Kvelden jeg fant ut at jeg var gravid med størstemann, satt jeg alene og usikker oppe til klokken 5 på morgenen. Jeg googlet, søket, og sjekket på nett etter noe som kunne minne om hvordan jeg følte meg der jeg satt helt skjelven og redd. Jeg fant ingenting, eller, rettere sagt: Det jeg fant, var et knippe mammabloggere. Men mammabloggene var i grunn bare preget av hvor fint det var å gå gravid. Veldig lite jeg kunne identifisere med meg. Veldig lite jeg kunne kjenne meg igjen i. Jeg følte overhode ikke at jeg var noe mindre alene i min situasjon etterpå.

Det sitter en usikker 16-år gammel jente foran pc-skjermen og leser. Jeg har akkurat opprettet bloggen min, og jeg kalte den mammaog16. Dette var en anonym blogg. Og det var ikke før til høsten, oktober 2014 igjen, at jeg etter noen runder meg meg selv, slettet den, for å så opprette bloggen mammasom16

Det var skremmende å åpne seg. Men alt i alt, definitivt verdt det. Det tok ikke lange tiden før jeg forsto hva det norske samfunnet forbundet yngre mødre med. Og det var skremmende sort hvitt. Før jeg i det hele tatt fikk introdusert meg selv, hadde jeg allerede et stempel som overgikk det meste av hva jeg kunne komme til å si. Ung mor. 16 og gravid. Det tente på en eller annen merkelig måte alle pluggene hos enkelte, og det var ikke måte på hva som kom til å skje med meg. Jeg var dømt et grusomt liv, livet mitt var ødelagt for alltid, jeg kom aldri til å komme meg noen steder i livet, jeg kom nok til å råtne bort hos foreldrene mine og besteforeldrene til det kommende barnet. For jeg kom hvert fall ikke til å klare å ta hånd om barnet mitt selv, så ung og dum som jeg var!

Vi er kanskje i år 2016, vi har trådløse mobiltelefoner og kan snakke med hverandre selv om den ene av oss er på andre siden av jordkloden, vi har gått på månen og reist ut i verdensrommet, men ikke pokker om vi har klart å legge fra oss fordommer og det å forhåndsdømme andre mennesker.

Det er så alt for enkelt å sitte å snakke om en situasjon man ikke har vært i selv. Jeg sitter her i dag og kan le av fordommene, men det kunne jeg ikke for to år siden.

Jeg har delt på bloggen min når det har stormet som verst, og når jeg har hatt det som best. Jeg har min egen spesielle historie, og den har jeg fortalt underveis. Det neste kapittelet i livet vårt er i gang. Og jeg gleder meg uendelig mye til å dele oppturer, nedturer, og videreformidle min historie slik den fortsetter. Det viktigste er ikke at jeg snart blir 18 år og mamma til to små, men at jeg skal bli mamma igjen.

Det kommer nok til å skje mye. Sikkert vanvittig mye bra, og sikkert mye kjipt, trist, og dumt. En ting er uansett sikkert: Jeg skal være åpen om det, og jeg skal dele. For det trenger nok den neste jenta som sitter der jeg satt når jeg ble gravid for første gang. For som jeg har fått påpekt av utallige andre mennesker etter det ble offentlig at jeg var mindreårig og gravid “Jeg er garantert ikke den første, og garantert ikke den siste”

Min reise har vært lang. Og lenger skal den bli.

Og er det en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest min blogg, er det kun en ting jeg vil at du skal huske etter å ha lest om min historie helt ærlig og usensurert, så er det følgende:

Ikke glem å bruke alder og årstall man er blitt født i til hva det faktisk skal brukes til. Nemlig til å oppsummere og holde styr på hvor mange år man har levd.

