37 UKER PÅ VEI!

Endelig! I dag er jeg 37 uker på vei, inne i min svangerskapsuke 38, – og kommer han nå, regnes det som til termin. Og det merkes, for jeg kjenner på kroppen at ting er i ferd med å skje. Skummelt (Og vondt!)

Humør: LEI! Fredrik og jeg gjør litt morsomt ut av at magen er blitt så latterlig stor nå, så jeg går rundt og tuller med at jeg betegner meg som en hvalross. Hvis det går an å føle seg som en hvalross tror jeg nemlig at jeg er kommet dit nå.. Haha! Føler jeg velter over alt jeg kommer over og at magen umulig kan bli noe særlig større nå. Føler meg rett og slett helt sprekkferdig. På bare noen uker ser jeg en helt sinnssyk forskjell.

Synes det er helt vanvittig å være vitne til hvor utrolig kroppen er – her har magen min strukket seg fra flat til gigantisk for et og et halvt år siden når jeg var høygravid med Leo, til å så bli flat igjen og deretter så svær som den er nå. Helt utrolig hvordan kroppen er laget! Så igjen bilder fra måneden før jeg ble gravid igjen i stad, og det er jo så rart at magen har vært så.. liten? Nå som jeg har gått gravid to ganger med så relativt kort mellomrom er tanken på å ikke ha en baby i magen egentlig ganske rar. Det skal bli godt å bli ferdig nå, altså! ♥



Jeg leste i går at to tette svangerskap visstnok gir en viss risiko for at ting kan sette i gang tidligere med det andre barnet. Vet ikke helt hva jeg skal tro om det, men jeg velger å ta det med en klype salt! Med fare for å høre ytterst sytete ut: Jeg tror jeg begynner å bli litt lei av å ha vondt. Jeg vil så gjerne løpe etter Leo, være aktiv, og å ha muligheten til å snu meg i sengen uten å brøle i søvne så jeg vekker Fredrik. Haha!


Jeg så på Leo som løp omkring her inne i leiligheten i stad. Tanken slo meg plutselig. Hvor rart det er at han også har ligget i magen min, at det ikke en gang er så veldig lenge siden, og at han er 50% meg og 50% min kjæreste. Det er bare absurd å tenke på at vi har skapt ham, at vi er grunnen til at han lever, smiler, leker og ler den herlige latteren sin. Og at alt vi har vært gjennom med ham, hvordan vi har sett han vokse og bli til en egen liten person, skal vi nå snart få oppleve på nytt med det nye familiemedlemmet ♥

Ha en fantastisk lørdag, alle sammen!

JEG VENTER PÅ DEG!

Jeg har herved et nytt favorittbilde! Herregud, jeg smeltet helt når jeg så Leo stå rolig borte ved vuggen til lillebror i dag og bare kikke mens han holdt i den. Heldigvis hadde jeg kamera tilgjengelig!

Hadde aldri trodd jeg skulle sitte her på 1,5 års dagen til Leo og vente lillebroren hans når som helst. Når jeg tenker over det synes jeg faktisk bare det er helt vilt!

Jeg kommer nok aldri til å forstå meg helt på mødre som angrer på å ha fått barna sine, og som savner livet de hadde før de fikk barn som bare det For jo, de finnes – men det er fryktelig tabulagt. Men jeg trenger ikke å forstå det heller, jeg trenger bare å akseptere det – og det gjør jeg uten problemer. Jeg ser ikke på de mødrene som dårlige mennesker, men mennesker som kanskje ønsker andre ting i livet enn hva jeg gjør. Og det er jo selvfølgelig greit – for vi er ikke like. Å bli mamma for meg er det beste som har hendt meg, og mammarollen ville jeg ikke byttet ut for noe.

Og når jeg ser på det nye favorittbildet mitt så klarer jeg ikke annet enn å tenke på hvor heldig jeg er! Hva om jeg ikke hadde hatt guttene mine?


“Jeg venter på deg lillebror, jeg gleder meg så masse til å møte deg nå ♥”

EN TUR PÅ FØDEN!

Hei dere!

Beklager sen oppdatering i dag, det har selvsagt sin naturlige forklaring. Kort forklart: På grunn av at jeg har hatt mye smerter dro vi på sjekk på føden i dag. Ting begynner å gjøre seg klart for fødsel. Eller – Kroppen min gjør, for det gjør den jo uansett, selv om jeg ikke skal føde naturlig så går jo ting sin naturlige gang og det er jo ikke akkurat noe man kan styre. Men jeg er ikke i fødsel, og vi er trygt hjemme igjen nå.

