VOGNEN TIL BABYEN VÅR!

I dag kom vognposen til lillemann, og jeg er med det klar for å vise dere den klargjorte vognen til det kommende nye familiemedlemmet vårt!

Vognen er en Emmaljunga mondial de luxe 2015-modell (Var helt ny når vi kjøpte den til Leo i februar 2015) og det er fortsatt den absolutte fineste vognen jeg vet om. Perfekt etter forholdene våre her vi bor, romslig, klassisk, og enkel. Den perfekte vognen for storebror de første levemånedene hans, og vi håper selvsagt at lillebror blir like fornøyd ♥


Det var veldig rart å skulle finne frem dyp-vognen igjen, men samtidig utrolig koselig. Enda koseligere er det å tenke på at Leo lå i vognen de første 5-6 månedene av livet hans, og at nå skal lillebror gjøre det samme.

I vognen har jeg laken i flanell på madrassen til vognen, kjempe mykt og deilig for de små. I tillegg har jeg vognposen over som er i 100% ull og er fòret med bomullstoff. Dundynen inne i vognposen kan tas ut, slik at vi kan bruke den utover sommeren også når vinteren er forbi. Ellers har jeg lammeskinn og dundyne utenom til den lille, som også kan brukes i vognen. Sammen med tepper i bomull og ull. Alt ligger her klart til ham!


Gleder meg til mange flotte turer og nye minner med denne vognen, denne gangen med en annen liten gutt som kommer til å være mye mindre enn Leo, men som kommer til å smelte mammaen sin akkurat like mye!

Ønsker dere alle en fantastisk helg ♥

AV OG TIL GLEMMER JEG AT JEG ER 18 ÅR

Tidligere i dag har vi spilt inn en liten prøvefilm-video sammen hvor vi skulle svare på noen spørsmål sammen med Leo, og det gikk i grunn veldig greit! Det er så rart å se seg selv på video, kommer nok aldri til å bli helt vant til det! Det var en videopresentasjon av oss som en familie som vi skulle sende inn. Spennende! Vi er vant med at alderen vår og det at vi er unge ofte er sentral, ofte på grunn av bloggen, og det ble den av naturlige årsaker i dag også.


Det er egentlig litt morsomt, for det første spørsmålet vi får fra ukjente er ofte “Hvor gamle er dere?” Eller “Om det er jeg som er mammaen?” Men vi tenker lite over alderen vår nå selv nå lenger, selv om vi til stadighet påminnes av nye omstendigheter og nye mennesker. Alt faller oss så naturlig med å være foreldre, og det siste jeg tenker på når jeg triller til barnehagen med sønnen min er at jeg “kun” er 18 år og akkurat myndig. Vi lever jo bare som alle andre småbarnsfamilier. Står opp og leverer Leo i barnehagen, Fredrik drar på jobb, vi henter Leo i barnehagen, spiser middag, leker og finner på mye morsomt med sønnen vår, og vi drar på besøk til familie og venner. Spiser ute en gang i blant, handler nye klær når gutten vår har vokst ut av de gamle, og har egne jobber.

Klart, sånn en sjelden gang kan jeg stoppe opp og tenke litt på det. Hvordan andre på min alder snart er ferdig med videregående, og jeg på den andre siden snart har to barn. Hvordan de bor hjemme hos foreldrene sine, og jeg på min side har flyttet ut for over to år siden. Hvordan jeg lever med massevis av ansvar, og de kun har seg selv å tenke på. Hvordan det er rart at man kan leve så forskjellige liv.

Vi er jo selvfølgelig klare over at vi er unge, for det er vi jo – Og sånn er det bare. Men alderen vår er ikke i fokus her hjemme hos oss. Av og til, kanskje til og med ganske ofte, glemmer jeg bort alderen min. Barna er jo det viktigste vi har, på samme måte som at barna til eldre foreldre er det viktigste de har. Man elsker dem til døden uansett hva, og uansett hvor gammel man selv er.

UNNSKYLD, FREDRIK!

