EN ALVORSPRAT

I dag skal jeg oppklare noen ganske alvorlige påstander som har dukket opp i det siste.

«Jeg er egentlig ute hver helg, og tar ikke ansvar for barnet mitt. Dette lyver jeg om på bloggen min»

Dette var det noen kjente av oss som visstnok hadde satt ut rykter om, så da er det jo veldig greit at jeg kan informere om at det er noe forbasket tull. Sist gang jeg var ute i helgen var i februar. Da var jeg med noen venner i Gjøvik (Da var jeg faktisk gravid uten å vite det) Det er jo bare å telle på hånden hvor mange måneder det er siden, og de andre gangene jeg dro ut i helgene før jeg ble gravid var når Leo hadde barnevakt og han sov. Ergo lot han ikke merke til at jeg var borte, de timene jeg var borte og han sov hjemme i sengen sin mens Fredrik satt oppe og for eksempel så serier eller spilte med vennene sine.

Uavhengig av det begrenset jeg selvfølgelig hvor mye jeg dro ut i helgene! Jeg har aldri nektet for at jeg har hatt behov for å dra ut av og til, men som mor setter man barnet sitt først og sine behov til side. Jeg har aldri og kommer heller aldri til å bli den som drar ut hver helg. Ikke hver andre helg heller. I perioder har jeg kanskje vært ut et par – tre ganger i løpet av en hel måned. Så har det kanskje gått 3 måneder før jeg har tatt meg en tur ut i helgen igjen.

Så hvis du sitter med det inntrykket så sitter du med feil inntrykk, og det kan jeg fortelle dere med sikkerhet ettersom jeg faktisk er den det gjelder. Jeg setter barnet mitt først, han er det som betyr aller mest for meg og han er alltid førsteprioritet. Uansett hva.

«Fredrik og jeg har barnevakt hele tiden, og gjør ingenting selv»

Fredrik ble helt forskrekket når han hørte at noen faktisk trodde dette. Han vet, familiene våre vet, og jeg trodde også at de som kjente oss utover det visste at vi tar ansvar selv. Det er så synd med så stygge rykter og beskyldninger, spesielt når vi vet at det ikke er sant.

Familien min bor jo 4 timer unna, så den biten er jo ganske grei – Da vet dere jo at jeg ikke ringer for å sette av Leo hos foreldrene mine (Grøss og gru, aldri i verden om jeg hadde gjort det uansett!) men familien til Fredrik og tanta mi bor jo her i Larvik. Familien til Fredrik (Og tanten min) stiller alltid opp hvis vi trenger avlasting eller barnevakt, og det setter vi utrolig stor pris på. Men vi misbruker ikke dette. Vi har sjeldent barnevakt, og hvis vi har er det som regel noe spesielt som skjer – så fremt vi ikke har hatt utrolig tøffe netter med Leo over tid hvor jeg ikke har fått sove nesten noen ting i det hele tatt. 

I perioden med bruddet vårt hadde vi mer barnvakt enn vanlig. Vi trengte mer tid alene, og da var utrolig godt og betryggende å vite at familien til Fredrik stilte opp og kunne passe ham. Men det er egentlig det, altså. Det stemmer ikke i det hele tatt at vi ikke gjør noe selv, vi gjør jo alt selv.

 

«Jeg legger alt ansvar for Leo over på Fredrik»

Fredrik, Leo og jeg er en familie. Her i huset er det to foreldre, og sammen har vi det fulle ansvaret for sønnen vår. Noen dager trenger Fredrik litt fri eller avlastning, og drar gjerne ut med vennene sine for å se fotballkamp, eller for å spille. Da blir han borte en stund, og jeg har Leo. Andre dager er det motsatt, og jeg drar kanskje ut med ei venninne for å ha litt fri. Men dette er ikke noe som skjer ofte, men en gang innimellom. Akkurat som andre foreldre, trenger vi også fri en gang i blant. 

Hvis du virkelig synes det virker som at jeg legger mitt ansvar for Leo over på Fredrik, så foreslår jeg at du flytter inn hos oss i en uke for å se sannheten. For det er tydeligvis ikke den du har fått servert hvis du virkelig tror jeg ikke tar ansvar for barnet mitt. 