Jeg har derimot en del vonde, uregelmessige kynnere og en liten åpning, noe som heller ikke er uvanlig når man har gått gravid tidligere og det nærmer seg slutten av svangerskapet. Det gjør meg litt nervøs, men heldigvis vet jeg at vi bare er en liten kjøretur unna sykehuset hvis det skulle være noe som helst.

Jeg vil jo, som dere vet, gjerne at han holder seg inne et par uker til, men det er det jo ikke jeg som bestemmer. Haha! De gjør uansett ikke keisersnittet før jeg er i fødsel, hvis det skulle skje før datoen som er satt – så jeg håper bare jeg slipper å gå med vondt lenge og at smertene avtar slik at han holder seg inne til datoen. For akkurat nå har jeg det mildt sagt ganske ubehagelig. Jeg skulle i hvert fall ha lav terskel for å ringe føden om noe forverret seg. Så nå gjelder det bare å ta ting med ro!

Fredrik var med i dag og synes det var ganske spennende. Tror det begynner å gå opp for han at det nærmer seg nå. Det var så godt å ha han med på undersøkelsene i dag, jeg setter så uendelig stor pris på han!

Så håper jeg dere alle sammen har hatt en veldig god torsdag hittil. Klem!

JEG KLARER IKKE Å LA VÆRE..

Ja… Så skulle jeg jo ikke kjøpe mer babystæsj jeg nå da. Ser jo hvor lang tid det tok før jeg måtte se det slaget tapt.. Haha! Sånn er det. Jeg klarer ikke å la være, er livredd for at vi skal føle at vi mangler noe til Noah når han kommer så jeg forsøker å helgardere meg så mye som overhode mulig. Men så sørger jeg i hvert fall for at jeg kjøper ting som jeg vet at vi følte sist at vi ikke kunne hatt nok av. Litt ullsokker og diverse ble derfor med hjem til minsten, og noen fine nye pysjer til Leo! Og det trengs, for Leo vokser omtrent ut av klærne sine fortere enn jeg rekker å komme inn i ny svangerskapsuke..

Du må ikke vokse så fort, “lille” vennen min! Han er 18 måneder på onsdag og jeg nekter å innse at vi straks har en gutt på 1,5 år i hus.


Ellers er egentlig Leo helt frisk og fin igjen, men for å være helt sikker har han vært hjemme fra barnehagen i dag. Fredrik har hatt sykt barn dag, og vi har bare tatt det ganske med ro! Jeg lagde en kjempedeilig lunsj til oss i dag, og det er en av få ting jeg har orket i dag, sammen med den lille shoppingturen som jeg nå ser at jeg egentlig kunne vært foruten med tanke på formen min.

Jeg tror faktisk ikke at gutten vår holder seg inne i magen til vi er kommet til datoen for keisersnittet i oktober slik jeg har kjent det på kroppen de siste dagene. Dere skulle bare visst, nettene for meg blir et kapittel i seg selv. Haha, må jo bare le av det i ettertid. Så jeg prøver å lade opp. Kroppen min skriker at den må slappe av, og hodet mitt forteller meg at jeg må rydde, vaske og styre på i det uendelige. Fredrik tar mye ansvar her hjemme om dagen, så da får jeg jo i hvert fall ikke slitt meg helt ut. For om han ikke hadde vært her nå hadde jeg nok holdt på med vasking og diverse til sene natten. Skikkelig redebygging i gang her nå, altså ♥

Nei, nå skal jeg komme meg i seng her. Torsdag i morgen allerede, og det skal bli en så herlig dag. Det har jeg bestemt meg for!

DE FORTJENER DET!

Rommet til Leo er jo blitt så innmari fint nå som det er blitt helt ferdig, og da føles det litt vemodig å fortelle dere at han ikke skal ha det lenger om en 6 måneders tid. Altså – vi har jo for lengst bestemt oss for å ikke flytte fra leiligheten vi bor i nå til tross for at det kun er 2 soverom her, men guttene skal få vårt soverom, og Fredrik og jeg kommer til å flytte inn på det lille rommet som Leo har nå! Vi skal jo tross alt bare sove og oppbevare klærne våre på soverommet vårt, mens guttene kommer til å trenge den ekstra plassen til å leke og utfolde seg, og da bestemte vi oss likesågreit med en gang om at det ble mest rett å gjøre det slik.