Jeg innrømmer det, dette svangerskapet har det hendt at jeg har gått i joggebukse. Til og med ute i offentligheten! Uff. Jaja! Fredrik har sett sider av meg som ikke er… Fullt så fine. Jeg lovde egentlig meg selv at jeg skulle prioritere å ta skikkelig, ordentlig vare på meg selv dette svangerskapet. Men hva skal man si? Det har ikke akkurat gått helt etter planen! 

For når man plutselig står mellom å kunne velge 20 minutter ekstra søvn om morgenen etter en laaang natt, eller det å få sminket seg, så blir sistnevnte veldig nedprioritert. Haha!

Håret mitt har vært utvasket i Gudene vet hvor mange måneder nå. Rumpa mi er blitt rimelig flat etter de siste månedene uten trening på grunn av bekkenløsningen (For å si det sånn), og jeg husker ikke sist jeg kjøpte meg noe ordentlig sminke. Klesstilen min er heller ikke akkurat mye å skryte av for tiden, det går mye i tøyshortser her hjemme og basic-gensere i sort, grått eller hvitt.

Så unnskyld, Fredrik! Du har virkelig holdt ut med meg, og jeg har hatt dager hvor jeg har følt meg så elendig utseendemessig at jeg nesten ikke har kjent meg selv igjen i speilet. Aldri noe morsomt, men jeg husker det fra sist svangerskap også. Heldigvis har jeg Fredrik, som forteller meg hvor fin jeg er uansett pokker. Og som faktisk mener det. Jeg er heldig, altså! Det er så mange forskjellige forandringer som skjer når man går gravid og når man blir mamma. Prioriteringer er definitivt en av dem.

Her om dagen satte jeg av litt tid. Jeg farget håret mitt. Jeg tok meg på favorittgenseren min som faktisk fortsatt passet over gravidmagen (!), jeg sminket meg og tok til og med på meg mascara, og gjorde det jeg kunne for at den likbleke hudfargen min skulle se tilnærmet normal ut. Og så følte jeg meg plutselig veldig mye bedre, og Fredrik kunne så vidt skimte den gamle meg bak mammaklærne og 17 kilo ekstra.


Alt man skal gjennom! Gleder meg sånn til å treffe ham nå, og både kropp og sinn er veldig glad for at det ikke er lenger enn 50 dager igjen til gutten vår kommer ♥

ETTER EN LANG DAG…

Leo er i seng og har vært det i flere timer allerede, og i dag tok Fredrik og jeg kveldstellet med ham sammen. Ofte blir det slik at bare en av oss gjør det, men det var virkelig koselig å gjøre det sammen alle tre også. 

Det er så merkverdig stille og rolig når han ligger og sover så fredelig som det han gjør.

Sliten og trøtt etter en lang dag! Med øynene lukket og av og til smilende i søvne. Med de små hendene sine liggende over hodet sitt, og i den nye pysjen sin med blå stjerner på som han så gjerne ville ha hjelp til å få på seg etter kveldstellet. 

Der ligger han, så liten og stor på samme tid – I den fine sengen sin, med den grå favoritt-kattepus bamsen ved siden av seg, den nyvaskede dynen med mange fargerike dyr på, og teppet til lillebror forsiktig dratt over seg. For i dag før sengetid skulle han så absolutt ha med seg teppet til lillebror som lå i vuggen, han dro det ut fra vuggen til lillebror og insisterte på å ha det med seg. Han er, akkurat som meg, ganske sta – Har han bestemt seg så har han bestemt seg! Så da ble det like greit med ham i seng, og det var i grunn rimelig herlig å se ham ligge der sovende med det ♥ 

Sov godt, lille gutten vår. Ses i morgen tidlig, vi gleder oss som vanlig til å følge deg i barnehagen som du trives så godt i!

GJESTEINNLEGG: DEN VONDE TIDEN

GJESTEINNLEGG SKREVET AV MIN SAMBOER

Når vår neste sønn kommer i oktober, har det nøyaktig gått et år siden jeg gjorde min største feil noen sinne.

