MEST STILTE SPØRSMÅL OG SVAR!

Når kommer svarene på spørsmålsrunden? 

– Svarene på spørsmålsrunden jeg hadde i april kommer i løpet av sommeren.. På video! Med tekst 🙂 Gled dere!


Kan du ha videoblogg?

– Det skal jeg faktisk ha så fort jeg har fått kjøpt videokamera i juli. Som sagt, gled dere! Det kommer video av rommet til Leo også!

Er soverommet til Leo et kott? 

– Haha, nei! Det var noen spekulasjoner rundt dette for en stund siden, men dette stemmer altså ikke. Soverommet til Leo er et godkjent soverom, på lik linje med vårt, har store, flotte vinduer, og helt OK størrelse – Litt lite for min smak, men så er det jo Leo sitt rom, og jeg tror ikke han kunne brydd seg mindre om at det ikke er gigantisk.


Fra i fjor! Leo på 6 måneder sammen med meg på rommet hans.
 

Har dere bestemt navnet til lillebror nå?

– Ja. Nei. Vet ikke 🙂 Fredrik har bestemt seg, men ikke jeg. Uff, for et styr!

Hva mangler dere til babyen nå?

Dette mangler vi til lillebror i skrivende stund:

  • Bilsete
  • Tripp trapp stol
  • Dundyne
  • Et par tepper (Har 2 fra før av)
  • Kluter
  • Sengekant
  • Ammepumpe
  • Tåteflaske (Sånn i tilfelle)
  • Vognpose
  • Ulldresser
  • Sengetøy
  • Madrass
  • Seng

Hvor skal du kjøpe sengen til babyen?

– Den skal jeg kjøpe på en amerikansk nettside for babymøbler. Jeg gleder meg så til å bestille den, og ikke minst til å få den, at jeg nesten ikke klarer å vente. Finere babyseng skal du lete lenge etter!

Føler du selv at du har et overforbruk?

Nei. Mulig det kan se slik ut, men det har jeg ikke. Jeg fikk slakt for en stund tilbake fordi jeg ønsket å kjøpe ny seng til Leo, og jeg fikk slakt når jeg gikk ut med hvilke møbler jeg hadde sett på til leiligheten. Det dere kanskje ikke vet, er at vi sist svangerskap med Leo fikk arvet både seng, bilstol, bæresæle, stellematte, og badebalje. I tillegg en god del klær. Vi kunne fint kjøpt alt vi arvet selv, men tingene var så fine at vi mer enn gjerne tok i mot fra de snille menneskene som ville gi det til oss. 

Ting er ikke alltid slik det ser ut til. Jeg er nok en del mer økonomisk av meg enn det kan se ut til gjennom bloggen!

 

Når kommer episoden av «Kjære mamma» dere skal være med på, på tv?

– Til høsten eller til vinteren. Jeg kommer selvfølgelig til å gi beskjed nærmere!

Gleder du deg til å bli tobarnsmamma?

– Jeg skvetter fortsatt like mye hver gang jeg leser ordet “Tobarnsmamma” – Det skal jeg virkelig love dere! Men jeg gleder meg selvfølgelig. Gleden over å skulle få et søsken til gutten vår blir større for hver dag som går, og for hver dag nærmere termin vi kommer. Jeg tror nok jeg kommer til å få meg et like sjokk igjen over hvordan det er å bli mamma, til tross for at det er andre gang. Og jeg kommer nok ikke til å klare å fatte at jeg har fått enda en liten velskapt gutt, som Fredrik og jeg har sammen.

Kort fortalt: JA. Jeg gleder meg, Fredrik gleder seg, og hadde Leo visst hva som foregikk hadde han gledet seg masse han også. Tøft blir det garantert, og jeg er veldig glad for at Fredrik er så ærlig på akkurat det. “Det BLIR tøft” sier han alltid. Han vet det, og jeg vet det. Men det blir fantastisk også. Den nye gutten vår er like høyt elsket som Leo, og han er i veldig gode hender ♥


Hva het prevensjonen du gikk på når du ble gravid denne gangen?

