DEN BESTE STARTEN VI KUNNE HA FÅTT!


Hei alle sammen, og riktig god mandag! 

Når jeg våknet i dag tidlig var jeg like ved å vekke Fredrik hysterisk og fortelle ham at han måtte forte seg for å rekke bussen til jobben – Men så langt kom jeg heldigvis ikke før den treige hjernen min endelig oppfattet at han har ferie. Jeg våknet opp med mine to i dag tidlig ved siden av meg, og det var virkelig herlig å våkne opp med dem begge to, og å vite at Fredrik skal være her og ikke haste avgårde til jobb.

Vi har spist verdens beste brunch – Amerikanske pannekaker med tilbehør! Og det var så nydelig. Nå som vi begge har ferie (Eller, jeg har jo ikke ferie da – Men jeg er hjemme!) Så merker jeg hvor lett dagene kan gå i surr. Hadde jeg ikke hatt kalender i dag ville jeg garantert trodd at det hadde vært fredag eller lørdag – Men siden det er mandag har vi i hvert fall fått den beste starten vi kunne fått på denne uken. De siste dagene før Fredrik drar på skikkelig ferie! 

Jeg føler meg faktisk i overkant avslappet og bra nå. Leo er virkelig på bedringens vei og jeg har handlet inn alt vi trenger her hjemme frem til vi drar på torsdagen. Så deilig å tenke på at jeg ikke MÅ gjøre noe som helst før vi drar avgårde til familien min, og Fredrik drar videre til USA. Hjelpsomme lille Leo har også vært med å få alt klart her hjemme, i går skulle han hjelpe meg med klesvasken og putte klær inn i vaskemaskinen. Da fikk jeg meg et lite sjokk over hvor stor han er og hvor mye han skjønner og lærer!

For å oppsummere: Været er fint, vi har det topp, pakkingen er i gang allerede, og babyen i magen sparker masse og han sparker HARDT, så da kan jeg endelig legge alle bekymringene mine til side. For første gang i historien! Haha.

Måtte dere ha en herlig mandag, dere også ♥

EN LITEN OPPKLARING!

La meg spørre deg om en ting. Husker du hvordan du var når du var 17 og 18 år? Kanskje til og med hvordan du var når du var 16?

Kanskje er du som leser dette så gammel i det du leser dette. Men kanskje er det mange år siden du var så ung. Var du den gang i stand til å ta vare på et barn? 

Det er nemlig spesielt en ting jeg har fått høre veldig mange ganger siden jeg startet å dele hverdagen min som ung mamma på denne bloggen. Jeg har fått høre fra de som en gang var 18 og mamma selv og trodde de var modne, men som nå i dag når de er blitt eldre ser at de ikke var det i det hele tatt. Jeg har fått høre fra de som en gang var unge mødre selv, og som ikke klarte seg så bra – Og som dermed mener at siden de var umodne og ikke klar for oppgaven, så er ingen andre det heller.

Det handler på ingen måte om at jeg kun vil høre solskinnshistoriene om de som klarte rollen som mamma når de var unge. For jeg vet at det finnes mange på den andre siden av skalaen også, – Som ikke klarte seg bra, eller som ikke klarte den rollen i ung alder i det hele tatt. Del det gjerne med meg om du ønsker det – Hvis du var en av dem som ikke klarte seg så bra, og om du er en av de som rister på hodet når du tenker tilbake på hvilken mamma du var når du var ung. 

Men ikke få det til å høres ut som at siden du ikke klarte deg bra, så kan ingen andre klare seg bra. Og ikke prøv å få det til å høres ut som at kun fordi du som tenåring ikke var klar for rollen som mor, så kan umulig noen andre være det. 

Du er kun en person. Du representerer ikke alle.

På samme måte som at jeg som har klart meg bra, ikke representerer alle. 

Du er deg, og du var ikke klar for rollen som mamma.

Du er deg, og du hadde ikke vært klar for rollen som mor når du var tenåring. Og sånn er det bare, vi er forskjellige og det er greit. Men det sier ingenting om meg at du ikke var det.

Det sier bare noe om deg.

JEG ELSKER DEG

Tusen takk for at du holder ut med meg, enda hvor krevende jeg kan være! Nå til sommeren er det 4 år siden vi snakket sammen for aller første gang. De 4 årene har mildt sagt vært en berg-og-dalbane av den sjeldne sort.

Jeg har mistet deg en gang, og når jeg gjorde det innså jeg noe. For når jeg mistet deg, mistet jeg ikke bare min kjæreste og samboer. Jeg mistet min største støttespiller, min største fan, og min aller beste venn. 