Alder skal ikke brukes til å fortelle andre hva de kan og ikke kan klare i livene sine. Du kan ikke definere et annet menneske ut i fra hvor gamle de er. Se på meg, og husk kommentarene jeg fikk slengt etter meg når jeg var 16 år, gravid, og sikret at jeg «hadde ødelagt livet mitt for alltid»

I dag våknet jeg klokken halv åtte av at jeg hørte Leo som var på vei til å våkne gjennom babycallen. Det ble utrolig nok en rolig og fin start på dagen, og jeg gikk inn på rommet hans for å hente ham inn til oss – Siden det enda var en drøy time til Fredrik skulle avgårde på jobben. Er så ufattelig stolt over gutten vår som sover SÅ fint på eget rom! Han viser seg som den store gutten han er blitt – For når jeg går inn i min svangerskapsuke 29 på lørdag er han faktisk nøyaktig 16 måneder gammel!

Men… Sett bort i fra i dag tidlig har jeg faktisk hatt noe ufattelig med uflaks i dag! Det startet med at jeg ryddet leiligheten helt strøken etter at vi sto opp, Leo leker og koser seg i morgenkåpen på rommet sitt, og jeg forteller ham at jeg går en liten tur på soverommet for å finne noe å ha på meg. Jeg hører at Leo beveger seg ut til stuen og strekker hodet ut for å se hva han gjør, tross at det er mega-babysikret i stuen vår nå. Han leker bare, så jeg går inn igjen for å prøve å finne noe som faktisk passer over gravidmagen min – For det er nemlig et fåtalls klesplagg som gjør det lenger. Det tar noen minutter, og jeg går inn i stuen igjen. Det som møter meg er… Vel, at Leo har rotet utover hele gulvet med mine to klesvasker som var hengt opp, sammen med vesker, luer, og tingene til lillebror, og han har også dratt med 4 (skitne) par sko fra gangen og opp i sofaen. Han sitter stolt og blid som en sol på gulvet ved siden av alt rotet! Haha! 

Deretter skal Leo og jeg en liten tur på butikken. Jeg ville kjøpe litt smoothie til Leo, samt frukt, og generelt dagligvarer. Jeg innser raskt at vi bare må droppe å ta vognen, for det blir for tungt for ryggen min å i det hele tatt skulle bære den ut av gangen og ned på fortauet utenfor huset vårt. Så vi tar på oss sko og jeg tar bare stellevesken over skuldrene. Leo tripper bortover fortauet med de fine joggeskoene sine samtidig som han holder hånden min, solen skinner, og det ser virkelig ut til å gå rette veien – Tross bekkenplagene mine som kom helt akutt. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi koser oss i butikken, og skal på vei ut igjen. Det ble ganske tungt med dagligvarer i handleposen, en full stelleveske, og Leo i den andre hånden – Men det går greit. Helt til vi kommer oss nesten helt ut av parkeringsplassen på butikken. Leo har kikket rart på meg helt siden vi kom ut av butikken, og NÅ innser jeg hvorfor. Han har bare sko på det ene benet sitt! Haha, jeg tar meg selv i å le av hele situasjonen, og vi snur og går inn igjen, og finner skoen hans raskt.

Jeg må bøye meg og sette fra meg alt av varer og stelleveske, og babyen i magen våkner plutselig SKIKKELIG til. Og da mener jeg skikkelig, for det gjør vondt når han sparker så hardt! Vi kommer ut av butikken nok en gang, denne gangen med begge skoene på beina til Leo (!) Men plutselig finner Leo ut at han ikke vil gå noe mer. FLOTT! Som om bekkenet ikke verker nok fra før av, så blir det nok enda bedre ved å bære 11 kg ekstra, for Leo han strekker hendene sine opp til meg, og han vil ikke ta et eneste skritt til. Ok, tenker jeg. Solen skinner så mye at jeg kjenner jeg blir svett bare av tanken på å gå hjem med handlepose, stelleveske, OG Leo på armen, men jeg innser at jeg egentlig ikke har noe valg og plutselig er vi på vei!