– Dette må være tidenes mest stilte spørsmål den siste tiden. Jeg gikk på cerazette når jeg ble gravid i januar i år. Mange har kommet til meg og sagt at “Men man kan jo ikke stole på p-piller eller minipiller!”  Altså. I utgangspunktet er vel begge deler rimelig trygt, ellers ville vel ikke legen skrevet ut disse til meg. Pilleprevensjon i seg selv er jo rimelig trygt, ellers ville det vel ikke vært en av prevensjonsmetodene vi har i dagens samfunn. Men så må vi huske på at ingen prevensjonsmetoder er 100% sikre uansett hvor nøye du er med å ta dem, og at vi også bor i en verden med ekstremt mange mennesker, og at noen av disse menneskene vil bli gravide uansett pokker. Noen vil ikke ha virkning av pilleprevensjon, eller annen prevensjon, for øvrig.

Hva heter du på andre sosiale medier?

Snapchat: Mammasom16

Instagram: Mammasom16

Facebook: Mammasom16.blogg.no (Og hvis dere også har lyst, kan dere følge meg på min private Facebookprofil! Jeg heter Jessica Enerberg på Facebook)

Youtube: JessicaEnerberg (Dette er kanalen min som dere kan følge!)

Ønsker dere en herlig kveld videre ♥

VÅR STORE GUTT!

Ikke nok med at Leo ikke ville at vi skulle ha med vognen hans ut på tur i dag. Han vil nemlig ikke sitte i vognen sin lenger, han vil bare gå! Så da ble det som det ble, og vi gikk til byen alle tre og Leo gikk med oss. Når han ikke orket å gå mer stilte Fredrik gledelig opp og bar ham i armene sine!

Så ja – Som om han ikke vokser fort nok fra før av, fikk vi i dag brev fra barnehagen han skal starte i! Leo starter nemlig i barnehagen i august, ganske nøyaktig to måneder før vi skal få møte lillebror for aller første gang. Lille, store ettåringen vår skal begynne i barnehage! Da er han altså litt over 17 måneder gammel ♥ 

Åh, du skulle bare visst hvor stolte vi er av deg, gutten vår! 

Det er mye som skal skje i livet ditt de neste månedene. Barnehagen, en lillebror, og du skal inn på ditt eget gutterom – Du kommer til å utvikle deg masse, og vi gleder oss til å se deg vokse. Tenk, jeg kan huske tilbake til dagene jeg selv hadde i min barnehage – Og nå skal min egen lille gutt starte i barnehagen selv!

OVERRASKELSES DATE!

I dag har jeg overrasket Fredrik! I dag tidlig bestilte jeg kinobilletter til oss uten at han visste det, så kunne jeg overraske ham med en koselig date! Bare oss to 🙂

Leo er hos tanten min så lenge, som er 10 minutter gange unna vår leilighet, og i tillegg ti minutter gange unna kinoen hvor vi skal være – Og han kommer nok til å sove og kose seg masse så lenge. Der er han alltid i trygge hender, det vet jeg! ♥

Det er viktig for oss å utnytte den lille kjærestetiden vi har sammen, og hvert fall når vi attpåtil har enda en liten på vei!

Det er alltid like koselig å dra ut med Fredrik alene, og her om dagen snakket jeg med ham om hvor rart jeg egentlig synes det er at vi enda har så god kjemi og at vi enda har det så morsomt sammen, slik vi hadde det før vi fikk barn. Man forandrer og vokser noe vanvittig med det å bli foreldre, og derfor har jeg tenkt litt i ettertid at siden vi også er unge, altså i en fase i livet hvor man forandrer seg mye fra før av, og hvor man skal finne seg selv, at det kanskje var mindre sannsynlig at vi kom til å ha det like bra sammen. At det kanskje var mer sannsynlig at vi vokste i hver vår retning.

Men vi har heldigvis bare vokst en vei, og det er tettere på hverandre! 

DETTE VISSTE DERE IKKE OM MEG!

– Jeg blir ikke brun. Jeg er konstant hvit som snøen, året rundt – Og jeg blir ikke brun uansett pokker. Fargen min kan jeg takke selvbruning og spray tan for! Dessuten er jo det mye bedre for huden enn massiv soling som kun fører til at jeg så vidt kan skimte forskjell på hudfargen min. Jeg har prøvd alt, men jeg er ikke villig til å sole meg til hudkreft i solarium, for det er det ikke verdt! Oppfordring til dere andre som ikke blir brune 🙂

– Jeg startet med sminke når jeg var 12 år gammel, og føler i dag at det var alt for tidlig.

