr for øvrig at house tour videoen ikke kommer til å inkludere Leo sitt rom, håper det går greit)
Håper dere har hatt en super dag! Fredag allerede i morgen ♥
Nå er vi på bedringens vei… Haha, nei, hvem er det jeg prøver å lure her!
Men vi gjør det aller beste ut av det og prøver å se på det positive, for det er alltid noe positivt uansett hvor mørkt ting ser ut (Ikke at det at vi er syke er så innmari mørkt, men dere skjønner sikkert hva jeg mener) Så Leo har fått masse pappatid i dag, og Fredrik elsker jo å være hjemme og tilbringe ekstra kosetid med Leo. Det samme gjør åpenbart Leo! Han ler og koser seg sånn sammen med pappaen sin, og det gleder meg. Har tross omstendighetene faktisk vært en veldig god dag. Uansett om vi er syke eller ikke, så er vi overhodet ikke vant til å tilbringe tiden på dagen sammen som en familie, og det har vært supert!
Når jeg ser Leo ligge trygt og godt å sove på pappaen sin sitt bryst, så klarer jeg ikke å la være å tenke på de babyene der ute som har en far som ikke vil ha kontakt med dem. Fredrik sa det så fint en gang "Jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor noen vil gå glipp av å se barna sine vokse opp, eller hvordan noen kan føle at det er greit"
Jeg kunne ikke vært mer enig.
♥
Jeg har lagt merke til at flere og flere reagerer sterkt på at innvandrere i Norge får sponset store deler av førerkortet, og nordmenn raaaaser i sinne og fatter ikke hva regjeringen har gjort ved å stadfeste dette forslaget. Det er jo så fryktelig urettferdig!
Buhu, altså! Stakkars oss, nordmenn. Som lever i verdens rikeste land med betalt fødselspermisjon. Som kan sykemelde oss og likevel få utbetalt lønn i flere måneder før det i det hele tatt trappes ned på lønnen din. Vi får økonomisk hjelp om vi trenger det. Vi har gratis skolegang. Vi har gratis lege frem til du er 16 år gammel, og etter det er det fillebeløp som kreves i forhold til hva andre deler av verden krever.
Gjennomsnittnordmannen som jobber tjener 500.000 norske kroner hvert år.
Det er de som tjener mindre, og det er de som tjener mer. Selvfølgelig har ikke alle i Norge glatt råd til førerkort, det er ikke det jeg sier. Men vi bor i et så forferdelig godt land med så mange muligheter, glemmer vi at vi har vunnet i livets lotteri ved å vokse opp i Norge? Ser vi ikke på nyhetene? Ser vi ikke asylsøkere som drukner i havet? Ser vi ikke den 6 måneder gamle babyen som drukner fordi hun ikke var så heldige som vi er, som bor i et land uten krig og elendighet? Nei? Og så sitter vi her i trygge, gode Norge, og raser over at innvandrere får gratis førerkort?
Vi som har mulighet til å få sosialhjelp om noe skulle skje? Som har vært så heldig at vi har blitt født inn i et land så godt at vi rett og slett blir helt forferdelig bortskjemte?
Hvorfor i pokkers navn sutrer vi da over at innvandrere i Norge får førerkort gratis? Sitter vi i det hele tatt i en posisjon hvor vi har rett til å klage om hvorvidt noe er urettferdig eller ikke?
Mye vil ha mer, er det ikke det det heter? Er det ikke nok å bo i verdens rikeste land, og vokse opp i det priviligerte samfunnet vi bor i? Er det ikke godt nok? Kan du ikke spare til førerkort? Kan du ikke i aller verste fall leve OK uten førerkort, når du har vokst opp og bor i verdens rikeste land ellers med alle andre fordeler det medfører? Klarer vi ikke det, går det ikke?
Jeg sier på ingen måte at bare fordi andre har det verre, så kan vi ikke klage. Men sett ting i perspektiv. Vær ydmyk og takknemlig for de mulighetene du har fått servert på et sølvfat, og som 90% av verdens befolkning bare kan møte på samme måte i drømmene sine.
Hva var det innvandrerene får igjen? Et førerkort?
Ett jævla førerkort?
Ja, folkens, livet er urettferdig. Helt skammelig urettferdig. Men det er kun fordi alle i hele verden ikke har mulighetene vi har.
DEFINITIVT ikke fordi du ikke får gratis førerkort selv om innvandrerene får det.