Det er 23 varmegrader ute, og solen steker noe helt vanvittig. Det var jo virkelig bare det som manglet, haha! Så da går jeg der. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, for om det ikke var nok at det var vanvittig tungt, så var det helt forferdelig varmt i tillegg! Følte meg som en gigantisk hvalross! Men Leo var fornøyd som bare det han, og det er jo det viktigste ♥

Vi kommer omsider hjem, og jeg kjenner at NÅ skal det bli godt å sette seg ned i sofaen litt. Leo får smoothien og melken sin, og løper ut på stuen for å sette seg i sofaen. Nei, det gjør han ikke. Han åpner smoothien sin og setter seg på den i sofaen, så den tyter ut på alle sofaputene- Samt at han vrir av lokket på flasken sin for å helle all melken utover de resterende delene av sofaen. Det kommer selvfølgelig mengder av både smoothie og melk utover hele gulvet vårt også. Kunne ikke blitt bedre! Jo, vent – Det kan det selvfølgelig. For jeg må jo tørke det opp, men ryggen min holder på å låse seg når jeg skulle bøye meg ned, så det tok nesten 10 minutter bare å få kommet meg ned på gulvet.

Til slutt visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte av hele greia! Jeg ligger nå godt plantet i sofaen med dyna mi over meg, pysjbukse på, og norske jordbær på stuebordet foran meg. Leo leker med pappaen sin, og selv om jeg ikke akkurat har tidenes dag – Så ble det i hvert fall en morsom historie å fortelle Fredrik når han kom hjem fra jobb. For han lo så han gråt, og jeg satt bare og var glad for at jeg endelig kunne le av det hele jeg også!

Håper dere har hatt en fin dag i sommervarmen! God klem fra sutrekjerringa ♥

Lagde et slikt blogginnlegg for en tid tilbake, og det falt i god smak hos dere! Her kommer et nytt til hva jeg gleder meg til i tiden fremover, dager og nedtelling ♥ Noen av punktene er jo fortsatt med denne gangen også, bare se så fort tiden har gått!

Under 85 dager igjen til vi får møte babygutten vår… Til Leo blir storebror, og til en ny æra som familie på 4 starter! Vet ikke om jeg noen gang kommer til å kjenne meg 100% klar til å bli mamma til to, men det får bare være. Han er her snart, så jeg får bare se til å bli klar! Eller i hvert fall så forberedt som jeg kan bli.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

30 dager igjen til Fredrik har 9 dager ferie med oss her hjemme! Vi har planer om å dra på Farris bad. DET skal bli deilig, det! Ferie i egen by til og med. Haha.

26 dager igjen til ultralyd, hvor vi skal se lillebror i 3D!

40 dager til babysengen kommer og skal settes på plass. Det ble ikke akkurat den jeg har vist dere på bilder (Grunnet at frakten alene kom på 60 000 kroner) Men fy søren, den som ventes er virkelig helt nydelig – Dere kan umulig glede dere like mye som meg, men herregud hvor fint det blir.

 Bilde: Pinterest
En liten smakebit på sengen til Noah 🙂 Det skylder jeg dere etter det ikke ble den jeg hadde vist dere!

19 dager igjen til Leo skal starte i barnehagen, og da har vi noen rolige og fine tilvenningsdager i begynnelsen!

48 dager til jeg er høygravid! Okei, på dette punktet var det faktisk litt skummelt å sjekke kalenderen! Tenk at det går så fort! Under 50 dager til jeg går ventende høygravid her hjemme. Forhåpentligvis kan jeg da se tilbake på dette blogginnlegget og tenke på hvor mye jeg har kost meg!

Høygravid (Og HELT usminket) med Leo ♥

10 dager igjen til vi får ny dobbeltseng! Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Fredrik og jeg (Les: Fredrik, LEO, gravidmagen OG meg!) har sovet på en 120 centimeter bred “seng” i et år nå! ENDELIG skal vi få ny seng, og det har vi gledet oss lenge til. De siste månedene har det faktisk gått overraskende greit, men når jeg for noen dager siden våknet av at jeg hadde et blåmerke i ansiktet fordi jeg hadde sovnet med hodet på nattbordet mitt grunnet null plass i sengen på hodeputen – Da kjente jeg at nok var nok! Haha! NY seng, og det snarest. Rumpa mi får heller ikke plass lenger!

Sengen vår som (ironisk nok) ser ganske stor ut på dette bildet fra i fjor sommer!