– Jeg er livredd for å ikke gjøre det bra på skolen! Altså, når jeg starter der igjen. Kjenner at jeg blir helt skjelven og får helt prestasjonsangst bare jeg tenker mye på det. Dette til tross for at jeg er veldig trygg på at det skal gå bra. Det er veldig viktig for meg å gå ut med gode karakterer som jeg kan være trygg på at kan få meg inn på gode høyskoler/universitet, og jeg skal gjøre alt i min makt for å få det til.

– Jeg kan skrive i blinde på pc-tastaturet uten problemer. Haha, lange avsnitt er heller ingen problem! Litt skryt, men det er faktisk noe som kommer svært godt med som småbarnsmamma. Noe godt kommer det i hvert fall ut av å sitte foran pcen hver eneste dag. Jeg kan med andre ord følge med på Leo samtidig som jeg skriver, men jeg foretrekker at Leo leker med pappaen sin mens jeg blogger og skriver.

– Hadde jeg fått en krone for hver gang noen hadde stavet eller uttalt navnet mitt feil, hadde jeg vært rik! Navnet mitt er engelsk, men uttales Jessika, ikke Djessica. Tenkte det var flere av dere som ikke visste dette, så det er jo greit å få med ♥

– Jeg kan være tidenes rotekopp. Er vel også egentlig det, er kjent for det i familien min. Mamma mener det blir rotete bare jeg går gjennom et rom! Men likevel er det jeg som går og rydder her hjemme konstant fordi jeg synes det er rotete – Og nå spesielt de siste månedene har jeg blitt veldig opptatt av at alt skal være strøkent, så jeg har vel lært meg å bli ganske ryddig med tiden! (Jeg får fortsatt alltid skylden for rot når jeg er på besøk hjemme hos familien, da!)

Lillesøster og meg! ♥

Håper dere ble litt bedre kjent med meg. Snakkes igjen snart!

Klem

HUSKER DU DA DET BARE VAR OSS?

“Husker du da det bare var oss, Fredrik?”

“Ja-a” svarer han etter å ha tenkt seg om en stund.

“Jeg har egentlig nesten glemt det, jeg. Hvordan det var å bare være oss to, uten barn. Men jeg savner det ikke. Savner du det?” Spør jeg.

“Kanskje litt? Av og til. Barn gjør jo ting tøffere”

“Men ALDRI om jeg ville byttet det ut for noe i hele verden”

Dagens koseligste samtale ❤

TO HELT FORSKJELLIGE SVANGERSKAP!

Det var noen av dere som lurte på om jeg kunne skrive litt mer om forskjellen på svangerskapene mine, og sammenligne med dem. Det kan jeg selvfølgelig gjøre!


♥ Hvilke symptomer hadde jeg?

I juli 2014 fant jeg ut at jeg var gravid med Leo. Dette fant jeg ut av når jeg var omtrentlig 4 uker på vei. Jeg hadde da ingen spesielle gravid-symptomer, annet enn at jeg hadde ganske vondt nederst i magen (Ser jo nå i ettertid at dette er et symptom, men vondt nederst i magen kan jo være så mangt, og det siste jeg tenkte var graviditet!).

Dette svangerskapet, hadde jeg ingen symptomer – Og jeg fant det ut når jeg var nesten 9 uker på vei. Jeg fant ut av graviditeten når jeg tok en graviditetstest her hjemme, som jeg har tatt med jevne mellomrom helt siden Leo kom så overraskende på oss. Ikke at det gjorde meg mer forberedt på sjokket.

♥ Plager

Med Leo var det helt ekstremt. Jeg kastet opp fra uke 6 til det avtok sånn når jeg var ca halvveis i svangerskapet. Denne gangen? Ingen kvalme. Derimot bekkenløsning, som jeg har hatt litt sånn av og på i perioder. Jeg hadde også mye smerter nederst i magen sist, også disse avtok utover svangerskapet – Og det har jeg hatt veldig lite av denne gangen.


