VI SOVER IKKE I SAMME SENG!

Det har blitt en slags unntakstilstand her hjemme nå, og det høres jo fryktelig dramatisk ut når jeg skriver om det – Men det er det i grunn ikke. Akkurat nå sover Fredrik og jeg på hvert vårt rom, hvor han sover på Leo sitt rom og jeg på vårt. Vi vet ikke om det kommer til å fortsette slik når babyen kommer og de første levemånedene hans, men akkurat nå passer det oss best!

Jeg husker det ble et eneste stort rabalder her inne når jeg en gang i fjor skrev at Fredrik og jeg hadde behov for og god utbytte av litt tid fra hverandre med jevne mellomrom. Det betyr ikke at vi ikke er eller var fryktelig glade i hverandre, for det er vi jo – men det handler om at vi trengte litt pause fra hverandre av og til, slik at vi ikke tråkket oppå hverandre dag inn og dag ut. 

Dessuten tror jeg at det kanskje kan være lettere å gå lei av hverandre om man er sammen og tilbringer tid sammen 24 timer i døgnet, uten pause. Men det er kun min teori, og det trenger absolutt ikke være slik for alle. Noen par har behov for masse tid sammen, og andre par kan ha behov for litt tid fra hverandre en gang i blant. Jeg tror uansett at det er sunt at man har litt tid fra hverandre, og at man får litt tid til å savne hverandre av og til. Uansett om det bare er å være fra hverandre i noen timer når den ene er hjemme med barn, og den andre er ute med familie eller venner en gang innimellom.

Dette har heldigvis ikke vært et problem etter at Fredrik gikk ut i jobb, og nå får vi det pusterommet fra hverandre som vi føler er nødvendig i hverdagen. Men jeg innrømmer gjerne at jeg tror jeg hadde blitt fullstendig gal om Fredrik ikke hadde hatt jobb, og om han hadde gått hjemme her med meg hver eneste dag. Haha!

Grunnen til at vi sover på hvert vårt rom nå er ikke fordi vi ønsker den tiden fra hverandre. Absolutt ikke! Som sagt føler vi at vi har nok tid fra hverandre, og det er overhode ikke noe vi anser som et problem slik ting er i dag. Jeg hater i grunn å sove alene og skulle gjerne ha sovet i samme seng som samboeren min – men akkurat nå kommer barna først, og forholdet vårt blir satt ned på prioriteringslisten. Vi prøver likevel så godt vi kan å utnytte tiden vi har sammen på kveldstid og dagtid, for vi vet hvor viktig det er at vi har tid sammen som kjærester også, og ikke bare som foreldre.

Leo er inne i en periode hvor han har våknet en god del om natten, og jeg sover jo knapt om natten fra før av.. Så vi har etter litt tid nå bestemt at akkurat nå så er denne midlertidige løsningen det beste for oss. Så nå sover rett og slett Fredrik på madrass på rommet til Leo ved siden av sengen hans, og det fungerer kjempefint. Så får vi se om det er nødvendig at vi fortsetter å sove på hvert vårt rom den første tiden når lillebror er kommet – det får tiden vise ♥

UTEN DEG

Leo plasker i badebaljen sin før han ler høyt. Jeg sitter ved siden av han i badetøy inne i dusjen, og innser raskt at klesvalget mitt var det riktige. Han spruter vann rundt seg som en gal og badet vårt er på et nanosekund blitt et innendørs svømmebasseng. Igjen. Lille skatten vår som elsker å bade! Han lyser opp når han ser hvem som endelig er hjemme igjen, og som kommer inn til oss på badet mens han enda sitter i badebaljen med det fine håret sitt til absolutt alle kanter.

Etter en del plasking er det tid for kveldsstell. Leo blir opprømt når Fredrik plukker han opp fra badebaljen og opp til stelleplassen sin, før han blir pakket inn i håndkleet sitt. Vi står ved siden av hverandre og ser på han når han ligger på stelleplassen og smiler. Han ser bort på Fredrik, så på meg, så på Fredrik igjen, før han ser på meg igjen. Helt rolig, og med så mye glede i øynene sine.

“Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten han jeg, Jessica” sier Fredrik nesten litt oppgitt.

Og når blikket mitt møter de små øynene som kikker opp på oss fra stelleplassen, så vet jeg at den følelsen er gjensidig.

EN PAUSE?


