SYKEHUSBESØK I NATT!

Etter kvelden i går hadde jeg opp til flere episoder hvor det nesten svartnet for meg siden jeg hadde så vondt, så i natt måtte jeg inn på sjekk på sykehuset i Tønsberg. Jeg tror jeg var fremme før to-tiden, men var ikke hjemme igjen før klokken halv fire i natt. Da hadde Leo også vært våken store deler av natten på grunn av nye tenner, og Fredrik begynte å bli litt utslitt med tanke på at han om kun få timer skulle opp på jobb.

Men tilbake til sykehusbesøket! Smertene og kynnerene jeg har hatt har ikke påvirket noe i den forstand at det ser ut som at det er noen fare for at det skal bli for tidlig fødsel, og morkaken og alt annet så også helt fint ut på ultralyd. Men lillegutt lå med hodet langt ned. Om det er dette som har forårsaket smertene vet vi ikke, og da vet man ikke i så fall hvorfor det skal ha vært så smertefullt, men inntil videre går jeg på smertestillende når det blir helt uutholdelig. De sjekket også hvor stor han var nå, og han er en flott gutt på like rundt 1,2 kilo! Med helt gjennomsnittelige hodemål og mål ellers.

Jeg har jo like fullt episoder hvor jeg har veldig vondt, men nå vet jeg at babyen min har det helt utmerket og ikke tar noe skade av det – Så da skal jeg pokker meg klare å overleve å ha litt vondt. Skaper man et nytt menneske så er det jo ikke helt unaturlig at det vil gjøre vondt på et eller annet tidspunkt, så håper (Og tror?) jeg at smertene er grunnet at livmoren vokser veldig, i kombinasjon med andre helt ufarlige, men for noen – smertefulle plager. Jeg må også få skrytt av jordmødre og leger som tok vondtene mine på alvor. Vi hører mye kjipt om helsevesenet vårt, så da skal vi ikke glemme å rose de som faktisk gjør en skikkelig god jobb med å ta vare oss.

Dessuten skal jeg jo som dere allerede vet på ultralyd om to uker, og det gjør det litt ekstra betryggende. Gleder jeg meg veldig til å se ham igjen, for nå er det lenge siden ♥

En ny pakke i posten kom også i dag, og det ene babynestet hans hadde kommet! Sammen med milepæl-kort og et par nydelige tøfler. Tenk han skal sove der på dagtid om kun et par måneder. Rart!

 Ønsker dere alle en fantastisk onsdag ♥

FRYKTEN FOR Å BLI ALENE.

Hvor mye kan egentlig skje på ett år? Ett år.

Dagen før termindatoen min dette svangerskapet, er det nøyaktig ett år siden det ble slutt mellom samboeren min og meg. Det var et mareritt uten like, og det har jeg aldri lagt det spor skjul på verken her inne eller andre steder. Gutten vår var bare 7 måneder, og jeg var i den fasen av livet hvor jeg var på mitt mest sårbare. Det var nok Fredrik også. “Akkurat” fått barn.

I tiden etterpå har jeg tenkt mye. Hva om det skjer igjen? Hva gjør jeg?

Hvordan håndterer jeg det? Kommer jeg i det hele tatt til å være i stand til å håndtere det? Jeg er veldig stolt over hvordan jeg håndterte bruddet sist høst. Og ikke minst hvordan jeg håndterte der her på bloggen, hvor det var helt uunngåelig at det ikke skulle komme frem. Jeg tok tidlig et valg om å holde det aller meste innenfor husets fire vegger, og bare det å klare å gjennomføre noe sånt når man er så langt nede, det er jammen ikke lett. Er man så knust som det jeg var så er det ikke det enkleste i verden å skulle tenke og handle rasjonelt. 

Jeg skal svare dere på noe mange av dere har lurt på: Ja, selvsagt har det hendt at jeg har blitt redd for å bli alene. Igjen. At kjæresten og pappaen til våre to og jeg ikke holder. At det kommer en dag hvor det bare ikke går lenger, selv om vi har en fremtid sammen som ser veldig lys ut akkurat nå. Er det en ting jeg lærte av det hele så er det at ting kan snu på et nanosekund. Ikke ta ting for gitt. 

Selvfølgelig hender det fortsatt at jeg tenker at jeg er redd for å bli alene. Og da blir jeg jo i så fall ikke alene, men alene med mine to barn. Det er uansett ingen ønskesituasjon for meg. Jeg tror ikke det er en situasjonen noen egentlig sitter å ønsker seg, men at livet snur og tar vendinger man ikke alltid kan forutse. Og så gjør man det beste ut av det, for det skylder man seg selv, og det skylder man barna. 