Babymagen

Har, som jeg har nevnt for dere tidligere, vært mindre dette svangerskapet enn den var med Leo. Nå har den riktig nok vokst mye i det siste, men er fortsatt en del mindre enn den var på samme tidspunkt sist med Leo. Jeg har en magefølelse på at denne babyen kommer til å veie litt mindre enn Leo, men ikke mye. Kanskje han kommer til å veie rundt 3700 gram? Leo var jo en stor og flott gutt med sine 3940 gram, og det er bare fint om babyen min blir enda større enn det også, – Noe jeg har inntrykk av at baby nummer to ofte blir. Men så har jo magen vært mindre hele svangerskapet tross helt lik vektoppgang som sist (13 kg opp hittil) så derfor har jeg en liten følelse på at han blir ørlite mindre enn det Leo var. Men så lenge han er frisk og fin, kan han gjerne veie 5000 gram for min del!

♥ Kroppslige forandringer

Det skjedde mye sist jeg gikk gravid. Jeg fikk et par strekkmerker øverst på det venstre låret mitt allerede i svangerskapsuke 12, og når jeg sto klar til å møte gutten vår på termin, hadde jeg også fått på puppene, bak på leggene mine (!!?) og bak på rumpa. Disse bleknet fort, og er knapt synlige i fullt dagslys nå – Og Gudene vet hvordan de bleknet slik på kort tid. Jeg har ikke fått noen nye strekkmerker hittil dette svangerskapet. Ellers la jeg jo på meg mye sist, og hittil har jeg lagt på meg eksakt det samme som jeg hadde på samme tidspunkt i graviditeten sist!

Generelt

Sist svangerskap var tøft både fysisk og psykisk – Og denne gangen har jeg bare kjent at det har vært utfordrende psykisk, med tanke på starten vi fikk på dette svangerskapet. Jeg føler jeg har hatt to HELT forskjellige svangerskap, hvert fall hittil! Denne gangen føler jeg meg så mye mer.. Opplagt? Men samtidig ikke. Jeg er jo trøtt når jeg våkner uansett pokker hvor mange timer jeg har sovet i sengen, men jeg har fortsatt mer energi. Jeg føler meg bedre, rett og slett – På alle måter. Utseendemessig følte jeg meg dårlig sist, denne gangen har jeg følt meg fin, og det er så godt.

Jeg velger å tro at jeg har fryktelig god karma, og at det er derfor jeg ikke er like dødskvalm med oppkast og hele pakka som jeg var sist. Det vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde holdt ut med, spesielt nå som jeg har Leo som trenger meg 110% hver dag. Sånn sett føler jeg meg ekstremt heldig, selv om jeg selvfølgelig ville ha holdt ut med all verdens kvalme for den lille gutten i magen – Så ville hverdagen bli helt vilt utfordrende om jeg skulle bli like kvalm og dårlig dette svangerskapet, som det jeg var sist!


Klem! 

LUNSJ MED GUTTENE MINE!

Så lenge varte det! Jeg er i elendig form, og har hatt plagsomme kynnere i hele natt. Føler meg kald og varm på samme tid, og har vært skikkelig kvalm i dag. Håper for all del det kun er noen dager med dårlig form, det er slitsomt nok i seg selv å være gravid i denne varmen merker jeg 🙂

Håper dere har hatt en flott tirsdag hittil! Vi var ute på lunsj på en nydelig bakgårdskafe tidligere i dag, og vi koste oss i solen og spiste deilig mat! Leo fikk også en smoothie med pære og banan, og storkoste seg i vognen sin og på fanget til Fredrik! Ingenting er som lunsj ute i solen nå på sommeren, spesielt når jeg er så heldig å kunne nyte den med begge guttene mine ♥


Så er jo vi tilbake til hverdagen nå, men det går veldig greit. Det er noe fint med det også! Dessuten går ukene så fort til Fredrik skal ha ferieuken sin i august. Vi tenkte oss på hotell alle tre (Egentlig fire) noen av de dagene han har ferie.  Kanskje til Oslo? Tror det blir superkoselig! Utover det blir det en rolig sommer, forhåpentligvis med masse familietid utendørs når Fredrik er ferdig på jobben. Veldig glad han ikke slutter sent, og at vi har store deler av dagen sammen.