Nå skal jeg kaste i meg litt kaffe for å orke dagens siste timer! Og lage litt kveldsmat før Fredrik og jeg legger oss med litt film på skjermen i bakgrunnen ♥ Håper alle har hatt en god onsdag!

Etter alt Fredrik og jeg har vært gjennom i forholdet vårt, har vi virkelig fått lære å sette pris på hverandre. Og til å vise at vi faktisk setter pris på hverandre, ved å gjøre alt fra bittesmå til litt større ting for hverandre i hverdagen. Av og til litt ekstra, sånn som i dag: Jeg kjøpte rett og slett litt nytt til ham som en liten overreaskelse til han kom hjem fra jobb. Ny klokke, ny pysj, og masse sjokolade! Tingene vi gjør for hverandre pleier ikke å være gaver, men akkurat i dag kjente jeg at jeg hadde så lyst til å glede han med litt nytt. Han fortjener det virkelig, og det er ingenting jeg finner mer glede i enn å glede de som betyr aller mest for meg!

Leo var som vanlig i lykkerus når Fredrik kom hjem fra jobb i dag, og de lekte og badet i lang tid etter han var kommet hjem! Leo og jeg var oppe tidlig i dag, og han sov hele natten i sin egen seng frem til klokken seks, da flyttet jeg han over på vårt rom slik at vi kunne kose og sove litt om hverandre den siste tiden før vi skulle stå opp. Vi har brukt store deler av dagen ute i et fantastisk sommervær! Vi har trillet masse med vognen, og Leo har fått gå litt ved siden av vognen også. Sammen med shopping og litt lek i byen for Leo sin del. Jeg har vært unormalt svimmel i dag, men det regner jeg egentlig bare med at er på grunn av manglende søvn om nettene. Kroppen min vil altså ikke sove, og jeg sliter hver natt nå fordi jeg ikke finner en eneste god stilling å ligge i med gravidmagen. Husker at det var slik som dette i sist svangerskap også, så det går seg til etter hvert tenker jeg!

Ny klokke ♥ Ny pysj ♥ Kvikk lunsj sjokolade ♥ Samt en liten pappabok, og et kort fra meg – Som ikke ble med på bildene!

Håper for all del at dere har hatt like herlig sommervær i dag, og at dere koser dere med deres små eller familie og venner. Nå begynner det jo virkelig å ligne ordentlig sommer ute! I hvert fall det nærmeste vi kommer her i Norge 🙂

God klem til dere, vi snakkes som vanlig igjen senere i dag ♥

Jeg fikk Fredrik og Leo til å ta noen bilder sammen i stad, og jeg blir like forundret hver gang over hvor sinnssykt like de er! Etter vi fikk Leo sammen ble jeg bare enda mer forelsket i Fredrik, og selvsagt også da lille Leo. Da var han jo også «plutselig» ikke bare kjæresten min, men også pappa til barnet vårt. Det fikk meg til å føle at vi var så mye nærmere enn tidligere, og jeg følte meg så vanvittig knyttet til ham. Det gjør jeg jo heldigvis også fortsatt, og det går ikke en dag uten at jeg tar meg selv i å sitte å se på dem sammen mens jeg tenker det samme som jeg gjorde da jeg så dem sammen for første gang.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Disse bildene får meg også til å tenke på gutten i magen og hvordan han kommer til å se ut. Hvis han også skal ligne på pappaen sin, hvordan i alle dager kommer han til å se ut da? ♥

Det er så kos med all spenningen i graviditeten!

Klem

Hei alle sammen!

For noen intensive dager det har vært nå, men samtidig, herregud så deilig. Soverommet til Fredrik og meg er helt ryddig, og det føles så tomt der inne uten noe annet enn vår seng og våre ting. Leo hadde sin første natt på eget rom i natt, og det gikk faktisk veldig bra! Nå håper vi at det fortsetter slik fremover, slik at overgangen blir så god for ham som den kan bli.

