Endelig kom dagen, i dag lå brevet fra sykehuset i postkassen!
Vi vet nå hvilken dato, og til og med hvilket klokkeslett vi skal få treffe vår lille. Det gjør oss så utrolig spente! Nå kan vi faktisk telle ned dagene, og jeg innser raskt hvor lite tid det er igjen av mitt andre svangerskap. Det er helt vilt! Datoen ble satt en del tidligere enn hva jeg trodde den kom til å bli satt, så jeg kan avsløre at han kommer til verden før termindatoen. Fredrik var rimelig spent når han kom hjem fra jobb i dag og så meg sitte med brevet i hånden!
Ellers har jeg endelig fått tak i lik minnebok til lillebror, som det vi hadde og har hatt til Leo. Dermed har jeg brukt litt tid i dag til å bare kose meg med å fylle ut minneboken til babyen, minner og tanker fra svangerskapet. Hvilke navn vi vurderte, og limt inn ultralydbilder fra den ordinære ultralyden. Mer enn det jeg har fylt ut nå, får jeg jo ikke fylt ut før han er her. Jeg husker jeg spent fylte inn boken til Leo der jeg kunne de siste ukene før termin også.
Nå som jeg går gravid tenker jeg jo knapt på annet enn den lille i magen og storebroren hans. Alt fra hvilke plager jeg har som er verst, til hvilke tanker og forventninger jeg har. Det føles ut som om jeg aldri kommer til å glemme hvordan jeg har det akkurat nå i graviditeten, og hva som opptar meg mest om dagen rundt det å skulle vente Noah. Men likevel har jeg erfart at man glemmer mye når man ikke er gravid lenger. Og da er det så utrolig fint å ha skrevet opp alt sammen, i en koselig minnebok som babyen til og med en dag kanskje leser selv ♥
(Termindatoen er jo som jeg har nevnt tidligere 18 oktober, men det er ikke denne datoen babyen vår kommer til verden på – For den datoen holder vi for oss selv!)
Måtte bare dele gleden med dere! Håper dere har en herlig ettermiddag. Tirsdager er fine ♥
Kan du mase på Jessica om å lage videoblogg, eller være med henne og lage nå snart?
– Tro meg, jeg maser! Vet ikke helt hvorfor vi ikke har kommet så langt enda. Hun er treig! Jeg personlig syns det er veldig moro å se andre sine videoblogger så jeg håper at jessica snart kan starte med det.
Hva er det med Jessica som forandret seg mest etter dere fikk barn?
– Det som forandret seg aller mest hos Jessica må være holdningen hennes generelt. Hun har blitt skikkelig mamma materiale, hvis dere skjønner, haha. Hun rydder og driver med husarbeid hele dagen lang. Hun flyr som en virvelvind. og tro meg, hvis hun ser en (og da mener jeg altså kun en) tallerken stå på bordet uten å ta så mye plass hører jeg “åååå fredrik det er så rotete her! Sånn kan vi ikke ha det” så man kan vel si at hun har blitt mer ryddig enn hva jeg har vært vitne til tidligere.
Hun viser også enorm omsorg. Både som mamma og som samboer. alt hun gjør, gjør hun med tanke på Leo og Noah. så klart er jeg også med i bildet. men det virker som at alt hun gjør er som en gameplan som blir fulgt til punkt og prikke. Alt skal være heeelt perfekt og ingen ting skal komme som en overraskelse. Er Jessica en kontrollfreak? JAAA!
Men den største forandringen må være modenheten. Hun har vokst fra å være denne litt upålitelige, vågale 16 åringen til å bli en moden mamma som alltid gjør sitt beste.
Gleder du deg til Kjære Mamma episoden deres skal gå på tv? Hva gruer/gleder du deg mest til?