Men vi skal ikke begynne med det helt enda, altså! Lillebror skal jo samsove med oss de første månedene, og Leo har ikke behov for all den ekstra plassen vårt soverom innebærer helt for seg selv, for han har jo i utgangspunktet godt med plass på sitt rom nå som det kun er han som bor der inne. Det blir bare litt i underkant når det skal inn to små på det lille soverommet han har nå, så derfor er det bedre at de begge får vårt når lillebror er blitt litt større, når de skal dele rom. Soverommet vårt er veldig stort, og Leo sitt en god del mindre, så det føles ikke helt riktig at Leo og lillebror skal måtte ha det lille soverommet når Fredrik og jeg tross alt ikke trenger den ekstra plassen vi nå har. Vi tenker å begynne med innredningen, innkjøp og flytting av møbler når Noah er omtrent 6 måneder gammel – så håper vi at det fungerer godt at de deler rom, hvis ikke får vi rett og slett bare ta det derfra og finne en løsning hvis det eventuelt skulle bli et problem ♥

Blir morsomt å innrede det som kommer til å bli et såpass stort barnerom til de små! Masse leker og masse plass, det fortjener de. De fortjener bare det aller beste, og jeg skal gjøre alt for at de får det perfekte gutterommet som de forhåpentligvis vil stortrives i. 

Men jeg legger virkelig ikke skjul på at jeg gleder meg stort til vi kan kjøpe noe eget i fremtiden. Vi trives så godt her i Larvik, og jeg kan virkelig ikke tenke meg å bo noen andre steder, så vi kan absolutt se for oss at vi kjøper hus her om noen år. Enn så lenge er vi kjempefornøyde med hvor vi bor nå, og ser ingen grunn til å flytte før den tid!


Håper alle har hatt en koselig onsdag hittil, vi snakkes selvfølgelig litt senere i dag! 

Klem

PAPPAS LILLE GUTT!

Leo kommer løpende inn fra gangen etter vi har kommet inn fra barnehagen, og nå har han nesten lært seg å ta av skoene sine selv. Han elsker skoene sine, og prøver stadig vekk å få dem på på egenhånd. Når han får det til er han så stolt at han nesten sprekker når han tripper foran oss for å vise seg frem, selv om høyre skoen er på venstre ben og venstre sko er på høyre ben. Haha!

Han har vært en tur ute på rommet sitt og fått dratt med seg noen leker ut på stuen, hvor jeg sitter. Han tar med seg kosebamsen sin og setter seg ved siden av meg i sofaen før jeg spør han om han har kost seg i barnehagen i dag. “Mhm!” Svarer han før han nikker på hodet sitt og ser opp på meg.

Mamma har savnet deg så fælt i dag, Leo! Jeg ser spørrende bort på ham der han sitter ved siden av meg mens han koser med bamsen sin. “Har du savnet mamma også eller?” spør jeg.

Han ser meg rett i øynene før han får tidenes største smil om munnen sin.
“PAPPA!” Utbryter han.

Leo som insisterte på å prøvesitte lillebror sin vogn!


Jaja, så hadde han i hvert fall savnet en av oss, da 😉 Pappas lille gutt ♥

AKKURAT DET JEG TRENGTE!

God tirsdag, alle sammen!

I dag sto jeg opp sammen med guttene når de skulle dra avgårde til barnehagen, og vi hadde en koselig start på dagen mens solen skinte inn gjennom de store vinduene i stuen. Når man først er kommet seg opp av sengen, enda hvor tidlig det egentlig er, så er det faktisk ikke så aller verst altså.

Plutselig var klokken 08:00 og guttene dro avgårde etter mange hadeklemmer. Jeg fikk slappet av hjemme og sov noen timer, noe som virkelig var nødvendig for meg i dag, før jeg vagget avgårde ned til byen på vei til jordmortimen min i 12-tiden. Og nå snakker vi skikkelig vagging, jeg føler meg rett og slett som en pingvin når jeg går bortover gatene nå, og det blir verre for hver dag som går. Haha! Timen min var klokken ett, og den gikk helt strålende. Den nest siste kontrollen min hos jordmoren min! Litt vemodig var det, men så har jeg jo enda en kontroll igjen, og godt er det. Alle prøvene vi tok i dag var så og si perfekte, og vi merket begge at han har vokst veldig mye bare fra sist kontroll!

Jeg fikk også med litt ammeinfo og et lite gravidmagasin fra jordmoren min, og klarte ikke å dy meg når jeg gikk innom butikken på vei hjem fra kontrollen – jeg måtte selvfølgelig kjøpe med det nye favoritt-babymagasinet mitt også! Så jeg koste meg skikkelig når jeg var hjemme en liten halvtime før jeg skulle opp for å hente Leo i barnehagen. Bare det å slappe av med et pledd på sofaen sammen med snacks og masse lesestoff om baby og den siste tiden som gravid. Skikkelig koselig ventetid, og akkurat det jeg trengte i dag ♥


Leo var altså så blid når han kom hjem i dag! Og enda blidere ble han når Fredrik kom hjem fra jobb også. Nå er plutselig alt så fryktelig tungt med den svære magen i veien, og det at jeg de siste nettene har hatt mye vondt bidrar jo også til at jeg bruker mye tid til å slappe av. Selvfølgelig kommer også den dårlige samvittigheten for at jeg ikke får lekt like mye med Leo som jeg skulle ønske at jeg kunne..