Nå står egentlig alt bare helt på pause her hjemme! Det føles ut som tiden står helt stille. Jeg har så mange tegn på ting skal sette i gang når som helst, og verken Fredrik eller jeg har noe særlig tro på at jeg kommer til å komme meg til datoen for keisersnittet lenger. Selv om det hadde vært det beste for meg og den jævlige fødeangsten, så er det jo faktisk ikke opp til meg om ting setter i gang tidligere. Nå de siste to nettene har jeg kjent meg så forbanna lei at jeg bare får lyst til å kaste opp av tanken på å skulle gå gravid noe særlig lenger, men får jo ikke gjort så mye med det annet enn å vente. “Aldri igjen!” sa jeg til Fredrik i går kveld. Da lo han bare og kom med følgende kommentar “Haha, men akkurat det sa du jo sist også!”

Er til og med lei av å skrive om graviditeten her inne, og det tenker jeg noen av dere også begynner å bli. Fullt forståelig, for å si det sånn. Vil bare så gjerne ha han her NÅ. Fredrik er hakket mer utålmodig enn meg så dere kan jo bare se for dere hvordan det er her hjemme.. Haha!

Jeg tenkte egentlig å bare ta en pause fra bloggen frem til han er her, men jeg har oppdaget at jeg ikke er så tom for energi som det jeg kanskje trodde at jeg var. Dessuten elsker jeg jo å oppdatere dere selv om det ikke enda er så mye nytt å melde!

Nå dro akkurat Fredrik på foreldremøte i barnehagen, og jeg storkoser meg hjemme med Leo så lenge. Jeg så meg nødt til å bli hjemme på grunn av kraftige kynnere, og er litt redd for at noe skal starte når jeg ikke er hjemme siden jeg har fått kjenne på hvor vondt det faktisk kan bli. Så nå blir det masse kos med Leo her hjemme i et par timer, noe jeg ser veldig frem til. Alenetid med han er gull verdt, spesielt nå den siste tiden han er alenebarn. Jeg er blitt så hønemor etter at jeg ble gravid igjen og vil bare ha Leo i nærheten hele tiden, og vi har det så mye morsomt her hjemme sammen ♥

Håper uansett at alt står bra til med dere! Kan vel ærlig innrømme at jeg har hatt bedre dager, men Noah (Som nå er over 3 kg i magen) Leo og Fredrik har det i hvert fall helt supert. Skal bli godt med helg i morgen!

Klem

40 SPØRSMÅL OG SVAR

1. Tre ord om meg: Omsorgsfull, livsglad, og snill.

2. Det første jeg gjør om morgenen: Sier god morgen til Fredrik og Leo, gir dem et kyss og slumrer alarmen på telefonen min.

3. Når jeg hører på radio blir jeg: Okei, her kommer en innrømmelse: Jeg husker faktisk ikke sist jeg hørte på radio.

4. Jeg gleder meg til: Å FÅ UT LILLEBROR!!

5. Klesskapet mitt er fullt av: klær og kjoler til å kle opp en hel landsby og vel så det.

6. Når jeg skal pynte meg: Er jeg stort sett alltid stresset fordi jeg garantert har tenkt at jeg har såå god tid alt for lenge, og så har jeg “plutselig” ikke god tid lenger, gitt. Det skjer hver eneste gang!

7. Jeg brenner for: Rettferdighet!

8. Etter dette blogginnlegget er publisert skal jeg: Legge meg i dobbeltsengen med Leo og sove. Det finnes lite som slår det! Sånn blir det når jeg er sliten og helst bare vil sove, og Fredrik skal ha besøk av kompisene sine. Passer midt i blinken for oss!

9: Jeg føler meg bra når: Leiligheten er helt ren og det er helg. Åh!

10. I kaffebaren bestiller jeg: Iskaffe!

11. I baren bestiller jeg: Ingenting, for jeg er aldri i baren. Haha!

12. I vennegjengen er jeg: Mammaen!

13. Sent på kvelden i helgene er jeg: På sofaen i Fredrik sin armkrok mens vi spiser god mat og ser på film.


14. Jeg kan ikke leve uten: Guttene mine og familien.

15. Barn er: livets store glede og noe jeg er ekstremt takknemlig for at jeg har fått oppleve å få selv ♥

16. Om natta: Sover jeg veldig lite for tiden, naturlig nok! Jeg er også oppe og sjekker Leo sikkert fem tusen ganger bare fordi jeg kan. OG jeg har tidenes morsomste samtaler med Fredrik som har en tendens til å snakke masse i søvne som han aldri husker dagen etter.