Ja, jeg kunne latt være å skrive dette blogginnlegget og hevet meg over det, men jeg vil virkelig ikke at noen faktisk skal gå rundt og tro på noen av disse påstandene. Enkelte av dem er jo faktisk ganske alvorlige, og når jeg da har muligheten til å fortelle alle sannheten gjennom bloggen min, ja, da velger jeg å gjøre det. At noen kaller meg opp og går rundt å snakker stygt om meg på andre måter hever jeg meg gjerne over. Det gjør jeg veldig ofte, egentlig. Men ikke slike rykter som disse, for dette er faktisk ikke greit i det hele tatt!

Jeg vil bare benytte anledningen til å skryte litt av oss samtidig. Jeg er veldig stolt av oss og hvor bra vi klarer foreldrerollen. Hvordan vi har klart å ha ansvar for barnet vårt alene i vårt eget hjem, siden vi var 16 og 18 år gamle. 

Det var dagens alvorsprat fra meg, jeg håper dere har en super fredagskveld <3

NYTT INNKJØP TIL BABYEN!

Jeg er jo som dere vet veldig bekymret dette svangerskapet. Usikker og redd for om alt er bra med den lille, og om alt kommer til å gå bra resten av svangerskapet.  Men etter jeg hørte hjertelyden hos jordmor forrige uke tenkte jeg at nå må jeg jo bare få kjøpt noe, så derfor raste Leo og jeg avgårde for å finne et par småting. Leo skulle rive med seg alt fra alle hyller, men vi kom i mål til slutt! Og mest sannsynlig går det jo bra nå som jeg snart er 16 uker på vei, det får vi i hvert fall håpe ♥

Bukse i deilig stoff størrelse 56 ♥ To luer i bomull ♥ Rangle ♥ Sokker ♥ Kosekluter ♥

God klem!

JEG GLEDER MEG TIL Å SE DEM SAMMEN.

Hei, og riktig god helg til dere alle sammen! Her er vi slitne og veldig klare for å ha et par dager fri sammen som familie. Vi har ingen store planer for helgen, men skal nok klare å kose oss veldig mye likevel!

Leo og jeg har vært ute på en lang trilletur i dag, og det var veldig godt. Han koser seg veldig i vognen sin, og sier av og til i fra at han vil opp for å gå litt og kikke også. Jeg merker at han virkelig begynner å bli en stor gutt, og allerede i morgen er han faktisk 13 måneder gammel! Helt sykt! 

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kunne dele litt om hva jeg gleder meg mest til med å bli tobarnsmamma. Det måtte jeg faktisk sitte lenge og tenke over, for det er så mye jeg ser frem til og så mange stunder jeg gleder meg til med de to små. Det føles fortsatt helt rart å skrive to barn, og ikke bare Leo. 

Jeg gleder meg så til å se dem sammen for første gang. Når de møtes for første gang, og hvordan reaksjonen til Leo (Og Fredrik, for øvrig) vil være. Leo er så utrolig omsorgsfull og god og jeg vet at han kommer til å bli så glad i lillebroren eller lillesøsteren sin. Han går stadig vekk rundt og koser på bamsene sine og vil klemme dem og holde rundt dem, og når jeg ser at han gjør det klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor mye jeg gleder meg til å se han vise omsorg ovenfor søskenet sitt. Det å se Fredrik, Leo og den nye babyen sammen for første gang må nok være det jeg gleder meg aller mest til.



Haha herregud, ser jo helt fullstendig gal ut på disse bildene jeg da! Så bustete og ustelt blir man altså på håret etter å ha lekt med en ettåring i sengen i noen minutter! Haha!

Jeg er så glad i familien min, og jeg håper jeg klarer å lære Leo og den nye babyen hvor viktig familie er!

PERFEKT

Jakten på å bli den perfekte mor starter allerede fra svangerskapet av. Og den er forferdelig krevende.

 Det holder ikke lenger å avstå fullstendig fra tobakk og rusmidler. Vi skal være totalavholdende fra kunstig søtning, fargestoff, koffein, hårfarge og andre kjemikalier.

Og ikke nok med det.

Kroppen din skal være helt lik som den var før du ble gravid. Her hjelper det altså ikke om kroppen din ikke er i stand til å gjennomgå et svangerskap uten å få noen strekkmerker eller ikke, for presset om å få tilbake kroppen dagen etter du har født barnet ditt, det er dessverre der like helt. Men for Guds skyld, du må ikke la deg stresse av alt presset og forventningene, for stress er jo heller ikke sunt!

