EN LYKKELIG LITEN FAMILIE

Lille gode familien min. Hva skulle jeg gjort uten dere?


I morgen er det september, og vi går inn i den første høstmåneden i kalenderen vår – Samtidig som det er den siste fulle måneden for oss som en liten familie på tre!

Dagen i dag har hittil blitt brukt til mye kvalitetstid. Det er noe vi merker at vi vil prioritere så mye som mulig, hverdagen går fort nok som den gjør og det er viktig å bruke tiden på familie, venner og de som betyr noe. Plutselig er det kveld, og dagen er forbi. Så er det ny dag, og så kommer det enda en ny helg. Og så er vi plutselig inne i en ny måned. Jeg rekker knapt å sjekke klokken om dagen før det er sent på kvelden og snart ny dag. Helt merkelig er det!

Fredrik og Leo kom hjem klokken halv fire i dag, og Fredrik overrasket meg med at han allerede hadde hentet lillegutt i barnehagen. Det var helt herlig å få dem hjem etter en lang dag, og jeg fikk overrasket dem tilbake med ferdig middag og vi spiste en koselig familiemiddag rundt spisebordet vårt. Slike ettermiddager er de jeg liker aller best ♥ 

Leo hadde hatt en kjempefin dag i barnehagen, Fredrik hadde hatt det travelt på jobb, og jeg har så langt det har latt seg gjøre prøvd å slappe av her hjemme i dag. Ikke at det egentlig har gått så bra, ettersom redebyggingen har startet for fullt. Jeg glemmer å slappe av! Babyen har sparket og vært så aktiv i dag at å sove på dagtid heller ikke har vært noen mulighet. Men jeg klager virkelig ikke, det er så koselig å bare ligge litt på sofaen og slappe av mens jeg kjenner hvor aktiv han er der inne. 

Jeg gleder meg uansett veldig til september er i gang. Jeg skal få tak i et hentesett til Noah, jeg skal dele og vise dere så mye her på bloggen underveis, hente Leo tidlig i barnehagen de dagene formen er bedre for å ha litt alenetid med ham, gode innekvelder når høsten kommer for fullt, kontroller, og den siste ventetiden. Dessuten skal vi på ultralyd i midten av måneden for forhåpentligvis den aller siste gangen dette svangerskapet.. Vi håper nå at alt ser helt perfekt ut med lillebror slik at vi slipper å bekymre oss noe mer. Det er det eneste Fredrik og jeg ønsker akkurat nå!

Klem

EN GOD OG EN DÅRLIG NYHET!

Den gode nyheten først: Leo er frisk igjen, han! Jeg vil forresten takke for alle god bedring hilsner til gutten vår. “Jøss. Det gikk da umåtelig fort?” Tenkte jeg når jeg så at feberen ikke kom tilbake, og Leo bare løp rundt som en gal og herjet som om ingenting hadde skjedd. Noe han har gjort siden.

 Altså.. Slipper vi virkelig så billig unna? Så fort? 

Hvilket bringer oss inn på den dårlige nyheten: Nope, vi slipper selvfølgelig ikke unna så billig! Dere skjønner, med min flaks har vi aldri flaks, enkelt og greit. Haha! Jeg ligger rett ut i sengen og det føles ut som noen har kjørt over meg med en buss. Fem ganger etter hverandre. Det er en uke igjen til jeg offisielt er høygravid og jeg er virkelig ikke klar for å være syk, især ikke nå på slutten av svangerskapet når jeg bare vil lade skikkelig opp til tiden vi har i vente som kan vise seg å bli nokså tøff – Men sånn er det nå bare og det er det jammen ikke mye å gjøre med.


Sist gang jeg var syk var faktisk i påsken, når jeg annonserte graviditeten for dere her på bloggen! Det er faktisk hele fem måneder siden allerede. Tenk det, dere. Glemmer aldri hvor oppløftende det var å møte så mye støtte når jeg trodde jeg var døden nær med tanke på hvor dårlig jeg følte meg, og ikke minst med tanke på hvilken vond hemmelighet det var å gå med “alene” oppe i det hele.