Dessuten er det jo faktisk noen ganger til det beste at et kjæresteforhold tar slutt selv om man er foreldre. Skal man virkelig holde sammen for barna for en hver pris? Koste hva det koste vil?

Jeg vet at jeg kan ikke la det som skjedde hjemsøke meg for resten av livet. Jeg kan ikke gå rundt og frykte et brudd når det ikke er noe som tilsier at det skal skje. Jeg kan ikke gå rundt og tenke at forholdet vårt kommer til å ta slutt, og la frykten spise meg opp innvendig – “Bare” fordi jeg selv kjente på kroppen hva det gjorde med meg.

Jeg verdsetter hver eneste dag vi har sammen, tar aldri noe for gitt, og gjør alt jeg kan for at vi har et forhold vi lever godt i. Å ha et forhold er en jobb, og det krever mye av begge parter.

Uforutsette og vonde ting kan skje – Hver eneste dag. Det vil alltid være mye man ikke har makt eller kontroll over. Men det betyr ikke at man skal leve i frykt for at noe fælt skal skje. At man skal leve etter verst tenkelige situasjon.

Jeg har vært redd for å miste Fredrik. Og det kommer jeg nok alltid til å være. Men jeg vet at han er fryktelig redd for å miste meg også. Man kan ikke droppe å ha kjæreste i frykt for at det kan bli slutt. Man kan ikke slutte å leve og bure seg inne i frykt for at noe fælt kan skje.

Man må satse på det man tror på. Det har vi planer om å gjøre sammen!

SNIKTITT PÅ LEO SITT NYE ROM!

For en varme det er her i Larvik i dag! Jeg er dessverre fortsatt ganske redusert på grunn av smerter og kynnere, så hittil har vi ikke vært utenfor døren en gang. Skammer meg over å sitte inne i SÅ flott vær, men det er ikke forsvarlig av meg å skulle dra med meg Leo ut sånn ting er nå. Hvert fall ikke alene! Så når Fredrik kommer hjem fra jobb, blir det garantert en tur ut – Og han er jo faktisk hjemme når som helst nå. Håper på en tur på bryggen eller ned på stranden, med muligens en liten middag ute!

Men vi har ikke kjedet oss i dag uansett vi altså. Vi har lekt masse på rommet til Leo, spist frokost i sofaen, og jeg har pakket ordentlig ut av den siste pakken jeg mottok i går i posten. Jeg mottok litt til babyen og litt til rommet til Leo, og venter egentlig bare på noen hyller og knotter til rommet til Leo nå før det er 100% ferdig. Han trives altså så godt, og det varmer meg så enormt! Hver gang jeg kommer inn til han og han leker for seg selv, går han i full gang med å skulle vise meg ting og leker, han klemmer masse på kosebamsene sine og stryker på dem, og rydder ting opp etter seg når han har rotet det utover gulvet (?!) Blir skikkelig overrasket over gutten min jeg.

Se så fint det er blitt!


Del gjerne blogginnlegget mitt videre om dere vil se rommet hans ferdig på video når jeg viser dere resten av hjemmet vårt! ♥ Som lovet skal jeg kjøpe videokamera innen de neste dagene!

God klem. Kos dere masse i dag!

HVER ENESTE GANG!

Jeg ligger og slapper av på soverommet vårt i sengen. Plutselig kjenner jeg at babyen i magen våkner noe vanvittig til, og sparker som en gal! Først skvetter jeg til, før jeg lar det gå litt tid for å se om jeg kan se det på utsiden. Det er så utrolig koselig – Og jeg merker hva han beveger. Først en fot, så en arm, og så snur han seg helt rundt der inne. Å kjenne bevegelser gjør at graviditeten blir så virkelig. At det faktisk er noen der inne som vi snart skal bli veldig godt kjent med!

Jeg roper på Fredrik som sitter ute i stuen med Leo og sier at “Nå MÅ han komme inn å se magen og for å kjenne, for nå sparker babyen skikkelig!” og Fredrik kommer susende inn og ser tilsynelatende skikkelig spent ut. Det gleder meg så! Han setter seg på sengen ved siden av meg, og Leo kommer løpende etter.

Men gjett hva? Det vil ikke babyen, gitt – For da finner lillebror i magen plutselig ut at han har ombestemt seg. For i det Fredrik entrer rommet stopper sparkingen og bevegelsene HELT! Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger dette har skjedd nå, det er så typisk! Hver bidige gang Fredrik skal komme å kjenne eller se at babyen beveger på seg, så stopper det alltid. Haha!


