SVANGERSKAPSUKE 22

Nå er jeg 21 fullgåtte uker, og inne i min 22 svangerskapsuke! Jeg har skrevet en del om svangerskapet de siste dagene, om formen min, og om mine tanker rundt graviditeten nå – Så her kommer noen magebilder til dere ♥

Babymagen er fortsatt ganske liten i forhold til hva den var sist på samme tidspunkt i svangerskapet med Leo, noe jeg synes er så synd. Mens jordmødre går ut og advarer fordi det blir en stadig økende trend å ha slanke seg for å få en gravidmage som nesten ikke skal synes (Nå er det altså ikke snakk om dem som ikke har synlig gravidmage fra naturens side) Sitter jeg og ønsker meg en stor gravidmage! Gjerne så stor som mulig, haha. – Men det viktigste er jo at babyen vokser slik den skal og at babyen har det fint.

Nå ser man også helt tydelig at babyen beveger seg fra utsiden. Fredrik har sett det utallige ganger, men blir nok fortsatt litt overrasket og utbryter “Oi, Jessica, nå så jeg at han bevegde seg!” Veldig stas. Babyen veier omtrentlig 400 gram, og er ca 26 cm lang. Utrolig morsomt å tenke på, hvordan man kan finne så mye informasjon om hvor lang den lille i magen er, og hvor mye babyen veier underveis i svangerskapet. Noen ganger er det virkelig helt fantastisk å være i 2016 med all kunnskapen vi sitter på ♥

Jeg begynner egentlig å føle at det er på tide å kjøpe inn litt ordentlig babyutstyr, men samtidig har vi jo ikke akkurat dårlig tid. Jeg begynner nok smått nå utover juni. Men en ting er hvert fall sikkert: Vi vil ha alt klart i god tid! 

Nå går jeg hele sommeren i møte med babymagen, og det skal bli så bra! (Og varmt!)

God klem

EN ER SOM INGEN OG TO ER SOM TI?

Nå som jeg er over halvveis i svangerskapet, har graviditeten på sett og vis begynt å bli mer virkelig. Eller, virkelig er kanskje feil ord. Men jeg har klart å komme meg dit at jeg har begynt å forberede en del i hodet mitt, i det minste. Det er fortsatt fryktelig surrealistisk at jeg i det hele tatt er gravid igjen (Jeg synes fortsatt det er surrealistisk at jeg i det hele tatt er mamma til en fra før, og han er jo pokker meg snart 15 måneder gammel) Men jeg har begynt å tenke mer på det praktiske, samt at jeg kjenner at jeg plutselig sitter med ganske mange spørsmål og tanker rundt det hele.

Hvordan gjør vi det med soverom? Vi hadde på_ingen_ måte tenkt eller planlagt tanken på et barn til før vi eventuelt hadde flyttet til noe eget og fått ferdig utdanning, så her sitter vi jo i en leilighet med “bare” to soverom. Skal guttene etter hvert dele, eller skal vi kjenne på tanken å flytte til noe enda større når minsten ikke skal sove på rom med oss lenger?

Jeg elsker gutten min høyere enn jeg elsker selve livet. Går det an å elske noen andre så høyt som jeg elsker Leo? Ja, det må det jo gjøre. Dumt spørsmål i grunn, jeg vet jo at jeg kommer til å elske den nye babyen eksakt like høyt som jeg elsker Leo – Men når graviditeten fortsatt er så surrealistisk, er det fryktelig vanskelig å fatte. Det hender fortsatt at jeg har øyeblikk hvor jeg får den følelsen man får når man akkurat nesten tryner på vei ned i trappen, fordi jeg kommer på at jeg har en baby i magen. Så det er kanskje ikke så rart, hvis det enda ikke har gått ordentlig opp for meg? 

Spiser jeg nok grønnsaker? Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for de måltidene jeg spiser uten. Kommer jeg til å klare ammingen?

Men ett av de største spørsmålene jeg sitter med er nok:

Er en som ingen og to barn som ti? 


I så fall: Hvordan overlevde mamma og pappa med tre barn? Mamma og pappa, dere har min fulle respekt.

Jeg gleder meg til å få svar på alt. Eller, det aller meste i hvert fall! Jeg går inn i svangerskapsuke 22 i morgen, og gleden er stor. Leo babler om “beibi” og Fredrik har plutselig pappabøker liggende på nattbordet sitt. Og det mest sjokkerende av alt? Det er ikke jeg som har lagt dem der.

Forhåpentligvis kommer guttene våre til å bli gode brødre for hverandre, og jeg håper de finner mye støtte og glede i hverandre. Vi merker at vi gleder oss veldig nå, tross hvor vanskelig det er å fatte at det kommer en til, og vi ser veldig frem til det stolte øyeblikket som kommer når vi ser dem sammen for første gang.

KLAR FOR HELG!

Okei, nå gir jeg meg! I dag var det helt ekstremt ubehagelig å være i solen. Jeg har aldri opplevd å bli så varm og uvel noen gang tidligere når jeg har vært i solen, så det er nok fordi jeg er gravid. Jeg gikk jo gravid med Leo litt på sommeren (Juli, august og utover) Men da var jeg ikke så langt på vei, og men kan minnes at det ikke akkurat var deilig når den “verste” varmen kom. I natt våknet jeg faktisk av at jeg hadde lagt hodet mitt på nattbordet mitt som står ved siden av sengen min, mens jeg sov (!) For der sto nemlig viften vår. Haha!

Svangerskapsuke 22 i morgen!