17. I veska har jeg: Våtservietter, kamera, kortet mitt, smoothies til Leo, bleier, og mobilen min.

18. Trening er: Noe jeg savner så forferdelig mye nå! Jeg kan ikke vente til å begynne å trene etter fødselen, men kommer til å vente de anbefalte 6 ukene.

19. Politikk er: Viktig.

20. Kjærlighet er: Når du kan savne noen selv om du så dem i går.

21. I høst skal jeg unne meg: Mengder med kakao med krem og masse innekos!

22. Ved sengekanten har jeg: Gravidblader, vitamintilskudd, mobilen, og gjerne tyggegummi eller pastiller.

23. På kjøkkenet er jeg: Glad i å være! Jeg lager jo stort sett mat hver eneste dag og synes det er superkoselig. 

24. Jeg er dårligst til: Å holde tidsfrister.. Haha, uff..

25. Jeg er flinkest til: Å ta vare på de rundt meg.

26. Jeg elsker: barna mine, livet mitt, god mat, og øyeblikk hvor jeg bare klarer å tenke på hvor heldig jeg faktisk er.


27. Hva jeg vil med livet mitt: Gi barna mine en god oppvekst, sørge for at de blir skikkelig gutter som kan ta godt vare på familiene sine i fremtiden, og å kunne sitte selv på gamlehjemmet når jeg er 80 og tenke tilbake på livet mitt med et smil.

28. Jeg beundrer: Aleneforeldre. Uten tvil!

29. Det beste jeg vet: Er å legge meg i rent sengetøy helt nydusjet med en kopp te og en fin film på tv-skjermen!

30. Uvane eller ikke uvane: Jeg MÅ ha kontroll over ting og takler det ikke om jeg ikke har det.

31. Jeg er medlem i: Klubben for oss som kan dra ut ting i evigheter! Jeg er så treg når det kommer til enkelte ting at jeg blir irritert av meg selv av og til.

32. Jeg tror på: Karma.

33. Du visste kanskje ikke at jeg: Hadde en annen kjæreste når jeg først begynte å få kontakt med Fredrik.

34. På kvelden er jeg: sliten eller helt i hundre og klar for alt: Det er aldri en mellomting!

35. Som venn er jeg: alt for treg til å svare på meldinger (!) men alltid der hvis du trenger meg.

36. Når jeg har fri: sover jeg. Stort sett!

37. Når jeg jobber: Må jeg være alene for å kunne konsentrere meg ordentlig

38. Det er lov å lyve hvis: Det er ikke greit å lyve. Jeg vet ikke med dere, men jeg vil mye heller bli såret av sannheten enn å gå rundt og tro at alt er bra når jeg egentlig har blitt servert en løgn.

39. Om fem år er jeg: 23 år.

40. Om ti år er jeg: 28 år, og har to gutter på 11 og 10 år! Og har enda ikke nådd gjennomsnittsalderen for når kvinner får sitt første barn. Haha, tenk det! Helt absurd egentlig. Det er så fjernt å snakke så langt frem i tid – jeg håper jeg er lykkelig, og at jeg fortsatt bor sammen med min fantastiske lille familie!

KUNNE IKKE VÆRT MER FORNØYD!

I dag har vi vært på helsestasjonen for Leo sin 18-måneders kontroll, og det gikk som forventet! Han har, på grunn av at det har eskalert her hjemme med tanke på sykdom den siste måneden (Hallo første året i barnehagen..) ikke gått opp veldig mye i vekt siden sist, og det mistenkte jeg før kontrollen også. Men litt hadde han likevel gått opp, og det var veldig godt for meg å se! Det stabiliserer seg jo alltid igjen etter han har hatt perioder med mye sykdom, så nå håper vi virkelig at vi er over den verste sykdomsperioden. Det hadde vært fryktelig deilig i så fall!

Det var uansett utrolig koselig å treffe helsesøsteren vår igjen! Det går jo lenger og lenger mellom hver kontroll nå som han begynner å bli så stor gutt. Likevel liker jeg å følge med på at han legger på seg nok, så jeg kommer absolutt til å ta et par turer ned dit for å måle og veie han før 2 års kontrollen, som er den neste på listen!

Jeg husker jeg dro på helsestasjonen når Leo var en liten baby. Hvor liten han var da, og hvordan han lå på fanget mitt mens vi satt inne på kontoret hos helsesøster – og hvordan han i dag løper rundt inne på kontoret rundt oss og utforsker alle lekene. Så rart å tenke tilbake på!