Jeg har egentlig begynt å synes at det er litt morsomt oppe i frustrasjonen, fordi det har skjedd så mye nå! Det skjer alltid, så nå forventer vi det nesten! Fredrik finner det litt frustrerende han også, men heldigvis er det ikke veldig lenge igjen til babyen kan sparke han fra utsiden av magen, så da gjør det kanskje ikke så mye likevel ♥ …

IKKE HELT KLAR!

Leo og jeg hadde akkurat kommet hjem fra butikken og legekontoret når jeg går ut på kjøkkenet for å hente en smoothie til ham. Jeg snakker til ham underveis, og når jeg kommer ut til stuen igjen like under ett minutt senere, så er dette synet som møter meg:


Han hadde rett og slett sloknet mens han holdt på å leke i sofaen! Plutselig lå han bare rett ut. Lille vakringen! Det er i hvert fall en av oss som muligens ikke er helt klar for hverdag igjen, for Leo er nok litt sliten etter helgen vår ♥ I motsetning til meg som faktisk spratt opp av sengen i dag morges, utrolig nok! 

Hei, forresten! Det gikk fint hos legen! Gutten min ligger med hodet ned, men det var ikke lengre ned enn hva som var normalt på dette tidspunktet i svangerskapet, og blodtrykket var også helt fint. Vi kom ikke frem til hva som kunne være årsaken, men om det ble verre nå skulle jeg inn til sykehuset for nærmere sjekk.  I mellomtiden må jeg ta ting med ro og unngå å stresse, og så håper jeg kroppen min roer seg med meg og at jeg slipper unna både sjekk på sykehuset og mer smerter. 

Håper dere hadde en fin start på mandagen i dag! Vi er nå kommet til den siste uken i juli, kan dere tro det? Det kan nesten ikke jeg. Fredrik skulle egentlig dra med seg Leo og meg på stranden etter at han kommer hjem fra jobb, men sånn været dessverre ser ut nå kan vi se langt etter noen tur på stranden, for å si det sånn. Kjedelig! Men vi skal kose oss likevel, og finne på noe hyggelig sammen alle tre.

Klem!

DET HAR IKKE GÅTT HELT ETTER PLANEN!

Hei dere!

En sen oppdatering fra min side i dag. Jeg hadde mange innlegg på planen denne helgen, men veldig få av dem er kommet ut. Dessverre! Noen ganger går ikke alt helt etter planen, men dere skal i hvert fall få en skikkelig forklaring fra meg!

Jeg er litt bekymret og har vondt, og skal til legen i morgen for å passe på at alt er helt fint med både meg og babygutten vår.

Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har slitt mye med kynnere. I kombinasjon med vondt litt både her og der, og med tanke på det har jordmoren min sagt at jeg burde være litt ekstra obs på det og ikke overanstrenge meg, styre og holde på, fordi det i aller verste fall kan føre til premature rier. Altså, aller helst går det jo selvfølgelig bra, men det er viktig å passe på. Synes tanken på det er veldig skummelt, men heldigvis har det gått veldig fint hittil. Helt inntil nå i hvert fall. Jeg har en del mer vondt nå enn tidligere, og hvis det blir enda verre nå kjenner jeg at jeg må inn på føden for en sjekk. Bedre med en sjekk for mye, enn en sjekk for lite!

Hadde jeg hatt skikkelig vondt hadde jeg naturlig nok vært inne på en sjekk allerede i dag, men jeg kjenner meg helt OK selv om det er blitt verre enn tidligere. Jeg klarer meg nok helt fint til i morgen tidlig og til legetimen min. Skal hoppe i seng veldig straks og satse på at natten går fint for seg. Hadde en slitsom natt i natt, så håper jeg slipper unna nå i hvert fall.

Mest sannsynlig er det jo sikkert bare livmoren som vokser og mer kynnere enn vanlig fordi jeg er lengre ut i svangerskapet, men jeg vil virkelig ikke ta noen sjanser når det har blitt så mye verre.

Klem! Vi snakkes igjen i morgen, og jeg gleder meg til å dele den kommende uken med dere. Håper dere alle har hatt en flott helg!

DENNE UKENS…

BESTE BILDE:

Moren min og Leo på bryggen i Tønsberg, hvor vi var på tirsdagen! Vi spiste kjempegod mat ute i nydelig vær, og Leo storkoste seg sammen med bestemoren sin og meg ♥ Fine bilder er gull verdt!