Nå håper jeg bare at jeg har slappet av nok i dag til at kroppen føles litt lettere etter hvert. Det blir uansett veldig fint å tilbringe tid med mine fine to i dag! Nyt tirsdagen ♥

EN LITEN OPPSUMMERING!

God mandag, dere! Jeg glemte helt å ha oppsummeringen av forrige uke i går, så her kommer den. Håper forresten alle sammen har hatt en fin start på den nye uken i dag ♥

STØRSTE HØYDEPUNKT:

Ultralyden og det å få vite at ting ser helt bra ut etter oppfølgingen vi har hatt, var definitivt et av ukens største høydepunkt. Ellers var det kjempekoselig å få mamma på besøk igjen, og de koselige dagene vi fikk med henne her i Larvik!


BESTE INNKJØP:

Dette er riktig nok ikke forrige ukes beste innkjøp, ettersom jeg kjøpte denne for et par måneder tilbake – men jeg har jo faktisk helt glemt å vise dere den! Tidenes fineste tyggeleke til lillebror. Formet som en liten elefant ♥


BESTE BILDE:

Leo har fått en ny greie for såpebobler. Han elsker dem! Står flasken på stuebordet tar det aldri lang tid før han kommer bort til enten Fredrik eller meg, hvorpå han strekker armene sine ut og rekker oss flasken med såpebobler mens han snakker litt for seg selv. Med andre ord gir han tydelige tegn til hva han vil vi skal gjøre: Blåse såpebobler. Og SÅ morsomt som han synes det er! Han klapper i hendene og smiler, og prøver selvfølgelig å få tak i dem. Jeg fikk et lite blinkskudd mens vi holdt på med dette her om dagen, og det er nok ukens beste bilde.


GLEDER SEG TIL: Har gledet meg til jordmortimen min i morgen helt siden forrige uke! Jeg er blitt litt mer nervøs nå det siste døgnet ettersom jeg får flere og flere kynnere og mer og mer nedpress for hver eneste dag som går. Men sånn er det bare, det er jo noe som hører med på slutten av graviditeten. Gleder meg uansett veldig til timen i morgen, det er like koselig hver gang!


NEDTUR: Forrige ukes nedtur må ha vært det at Leo har vært syk. Det at det er mye sykdom første barnehageåret var virkelig ingen spøk, og det kommer som kastet over oss hver gang. Heldigvis rakk jeg å bli mye, mye bedre før Leo plutselig også var dårlig denne gangen. Sykt barn er noe av det vondeste! Man føler seg så hjelpeløs.. Heldigvis (!) var det ikke lange tiden han var veldig syk, så allerede i morgen igjen er det tilbake i barnehagen. Det tror jeg han gleder seg stort til! Han trives så godt og det gjør meg så glad. Jeg gleder meg så mye allerede nå til å hente han når dagen hans i barnehagen er over, og det å se hvor utrolig glad han er for å se meg igjen etter han har kost seg i barnehagen – det er virkelig noe av det aller beste.

God klem!

JEG LEGGER IKKE SKJUL PÅ SANNHETEN!

Jeg er klar over at jeg har en blogg som gjenspeiler min personlighet ved at den er positiv. Det er fordi jeg har lært meg å se på det lyse uansett hvor mørkt ting skulle se ut. At jeg gjør det beste ut av det uansett hvilken situasjon jeg skulle befinne meg i, og jeg velger å akseptere det slik det er.

Jeg synes det er trist når jeg får høre at noen mener jeg lager et glansbilde av virkeligheten på bloggen min. Jeg føler overhode ikke at jeg gjør det. Jeg legger ikke skjul på sannheten her på bloggen. Jeg prøver ikke å fremstille ting annerledes enn det de er. Jeg kan skrive om våkennetter med sykt barn og null søvn på flerfoldige netter. Jeg har skrevet om amming og hvordan jeg følte meg som en mislykket mor som ikke fikk det til. Jeg har skrevet rett fra levra (og rett fra hjertet) helt siden jeg startet å blogge.