Jeg innrømmer gjerne at du noen ganger irriterer meg så mye at jeg får lyst til å bruke tannbørsten din som dokost. Jeg forstår nok heller ikke hvor irriterende jeg også kan være av og til. Jeg innrømmer gjerne at vårt forhold på ingen måte er perfekt. Men det trenger det heller ikke å være, for «perfekt» er ikke noe å hige etter så lenge man har det bra sammen. Så lenge man kjenner at man er lykkelig innerst inne.


Guttene våre får litt av en flott pappa å se opp til!

DEN SISTE UKENS…

UKENS HØYDEPUNKT:

Det må nok bli 18-års dagen min! Tenk det, nå kan jeg faktisk kjøpe flaxlodd og paracet uten å bli nektet det. Og jeg kan gå på polet? Føles helt ufattelig rart. Men samtidig veldig godt, det var en stor dag ♥


Noen bilder fra dagen min!

UKENS NEDTUR:

At Leo er blitt syk. Nå ønsker ikke jeg å utlevere så mye rundt dette, men tross sykdom er allmenntilstanden hans veldig bra. Jeg skal være ærlig med dere, de siste nettene har vært grusomme – Spesielt nå i natt. Solen rakk å stå opp før det ble noe søvn på meg, men det viktigste er at Leo blir tatt godt vare på når han er syk og at han får massevis av trøst, pleie og nærhet ♥ Håper han blir frisk snarest.

UKENS BILDE:

Lille bustetrollet mitt. Elsker dette bildet! Sommerlig og ute ved sjøen.

UKENS GLEDER SEG TIL:

Nå er det ikke lenge til jeg skal bestille første gravidfotografering som jeg tenker å ha om ikke så mange uker. Jeg gleder meg enormt og har gjort det hele uken, tror bildene kommer til å bli superfine! Og for et fint minne det kommer til å bli. Jeg tok jo veldig mange bilder av magen sist svangerskap også på grunn av bloggen – Men ordentlige bilder tatt av profesjonelle blir noe annet. Gleder meg til å ta bildene og selvfølgelig til å vise dere dem også!

UKENS BESTE INNKJØP:

Disse to nye favorittene i klesskapet må være ukens beste innkjøp. Bestilte den ene på Ebay og den andre kjøpte jeg på H&M, utrolig fornøyd og vet at de kommer til å bli flittig brukt fremover, er så deilig å gå med noe løst og behagelig nå som jeg er gravid. Dessuten synes jeg det er viktig å finne plagg nå som jeg trives i, og som jeg føler meg fin i – Samtidig som de er behagelige! 


UKENS CRAVING:

Cappuchino med ørlite sukker og melk! Yummi. 

Enda en uke er omme – Og nå er vi godt ute i juni! Jeg gleder meg til å gå inn i en ny uke med dere nå i morgen, og til å dele alt det morsomme vi skal finne på i tiden fremover. Ha en fantastisk søndag og avslutning på uken!

EN LITEN PAUSE!

At ting kan snu så fort! Hadde DE fine blogg-planene til i kveld, men her ligger jeg med veldig vonde kynnere på soverommet vårt, og lillemann er blitt syk… Det snudde rimelig fort, for å si det sånn. Fantastiske kjæresten min stiller opp og har ordnet og styret i hele kveld for Leo og meg (Han har til og med hengt opp klesvasken på eget initiativ?!) så nå kan jeg endelig legge igjen en veldig liten oppdatering til dere flotte lesere. Det fortjener dere!


Det er virkelig ikke ofte dette skjer, men jeg kjenner på meg at jeg må roe ned og lytte til kroppen min. Jeg trenger en liten pause nå, og er sterkere tilbake i morgen ♥ Kroppen sier i fra at det blir for mye og da må jeg ta hensyn til det. Babyen i magen trenger det, og Leo trenger det.

Nyt kvelden deres, uansett hvor dere er og hva dere gjør. Klem!

SVANGERSKAPSUKE 23


I dag våknet jeg opp og kikket på mobilen min. Det var lørdag. Det er lørdag. Igjen! Det føles ut som om det var i går jeg skrev om at jeg endelig var inne i min 22 svangerskapsuke, så her løper ukene fra meg. Nå er jeg 22 uker på vei, 22 fullgåtte uker som gravid – Og er med det inne i min 23 svangerskapsuke!

Denne gangen er det helt klart annerledes. Det er helt annerledes å gå gravid med en liten en fra før, og det er jo egentlig ganske logisk også. Haha! Med alt fokus på sommeren og Leo er det ikke rart tiden løper fra meg. Jeg er over halvveis med lillebror nå, og det er helt uvirkelig å tenke på. Fredrik synes også at dette svangerskapet har gått tusen ganger lettere enn sist, og at tiden har gått dobbelt så fort!