Ja, jeg gjorde det slutt med Jessica, og ja jeg angrer meg noe så voldsomt. Er så overlykkelig av at vi fant hverandre tilbake. Vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten henne og Leo. Der og da føltes det som den beste beslutningen for meg, men i ettertid ser jeg hvor dum jeg var. Hvor patetisk og selvopptatt jeg var. Tenkte kun på meg selv og ingen av de som var rundt meg. 

Og jeg vil bare beklage meg igjen og igjen til Jessica og Leo, jeg vet hvor vondt Jessica har hatt det pga feilen min.


Jeg har lekt meg litt med tanken på hva vi ville gjort om vi hadde kommet dit at vi flyttet fra hverandre. Og jeg må si at jeg hater tanken. Jeg hadde flyttet hjem og bodd annenhver uke hos mor og far, kanskje flyttet alene ut etter hvert. Og de helgene jeg hadde fått se Leo hadde jeg nok måtte bo hos Jessica i Gjøvik. Og ellers hadde jeg fokusert på skole og jobb. Så mye tid fra sønnen min, og fra Jessica. Får tårer i øynene av tanken på det nå.

Jessica skulle kjøpe seg en leilighet i Gjøvik der hun og Leo kunne bodd trygt sammen. Uten meg, tingene mine og maset mitt. Der hun ville blogget fra, hatt Leo i barnehagen og gått på skole selv.

Det høres kanskje ikke så ille ut for dere, men tro meg. Det å stå midt oppe i det og snakke om det og å vite at dette ikke bare er en sånn dustete krangel, men at det faktisk skulle skje…. Eller at det var meningen det skulle skje da. Det var langt ifra morro. 

Jeg vet jeg har skrevet det før. Men fedre som bare drar fra barn og samboer/kjæreste/kone pga vanskelige tider.. Skjerp dere! Og ikke gjør den samme feilen som meg å bare la tiden gå uten å si ifra og uten å gi kjæresten muligheten til å jobbe med forholdet med deg. Ta tak i problemene og gjør noe med det. gi det et forsøk.

Man kan komme seg gjennom det.!

Vet det er den største klisjeen noen sinne men du vet ikke hva du har før du mister det! Og jeg mistet det. Var bare heldig som fikk det tilbake. 

Dette var kanskje ikke det mest inspirerende blogginnlegget eller et humoristisk innlegg. Men det er viktig. Og det er så rart å tenke på hvordan livene våre påvirkes av noen “små” beslutninger og valg. 

Helt til slutt vil jeg bare si hvilken fantastisk mor Jessica er og hvor glad og forelsket jeg er i henne.

Ha en fin dag videre. skal nyte resten av ferieuka mi med mine kjære <3 

LIKE FIN SOM PAPPAEN SIN!

Det var en lykkelig Leo som trippet hjem med oss fra byen nå for et par timer siden. Luggen og håret er endelig klipt litt igjen, noe vi merker at vi må gjøre oftere og oftere fordi håret hans vokser så innmari fort nå. Og når han løper rundt fra morgen til kveld blir det så slitsomt for han å skulle ha håret i veien hele tiden, så vi gjør så godt vi kan med å få klipt han med jevne mellomrom. Og han er skikkelig flink der han tålmodig sitter i frisørstolen. Den tålmodigheten kan han umulig ha fra meg!


Og når vi først er inne på det: Jeg synes fortsatt det er like merkelig at Leo har blitt så lys i håret..Fredrik hadde platinablondt hår når han var liten, og jeg har alltid hatt veldig mørkebrunt, nærmere brunsort. Er veldig nysgjerrig på om Noah kanskje blir skikkelig mørk sånn som meg, eller om Fredrik sitt lyse hår dominerer denne gangen også ♥

Han ble i hvert fall såå fin – Luggen hans blir fort så lang at man ikke ser det fine ansiktet hans så godt! Like fantastisk fin som pappaen sin, er han 🙂

Her har det vært full rulle i dag også!