Ellers har lillegutt i magen hikket for første gang i dag, slik at jeg har kjent det! Det var veldig moro. Jeg husker og husket det godt fra sist svangerskap – Kjempe rar følelse! Jeg må ta det litt med ro de neste timene på grunn av formen, kanskje jeg til og med sovner en halvtime på sofaen. Haha! Kos dere, så snakkes vi senere ♥

HAN VAR SÅ LITEN


Leo for ett år siden i dag! Juni 2015. Ikke gravid. Skulle akkurat flytte til ny leilighet. En herlig tid. Sommer. Familietid. Leo på omtrent 3 måneder med den nydelige lyseblå jakken sin ♥

Måtte bare vise dere disse fantastiske bildene av ham! Vet ikke hva det er med meg i dag, jeg blir jo helt sentimental her jeg sitter og ser over gamle bilder. Ett helt år siden altså… Stopp tiden, vær så snill. Han var så liten! ♥

KONTROLL HOS HELSESØSTER

Leo og jeg har vært på 15-måneders kontroll i dag, og det gikk strålende! Han vokser og utvikler seg i rekordfart, og det har skjedd uhyre mye med utviklingen hans siden sist vi var på helsestasjonen! Tenk, første gangen Leo møtte helsesøster var han nyfødt og 8 dager gammel. Det må være ufattelig givende å ha jobb som helsesøster, og å se alle de små vokse til å bli egne individer!

Leo fikk også vaksine, men herregud så tøff han er! Kjenner jeg er ordentlig stolt av ham, selv om det selvfølgelig ikke var noe moro verken for meg eller for han i det han fikk den (Aller minst for meg, tror jeg nok!)

En liten oppdatering kommer her:

♥ Vekt: Leo veier nå 10,6 kg!

♥ Høyde: Leo er 80,6 centimeter høy

♥ Kan gå: Ja, løper gjerne helst da. Haha! 

♥ Favorittmat: Fisk (Gjerne hjemmelaget fiskegrateng), spaghetti, brød med leverpostei eller brunost, og smoothie med jordbær og banan! Og lettmelk, det er favoritten.

♥ Kommuniserer: OM han gjør. Vi føler veldig ofte for tiden at Leo forstår hva mye av det vi sier til han. Leo er i tillegg veldig flink til å kommunisere uten ord, og har lenge brukt kroppspråket sitt hyppig: Rister på hodet (For å si nei) og nikker for å si ja. Han vinker hver gang jeg sier “Hei hei!” eller “Hade!” Og kan også flere ord 

♥ Kan si: Mamma (I forskjellige varianter – Både MAma, Mami, mam og mamma), pappa, beibi (Baby), Ja, Hei.


Nå i det siste har Leo også blitt fryktelig hjelpsom! Han vil hjelpe til med alt han kan, og elsker å børste håret mitt. Han vil også hjelpe til med klesvasken, som jeg har nevnt tidligere, og lukker dører, skapdører, og rydder gjerne opp etter seg – Det vil si at om han roter ut klærne fra skapet, vil han gjerne rydde dem opp igjen etterpå 🙂 

Neste kontroll med Leo på helsestasjonen er 28 september. Jeg ble helt spent da jeg hørte datoen, for da er jeg nemlig rimelig høygravid og ikke mange dagene unna å få møte lillebror. DET er rart å tenke på, det!

God klem 

DET ER TRIST

(Dette blogginnlegget ble først publisert for et par år siden)

Jeg kan ikke skryte på meg å ha vært i blogg-bransjen veldig lenge. Jeg er ingen veteran i bloggverden, akkurat. Likevel føler jeg at jeg har oppnådd mye, og at jeg (Spesielt det siste halve året, hvor jeg føler jeg har vokst mye som person) har klart å fremstille meg som den jeg er, ærlig og åpent.

En tendens jeg ikke liker så godt i bloggbransjen, er at det ikke ser ut til å bety så mye lenger om man faktisk skriver en god blogg eller ikke. Det handler om skandaler, avsløringer av privatsaker, og offentlig skittentøyvask. Og beklager å måtte si det, men jeg synes faktisk det er skikkelig trist at det er dette som skal forbindes med å være en god blogger.