Vår lille gutt strekker seg nå ca 27 centimeter fra hodet til de små føttene sine. Han veier ca 470 gram og i slutten av uken vil han veie omtrent 550 gram.

De neste ukene nå er ekstremt viktige i forhold til den lille babyens utvikling av lunger. Det er nå en uke igjen til babyen i det hele tatt skal ha en sjanse til å overleve om den nå mot all formodning skulle bestemme seg for å ville komme ut av magehulen. Noe han, bank i bordet, forhåpentligvis ikke gjør! Dere vet jo hvor bekymret jeg er av meg, og jeg kommer nok til å føle meg veldig lettet når jeg er kommet forbi disse ukene og vet at babyen høyst sannsynlig skulle overleve dersom noe skulle skje og han ville ut.

Dere ser jo nå at magen har vokst en del! Leo har også begynt å legge merke til magen nå i det siste, og i går strøk han på magen min og skulle kose med den. Ubevisst eller bevisst, samma det! I kombinasjon med graviditetshormonene mine synes jeg uansett pokker at det er så rørende at tårene triller hos meg.

Nå er vi i hvert fall enda en uke nærmere å få møte vår lille. Vårt lille gull som vi gleder oss stort til å bli kjent med. Men tross det er jeg ikke utålmodig i det hele tatt, og formen er jo fortsatt veldig bra så nå går tiden bare til å nyte alle sparkene og alle spørsmålene vi sitter med. Hvordan kommer han til å se ut? Hvem vil han ligne mest på? Kanskje Leo? Er han rolig eller veldig aktiv? 

Ønsker dere en fantastisk lørdag!

God klem

DU KOM BRÅTT PÅ OSS

Når pappaen din tok dette bildet av meg og storebroren din ante vi ingenting. Men jeg var allerede gravid med deg, helt uten å vite det.


Broren din hadde akkurat blitt 10 måneder når du kom til. Ikke nok med at vi ikke hadde planer om å få enda en baby på mange, mange år (Eller om vi skulle ha enda en baby i det hele tatt, det var jo veldig ustabilt når pappaen din og jeg endelig hadde bestemt oss for å gi forholdet vårt en ny sjanse og gå 100% inn for det), men attpåtil så tett på broren din.. Jeg har ikke ord for sjokket jeg satt med og sjokket jeg enda av og til kjenner på. Det skulle jo ikke skje! 

Kanskje du aldri får lest det jeg skrev på bloggen min når jeg var gravid med deg. Kanskje du aldri får lest dette en gang, fordi ting og Internett er helt annerledes i fremtiden når du har lært deg å lese og skrive. Det vet jeg ikke noe om. Men det er uansett verdt det.

Du skal aldri tro at du ikke var ønsket, bare fordi du overhode ikke var planlagt. Uplanlagt er ikke ensbetydende med uønsket, selv om det var helt forferdelig tøft å se de to strekene på testen når jeg fant ut at du lå i magen min.

Og det vet jeg at du kommer til å vite. Fordi jeg skal oppdra deg til å bli et forståelsesfullt og reflektert menneske. Det er alt for enkelt å skrive om barneoppdragelse, de aller fleste vet at det ikke er så lett – Men jeg håper sterkt og inderlig at jeg klarer å oppdra deg til å bli det.

Jeg har hatt min andel av dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke gråt av glede når jeg fant ut om graviditeten, men av sjokk. Dårlig samvittighet fordi jeg har vært redd for at du og broren din skal lese bloggen min i fremtiden og føle at dere ikke var ønsket inn i mitt liv kun fordi jeg var totalt ærlig om at det var det største sjokket jeg kunne tenke meg når jeg fant ut at dere hadde blitt til. Begge gangene, like fullt.

Dårlig samvittighet for ditt, og dårlig samvittighet for datt.

Helt fra dagen jeg fikk mitt første barn har jeg aldri sett meg tilbake. Jeg har stått på, hver eneste dag, og det kommer jeg til å fortsette med helt til dere ikke trenger meg lenger. Og den dagen kommer forhåpentligvis aldri.

Det jeg vil frem til er egentlig at livet ikke kan planlegges. Man har ingen garantier for at ting skal skje eller ikke skje. Jeg har vært på mørke steder begge gangene jeg fant ut at livet mitt skulle forandres for alltid: Når jeg fant ut at jeg skulle bli mamma. Både første og andre gangen. Forferdelig mørke steder. Og det eneste lyset når ting var så mørkt som det var, det var dere. Guttene mine.

Dere er det beste som noen gang har skjedd meg. Og sånn kommer det alltid til å være, uansett hvor utfordrende det var å bli gravid med dere begge på daværende tidspunkt. Uansett om jeg aldri så for meg et liv med to barn i så ung alder.