Bilder har blitt hengt opp på veggene våre, ting har blitt satt på plass, jeg har fått nærmere informasjon om når babysengen kommer, lysekronen vår har endelig kommet, og hjemmet vårt begynner endelig å føles ut som et skikkelig hjem. Fredrik og jeg har faktisk “kranglet” litt om innredning underveis også, og det trodde jeg virkelig ikke kom til å skje. Haha! Ikke lett når man ikke har helt samme smak, men herregud – Det er jo egentlig tidenes luksusproblem, så føler meg egentlig litt dum som i det hele tatt nevner det. Synes selvfølgelig det er viktig at Fredrik også skal ha noe å si på hvordan vi har det i hjemmet vårt. For det er jo tross alt vårt, noe vi har sammen. Så vi har måtte møte hverandre på halvveien, og inngå kompromisser, og nå er vi storfornøyde begge to. Men de putene med bilder av geiter han på død og liv skulle ha inn i sofaen her for en stund tilbake, de kommer ikke inn dørene her hjemme altså. Sorry Fredrik! Haha 🙂

God klem, og nyt kvelden deres. Onsdag allerede i morgen, dere – Hjelp!

JEG ELSKER Å GÅ GRAVID, MEN…

I dag har jeg virkelig fått merke noe av det verste med å være gravid: Det og plutselig skulle bli slått ut av plager, med ingen eller veldig liten forvarsel. Jeg har hatt skallebank herfra og til et visst sted i dag, i herlig kombinasjon med et bekken som bokstavelig talt knirker. 

I dag har jeg tatt meg i å stille meg selv spørsmålet “Hva hvis jeg skulle vært sånn som dette hele svangerskapet?” Da hadde jeg nok vært helt utkjørt. Stor klapp på skulderen til alle gravide der ute som sliter veldig med plager i svangerskapet, men som holder ut! Jeg kan se for meg at det kan tære veldig på. Samtidig vet jeg selv at man holder ut når man må, for det er jo ikke akkurat slik at man har noe valg. Men det betyr jo på ingen måte at det ikke er forferdelig tøft når det står på, og at man ikke skal bli rost for å holde ut.


Jeg elsker å gå gravid, MEN.. Det skal bli godt å ikke bli vekket på natten av at noen (Les: Noah) sparker meg i ribbeina så jeg nesten mister pusten. Jeg gruer meg ikke akkurat til jeg kan gå i trapper igjen uten å måtte ta fem pauser fordi jeg puster og peser som en gærning før jeg i det hele tatt er kommet til andreetasjen!

Jeg har fått ladet litt opp på sofaen i dag, og det har virkelig gjort godt. I dag er jo Leo faktisk nøyaktig 17 måneder gammel, så tanken på at han kun rekker å bli 18 måneder før lillebror er her – Den er ganske herlig. Han har blitt så utrolig selvstendig og stor på så kort tid, jeg husker tilbake på bare for noen måneder siden og kan nesten ikke tro hvor mye som har skjedd på så lite tid! I dag skal han faktisk klippe seg litt også, fordi håret hans er vokst så voldsomt og blitt i veien for ham. Blir morsomt å vise dere!

Vi snakkes om ikke så lenge, fine lesere ♥ 

TO NYE FAVORITTER!

Se på disse to herlighetene jeg endelig har fått tak i til guttene! Definitivt to nye favoritter ♥


Jeg har kjøpt helt sinnssykt mye fint til både Leo og lillegutt i magen nå de siste månedene, men dette må være noe av det fineste. Og kjekkeste! Ull er jo som kjent gull, og disse dressene er 80% lammeull. Bare det beste er godt nok for mine to små, og jeg kjenner at jeg må passe meg for å ikke skjemme dem helt bort allerede.. Neida! Har faktisk klart å begrense meg ganske bra. Noah har fått nok av babyklær han altså – men ikke mer enn jeg tror vi vil få brukt. Og Leo har jo fått en del til barnehagestart som han har fått brukt flittig allerede. Gleder meg til vinteren allerede nå når jeg ser på det alt fine ulltøyet jeg har til dem begge to ♥

Jeg elsker å ha nye ting å se frem til, og det samme gjør Fredrik – På mange måter tror jeg det er noe av det som gjør at vi lettere kommer oss gjennom tider som er litt tyngre. Tøffe stunder i hverdagen, for eksempel. For meg er det uhyre viktig å ha ting å se frem til, og det har det vært veldig lenge. Når jeg gikk på skolen var det det som fikk meg gjennom tunge skoledager. Jeg gleder meg helt sykt til vår første jul med to små som skal bli tilbrakt her i Larvik, og det blir faktisk min første jul her i byen vår! Sammen med påsken (Som jeg håper vi kan tilbringe på fjellet i år!) og å gå inn i det nye året med min familie.