Jeg ser mange som dessverre skaper forventninger om at det er vanlig å ha flat mage dagen etter fødsel. Vi er alle forskjellige og det skal vi ha forståelse for, men når jeg ser en sterk overflod av flate mager kun få dager etter fødsel på Instagram og andre sosiale medier, da er det kanskje på tide at noen påpeker nettopp det: Vi er forskjellige. De aller, aller fleste av oss har ikke flat mage dagen etter fødsel. Vi må passe på å ikke sette uoppnåelige forventninger til oss selv og hverandre ved å kun fremme en viss kroppstype. For noen er det fysisk umulig å ha flat mage dagen etter fødsel. Det bør ikke være noe mål, det bør være et mål at du har hatt et sunt svangerskap og at barnet ditt og du har det bra.

Jeg kjenner at jeg blir så sliten og lei av alt hysteri og alle forventninger rundt det å være gravid og nybakt mamma, den mest sårbare perioden i livene våre. Jeg leser om jordmødre som er bekymret fordi det blir mer og mer utbredt å slanke seg under svangerskapet for å få så liten mage som mulig, at det er “status” å ha født et lite barn – helst under 3000 gram. 

Kan vi bare ta noen sekunder for å tenke på hvor sinnssykt det faktisk er?

I tillegg ser jeg alt for mange blogger som er preget av hvor fantastisk tiden med nyfødt og baby er. Hva skjedde egentlig med den faktiske virkeligheten oppe i alt dette? Stakkars du, nybakte mor, om du aldri har blitt informert om hvor tøft det kan være å bli mamma for første gang, og hvor mye en baby kan kreve. Disse nybakte mødrene som tror livet som mamma kun er en dans på roser kommer jo til å få seg et realt sjokk.

Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon i et rimelig rotete blogginnlegg, som nesten er like rotete som det er i hodet mitt for tiden.

Du må ikke være en perfekt mamma, for å være den beste mammaen du kan være.

Når alt kommer til alt er ingen perfekte uansett. Og en dag faller fasaden og det du kan sitte igjen med er et barn som er skadet for livet fordi du slanket deg under graviditeten fordi du heller ville ha liten mage enn å gjøre det som var til det beste for barnet ditt.


Tenk på det.

SVANGERSKAPS OPPDATERING UKE 15

Enda det er litt tidlig, tenkte jeg å poste min første svangerskapsoppdatering allerede nå! Kommer ikke til å ha det fast hver uke – for det er nok litt unødvendig, men kanskje hver femte uke!

♥ Termin: Da må jeg jo nesten avsløre termin på nytt jeg da, termin ble satt på ny til 13 oktober 2016.

♥ På vei: 15 uker + 3 dager

♥ Igjen til termin: 25 uker!

♥ Kjønn: Jeg har en anelse etter ultralyden jeg måtte ha på sykehuset tidligere denne uken, men nå er det nøyaktig en uke til vi får vite sikkert 🙂

♥ Navn: Sara eller Anniken hvis det blir jente, Oscar hvis det er gutt.

♥ Aktivitet innenfra: Kjente at den lille beveget seg for aller første gang i dag! Fredrik synes det var, for å bruke hans ord: “Fryktelig søtt” Haha!

♥ Babyenes søvnmønster: Aaaalt for tidlig å vite.

♥ Leie: Enda mange uker til jeg får vite!

♥ Vann i kroppen/hevelser: Nei, ingenting!

♥ Søvn: Jeg lider for tiden av kronisk søvnmangel, er så trøtt at jeg kunne ha sovet hele døgnet om jeg hadde hatt muligheten!

♥ Humør: Bekymret, for det meste. Og glad da!

♥ Utstyr: Har ikke begynt å kjøpe inn noe enda, men har lyst til å begynne med innkjøp i mai!

♥ Utstyr som mangler: Bilstol, vogn, så og si alt av klær, seng, tepper, kluter… Ja, som dere skjønner er listen lang. Heldigvis har vi en del etter Leo også, da!

♥ Vektøkning: ca 6 kg.

♥ Neste kontroll: 9 mai hos jordmor!

♥ Melk i brystene: Nei.

♥ Plager: Bekkenløsning. Ellers helt fin.

♥ Strekkmerker: Ingen.

♥ Kynnere: JA. Ubehagelig!