Mamma har akkurat dratt hjemover til Gjøvik, og jeg og guttene har en rolig ettermiddagstund inne i leiligheten. Vi har vært ute en god stund i dag også, og jeg har fått unnagjort mye av det jeg skulle ha gjort! Nå mangler vi vogn til Leo – For vi har nemlig bestemt oss for at lillebror skal få Emmaljungaen til Leo. Dypvognen ble jo kun brukt i 6 måneder omtrent før Leo måtte over på sportsdelen, så den ser jo helt ny ut, og er i tillegg en utrolig flott vogn som vi har vært så fornøyde med når det kommer til absolutt alt – Så da gjorde vi det sånn ♥ Venter på tidenes fineste vognpose før jeg skal vise dere vogn og vognutstyr til babyen!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg kjenner meg så glad og fornøyd over alt jeg både har funnet igjen til lillebror etter Leo, og av det vi har kjøpt inn. Nyfødte kan jo som kjent ikke bli bortskjemte, så jeg har tatt meg friheten til å skjemme han skikkelig bort!

Nye dundynen til babyen, sammen med nytt sengesett ♥

Nå nærmer klokken seg seks og Fredrik venter utålmodig på litt mat, så vi må snakkes litt senere! Ønsker dere en fantastisk dag!

Jeg kom inn på linjen jeg egentlig skulle starte på videregående nå til høsten, og det fant jeg vel ut av for en drøy ukes tid siden.

Jeg er helt ærlig med dere når jeg sier at jeg synes det gjorde litt vondt. Jeg ble veldig stolt når jeg så igjen karakterene mine jeg hadde søkt med fra ungdomsskolen, men med tanke på at jeg nå endelig dette året egentlig skulle kunne starte første året på videregående.. Det er sårt. Det er klart jeg skulle ønske jeg kunne hadde fullført videregående allerede, slik de som er født samme år som meg, i 1998, har gjort til neste år. Det er klart jeg skulle ønske jeg hadde fått begynt hvert fall denne høsten, nå som Leo begynner i barnehagen og alt.

Men utdanning er ikke alt i livet det heller, ikke alene. Utdanning er viktig, uhyre viktig, og det at jeg føler det slik jeg gjør ved at jeg synes det er ufattelig kjipt og sårt ved at jeg ikke går begynt denne høsten heller – Føler jeg gjenspeiler hva jeg har blitt oppdratt til å tenke om utdanning. Det ER viktig. Å si eller og mene noe annet ville for meg være helt absurd, selv om jeg ikke har fått begynt. Heldigvis er jeg enda ung! Og hvert fall med tanke på det samfunnet vi lever i i dag, hvor man ofte ikke får en seg en jobb uten utdannelse. Og hvert fall ikke uten å ha fullført videregående!

Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at det per dags dato ikke påvirker oss på noe som helst negativt sett at jeg ikke har utdannelsen ferdig i boks. Vi klarer oss godt, vi sparer penger, og vi bekymrer oss ikke for økonomi. Vi er heldige. Man kan si hva man vil om penger, men har du barn, så trenger du penger. I ulik grad selvfølgelig – alt avhengig av forbruk og hvor mye man bruker på hva. Penger er overhode ikke alt, og det er også noe jeg er veldig bevisst på.

Noe som for meg er veldig viktig å understreke er at bare fordi min mangel på utdannelse ikke påvirker oss negativt den dag i dag, så betyr ikke det at jeg ønsker å leve et liv uten å ha tatt en skikkelig utdannelse. Ting kan snu, og det å gå inn tyveårene uten å i det hele tatt ha begynt på noe som helst trygghet i form av en utdanning, det er ikke noe jeg ønsker. Jeg har lært både en og to ganger at livet sjelden blir som man tror, og da er det godt å ha noe trygt der man kan – Utdanning er et godt eksempel på det. Har du først tatt det, så har du det for godt, og det er en stor økonomisk trygghet i fremtiden. Guttene mine fortjener en mamma som har en utdannelse, som i seg selv er en stor trygghet når vi går fremtiden i møte. Jeg ønsker å gi barna mine den mest trygge fremtiden de kan få, sammen med pappaen deres og meg ♥

Leo og sin flotte, spreke bestemor! 