– Jeg må jo si at jeg kanskje gruer meg bittelitt mer enn det jeg gleder meg. Jeg har egentlig aldri vært en person som vil ta mye plass og vise meg frem. Liker meg best litt bak hvis dere skjønner. Og det å plutselig komme på tv er et utrolig stort steg. Og så hater jeg å høre min egen stemme! Det er noe av det verste jeg vet, så det gruer jeg meg litt til.
Men det blir selvsagt også morsomt å vise frem vår vanlige hverdag. Og å se hva slags inntrykk folk sitter igjen med av oss.
Hvordan er du som pappa?
– Jeg vil si at jeg er en tålmodig, kjærlig, støttende og en aktiv far. Jeg prøver å være litt som det faren min var, siden jeg så så opp til han selv. Leken, morsom. Og for ikke å glemme barnslig, haha. Men viktig å kunne sette foten litt ned å være bittelitt streng når det trengs.
Skal dere ikke gifte dere? Dere har jo snart to barn sammen!
– Hahaha, vi har ikke helt kommet dit enda. Har heller ikke snakket så veldig mye om det. Liker veldig uttrykket «Alt til sin tid». Så vi får se 😉
Dette er ikke ment som et stygt spørsmål, men skulle du egentlig ønske at Jessica klarte å føde naturlig, slik at du fikk oppleve å være med på en vanlig fødsel?
– Både ja og nei. Jeg vil jo gjerne oppleve en vanlig fødsel. Det er jo også veldig lett for meg å si da som ikke skal gjennom det. Men jeg har sett og ser hvor jævlig mye hun har slitt med tanken på fødselen så det at det blir keisersnitt er noe jeg støtter 100%
Siden du selv har en vanlig jobb og ser hvordan Jessica jobber med bloggen hver dag. Synes du bloggpenger et lettjente penger i forhold til du som har en “ordentlig” jobb?
– Nei, langt ifra. Bloggpenger ville jeg sagt var mye hardere. Før trodde jeg at det liksom var lettjente penger. Liksom bare sitte i sofaen og skrive blogg. Men når jeg ser hvor mye jessica jobber og sliter. Og ser hvor mye som skal til så vil jeg ikke si det er lettjente penger!
Hva ser du mest frem til etter at Noah er født?
– Se han og Leo sammen. Husker så godt selv hvor glade jeg og broren min var/er i hverandre. Hvor mye glede vi hadde av hverandre. Og jeg kan ikke vente til å se dem leke sammen å vise kjærlighet.
Nå de siste nettene har jeg våknet i gjennomsnitt to ganger per natt. Jeg kom plutselig på at det var akkurat slik på slutten av sist svangerskap også! I natt var intet unntak, og når morgenen kom innså jeg at jeg bare kunne glemme å komme meg opp av sengen. Jeg hadde kynnere nesten konstant, og kjente meg nødt til å ligge å slappe av, for da slapp de gradvis taket.
Fredrik dro seg opp av sengen en time tidligere enn vanlig kun for å levere Leo i barnehagen for meg siden han så at jeg hadde mye vondt. For en snill samboer jeg har! Når han kom hjem fra jobb fortsatte det bare, nå skal han plutselig ta seg av alt her hjemme og jeg kan legge meg på sofaen og roe ned. Det er så rart og uvant for meg å skulle slippe taket på alt jeg vanligvis gjør her hjemme, men kroppen min trenger det nå de siste ukene frem mot termin. Alle skulle hatt en som han ♥
Så vet dere hva? I dag sov jeg til klokken 11:00! Jeg husker ikke sist jeg gjorde det, det må ha vært forferdelig lenge siden. Men herregud så deilig det var!
Nå skal jeg nyte noen timer med å leke med Leo. Han er så full av energi, og etter å ha fått ladet opp så mye som det jeg har i dag så skal vi leke masse på rommet hans. Han er så stolt av rommet sitt og lekene sine! Man skulle nesten tro at han ble sliten etter noen fine timer i barnehagen med lek og kos der, men det er ikke mangel på energi hos vår lille gutt, altså. Han har haugevis av energi, og det er fullt fart her. Det er HELT tydelig! Haha 🙂
Lillegutt i magen har vært ganske rolig i dag, og jeg kjenner nå tydelig hvordan han ligger og hvordan søvnmønsteret hans er. Gleder meg til han våkner til kvelden, for da kjenner Leo spent på magen min når han beveger seg, og Fredrik snakker utålmodig om hvordan han bare vil få han ut fra magen snart. Helst i går!