♥ Barnerom: Babyen skal sove hos oss hvert fall de første månedene, så får vi se hvordan vi gjør det etter det med babyrom og rom til Leo.

♥ Om fødselen: Fødeangsten er fortsatt helt uutholdelig. Jordmor har sendt henvisning til sykehuset, så jeg venter bare på innkalling. Utrolig takknemlig og glad for at jeg blir tatt på alvor.

♥ Sulten: Ikke spesielt sulten, faktisk snarere tvert i mot. Har ikke så veldig matlyst om dagen, men har faste, sunne måltider uansett. Det trengs!

♥ Dilla på: Ingenting, foreløpig! Litt rart ettersom jeg hadde helt enorme cravings på diverse rare matvarer sist. For eksempel brødskive med brun saus (Haha?)

♥ Høygravid: Nei, nei, nei! Mange uker til det enda!

♥ Utålmodig: Ikke i det hele tatt. Føler meg egentlig veldig tålmodig denne gangen, og føler bare ukene løper fra meg.

♥ Hode festet: Nei, alt for tidlig!

♥ Sykehusbaggen: Har ikke begynt å tenke på den enda, men gleder meg til den dagen hvor jeg skal begynne på den! Denne gangen vet jeg jo eksakt hva jeg fikk bruk for og hva jeg ikke fikk bruk for.

♥ Tungt: Absolutt ikke. Får nyte tiden frem til det faktisk blir tungt!

SKJØNNER LEO AT HAN SKAL BLI STOREBROR?

SÅ herlig det har vært i dag! Leo og jeg våknet i 9 tiden, før jeg flyttet han over fra hans seng til Fredrik og min, og så koste vi og så på barnesanger på tven. Vi gikk ut i stuen for at Leo skulle få lekt litt og jeg få ryddet litt, og etterhvert kjenner jeg at jeg har ganske bekkenløsning og at vi kanskje skal gå tilbake i sengen slik at jeg kan hvile litt.

Heldigvis har jeg babysikret soverommet vårt også, så han leker og koser seg rundt omkring på soverommet med musikk på i bakgrunnen som han av og til stopper opp for å danse til, mens jeg får lagt meg ned et par minutter med god samvittighet og slappet av. Det er så koselig og bare å ligge å se på han og det han holder på med, han finner stadig på nye ting og er så utrolig flink til å leke “alene”! 

Han kommer bort til meg innimellom mens han leker, og da sier jeg til Leo at mamma og pappa skal få en til baby, og da har mamma vondt i ryggen sin og må bare ligge litt. Jeg har alltid snakket slik til Leo, og det faller meg veldig naturlig – Selv om jeg tidligere har vært fullstendig klar over at han ikke har skjønt et ord av det jeg sier. Jeg tror vi får mye igjen for det nå som han tar så mye etter hva vi sier og lærer seg nye ord. Leo stopper opp og kikker på meg helt stille, før han sier “beibi?” akkurat som han stilte et spørsmål. Jeg måtte bare le! Leo skjønner nok ikke at han skal bli storebror og at det kommer en liten baby, men jeg tror jammen meg barn skjønner mer enn det vi tror likevel.




MINE FAVORITT GRAVID-APPER

Her kommer et veldig etterspurt blogginnlegg! Disse appene bruker jeg mest nå som jeg er gravid:

BABY PICS

Denne har dere lurt aller mest på tror jeg. I denne appen kan du legge til tekst på bildene som har med svangerskap og graviditet å gjøre, men også mye annet også. Som for eksempel hvis du har en baby eller et småbarn, så er det flere tekster du kan legge til der også som er relevante. Eksempelvis: 1 months, 2 months etc (altså alderen på babyen og større barn også) og små stickers med mommys little girl og så videre.

Denne har jeg brukt mye de siste ukene og den er helt super! Når dere har sett at jeg har lagt til sticker på bildene av babymagen hvor det står “15 weeks, the baby is the size of ….” er det altså denne jeg har brukt!


 

GRAVID & BABY

Her har jeg full kontroll på hvor langt jeg er på vei, hvor mange dager det er igjen av svangerskapet, og masse mer. Du ser hvor mange prosent du har fullført, og du kan lese om fosterets utvikling samt info til deg som mor og til din eventuelle partner. Denne appen brukte jeg også sist jeg gikk gravid med Leo, og den er skikkelig oversiktlig!