Nå har Leo lagt seg for en god stund siden etter å ha spist god kveldsmat med pappaen sin, og jeg er klar for å legge meg litt på sofaen for å synes litt synd på meg selv og for å hvile. Heldigvis har jeg ikke store planene for denne uken, jeg skal til jordmor på torsdagen og til Oslo på fredagen, og det er vel egentlig det. Så planlegger jeg å jobbe beinhardt med bloggen nå fremover, for å forbedre alt som forbedres kan. Men aller først skal jeg bli frisk!

Håper dere alle har hatt en god tirsdag, og i hvert fall en bedre tirsdag enn hva jeg har hatt. Klem!

RART Å SE TILBAKE PÅ..

Jeg synes alltid det er like rart å se tilbake på livet mitt før jeg ble mamma.

I dag fant jeg igjen noen bilder som jeg tenkte å dele med dere. Når jeg bladde gjennom de så kjenner jeg plutselig igjen alt fra tiden bildene ble tatt på. Dere ser jo kun bilder av en 14 og 15 år gammel jente. Jeg ser også alle minner og tanker som ligger i de gamle bildene av meg. Både vonde og utrolig mange gode. Kjærlighetssorgen jeg egentlig hadde når jeg tok bildet av meg smilende. Hva jeg gjorde den dagen jeg hadde på meg den hvite toppen, og hva jeg tenkte for meg selv når jeg gikk til bussen samme morgen.


Før livet ble snudd på hodet 
Det er veldig rart å vise dere denne “meg” (Misforstå meg rett, jeg er jo samme person) men dere kjenner meg jo ikke slik. Dere kjenner meg jo som mamma. Jeg kjenner meg jo nesten ikke igjen på disse bildene. Jeg føler at jeg har blitt en annen person etter jeg fikk Leo, for så mye føler jeg faktisk at jeg har forandret meg.

Jeg lurer på om jeg kommer til å sitte i fremtiden om noen år og tenke det samme. Når barna har vokst til, og blitt større. Om jeg kommer til å tenke tilbake på meg selv og livet mitt slik det var i dag, og tenke at jeg har forandret meg noe helt enormt. Og høre på gamle sanger som minner meg om tiden jeg går gjennom nå. 

Å huske og tenke på det som har skjedd i fortiden, og lure på hvor i livet jeg hadde vært om jeg ikke hadde tatt valgene som førte meg dit jeg er. Akkurat slik jeg gjør i dag!

EN TITT I GARDEROBEN TIL LILLEBROR

Alt innkjøp av babyklær ble vi heldigvis ferdig med ganske tidlig dette svangerskapet, noe jeg har nevnt for dere tidligere. Og det kjenner jeg nå at jeg er veldig glad at vi ble!


Mange av dere har lurt på hvorfor jeg har kjøpt så mye babyklær, og hvorfor vi ikke bare bruker det vi har etter Leo, og grunnen til det er ganske enkel; Jeg har gitt bort så og si alt av klær vi hadde til Leo de første levemånedene hans. Dette lovde jeg bort allerede i februar (Når jeg var gravid, men ikke visste om det) i hovedsak til mødre som ikke hadde så god råd. Er veldig glad jeg gjorde det, selv om det betydde at vi måtte kjøpe inn så og si alt av nyfødt tøy på nytt, og at det selvfølgelig hadde vært morsomt å ha massevis etter Leo til lillebror. Jeg tok likevel vare på de skattene fra nyfødt-tiden med Leo som vi likte aller, aller best, så noe har vi etter Leo. Men veldig lite!

Her har dere en bitte liten titt inn i garderoben til Noah. For den består jo naturligvis av mye, mye mer enn bare dette! Mest av alt har jeg i merinoull og bomull, men også mye ull! Jeg har jo ikke hatt høstbaby tidligere, ettersom Leo er født på våren, men jeg føler meg veldig sikker på at vi har fått kjøpt inn det vi måtte ha behov for av klær til den lille.

Også er det jo mye blått da. Og litt beige, hvitt, grått, litt gult, og mørkere farger. Og noen flotte, fargerike plagg!


Å kjøpe babyklær er noe av det koseligste jeg vet!