Ha en super ettermiddag og kveld, vi snakkes senere i dag ♥
Ingen tvil om at ukens høydepunkt var å spille inn sist del av Kjære mamma-episoden vår! Det var også et stort høydepunkt å få besøk av søsteren min fra fredag til i dag. Leo er så utrolig glad i tanten sin, og savner henne nok veldig allerede!
Leo og tanta si på ettårsdagen hans. Tenk at det snart er gått et halvt år siden ettårsdagen hans!
UKENS MEST LESTE BLOGGINNLEGG:
Denne uken har et blogginnlegg jeg skrev i fjor blitt desidert mest lest. “Jeg vil fortelle at babyen er blitt født” har blitt delt mye med jevne mellomrom siden det først ble publisert i juli 2015, og akkurat den siste uken har det blitt delt mye igjen. Det er morsomt å se at det er så mange som er enige i det jeg skriver!
Jeg har hørt mange historier fra skuffede mødre som føler at noen tar den store nyheten fra dem. Bekjente eller familie klarer tydeligvis ikke å holde seg, og røper den store nyheten om at babyen deres er kommet til verden på sosiale medier. Uten samtykke, og med bilder og info om fødselsvekt og lengde. Jeg kan faktisk nesten ikke tro det! Å få barn er for veldig mange av oss noe av det største vi opplever gjennom livet, selvfølgelig vil mange av oss dele denne nyheten stolt selv når vi er klare for det, for alle kjente og kjære!
Tidligere denne uken tenkte jeg over en ting. Det starter med at jeg scroller nedover instagramfeeden min og det tar ikke lang tid før jeg blir bombadert med babyrom eksklusive som få, og med alle mulige slags babyting i alle mulige slags former, farger og fasonger. Nyfødte babyer har plutselig større garderobe enn hva jeg har.
Jeg løfter blikket forsiktig bort på alt vi har her til babyen i magen på soverommet vårt. Alt som står klart og alt som ligger pent brettet i skuffene hans. TRENGER han egentlig så mye? Trenger babyen 15 babytepper, trenger babyen dyre babyting? Så slår det meg: En baby trenger i grunn veldig lite. En baby trenger foreldrene sine, trøst, nærhet, mat, rene klær, rene bleier og et trygt sted å sove. Masse omsorg, masse kjærlighet.
Jeg elsker å kjøpe ting til den lille skatten min. Det legger jeg virkelig ikke skjul på! Jeg elsker å ordne og styre, og stelle i stand slik at alt er tilnærmet perfekt til han kommer til verden. Men jeg glemmer ikke det viktigste av den grunn. For det viktigste er ikke om du har råd til svindyre babyting eller om du har kjøpt så og så mange babytepper i silke, ull, og kashmir. Det viktigste er at babyen har det babyer trenger. Dèt må vi ikke glemme.
UKENS GLEDER SEG TIL:
Gleder meg til alt fra 18 måneders kontrollen til Leo som er i nærmere slutten av måneden, til at vi denne måneden får svar på det store spørsmålet: Nemlig når gutten vår skal komme til verden. Dessuten kommer endelig babyen sin uro i løpet av den nye uken! Gleder meg også veldig til mange koselige familiemiddager nå utover høsten ♥
For en dag, og for et vær! De fleste søndager de siste månedene har vært gråe og kjedelige. Nesten alle sammen! Det har pøsregnet, og vi har ofte sett oss nødt til å holde oss innendørs. I dag gjorde vi heldigvis ikke det, det har vært så varmt og deilig, og det var skikkelig godt med en søndag utenom det vanlige!