 

BVGRAVID 

Denne går litt i det samme som den forrige (Gravid og baby) men her kan man også fylle inn barna man har fra før. Kjempekjekt!


 

BABY NAMES

…Og takket være denne appen (Og selvfølgelig med god hjelp fra dere!!) har vi funnet navn til den lille i magen! Haha! Utrolig fin app hvor du finner alle mulige navn (Litt mangel på norske tradisjonelle da, selv om det er en del av dem også) og appen finner også navn til deg som ligner de du “liker” ut som dine favoritter. Supert hvis dere sliter med å finne navn til den lille i magen!


Ingenting her er altså reklame, dere kan stole 100% at jeg skriver er mine meninger og jeg kommer alltid til å være en blogger dere kan stole på med tanke på merking av reklame i blogginnleggene mine. Jeg tjener ingenting på skrive dette, ville bare dele mine favoritt-gravid apper når dere har spurt etter det!

God klem fra meg!

DETTE SAVNET JEG VED Å VÆRE GRAVID!

I slutten av svangerskapet mitt med gutten min kunne jeg ikke fatte at jeg noen gang kom til å savne å gå gravid. Men likevel dukket savnet opp etter hvert, bare måneder etter at Leo kom til verden. Her er det jeg savnet aller mest med å være gravid, når jeg ikke var gravid lenger!

– Magen. Den blir skikkelig stor og er skikkelig i veien av og til, hvert fall når termin nærmer seg! Men fy søren så koselig det er med den store magen.

– Bevegelsene og sparkene. Dette savnet jeg nok desidert mest! Ingenting er koseligere enn å kjenne barnet ditt sparke og kjenne at det faktisk er et lite menneske i magen, som du snart skal få møte.

I svangerskapsuke 35 med Leo ♥

– At folk tar veldig hensyn til deg som gravid (Selv om jeg har opplevd det motsatte også som gravid)

 Dette har jeg ikke lagt så veldig godt merke til enda i dette svangerskapet, høyst sannsynlig fordi magen ikke er sånn veldig synlig enda når jeg har på meg klær, men de gangene sist med stor mage la jeg godt merke til at mange gjerne ville stå slik at jeg fikk sitte på både buss og tog. Det hensynet savner man når man dukker opp på et fullstappet tog som ikke-gravid uten noen grunn til at noen skal la deg ta setet sitt, haha! 

– Gleden og spenningen. Tross både plager og vondter i svangerskapet er det lite som slår den store gleden og spenningen over å snart få møte den lille i magen. Hvem er hun eller han? Hvordan ser h*n ut? Er det gutt eller jente, og hvem kommer den lille til å ligne på?

– Å kjøpe bittesmå skjønne bodyer som får deg til å lure på hvordan i alle dager et menneske kan være så lite. Å kjøpe babyutstyr og klær er noe av det koseligste som finnes, og ingenting er hyggeligere enn å gjøre det med babyen liggende i magen.

– Jordmortimer, kontroller, å høre hjertelyden til den lille. Jeg har sagt det før og kommer sikkert til å si det igjen, men det er noe helt eget og unikt å bære frem et nytt menneske og å gå gravid!

God klem!

DET ER ALT FOR TABU!

Jeg føler jeg vil skrive litt om eksponering av barn i dag. Jeg føler veldig mange mammabloggere egentlig ikke sier som mye om dette temaet, og det synes jeg er litt dumt. Jeg tror det er viktig å vise at man reflekterer rundt det, og at man har tatt et valg man har tenkt grundig gjennom.

Aller først:

Heldigvis er det ikke slik at bare man skriver blogg, så MÅ man dele absolutt alt. Det er nettopp det som er så fint med å skrive blogg – man kan velge selv. Er det noe du helst ikke vil dele? OK, da deler du ikke det du ikke ønsker å dele og omvendt. Det er helt opp til en selv og selv om jeg poster bilder av sønnen min for offentligheten på sosiale medier, så betyr vel ikke det på noen måte at han ikke har et privatliv. Så sort hvitt går det vel egentlig ikke an å tenke.

For privatliv har både samboeren min, sønnen min og jeg til tross for at jeg skriver en blogg. Ofte når jeg skriver om dagen min på bloggen deler jeg kanskje bare noen få prosentandeler av hva vi har gjort samme dag. Jeg deler aldri intim eller sensitiv informasjon om sønnen min, og det har vært uhyre viktig for meg å unngå.