I dag har vi vært i Tønsberg, og Leo har hatt sin første ordentlig hårklipp! Jeg ville beholde Leo sin lengde på håret siden jeg synes han er så fantastisk fin med det – Så det ble bare klippet vekk det som var slitt/pistrete, samt luggen hans som til tider stakk han veldig i øynene! Det var det på tide å få gjort nå. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Før klippen:

Etter:

Stadig vekk får jeg spørsmål om vi ikke skal klippe Leo kort, og her har dere altså svaret: Nei, det har vi ingen planer om. Han er verdens vakreste gutt med det fine håret sitt, og for oss er det en del av ham! Dessuten vokser det dødsfort, og han kler det så innmari godt ♥ Vi steller og børster håret hans opp til mange ganger per dag, men det er klart – Han er snart ett og et halvt år og han fyker jo rundt i rekordfart, leker og herjer, så håret ligger ikke perfekt stelt på hodet hans til en hver tid. Men det skal det jo heller ikke, han er jo et barn som skal leke og ikke bry seg om håret hans ligger perfekt samlet på hodet sitt – Barn skal jo få være barn. Men selvfølgelig ser håret hans ordentlig og stelt ut mesteparten av tiden!

Kjempestor forskjell ble det kanskje ikke for dere, men jeg ser godt at han har klippet vekk en del. Måtte bare dele dette med dere siden det var hans første ordentlige hårklipp! Han var så flink i frisørstolen og satt stille og rolig, hvert fall de første 5 minuttene 😉

Ha en fantastisk ettermiddag, her skal vi straks ut dørene igjen! Klem!

Jeg kjenner følelsen når jeg tenker tilbake. Helt eksakt, den jævlige følelsen som fylte hele kroppen min. Som når du får vite noe du absolutt ikke vil vite. Jeg satte meg i ultralydstolen og gynekologen foretok en innvendig ultralyd. Jeg holder hånden til Fredrik hardt, og klemmer den så hardt jeg bare kan når jeg ser hva som dukker opp på skjermen. Den lille spiren var større enn det vi trodde, vi var ikke forberedt på å se noen ting på skjermen i det hele tatt.

Det blir bare helt stille. Fredrik er stille, gynekologen er helt stille, og jeg klarer ikke helt å skille hva som er verst. Stillheten jeg kjenner på innsiden, eller stillheten i blikket til min kjære samboer.

For andre gang skjer det meg, for andre gang på to år stiller gynekologen meg spørsmålet. “Vet du hva du vil gjøre? Abort? Beholde?” Jeg ser i bakken. Vil ikke se opp, vil ikke svare gynekologen, og ønsker meg bare langt bort. Helst under dyna hjemme. Men graviditeten ville fortsatt vært et faktum uansett hvor jeg befant meg, så jeg skjønner at det gjelder å bare ta seg sammen. Skikkelig sammen. Dette må jeg forholde meg til, for uansett hvor mye jeg skulle ønske at det var en drøm, så er det ikke det.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

“Jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke” svarer jeg oppgitt etter en stund med stillhet. Jeg burde vel nok ta abort da, jeg føler det forventes av meg, men det føles ikke rett når den eneste grunnen jeg har er “at det er slitsomt å ha barn”. “Nei, det er jo opp til deg å avgjøre det” Svarer han meg kjapt.

“Men du vet ikke om du vil ta abort eller ikke?”

“Nei, jeg vet ikke. Uff. Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en abort, jeg tror ikke det går.” svarer jeg.

Jeg opplever han som veldig forståelsesfull under hele samtalen vår. Og takk Gud for det, jeg har møtt på de som er stikk motsatt – Og det er aldri noe hyggelig.

“Jeg får ikke hjulpet deg så mye med valget ditt, for dette må du finne ut av selv. Men en ting kan jeg si deg, og det er at i løpet av alle mine år som gynekolog, så vet jeg at de som presser seg gjennom en abort når de kjenner at det egentlig ikke er det riktige – De angrer ofte. Nesten alltid. Jeg vet ikke hva du føler er riktig, og hvis du kjenner at du må ta foreta en abort, så setter jeg selvfølgelig opp time på sykehuset til det så fort som mulig.” svarer han.