Søsteren min har vært på besøk hos oss denne helgen, så i dag tok vi turen til Stavern. Vi spiste iskrem og slush, og Leo fikk lekt masse på lekeplassen som var der, samtidig som han fikk løpt rundt og herjet akkurat som han hadde lyst til. Med oss på slep da, selvfølgelig! De små beina hans løper en del raskere enn hva jeg er i stand til akkurat nå, for å si det sånn – Og det vet han å utnytte! Haha 🙂 Han koste seg masse både med meg, tanten og onkelen sin og pappaen sin.
Nå er han ganske sliten etter turen vår, og ligger derfor og slapper av sammen med Fredrik. Skal jeg være helt ærlig kjenner jeg meg litt sliten etter dagen jeg også, men det er jo i grunn ikke så rart! Formen min er heldigvis helt OK i dag, så den har ikke stått i veien for noe.
Det er jo faktisk søndag allerede, og i morgen skal Leo tilbake i barnehagen. Han gledet seg veldig når jeg spurte han i stad om han gledet seg – Han kjenner igjen barnehagen nå og elsker å leke med de andre barna. Vi ble fortalt forrige uke at han stadig vekk deler ut klemmer i barnehagen. Det varmer å høre fra de i barnehagen at han sprer så mye godhet rundt seg! Når jeg ser hvor utrolig god og snill han er med de rundt seg både i barnehagen og ellers så blir jeg så utrolig stolt av ham ♥
Andre uken i september er nå snart i gang, og jeg gleder meg til å se hva denne fine høstmåneden har å by på! Håper alle har en god avslutning på uken.
Nå i det siste har jeg tatt meg selv i å kjenne meg veldig redd for at fødselen skal starte før. Jeg har jo ikke en gang fått datoen for det planlagte keisersnittet enda (Den kommer forhåpentligvis veldig snart!) men jeg er så redd for at fødselen skal starte før. Jeg håper virkelig han holder seg inne til den datoen som blir satt, og så håper jeg at datoen blir i hvert fall et par dager før termin. Sist gang med Leo satte de datoen for det planlagte keisersnittet på termindatoen min, og jeg hadde jo fått beskjed av alle tidligere at den kom til å bli satt 7 til 10 dager før termin, noe den ikke ble. Så det var jo egentlig litt overraskende! Men det er ikke så mye å gjøre med det, legene og overlegene som setter datoen vet best – Og det beste for den lille er jo at han får bli inne i magen til så nærme til termin som mulig.
Så da får jeg bare være litt redd, og holde ut. Vi bor jo tross alt 20 minutter unna sykehuset, så jeg prøver å betrygge meg selv med at hvis det starter, så kommer vi oss fort inn på sykehuset og inn på operasjonssalen. Forhåpentligvis slipper vi jo det, men sjansen for at det kan skje er jo tilstede.
I dag er jeg nemlig inne i min svangerskapsuke 35, og jeg har gått gravid i 34 fullgåtte uker. Jeg er veldig snart høygravid! Alle gravid-appene mine sier det samme: Nå begynner det virkelig å nærme seg. Og det gjør det, og det merkes!
Tidligere denne uken var jeg hos jordmoren min på kontroll. Og jeg fikk bekreftet det jeg har trodd, hodet til babyen vår ligger veldig langt nede, og jeg sliter med vonde kynnere og mye nedpress. Noe som i grunn er ganske normalt på denne tiden av svangerskapet, og det er jo også veldig normalt at andregangsgravide har flere kynnere enn første gangen de gikk gravide. Jeg nøler ikke med å ta kontakt med føden eller legevakt hvis jeg er veldig bekymret eller hvis kynnerne mine blir vonde og ikke minst regelmessige. Det har de hittil ikke vært. Heldigvis! En sjekk for mye er alltid bedre enn en sjekk for lite. Slik har jeg prøvd å tenke begge svangerskapene mine, til tross for at jeg, spesielt i svangerskapet med Leo, følte jeg løp ned dørene på legevakten. Haha, uff!