Helsesøsteren vår skal heldigvis følge oss videre med Noah også, og det er jeg veldig glad for. Det er veldig kjekt at vi skal ha samme helsesøster med begge guttene synes jeg. Dessuten kunne jeg nok ikke vært mer fornøyd enn det jeg er med helsestasjonen vi går til nå. De er så utrolig dyktige i jobben sin, og jeg føler meg heldig som får gå dit med våre to små, og ikke minst er jeg fryktelig takknemlig ♥

Barna er jo det aller viktigste. Det at de vokser slik de skal og utvikler seg slik de skal er ekstremt viktig for meg, og jeg tenker ofte på hvilken viktig og flott jobb de som jobber på helsestasjonen har!


Etter vi hadde vært på helsestasjonen leverte jeg Leo i barnehagen, før jeg vagget hjemover med en rimelig sliten kropp etter all trillingen med Leo i vognen. Det ble en kort dag på Leo i barnehagen siden han ble hentet bare et par timer senere av Fredrik som henter ham etter jobb, men det gjør vel ingen ting. Han hadde storkost seg i barnehagen uansett, så noen kortere dager innimellom tenker jeg bare er fint. Håper dere også har hatt en herlig onsdag hittil ♥

DET STORE SPØRSMÅLET

God kveld, dere!

Jeg har nevnt det en gang tidligere etter jeg hadde vært på siste del av innspillingen, men siden det er kommet inn såpass mange spørsmål på Facebook og andre sosiale medier tenkte jeg det var like greit å dele det i et eget blogginnlegg slik at alle leserne mine får det med seg og slipper å lure fordi jeg ikke får svart dere alle! For når blir episoden vår av Kjære mamma vist på tv-skjermen? Svaret på det er faktisk allerede neste uke! Så onsdag 5 oktober klokken 20.00 må dere altså krysse av på timeplanen, for da blir endelig episoden vår vist på tv2 livsstil ♥ Jeg kommer til å nevne det her inne samme dagen også, for å være helt sikker på at alle får det med seg. Hehe 🙂 

Den nye sesongen av Kjære mamma startet jo for et par uker siden, og dere kan tro Fredrik og jeg har fått med oss hver eneste episode. Haha! Og det er ikke bare fordi vi skal være med selv altså, men fordi det er et så utrolig koselig og ekte program. Nå som jeg er så høygravid og hormonell sitter jeg ofte og gråter fordi jeg blir så rørt, så kommer nok til å sitte å hulke som en liten unge når det er vår episode som skal vises. Haha! 


HER kan dere lese mine tanker omkring deltakelsen i programmet som jeg delte når jeg avslørte at vi skulle være med. Dette er jo det første jeg er med på som blir vist på tv, så det er fryktelig spennende. Og litt skummelt. Blir morsomt å slippe dere litt nærmere inn! Jeg var jo 20 uker på vei når det ble spilt inn også, altså halvveis i svangerskapet, og hadde ikke fylt 18 år enda en gang. Jeg gleder meg veldig til å se episoden (Selv om jeg kommer til å være dødsnervøs i forkant) og håper virkelig dere vil få det med dere! 

God klem!

NERVØS ETTER DAGEN!

Hei alle sammen! Vi er hjemme etter en laaang dag på sykehuset, og kjenner oss rimelig slitne. Vi var på sykehuset fra klokken ni til halv to, så man kan vel si at det har vært en dag med med mye venting ettersom det er ventingen som har tatt desidert mest tid. I dag har vi som jeg nevnte i går vært på en undersøkelse som blir gjort i forkant av keisersnittet, og jeg har snakket med sykepleier, turnuslege og anestesilege – samt at jeg har tatt noen prøver og litt diverse. Det har gått veldig fint, og vi fikk begge frisket litt opp i hukommelsen når det kommer til hvordan keisersnittet blir gjennomført og tiden rett etter operasjonen.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har kjent en del på nervene med tanke på keisersnittet nå i det siste, og spesielt etter dagen i dag. Gleden er selvsagt aller størst, men det er mye jeg er nervøs for. Det kjenner jeg etter dagen når vi nå har gjennomgått hvordan operasjonen foregår og fått utfyllende informasjon, samt svar på alle spørsmål hvis vi lurte på noe eller ikke husket helt tydelig fra sist gang. Jeg husker spesielt når Leo ble født at det var et utrolig stort nederlag for meg at jeg kun fikk se lille nyfødte Leo i kort tid etter han hadde kommet til verden. Et par minutter var alt jeg fikk se ham før han måtte ut fra operasjonssalen sammen med Fredrik, og jeg ble igjen alene, og det gikk timer før jeg så min lille nyfødte igjen. Det gjør så forferdelig vondt å tenke tilbake på!