Ellers er jeg overhode ikke opptatt av å kjøpe dyre merkeklær til gutten vår, vi har i grunn bare kjøpt det vi har likt, og det vi har synes har vært fint – Helt uavhengig av hvor det er fra. Han har massevis av klær til både de første månedene, og fra 6 måneders alder som jeg gleder meg så til å se ham i, og jeg må innrømme at det vil bli litt ekstra spesielt å se ham i de plaggene vi har etter storebroren hans ♥

VONDT Å SE HAM SLIK!

Der var vi i gang, gitt! Etter et par uker i barnehagen er Leo blitt syk nå for første gang, så vi kan jo bare vente oss. Det er jo rimelig kjent at det første året i barnehagen gjerne er preget av en del sykdom. Haha, vel… Kan ikke si at verken Fredrik eller jeg gleder oss noe særlig til det – Men vi kommer vel oss gjennom det også, tenker jeg. Heldigvis er ikke Leo kjempe-syk, men det er klart det merkes på den lille kroppen at han ikke er i form. Vondt å vite at han har det vondt, men godt å vite at han har oss til å ta vare på seg ♥ Og for en liten tøffing han er, altså! Mye tøffere enn faren sin, for hver gang Fredrik bare er litt forkjølet legger han seg på sofaen og tror han er i ferd med å dø. Der har du noe å lære av sønnen din, Fredrik! Haha 🙂

Rolige, kosedager inne betyr forhåpentligvis en frisk Leo ganske så snart! Nå sitter guttene ute i sofaen begge to, og jeg skal ordne og styre litt her hjemme før kvelden plutselig kommer. Håper dere alle har hatt en god mandag hittil!

ANGRER IKKE PÅ AT JEG FULGTE HJERTET MITT.

Jeg ligger på soverommet vårt. I sengen.

Jeg hører Fredrik bysser og prater med gutten vår ute i stuen. Leo er i smådårlig form og vil bare ha banan og melk. Fredrik trøster og koser, og jeg hører han får Leo til å le den trillende latteren sin med jevne mellomrom der ute. 

Jeg starter å fylle ut svangerskapsboken min som ligger lett tilgjengelig på nattbordet mitt. Plutselig våkner babyen i magen, og han er fryktelig aktiv. Hele magen er i bevegelse, og jeg kjenner det tydelig når han sparker med foten sin. Jeg kan nesten kjenne den fra utsiden av magen. Noe så rart! Jeg smiler, og blar videre i svangerskapsboken. Jeg har fylt den ut litt sånn av og på hele svangerskapet, og limt inn bilder og skrevet om tanker jeg bare vil ha for meg selv. Jeg blar tilbake i boken, og kommer forbi svangerskapsuke 16, som var når vi var på ultralyd. Og jeg ser det. Ultralydbildet av den lille hånden din, så tydelig og uten tvil. En liten hånd. Så ferdig allerede 16 uker ut i svangerskapet!

Det lille ansiktet som dukker opp på neste ultralydbilde, fra ultralydundersøkelsen i graviduke 19. Et lite hode. En liten kropp.

Plutselig blir han rolig igjen inne i magen, men bare for et par sekunder. Før han igjen sparker meg så hardt at jeg nesten lurer på hvor mye styrke som finnes i den lille kroppen der inne.

De to strekene. Den positive graviditetstesten. Den jeg fryktet så grusomt mye.


Det var jo bare lille deg! ♥

DET HAR VÆRT EN FANTASTISK UKE!

UKENS BESTE BILDE:

Leo og jeg storkoste oss med kveldsmat i sengen i tidlig går kveld. Tøfler og innekos! Fredrik knipset et bilde av oss der vi satt som jeg synes var så koselig.

UKENS MATKICK:

Ny gravidcravings, og denne gangen er det noe så sunt som druer! Har spist haugevis av druer denne uken, og Leo skal for tiden absolutt spise alt jeg spiser, så det har blitt noen kurver druer i løpet av uken, for å si det sånn! Leo liker det nesten like mye som det jeg gjør.

UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:

Fredrik skrev et veldig fint og åpent gjesteinnlegg denne uken, og det ble ekstremt godt tatt i mot. Jeg tror det er omtrentlig 17 000 unike norske lesere som har lest blogginnlegget hittil. 