 GLEDER SEG TIL:

Besøk av pappa og søsteren min som kommer neste uke! Vi skal sette opp møbler, kose oss ute i fint vær, og dra på bryggen med Leo og finne på mye gøy med lillegutt. Det har jeg bestemt! Haha 🙂 Blir nok kjempekoselig, og håper vi får noen veldig fine sommerdager!

Mange har lurt på om min pappa og mamma er gift eller sammen, ettersom dere stort sett hører om moren min som kommer på besøk hit til Larvik, og ikke like mye om min far. Mamma og pappa har vært sammen i over 20 år, og gift i 8 av dem. Pappa jobber veldig mye, så derfor er det ikke så ofte han får kommet nedover til Larvik. Og det er vel egentlig den eneste grunnen! Dermed blir det ekstra morsomt når han først får det til, slik som nå!

Bilde fra sist gang vi besøkte mamma og pappa i Gjøvik!

MATKICK:

Skyr med friske blåbær, og jordbær i fløte. Norske bær generelt, egentlig – gjerne bare helt for seg selv ved at jeg spiser dem rett fra kurven!


 

BESTE INNKJØP:

Dere vet jo allerede at det er blitt i overkant mye innkjøp den siste uken, fordi jeg den siste uken har blitt ferdig med alt av babyutstyr, så jeg skal spare dere for absolutt alt! Men det jeg virkelig ser mest frem til å motta er vognposen til babyen og sengen hans. Har hørt vanvittig mye bra om vognposen, og vognpose hadde vi jo ikke med Leo sist ettersom han ble født i slutten av mars, på våren. Tror det var en god investering, og gleder meg til å ta den i bruk med lille gullet vårt.

Bilder hentet fra risarosa.no og krogh design.

HØYDEPUNKT:

Det var et stort høydepunkt å være ute å spise med Fredrik og Leo sist mandag! Vi storkoste oss, og Leo sovnet faktisk under måltidet og lå mellom oss på sofaen vi satt i på restauranten. Der lå han fredelig og rolig til vi hadde spist ferdig! Jeg må ha glemt hvor godt det er med mat som faktisk fortsatt er varm, haha!

God søndag! Håper dere er like klare for ny sommeruke som det jeg er! ♥

GUTTEN VÅR!

Tenk at det ble akkurat deg!

Hadde jeg ikke svart Fredrik på den ene meldingen som ble sendt for fire år siden, så hadde Leo trolig aldri fantes. Hvis jeg bare hadde blitt forstyrret det ene sekundet. Hadde jeg ikke flyttet til Larvik den sommeren for 2 år siden, så hadde Leo aldri blitt til. 

Og av alle mulige, så ble det Leo. Akkurat han, og ingen andre. Vi var så heldige som fikk han, og han var så heldig som fikk oss! Leo er 50% meg, og 50% den andre personen jeg elsker mest i hele verden.

I dag er han 16 måneder. 1 år og 4 måneder. Og han nærmer seg 1,5 år med stormskritt! I den anledning måtte jeg selvfølgelig ta en del bilder av ham, slik jeg har gjort hver eneste måned siden han ble født. Å se tilbake på nyfødte lille Leo som kun lå på fanget til mamma og pappa nå, det er bare helt fjernt. 

Når man tenker over det er det helt vanvittig at to mennesker kan skape et nytt menneske, som igjen skal vokse opp og utvikle seg fra å være i underkant av 4 kg til å bli et voksent menneske. Og i dette tilfellet: En voksen mann!

Takk Gud det er mange år igjen. Vi er kjempe stolte, og det er fantastisk å tenke på at når du har blitt 1,5 år om to måneder, så er lillebror kun uker unna å få treffe deg. Og oss.


Du er helt nydelig både på utsiden og innsiden, gutten vår! Elsker å være mammaen din ♥

SVANGERSKAPSUKE 29

Siste trimester starter i dag! Med så og si 70% av graviditeten unnagjort kan jeg se tilbake på de to første tredjedelene av svangerskapet som en flott tid med mye spenning, og det blir nok ikke mindre av akkurat det i tiden fremover heller ♥

Det er nå i utgangspunktet 87 dager igjen av svangerskapet, men for meg blir det jo da max 80 dager igjen på grunn av at keisersnittet blir satt til omtrent 7-10 dager før termindatoen. Gleder meg stort til å få brevet med datoen på når keisersnittet skal skje i posten! 