Pause fra solen i skyggen med mammaen sin ♥ (Her var han sikret rundt lårene, og hadde ikke kommet seg noen steder de to sekundene jeg var noen meter fra ham for å ta et bilde av ham) 



Kjenner at vi ellers er veldig klare for helg nå! Leo har fått plaskebasseng og han elsker det virkelig, så han kommer nok til å tilbringe helgen sin oppe i det – Hvert fall såfremt den ekstreme varmen fortsetter på samme måte som den har gjort nå de siste dagene. Bekkenløsningen min er blitt veldig vond nå, så jeg prøver å ta det med ro – Men samtidig blir jeg ikke noe bedre av å bare ligge heller, snarere tvert i mot – Så jeg går rolige turer med Leo når jeg kjenner at det går greit.

Babyen i magen har plutselig blitt helt ekstremt aktiv han også, så nå springer jeg etter Leo mens gutten vår i magen sparker og holder på nærmere konstant. Haha! Kjenner at hvis den nye babyen blir like aktiv som Leo så får jeg det mildt sagt travelt etter hvert. Morsomt det da ♥ Jeg merker for øvrig at Leo synes det kan bli litt slitsomt med all varmen han også, han blir fortere grinete og lei – Forståelig nok, han får jo ikke sagt i fra på så veldig mange andre måter, men det virker som om han har hatt en veldig fin dag hittil likevel. Vi koser oss, og nyter det faktum at Fredrik er hjemme for helgen!

Håper dere alle har hatt en god start på helgen! Klem.

FOR en dag!

Hei fra senga!

Her sitter jeg… Har akkurat skifta og er så varm at jeg snart kreperer! Vi har filmet både ute og inne i dag, men inne var definitivt «verst». Det har vært opp mot 30 grader i Larvik i dag, og det har resultert i: En sliten, slapp og litt mer sutrete Leo enn vanlig. – Samt to ekstremt varme og slitne foreldre. Men det har gått fint, altså! Jeg er veldig fornøyd med dagen!

Varmen har virkelig vært plagsom i dag for min del som gravid. Jeg vet at man ikke skal klage på været når det endelig er skikkelig fint, men jeg har virkelig vært på nippet til å krepere opp til flere ganger i dag. Jeg har riktig nok sørget for å få i både meg selv og Leo rikelig med væske, det er så viktig nå som det er så varmt! Ellers? Livet er veldig fint. Jeg føler jeg har hatt en flott dag med innspilling, tross at jeg har vært nervøs, og tross at været har gjort oss ganske slitne og slappe!

Nå skal jeg bare ta det helt med ro resten av dagen sammen med guttene mine. Det har tross alt vært en lang, innholdsrik dag!

 I morgen er det helg igjen, og det er så rart å tenke på hvordan uken har flydd forbi. På lørdag er jeg hele 21 uker på vei også. Kun tre uker igjen til babyen vår har mulighet til å overleve utenfor magen min hvis noe skulle skje, og det, kjære dere, er fryktelig betryggende for meg som er så bekymret dette svangerskapet at det nesten ikke skulle vært måte på.

Nå håper jeg dere har kost dere i sommerværet i dag! God klem sendes, sammen med noen fine bilder fra dagen vår ♥

KLARE FOR INNSPILLING!

Hei alle sammen!

Nå kom vi hjem alle tre etter en lang, fin tur ute i det flotte været for et par timer siden – Sammen med et restaurantbesøk hvor vi spiste litt middag. Det har vært så intenst varmt ute i dag at det nesten har blitt litt for mye av det gode, synes jeg! Men samtidig veldig deilig da, føles plutselig virkelig ut som om sommeren er kommet for fullt.



Nå er jeg egentlig skikkelig spent, for i morgen er det innspilling her hos oss. Og vi er klare! Eller.. Hvert fall så klare som vi får blitt 🙂 Jeg tror det kommer til å gå veldig fint, men jeg er selvfølgelig litt nervøs. Haha! Er egentlig glad jeg er nervøs, for det hadde vært rart om jeg ikke skulle ha vært det ettersom dette er ganske stort for meg. Det blir så gøy! Det blir en veldig spennende dag for oss alle tre.

Ha en herlig kveld videre, så snakkes vi i morgen ♥

BABYEN SKAL KOMME TIL VERDEN…

I dag fikk jeg en beskjed som gjorde at jeg følte meg lett som en fjær, som om en byrde var løftet fra skuldrene mine. “Lettet” er ikke et begrep som dekker godt nok en gang.


Jeg har fått innvilget keisersnitt av overlege (Som har tatt avgjørelsen i samråd med sine kolleger) på Tønsberg sykehus, grunnet alvorlig fødeangst hos mor, altså meg. Babyen skal komme til verden med keisersnitt. Den lille gutten vår skal få møte verden 1 uke før termin. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg gruer (Gleder meg mest, selvsagt!) til keisersnittet, for det er en haug med ulemper med tanke på det fysiske. Det er absolutt ingen quick fix eller enkel utvei. Men barnet må ut på et vis, og når vanlig fødsel er utelukket er det jo ikke så mange andre alternativer i grunn. Keisersnitt ble den beste utveien for babyen i magen og meg i dette tilfellet.

Nå kan jeg nyte svangerskapet. Fortsatt med fødeangst, men med garanti i at jeg ikke skal gjennom noen fødsel.

Dere aner ikke hvor lettet jeg føler meg. Jeg har grått av glede. Måtte bare dele det med dere, ettersom jeg vært så åpen rundt dette på bloggen min. 

Kos dere i finværet i dag. Det skal vi!