Jeg tok opp dette i dag på en av samtalene, og fikk til svar at det er blitt gjort endringer i regelverket/rutinen siden sist jeg hadde keisersnitt, og at de nå strekker seg veldig langt for at mor og barn skal få god tid til hilse på hverandre rett etter operasjonen. Dette gjorde meg fryktelig lettet, og jeg håper at jeg kan ha lille Noah hos meg så mye som mulig rett etter fødselen, før han må til barselavdelingen med Fredrik når jeg i mellomtiden må ligge på oppvåkningen til bedøvelsen er vekk.



Den første tiden er så dyrebar, og jeg vil så gjerne få hilst ordentlig på gutten vår rett etter at han er kommet til verden ♥

GJESTEINNLEGG: STOLT AV DEG!

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Jessica er så trøtt i dag, så da tenkte jeg at jeg kunne ta meg en liten tid denne sene mandagskvelden å skrive en liten hilsen her inne.


Håper alle som leser det her har hatt en fin helg og fått gjort det de helst ønsket. Vi har kost oss masse her hjemme som dere sikkert har fått med dere. Det går i ett kjør her hjemme og jeg får ikke alltid sagt det Jessica, men jeg er så skikkelig stolt av deg!

Du er den beste moren Leo og Noah kunne ønsket seg. Du er helt perfekt, alt du gjør her hjemme, styrer og ordner. jeg pleier å si at du har støv på hjernen, men selv mener du at du liker å rydde og ordne. Tror det er en god blanding.

Du jobber og står på, har full kontroll over alt, og ingen ting skal skje uten at du vet det. Den største kontrollfreaken av dem alle, haha. Du har alt under kontroll hele tiden. Nesten. Skulle jeg lure på noe så står du allerede klar med svar før jeg får sagt noe 🙂

Du er den fineste kjæresten og jobben du gjør er outstanding. Vet du kanskje ikke føler det sånn når Leo av og til slår seg vrang og er litt trassete. Men tro meg, det er du. Ikke vær så hard mot deg selv. Jobben du gjør er fantastisk og jeg elsker deg. Gleder meg til å fortsette reisen med deg!

-Fredrik

MAMMAPERMISJON

Hei dere! Ny mandag, og en ny uke er i gang. Den siste uken i september, faktisk!

Utrolig gøy at september innen få dager er over! Kan vi bare ta noen sekunder til å tenke på at det nå snart er kun 3 måneder igjen av 2016? For et minnerikt år det har vært hittil, og jo eldre jeg blir – jo fortere går årene. Skvetter litt av tanken på at jeg er over halvveis til 30! Her har jeg sovet litt for lenge i dag, og slumret alarmen litt i overkant mye – men Gud så herlig det var å bare sove uten å tenke på hvor mye klokken var. Det er så tomt her hjemme uten guttene, så når jeg sto opp følte jeg meg litt alene. Jeg har i grunn et litt blandet forhold til å være helt alene, og da spesielt hjemme. Det kan være så deilig av og til, men samtidig føler jeg ofte at noe mangler.  Men likevel har jeg ikke følt meg helt alene fordi gutten vår i magen beveger seg såpass mye  ♥


I dag er faktisk dagen jeg skulle ha gått ut i mammapermisjonen min om jeg hadde vært ute i “vanlig” jobb. Det er så rart å tenke på! Jeg har jo bare gått fra den ene permisjonen til den andre. Akkurat nå synes jeg at tanken på å skulle ha en fysisk jobb som jeg skulle gått til hver eneste dag frem til 3 uker før termindatoen er ganske tung, så jeg er veldig glad jeg har jobben jeg har nå, hvor jeg kan jobbe hjemmefra og ikke er avhengig av å gjøre mye fysisk arbeid. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart å være i full “vanlig”  jobb med alt som innebærer å være gravid på slutten av svangerskapet nå. Det er jo nesten slitsomt bare å puste. Haha!

Nå går vi bare og venter på morgendagen med et sykehusbesøk på timeplanen. Frem til det er det bare sengen og serier, samt mengder med kos med Leo som står på planen. For i morgen skal vi nemlig på forundersøkelse til keisersnittet! Håper alle har hatt en flott mandag! Her er både liten og stor klare for en ny, spennende uke ♥

SKJER DET NOE SNART?