Vi skal ikke mange måneder tilbake i arkivet mitt for å lese om den tøffeste perioden i livet mitt, helt uten filter. Livet mitt har aldri vært “perfekt”, og jeg tror egentlig ikke at jeg ville valgt et såkalt perfekt liv fremfor det jeg har nå, uansett hva. Det gir meg mye mer at jeg av og til skal gå gjennom dager som føles ut som bånn i bøtta. Dårlige dager hvor tårene sitter løst, og dager hvor «alt» går galt. Jeg tror det lærer meg mer, som mamma og som menneske. Jeg tror det ville vært kjedelig om alt skulle vært så himla fint og flott hvert eneste sekund, hver eneste dag i året. Har man ikke oppturer og nedtuer i livet, både følelsesmessig og fysisk sett; så er man jo strengt tatt ikke i live.

Snart skal jeg gjennom den største berg-og-dalbanen jeg noen gang har opplevd, for andre gang. Jeg skal bli mamma igjen, og jeg kjenner meg rimelig sikker på at jeg kommer til å kjenne på det såkalte mammasjokket slik jeg gjorde sist. Jeg sitter allerede nå med følelsen av at jeg kommer til å tenke “Å, ja. Det var sånn det var å ha en nyfødt!” etter han er kommet til.

For det å bli mamma var et sjokk sist, og det kan godt hende det blir det denne gangen også. Det vet jeg jo ikke. Men jeg vet en ting, og det er at jeg aldri skal legge skjul på sannheten her inne. Jeg skal ikke være en av dem som gråter meg i søvn fordi jeg er så sliten, måtte det være på grunn av tobarnsmamma-rollen, eller at jeg føler meg som en ubrukelig mamma – Samtidig som jeg unnlater å skrive om alt som ikke er positivt ladet her inne.

Det skal jo faktisk være virkeligheten dere leser om, og ikke et glansbilde som er konstruert opp for at flest mulig skal synes at “det er fint og ser fint ut”. Virkeligheten er jo fin den også – selv om jeg nekter å tro at den innebærer at ting alltid går på skinner, hver eneste dag i året, for absolutt alle. For det tror jeg ikke den gjør for særlig mange.

Jeg vil ikke bli ansett som inspirerende fordi jeg fremstiller livet mitt perfekt. At leiligheten vår alltid skulle vært plettfri, at frokosten til Fredrik og jeg, som de småbarnsforeldrene vi er, skulle sett ut som en hotellfrokost, og at hjemmet vårt skulle sett ut som noe som er tatt rett ut av et interiørmagasin. Jeg vil i så fall bli ansett som inspirerende fordi jeg vet at uansett hva som skjer i fremtiden, så skal vi klare oss gjennom det. Og fordi jeg tør å være åpen om at ting ikke alltid er greit. Å være mamma er ikke bare en dans på roser. Men at jeg gjør det beste ut av det uansett, hver bidige dag, fordi mitt største ønske er å kunne være den beste mammaen jeg kan være.


ET FANTASTISK MINNE!

Hei alle sammen!

Den helgen her har virkelig bare fløyet forbi – var det ikke akkurat fredag?! Mandag igjen i morgen, og i dag er det den 18 september. Dere som har fulgt meg en stund vet jo at min termindato er 18 oktober – hvilket er nøyaktig en måned til i dag. Rart? Gjett om! 

I den anledning gikk så jeg igjennom bilder fra når det var nøyaktig en måned til termindatoen jeg hadde med Leo, når jeg gikk gravid den gang, og jeg fant igjen et koselig bilde av Fredrik, babymagen og meg. Det tok ikke lang tid før vi bare så oss helt nødt til at vi selvfølgelig måtte ta et slikt bilde nå også – i dag, med en gang! Vi fikk rotet frem de samme klærne vi hadde på oss den gang bildet ble tatt for ca 1,5 år siden, og jeg fikk smått kastet på meg litt sminke, og før vi visste ordet av det satt vi igjen med enda et fantastisk minne fra dette svangerskapet! ♥

En måned før termindato i dag, september 2016 ↓

En måned før termindato med Leo, februar 2015 ↓

For bilder er fantastiske minner. Jeg er så glad for at jeg har tatt så mange av dem både dette og sist svangerskap når jeg gikk med Leo. Minner foreviges, og det er alltid like herlig å se tilbake på de i ettertid. Jeg tar meg selv ofte i å kikke tilbake i arkivet her på bloggen bare for å se på gamle bilder av Leo og minner jeg alltid vil ha av oss som en familie og det vi har gått gjennom. Og dette minnet måtte jeg selvfølgelig dele med dere også, selv om bildet egentlig bare var tiltenkt som et minne som vi kunne ha liggende her hjemme ♥

Klem!