Babyen er nå ca 1,2 kilo – Og veier i slutten av uken omtrent 1,4 kilo. Han vokser mye denne tiden, og det samme gjør magen! Jeg blir fortere andpusten og Fredrik har det litt morsomt med å gjøre narr av hvordan jeg høres ut når jeg skal reise meg opp fra sofaen eller snu meg i sengen om morgenen. Jeg har fortsatt en fornemmelse av at den lille er av den rolige typen, for selv om han til stadighet gir fra seg mange spark og bevegelser, så er det alltid en slags rolig følelse over det. Kanskje han er rolig på utsiden av magen også?


Jeg har mistet en del av matlysten den siste uken, men er fortsatt veldig påpasselig med at jeg får meg i ordentlig sunn mat i løpet av dagen! Må virkelig si at det ikke gjør noe å gå gravid på sommeren når det er så utrolig mange gode norske jordbær og bringebær i butikkene. Det har virkelig gått ned et par (hundre) kurver av det de siste dagene! Leo er også veldig glad i bær, så da sitter vi og storkoser oss med gravid-cravingsene mine begge to i sommervarmen! Og når det er noe så sunt i tillegg så koser vi oss skikkelig med god samvittighet.

Merker også GODT til hormonene mine om dagen. Jeg blir ikke sinna, men fly forbanna – Og gråter og ler om hverandre, alt ettersom. Mye mer enn jeg har gjort tidligere i svangerskapet! Og Fredrik sier seg nok ikke uenig i det, gitt. Haha! Uff.. Tror han gleder seg veldig til jeg er ferdig og til vi får han i armene våre, og jeg tror jeg kan si med stor sikkerhet at Fredrik begynner å bli ganske utålmodig! Vi har allerede planlagt barnepass til Leo mens vi er på sykehuset, og det føles godt, men samtidig litt rart. For selv om det begynner å nærme seg for alvor nå, så føles det fortsatt ganske fjernt at vi skal bli en til!

God lørdag til dere alle sammen!

I DAG INNSÅ JEG HVOR HELDIG JEG ER!

“Du Fredrik? Hadde du brydd deg om jeg hadde fått strekkmerker på kroppen under graviditeten?” Spør jeg mens jeg blar i et eller annet gravid-magasin borte fra sofahjørnet. Der var det selvfølgelig også snakk om strekkmerker og hengemage, og spørsmålet bare glipper ut av meg i det jeg leser artikler om «mammakropper»

“Hvorfor skulle jeg bry meg om det?” Han hørtes nesten litt fornærmet ut der han satt og så merkverdig rar ut etter jeg hadde spurt han.

“Jeg vet ikke, det bare virker som om det er verdens undergang for enkelte å få strekkmerker. Jeg har jo ikke fått noen denne gangen, men jeg har jo noen som har blusset litt opp igjen bak på leggene mine etter sist svangerskap” Svarer jeg litt forsiktig.

“Men strekkmerkene er jo bare der fordi du har båret frem guttene våre, Jessica. Og jeg vil heller ha deg full av strekkmerker og enda litt til enn å ikke skulle ha guttene våre. De betyr jo alt i hele verden”

I dag skjønte jeg hvor heldig jeg er. Jeg har funnet meg en fyr som vet hva som betyr noe i livet. Og vet dere hva? Det er ikke strekkmerker.

Og vet dere hva jeg tror? Jeg tror egentlig at gutter generelt ikke bryr seg så jævlig om hvorvidt man har fått strekkmerker som en følge av et svangerskap eller ei.

Jeg tror vi kvinner henger oss opp i strekkmerker og andre “skavanker” som kan komme som en følge av et svangerskap fordi vi er livredde for å ikke se ut som de retusjerte reklame-plakatene vi får slengt ufrivillig i trynet hver eneste dag. På tv, på nettbutikker med klær, på blogger, – Jeg kunne fortsatt i evigheter. Fordi mange av oss kanskje tror at det kun er èn fasit på hvordan man skal se ut fordi vi blir foret med en viss kroppstype som alltid er og ser helt plettfri ut, og at når vi ser at vi ikke er lik som den fordi vi eksempelvis har strekkmerker, så tror vi at det er noe vi bør skjemme oss over og unngå å snakke om, samtidig som vi skjuler det så godt vi kan.

Jeg har snart båret frem to barn, og de betyr mer for meg enn ord kan beskrive. Jeg har nok noen strekkmerker bak på leggene mine som er blitt mer synlige etter sist svangerskap, men de strekkmerkene er det aller siste jeg tenker på når jeg ser sønnen min. Og når jeg ser kommende lillebror på ultralydskjermen sammen med pappaen hans.


Når alt kommer til alt. Hva betyr noe her i livet?

For jeg vet at guttene mine betyr absolutt alt!