Jeg er veldig stolt av han, og jeg ble egentlig også litt rørt etter å ha lest blogginnlegget han skrev. Jeg synes han viser en storhet i det at han innrømmer sine feil, og å i tillegg være åpen om det for så mange mennesker. Er forferdelig glad jeg har fått meg en så ydmyk, god kjæreste og pappa til barna mine. Jeg synes han er et stort forbilde. Les blogginnlegget hans ved å klikke HER ♥


UKENS HØYDEPUNKT:

Det må selvsagt være at Fredrik har hatt ferie, og all tiden vi har fått tilbrakt sammen! Leo har nok også satt enormt stor pris på å bli levert av pappaen sin i barnehagen, og hentet av oss begge. Vanligvis er det jo jeg som gjør begge deler!

Vi må huske på å ta godt vare på forholdet vårt i tiden fremover. Pleie forholdet vårt mellom slagene, noe vi heldigvis har blitt veldig flinke til. Fredrik synes det var ganske rart å tenke på at neste gang han har ferie fra jobben, så er vi blitt til en familie på fire!

UKENS INSTAGRAM-ØYEBLIKK:

Fanget på film! Leo som vet hvor lillebror er hen. Denne gangen var han litt mer voldsom enn hva han vanligvis er når han skal kose med babymagen, men la gå; Synes likevel det er helt herlig å se! Haha!

BJifM8rAl0N

UKENS BESTE INNKJØP:


Uten tvil den nydelige vognposen til babyen. Ble helt overlykkelig når den dukket opp i postkassen tidligere denne uken! Mørk grå strikket, og lys blå på innsiden. Gleder meg så alt for mye til å få tatt den i bruk! I mellomtiden er Leo også blitt veldig opptatt av at den er så myk at han stryker på den hver gang han passerer vognen til lillebroren sin. Haha!

Nå går vi inn i den siste uken med de siste dagene i august, og gleder oss stort til september måned står for tur, og alle gode øyeblikk vi har i vente i årets første høstmåned ♥

JEG OVERRASKER MEG SELV!

I natt fikk jeg ikke lagt meg før.. Nei, glem det – Jeg la meg ikke i natt, jeg la meg 06:00 i dag tidlig. Haha! Leo bestemte seg nemlig for at å sove på eget rom – Det var egentlig ikke så morsomt likevel, det! Han har vært så flink så lenge, men i natt protesterte han som aldri før. Vi ventet egentlig litt på det, å ha barn skal jo ikke gå såå knirkefritt. Litt for godt til å være sant at han det skulle gå så enkelt å få ham over på eget rom!

Jeg overrasker meg selv mye om dagen. Hva jeg orker, hvor mye jeg styrer og ordner helt frivillig, og hvor mye jeg tar selv. Hadde noen spurt meg på forhånd om de trodde jeg skulle klare og orke alt jeg har orket de siste månedene  – Så hadde jeg nok bare ristet på hodet. Tvert!

Snart høygravid og med bekkenløsning herfra og til et visst sted, sendte jeg Fredrik i seng i natt når jeg skjønte at natten kom til å bli lang – Slik at hvert fall en av oss fikk sove litt! Takk Gud for den enorme tålmodigheten min, samt stå-på viljen min som jeg har fått etter jeg ble mamma. Jeg må bare si det, jeg er så stolt over hvilken mamma jeg er for gutten min. Ikke nødvendigvis spesielt med tanke på den tøffe natten i natt, men alt i alt. ♥ Jeg er ikke perfekt , for all del – Men jeg gjør alltid mitt ytterste og det ER godt nok. Det ser jeg. Jeg er stolt over hvor mye jeg står på dag og natt, og evig takknemlig for all ekstra energi og overskudd jeg har. 

Ellers har jeg brukt den ekstra energien min i dag på dille med tingene til Noah. Vasket det siste av klær i større størrelser til ham, lagt sammen litt diverse, og lekt masse med Leo som har vært så blid i hele dag. Han var stuptrøtt i kveld, så han sovnet før vanlig tid. Ikke så rart det, da. Så det ser i hvert fall ut til at denne natten blir rolig, og Fredrik og jeg skal avslutte den med kjærestetid og pizza!


Klem!