Jeg mener ikke at du ikke kan være en god blogger bare du er åpen om noe fra fortiden din eller fra privatlivet ditt – Jeg har jo delt mye selv. Men det å bruke hver eneste lille ting, og å “melke” alt, uansett hvor lite eller stort det er, for å få flest mulige lesere på bloggen sin. For høye lesertall er jo uansett ikke synonymt med å være en god blogger. Jeg mener, er det virkelig verdt det å offentliggjøre hver minste lille ting fra privatlivet, i desperat forsøk på å høste flest mulig lesere?

Det er mye jeg har opplevd og som jeg har vært igjennom i løpet av mitt liv som jeg kunne hauset opp til det kjedsommelige og sikkert tjent rimelig greit med penger på siden jeg vet det hadde generert ekstremt mange klikk her på bloggen. Men jeg liker å ha noe privat. Noe personlig, som bare jeg sitter med – Som jeg vet at ikke alle som leser bloggen min også vet. Rett og slett et privatliv, i tillegg til bloggen.

Og hvis jeg skal dele noe, så skal jeg gjøre det fordi jeg faktisk ønsker å dele – Ikke fordi jeg vet at jeg kan tjene penger på det hvis mange klikker seg inn. Hvem som helst kan dele noe veldig privat på en offentlig blogg og få masse lesere, og dermed også tjene penger på det. Til hvilken pris blir det uansett, helt til slutt?

Hva skjedde med å ha litt integritet? Litt… Filter? Litt privatliv?

Blogging er min store lidenskap. Å dele, å skrive, og det å få respons. Men for meg er det viktig å gjøre det av de rettene grunnene. Og jeg avgjør ikke hva som er “de rettene grunnene” for andre, det er ikke det jeg sier, men jeg synes det er viktig å ha mine selv.

Misforstå meg rett – Jeg er for åpenhet. Og jeg er ingen moralens vokter, for all del – Jeg bare ønsker å si noe om akkurat denne tendensen i bloggverden. Jeg startet denne bloggen med intensjon om å dele, å dele hvordan jeg opplevde å være en så ung mor i et samfunn som er så fylt til randen av fordommer. Jeg ville dele åpent og fullstendig ærlig. Og det har jeg gjort. Men jeg skiller mellom privat og personlig.

Folk liker “skandaler” misforstå meg rett her også. Liker er kanskje ikke riktige ordet en gang. Avsløringer av “privatsaker”, og ting som gjerne høres litt skandaløst ut – Selv om det ikke trenger å være det. Mitt blogginnlegg hvor jeg skriver om at jeg er 17 år og gravid med andremann er mitt mest leste blogginnlegg noen sinne, med helt ekstremt mange lesere. Og jeg vet jo hvorfor, fordi overskriften skriker skandale. Nå er jo ikke min situasjon en skandale (Slik jeg ser det, i hvert fall) for jeg lever jo et stabilt liv med familien min og har ting på stell – Men det er jo kanskje ikke det man umiddelbart tenker når man leser en slik overskrift.

Slikt gjør folk nysgjerrige. Det får dere til å klikke dere inn på blogger, bare dere er nysgjerrige nok. Det siste jeg vil er at dere skal klikke dere inn på min blogg fordi dere er så nysgjerrige at dere bare må, jeg ønsker at dere skal klikke dere inn fordi dere faktisk liker det jeg driver med.

Jeg velger heller å ikke tjene så mye penger som jeg kunne ha gjort, enn å måtte dele sporadisk fra privatlivet mitt for å holde lesertallet så høyt som overhode mulig. Det finnes kanskje en “delete” knapp her på Internett, men det finnes ikke en som sletter hukommelsen til alle de som har besøkt bloggen min. Derfor tror jeg det er rimelig lurt å tenke seg nøye om hva man poster av privat informasjon på en offentlig blogg.

Men så er jo jeg en av dem som mener det er viktigere å verne om privatlivet til meg og min familie, enn å tjene mest mulig gryn.


Og det er jo også en ærlig sak.