Når man en dag ligger død i graven er alle helt like mye verdt, uansett om de har vært rike eller fattige i live. Uansett hvordan de har sett ut, og uansett hva de har jobbet som. Jeg tror at det eneste som skiller oss da, er valgene vi har tatt i livet. De få, viktige valgene. 

Og i mitt liv, valgte jeg dere. 

ENDELIG ER DAGEN HER!

Nå er det ferie, dere! Fredrik var mildt sagt fryktelig glad når han ringte meg rett etter jobb i dag – Han er veldig klar for noen dager fri med oss før han drar videre på sommerferien med familien sin. Og det skjønner jeg godt! Er så stolt av han og for hvordan han står på og gjør så godt han kan, og hvordan han har klart å prioritere utdannelsen sin samtidig som han har måtte sjonglere det med barn og samboer. Han kan virkelig ta seg en velfortjent ferie. Nå er det bare litt over ett år til han er ferdig som lærling og har fagbrev i salgsfaget, da er han ferdig med utdannelsen og skal ut i fast jobb.

Men han har virkelig måtte stå på helt siden Leo ble født. Jeg husker tredje dagen på sykehuset etter Leo hadde kommet til verden. Da fikk Fredrik streng beskjed om å måtte komme tilbake på skolen, og han endte med og måtte dra fra meg som var sengeliggende og den tre dager gamle nyfødte sønnen sin. Det var ikke særlig gøy altså. 

Men vi er glade for det nå, hans utdannelse er hvert fall snart i boks, og det er sommer! Det eneste negative akkurat nå er at Leo ikke er heeelt i slaget. Tross det smiler og ler han som bare det, leker og koser seg med lekene han fikk av mine foreldre nå tidligere denne uken. Dere skulle bare ha sett ham i dag tidlig og i går, han ville komme bort til meg for å få kos og for å gi meg nuss hele tiden. Han blir så stor gutt nå, kommuniserer med oss og forstår så mye mer ♥

Gleder meg til dagene fremover. Ha en fantastisk helg, alle sammen! ♥

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Jessica nevnte her om dagen for dere at jeg ikke viste helt om babyen skulle hete Oscar. Vi har snakka en del om det nå, om hvilke navn vi liker osv. Nå har jeg endelig bestemt meg for hva jeg vil. jeg ønsker at navnet på den nye babyen skal være Noah. Jessica synes også det var veldig fint, men vet ikke om hu er like sikker på det navnet som jeg er. Jeg synes det passer veldig fint med Leo og det er ikke så veldig normalt navn tror jeg. Er også litt viktig for meg at navnet kan sies på forskjellige språk uten store problemer. Så jeg synes Noah passer helt perfekt.

Gleder meg til å møte han <3 Noah og Leo <3

-Fredrik 

EN VELDIG STOLT PAPPA!

Hei dere! I skrivende stund ligger jeg på sofaen og holder på å sovne. Fredrik styrer med middagen og kroppen min er sliten etter dagen vår! Leo er helt motsatt, han kunne ikke vært mer gira for å få utløp for enda mer energi – Så snille pappaen hans ba meg legge meg ned for å slappe av slik at guttene kunne styre litt på. Det tok ikke lange tiden før fotballdrakten til Leo plutselig var på, og de løp rundt som to gærninger her inne med en liten tøyfotball. Leo synes det var helt hysterisk morsomt!

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det her inne tidligere, men Fredrik er tidenes fotballentusiast – I total motsetning fra meg, som egentlig synes at det er mer spennende å se på at gresset gror. Men nok om det – Fotball er sport, og sport er supert – Så egentlig hadde det vært kjempefint om det var noe Leo (Og muligens vår lille gutt i magen også) fant interesse i. Tror jeg vet hvem som hadde hatt den stolteste pappaen på tribunen i hvert fall 🙂


Lille fotballgutten min!

Har med andre ord en liten følelse av at jeg kommer til å bli fotballmamma! Leo har faktisk også allerede lært seg at han skal sparke ballen, så vi er på god vei. Haha!

Ellers har jeg funnet ut at Fredrik ikke skal være bortreist i 14 dager fra oss, men 10! Han drar om nøyaktig en uke, på torsdagen neste uke til Miami i Florida. Det vil si at vi har helgen pluss frem til torsdagen sammen hvor han har fri fra jobben. Det var jo en herlig nyhet! Jeg må se litt på hva vi kan finne på, jeg kunne tenkt meg å dra på noen fine turer ute. Kanskje til Stavern? ♥

Håper dere har en herlig torsdag videre, så snakkes vi litt senere!