Alt blir ikke hva du gjør det til, men noe gjør alltid det. Og jeg prøver alltid å være positiv og å se fremover, uansett hvor tungt noe kan kjennes ut. Av og til er det vanskelig, andre ganger er det lettere. Akkurat nå er det lett, men jeg vet at det kan komme tider hvor det blir tyngre igjen!

Ønsker dere en fin kveld ♥

HVA GJØR VI NÅ, DA?

Det var skikkelig rart å levere fra oss Leo i barnehagen i dag tidlig. Det føltes enda merkeligere enn det pleier å gjøre, når jeg går hjem fra barnehagen uten barnevogn og Leo, og kommer inn dørene hjemme helt alene.

For når Fredrik og jeg kom inn dørene her hjemme etter leveringen ble det bare sånn “Ja.. Hva gjør vi nå, da?” Skal vi gå til byen, spise lunsj et sted? Skal vi rydde, dra på shopping? Hva gjorde vi egentlig før vi fikk barn?

Vi endte opp med å legge oss under pleddet på sofaen. Og rydde leiligheten. Det var så utrolig godt å kunne tilbringe tid sammen på den måten, og så til og med på dagtid! Tror jeg kommer til å bli ganske bortskjemt på denne ferieuken til Fredrik, jeg. Jeg begynte å tenke tilbake på når jeg kom hit til Larvik for å besøke Fredrik i helgene for et par år siden de første månedene som kjærester, hva vi gjorde da, hva vi brukte all tiden vår på (Som vi bare skulle visst hvor mye vi hadde av!), og hvordan vi har endret oss siden da. Det er helt rart å se sånn tilbake i tid, når jeg ser hvordan ting er i dag!


Det gikk med andre ord veldig fint i dag, selv om det absolutt var merkverdig og litt rart, og jeg ser bare enda mer frem til resten av uken. Selv om vi skal nyte en del tid sammen bare Fredrik og jeg, så har vi også en del som vi trenger å få unnagjort her hjemme av både det ene og det andre, og det skal bli godt å få det gjort sammen. Slitsomt å ha ting hengende over seg som man ikke får gjort på egenhånd! Og så ser vi frem til å få litt ekstra søvn noen av disse dagene! Det blir nok ikke vondt det, altså. Haha!

Men ingenting er uansett bedre enn når vi gikk for å hente gutten vår igjen: Når vi kom inn dørene i samme rom som han, løper han i en rasende fart bort fra det han egentlig holder på med av leker for å gi meg verdens største klem ♥ Verdens beste Leo!

Håper dere alle har hatt en fin start på uken. Klem!

VERDENS NYDELIGSTE LILLE BABY!

Det sekundet jeg fikk se Leo for aller første gang kommer jeg aldri til å glemme. Han var den nydeligste lille babyen jeg noen sinne hadde sett, og jeg klarte overhode ikke å holde tårene tilbake.

I dag har jeg sett gjennom gamle bilder av Leo som baby, og jeg klarer ikke å la være å vise dere dem. Jeg smelter helt innvendig, og klarer nok ikke å fatte og forstå hvordan Fredrik og jeg har skapt noe så nydelig sammen. Og ikke nok med det, men vi skal snart få møte enda en ny baby – Som også er vår. Verdens nydeligste lille baby kommer han til å være, akkurat som Leo var. 


Jeg kjente det virkelig etter å ha sett gjennom babybildene av Leo, NÅ begynner jeg å bli skikkelig babysyk! ♥