SVANGERSKAPSUKE 34

Se så mye magen har vokst nå!


I dag er jeg inne i min svangerskapsuke 34, jeg har gått gravid i 33 fullgåtte uker, og nå er det ikke lenge til jeg er gravid i åttende måned. Og ikke minst, ikke lenge igjen til jeg faktisk er høygravid!

Bevegelsene til den lille har nå den siste tiden blitt roligere. De er like hyppige, men det er ikke lenger så mye av de raske og brå bevegelsene som jeg har merket mye til tidligere. Det begynner jo å bli mye mindre boltreplass der inne, og han begynner å få det trangt! Denne uken skal babyen ha bikket 2 kg, og det er jo egentlig så lite. 2, små kilo. Men likevel er han et perfekt lite menneske med øyevipper, en bitteliten nese, og små tær og fingre. Til og med ferdige fingernegler, har han!

Vi vet jo at han ligger inne i magen, selv om det ikke går opp helt for oss, og nå er han på de siste ukene før han skal ut i den skumle, store verden. Han kommer til å være så fullstendig avhengig av oss, på en helt annen måte enn hva Leo er nå. Når jeg gikk gravid for første gang sist og det nærmet seg termin, ble jeg plutselig overøst av utsagn som “Dere burde få babyen inn på eget rom så snart som mulig” og “Babyen har ikke vondt av å ligge og gråte litt” 

Er det en ting vi har bestemt oss for denne gangen så er det at når babyen kommer til verden, så skal han få bestemme – Hvert fall de første månedene av livet hans 😉 Det er jo ikke rart spedbarn ikke liker å sove alene på eget rom. Ikke en gang jeg liker å sove alene på et rom uten noen. Det eneste babyen kjenner til er livet på innsiden av magen, hvor det alltid er perfekt temperatur, hvor han alltid føler nærhet, og hvor han alltid blir vugget i søvn når jeg vugger og vagger bortover gulvene som en pingvin fordi magen er blitt så stor og SÅ konstant i veien. Klart vil han ikke være alene i den store, skumle verden. Han vil jo være i nærheten av tryggheten sin; mammaen og pappaen sin!

Pappaen din er forferdelig utålmodig nå, men jeg synes du skal holde deg inne i magen i hvert fall noen uker til! Og det er nok til det beste for deg, lille venn ♥ 

GLEDESTÅRER!

Når Fredrik og jeg for siste gang sammen, før hverdagen inntreffer igjen på mandag, gikk for å hente Leo i barnehagen i ettermiddag – Så kan dere tro gleden var stor. Leo ble rett og slett så glad når han så oss at han gråt av glede! Å se at han reagerer på den måten når han ser at vi er kommet for å hente han er helt ubeskrivelig. Tenk, han er så avhengig av oss.. Og så glad som han er i oss, så mye vi betyr for han… Kjenner at det ikke skal mye til før jeg også får noen glederstårer når jeg tenker på det. Haha! Han ble spent med oss til plassen sin i barnehagen, hvor han pent fant frem skoene sine klar for å få hjelp til å få dem på, og til å ta helg etter en lang og fin uke.

Leo er kommet skikkelig inn i barnehagerutinene allerede, og han er en gutt som sprer mye glede rundt seg i barnehagen, deler ut klemmer og er en skikkelig godgutt. Akkurat slik han gjør her hjemme! Nå de siste dagene har vi levert ham i barnehagen med et smil også, for han har ikke blitt lei seg når vi har sagt hade til ham og vinket til ham i vinduet. Det gjør meg så glad at han trives så godt, og at han blir så godt ivaretatt. Vi kan ikke få takket de fantastiske barnehageansatte nok. Nå har jo Fredrik hatt ferien sin som er over på mandag når helgen er over, så da er det tilbake til hverdagen og den siste innspurten før Fredrik har to uker med permisjon etter at minstemann er kommet til verden!


Og flere tårer skal det nok bli i kveld også. Jeg har nemlig fått med meg Fredrik til å se på min favoritt gravidfilm – «What to expect when you’re expecting» Herrejesus, disse gravidhormonene gjør meg så fryktelig lettrørt!

Denne helgen skal bli så fin – Nyt kvelden deres!