Spørsmålet tikker inn på meldingsinnboksen min utallige ganger, hver dag det går litt tid før et nytt blogginnlegg er ute her på bloggen. “Skjer det noe snart eller?” eller “Har Noah kommet!?” er gjengangere. Jeg synes selvfølgelig det er superkoselig at det er så mange som spent følger med, og prøver å oppdatere dere så fort og så mye som jeg kan her inne. Men det er jammen meg enklere sagt enn gjort!

Klokken er 14:00. Jeg har hatt maserier en stund, de avtar endelig og jeg puster lettet ut, samt legger fra meg tanken om å måtte ringe føden igjen. Nå må jeg jo oppdatere bloggen! Leo storkoser seg ute i stuen med Fredrik, og jeg kan høre de leker og ler i det jeg sniker meg inn på soverommet til pcen  og til der jeg pleier å oppdatere bloggen.

Det går noen minutter før det blir stille. Og plutselig hører jeg noen små føtter som tasser rett utenfor rommet. Jepp, det er Leo. Han kommer i en rasende fart inn til meg, og han vil opp på fanget, og så ned fra fanget mitt, før han står ved siden av meg og hopper og drar meg i armene bort fra der jeg sitter. Så ja, jeg skjønner fort at her blir det ingen blogging på en stund. Haha!

“Skal du jobbe, mamma? Ville vært synd om noen.. ødela det”


Før jeg vet ordet av det forsvinner han plutselig i en ekstrem fart før jeg rekker å rope ut til Fredrik om han har husket å lukke døren inn til badet. Nja, han trodde han hadde gjort det. Jeg vet jo hva det betyr, så da vagger jeg plutselig avgårde inn til badet i en rasende fart jeg også. Og jammen er ikke døren oppe. Leo står og studerer vaskemaskinen når jeg kommer inn, og jeg spør han om vi ikke skal gå ut og leke i stuen istedenfor. “Kom da, Leo! Bli med mamma da-” sier jeg rolig og tålmodig. Responsen er som forventet: han rister på hodet. Han rister faktisk så mye på hodet at jeg begynner å lure på om han ikke blir svimmel! Nope, han vil overhode ikke ut fra badet. Jeg står i døren og prøver å få (les: lokke) han med meg et par ganger til, før jeg går inn til han for å ta han med meg ut. Da legger han seg ned på gulvet og protesterer tvert! 

Haha, jeg prøver igjen å fortelle han at “mamma har baby i magen og kan ikke løfte en så stor gutt som han nå” men da ler han bare. Høyt! Klarer ikke akkurat å bli sint på det lille smilende, blide ansiktet heller akkurat.

Fredrik kommer etter hvert og Leo blir med ut igjen. Tiden går umåtelig fort når vi er kommet ut i stuen igjen og fått gjort en del her hjemme. Det er plutselig ettermiddag og jeg skulle egentlig ha laget middag allerede. Jeg har glemt å ta opp kyllingen fra fryseren, og blir nesten litt irritert på meg selv som er tidenes surrehue om dagen. Jeg tenker at jeg sikkert rekker å poste i hvert fall et lite blogginnlegg før jeg må begynne å tenke på hva vi skal ha til middag og at jeg må lage den. Jada, det skal jeg få til. Ingen problem! Jeg rekker akkurat å tenke tanken før Leo løper inn på soverommet rett foran øynene på meg. Leo løper mot klesskapet vårt. 

“Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei” sier jeg når jeg ser hvor Leo er på vei. Han snur seg mot meg med et blikk som sier “Åh, joda!” 



Nevnte jeg at Fredrik brukte torsdagen på å brette absolutt alt vi har av klær inn i klesskapet? Haha! 

Jeg tror ikke jeg trenger flere eksempler, men slik går i hvert fall dagene her hjemme! Leo er høyt og lavt, Fredrik løper etter, og jeg vagger etter dem igjen – Sammen med en hel haug av ting jeg ikke har rukket å gjøre. Og sånn går det! 

Så hittil har ikke manglende blogginnlegg her på bloggen betydd at han er kommet til verden, altså. Men hvem vet, plutselig kan det skje og da er jo grunnen til fravær på bloggen her at vi kanskje er litt opptatt med den lille. Det å dele den nyheten med dere er virkelig noe jeg gleder meg stort til!