“Men tenker du ikke på pedofile? Du vet at du utsetter barna dine for pedofile når du utleverer dem på bloggen din? Stakkar!”

For å sette det helt på spissen: Skal man alltid unngå pedofile, må man jo faktisk gjemme seg inne resten av livet. Jeg vet ikke med dere, men det høres ikke ut som et godt liv i mine ører.

Dessuten minner denne problemstillingen meg svært mye om dette med at kvinner skal måtte dekke seg til for å unngå å ikke tiltrekke seg menn som kan voldta dem – Prinsippet er jo faktisk det samme. Man skal ikke begrense hva man gjør i livet sitt i frykt for at noen skal eksempelvis voldta deg eller at pedofile skal få tak i deg. Selvsagt kan det være gunstig i mange tilfeller å ta forhåndsregler ved å ikke “invitere inn” verken voldtektsmenn eller pedofile, men vi skal ikke fokusere på å skape flest mulig forhåndsregler, vi skal fokusere på å få ut til alle i hele landet vårt at pedofili og det å voldta jenter fordi de “bare” har på seg shorts og topp, på INGEN måte er greit.

Jeg kommer ikke til å stoppe å poste bilder av sønnen min i frykt for at pedofile skal se bilder av ham. Den oppmerksomheten fortjener de ikke en gang. Vi er alltid i en risiko for at pedofile skal se barna våre, hver eneste gang vi går ut av døren med dem fra hjemmet vårt. Og selvfølgelig ønsker vi å skjerme barna våre så godt vi bare kan for disse syke menneskene, men siden den risikoen alltid vil være der – Uavhengig av om du poster bilder av barna dine på internett eller ikke – Så synes i hvert fall ikke jeg at vi skal la alle valgene våre styres av hvorvidt noen pedofile noen gang kan se barna våre. For uansett om du aldri poster bilder av barnet ditt på Internett, så er det alltids en risiko for at noen pedofile får øye på dem ute på gaten. På stranda. På vei til skolen. Hvor som helst så lenge det ikke er hjemme i huset ditt.

Så kan vi jo diskutere i all evighet om forskjellen mellom virkelighet og bilder på nett, og at bilder blir noe annet – Men jeg kan jo faktisk begrense hva jeg legger ut på bloggen min av sønnen min i form av bilder, i mye større grad enn hvordan man kan begrense barn med egen vilje i virkeligheten. Eksempel: Jeg kan sørge for at bildene jeg poster av Leo alltid er ordentlig tatt og at han er anstendig kledd og ser ordentlig ut. I virkeligheten kan barn begynne å gjøre mye rart. Hovedpoenget er vel at vi ikke skal la våre valg styres av syke mennesker som kan finnes over alt. Både på nett og i virkeligheten.

Og så får vi mammabloggere ofte den klassiske “Barnet ditt kommer til å bli mobbet på skolen!” Disse menneskene sikter da til at barna våre kommer til å bli mobbet på skolen eller senere i livet på grunn av det vi har postet på bloggene våre av enten bilder eller informasjon om barnet.

Dette synes jeg i grunn faller på sin egen urimelighet. Alle mødre og fedre har som foreldre et ansvar for at barna våre ikke skal mobbe andre barn. Så hvis du ikke har klart å lære barnet ditt det, synes jeg i grunn du som forelder har sviktet mye mer enn jeg noen gang kommer til å gjøre ved å ha skrevet en mammablogg.

Dette med at bloggere får gjennomgå så til de grader i både media og fra privatpersoner fordi de velger å eksponere barna sine, synes jeg i grunn er litt rart med tanke på hvor mange som gjør ting som er mye mer bekymringsfullt. For selvsagt er det ting som ikke egner seg på nett til evig tid, dette tar jeg høyde for når jeg tenker over hva jeg synes er greit å dele med dere på bloggen, og hva som ikke er fullt så greit. 

Jeg har mange venner på Facebook, og der ser jeg ofte mye rart som postes. Fyllabilder av foreldre til barn i skolealder er en gjenganger. Statuser som avdekker mye intim informasjon om barnet til vedkommende som poster statusen, og som tydelig ikke er avklart med barnet først om det har vært greit å dele dette med hele Facebook – er også en populær variant. Og hvor er kritikken rettet mot disse menneskene? Jeg ser det hagler inn kritikk mot meg og andre mammabloggere, men er ikke dette i aller høyeste grad verre enn bilder postet på internett av sønnen min hvor han smiler og leker med lekene sine? 