Takk for at du minnet meg på hva som virkelig betyr noe. Å leve med anger resten av livet er ikke noe jeg hadde klart å forholde meg til, og jeg er så forferdelig glad for at denne gynekologen minnet meg på hva jeg hadde risikert når jeg var så i tvil om jeg skulle klare å gjennomføre en abort, en abort jeg selv sa til han at jeg ikke trodde jeg klarte å gjennomføre. Jeg har tenkt på denne samtalen helt siden den dagen i mars. 

Den dagen ante jeg ikke hva fremtiden kom til å bringe – Om valget jeg var i ferd med å ta var 100% riktig eller ikke. Noen ganger vet man ikke sånt – Man har bare en magefølelse som man kan velge å følge eller ikke fordi et eller annet i deg sier deg at du skal det.

Tusen takk.

BESTE INNKJØP:

Ettersom det nå er under 3 måneder igjen til vi skal få møte han som gjemmer seg i magen min, har det brått blitt fart på innkjøpene her hjemme. De siste ukene, og da spesielt nå den siste uken, har mye blitt borte fra kjøpe-listen vår! Jeg har fått kjøpt en god del ull til minstemann, samt litt pynt, madrass, sengetøy, litt annet nyttig (Og noe unyttig, haha!), og så selvfølgelig det jeg allerede har vist dere her inne. Jeg har funnet så ufattelig mye fint, men den store favoritten? Denne deilige heldressen til Noah! Har rett og slett forelsket meg helt i den. SÅ nydelig! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Det blogginnlegget hvor Leo avslørte guttenavnet til babyen, er ukens desidert mest leste blogginnlegg! Jeg synes alltid det er litt ekstra stas med blogginnlegg hvor vi slipper dere litt nærmere inn, og deler ting som er litt “nært”. Så lenge det føles rett for oss, selvfølgelig! Og det gjorde det. Har fått så mange fine tilbakemeldinger på navnet til gutten vår, og det er jo også utrolig koselig. Gleder meg så mye til fortsettelsen på denne reisen med dere fremover, jeg nyter hver eneste dag av den.

MATKICK:

Denne uken har nok en gang hatt vanvittig lyst på en SKIKKELIG burger og pommes fries. Kun et par steder de har noen skikkelig gode burgere her i byen, og jeg kan vel si det sånn at jeg har tatt meg selv i å drømme om det flere enn en gang per dag nå. Haha! Her hjemme har vi stort sett kyllingwok med masse grønnsaker, pitabrød med grønnsaker og kylling eller karbonadedeig, spaghetti bolognese, eller laks med pasta til middag for tiden. Er veldig glad i lage mat og opptatt av at jeg spiser sunt, men jeg kjenner virkelig at jeg MÅ ha burger snart. Helst i går.

Ellers kan jeg jo nevne noe jeg faktisk har drukket litt av, for det har det gått mye i soya-sjokolademelk den siste uken! Herrejesus, det er faktisk bedre enn vanlig sjokolademelk, og et stort pluss at det er så dyrevennlig.

UKENS BILDE:

Sammen med bildet hvor Leo koser med babymagen – Er jeg blitt veldig glad i bildet jeg fikk hvor magen kom så tydelig frem her om dagen!

GLEDER SEG TIL:

Alt for mye! Gleder meg til moren min kommer i kveld, til vi skal ut for å spise middag når jeg er ferdig med dette blogginnlegget, til å bli HELT ferdig her hjemme (Må ha nevnt det en million ganger nå, men ja ja!), til ny uke… Ja, som dere skjønner er det ikke mangel på ting å glede seg til her hjemme. Hvert fall ikke hos meg! Men så er jeg veldig positiv. En egenskap som jeg verdsetter noe enormt. Mest av alt til det jeg tror veldig mange anser som “smågleder” i hverdagen. Ukeshandling på butikken koser jeg meg med, til og med. Haha!

Nå må jeg løpe! Vi snakkes snart ♥