For all del, jeg respekterer at noen foreldre ønsker å dele mer om sine barn/sine liv enn det jeg gjør på sosiale medier. Men jeg tror det er viktig at man forstår omfanget av hva man legger ut, og enkelte ganger når jeg ser slike bilder og statuser bli postet på sosiale medier, så har jeg av og til mine tvil om at disse menneskene egentlig har reflektert rundt sitt valg. Men hva vet vel jeg, jeg tenker vel bare i grunn at det et lurt å opplyse om nettvett slik at alle kan ta et valg de med størst sannsynlighet kan stå inne for i ettertid.

Jeg holder meg slavisk til regler jeg har satt med hva jeg synes er greit å dele for offentligheten på sosiale medier av barnet mitt. Ingen nakenbilder. Ingen bilder av Leo slik dere ikke kunne sett ham på gaten. Ingen intim informasjon. Og ingen informasjon som jeg på noen måte tror eller føler det er sannsynlighet for at han kan ta skade for i ettertid.

Det vil alltid være en liten sjanse for at Leo ikke likte at jeg postet babybilder av ham på mammabloggen min. Men når jeg følger restriksjonene jeg har satt, føler jeg at denne sjansen er satt til et minimum. Personlig ville jeg blitt utrolig glad om min mamma hadde hatt så mange flotte bilder av meg fra mitt første leveår som jeg hadde hatt muligheten til å se tilbake på hele livet mitt, men siden jeg ikke vet 100% sikkert at Leo vil like det like godt, er det viktig for meg å ha noen regler jeg forholder meg til når jeg skriver på bloggen min om ting som omhandler ham.

Leo kan ikke velge å bli postet bilder av her inne. Men jeg føler selv jeg gjør det på en skånsom og fin måte. Blogginnleggene som omhandler om dagene vi har sammen blir ofte veldig hverdagslige, typ “I dag har sønnen min lekt og vi har kost oss masse” Jeg ser virkelig ikke at det er noe galt i noe så uskyldig som at vi har kost oss hjemme sammen, for eksempel. De fleste foreldre gjør vel det med barna sine når de er i mamma og pappa permisjon. Det er ikke noe som blir flaut, i mine øyne. 

Og selvfølgelig, det kommer til et stadie hvor alt blir flaut, nemlig i tenårene. Men jeg husker selv at jeg synes det var flaut å i det hele tatt gå alene på gaten når jeg var 13, så da føler jeg virkelig ikke at det er rett å ta utgangspunkt i den alderen når jeg sier at jeg selv føler jeg ikke poster noe som sønnen min kommer til å synes er flaut.

Skal vi som foreldre alltid ta avgjørelser for barna våre basert på om de kommer til å synes det er flaut når de blir tenåringer, ja, da blir det fryktelig få avgjørelser som er akseptert å ha tatt for barna når de en gang var små.

For å avslutte det hele: Ja, jeg eksponerer barnet mitt i blogg.

Og ja, jeg er verdens beste mor for barna mine selv om jeg tar et valg som kanskje er annerledes enn hva du ville gjort og hva du mener er best for meg.

Tusen takk for at du leste, ha en super onsdag!

VERDENS SØTESTE BILDE

Herregud… Jeg smeltet så når jeg fant igjen dette bilde fra i sommer av lille Leo gull. Et av mine favorittbilder av Leo fra han var yngre, i fargerik dress som vi hadde arvet ♥


Denne tiden var så koselig husker jeg! Den gangen han var rolig og kunne sitte avslappet i sofaen, ja, den tid er forbi. Nå er det full fart fra morgen til kveld, men alle aldre og stadier har sin sjarm synes jeg. Akkurat den alderen Leo er i nå er kanskje krevende, men Gud så moro det er å se hvor mye han lærer fra dag til dag, og hva hvor “med” han er! Han rister på hodet når han mener nei, han hermer etter meg for moro skyld, han danser til musikk og han går. Ja, dere leste riktig. Den lille gutten vår går bortover gulvet og er nesten like stolt av seg selv som det pappaen hans er.

Uansett. Jeg skal ikke ta helt av med stolthetspraten min, men jeg måtte bare vise dere bildet. Ha en super kveld videre, uansett hva dere skal! Her skal vi ha kosekveld med god mat og drikke ♥