Babyen er nå ca 44 cm lang, og veier i følge diverse babynettsider ca 2,4 kg akkurat nå. Noen babyer veier litt mer, og andre litt mindre. De små legger på seg så mye disse siste ukene av svangerskapet!
Jeg blir faktisk mer og mer babysyk for hver eneste graviduke som går nå! Skal ikke legge skjul på at tålmodigheten min begynner å ta slutt, men heldigvis er jeg ikke kjempe utålmodig. Fredrik og jeg mimrer tilbake til nyfødt-tiden med Leo og gleder oss så mye til å bli kjent med vår lille Noah ♥
Jeg har tilbrakt denne fine fredagsmorgenen og formiddagen i Oslo! Vi har nemlig gjort siste del av innspillingen til “Kjære mamma” – episoden vår! Fredrik og Leo var jo ikke med da, for det var bare jeg som skulle bli med på de siste opptakene i studio. Jeg er jo som dere vet syk, men det har likevel gått veldig bra!
Jeg fikk se litt over 4 minutter av episoden vår, og mer får jeg ikke se før det kommer på tv. Det er egentlig litt nervepirrende å ikke vite helt hva de skal vise på tv og alle dere som skal se på, inkludert oss, men ut i fra det lille jeg så “kjenner” jeg oss godt igjen, og de har klipt det sammen på en utrolig fin måte som jeg hittil føler viser et fint og ekte bilde av hverdagen vår. Vi filmet jo faktisk i 8 timer, og dette skal jo kuttes ned til i underkant av 20 minutter!
Jeg var så utrolig spent rett før jeg skulle se de få klippene, og reaksjonen min ble jo filmet. Jeg fikk se litt tilbakemeldinger/kommentarer av mødrene som kommenterer underveis i programmet, og jeg har hørt litt av hva Fredrik har sagt i intervjuet sitt om meg som mamma og oss som en familie – Som hadde blitt klipt sammen med en del klipp av oss og det vi gjorde samme dagen det ble spilt inn. Det var utrolig rørende, og det ble litt mye for meg som er så full av gravidhormoner – Selv om jeg egentlig lovde meg selv at jeg ikke skulle gråte! Så jeg må innrømme at det ble mange tårer fra meg i dag, og det skulle jo egentlig ikke skje.. Men sånt skjer!. Gledestårer da, i det minste ♥
Fra dagen vi spilte inn epsioden ↑
Episoden vår blir sendt på tv onsdag 5 oktober på kanalen Tv 2 Livsstil, jeg kommer til å oppdatere dere med klokkeslett og alt når det nærmer seg. Jeg gleder meg masse til å se, og håper at dere gjør det samme!
Nå er jeg om ikke så lenge fremme i Larvik hos guttene, og jeg gleder meg så uendelig mye til å fortsette helgen min hjemme med masse kos. Måtte dere få en super helg, alle sammen!
Da er den berømte fødebagen ferdig pakket. Jeg viste dere jo listen min for noen uker tilbake, så til de av dere som ikke fikk med dere den, HER er den. Jeg får selvfølgelig ikke pakket ting som jeg må bruke inntil tiden er inne for å treffe vår lille, som for eksempel kameralader, svangerskapspapirene mine, og bankkort – Men alt ellers er helt ferdigpakket og lagt klart. Både alt til meg, og alt til lillebror. Det føles ufattelig bra!
Ellers fikk jeg litt hakeslepp etter timen min hos jordmor i dag. Jeg har nå nemlig lagt på meg 20 kg. 4 av dem bare de to siste ukene. Altså.. Det er bare helt ufattelig så mye som jeg er i bevegelse og så aktiv som jeg er hver eneste dag, i tillegg til hvor rent jeg spiser og hvor ekstremt opptatt jeg er og har vært av kosthold og riktig mat dette svangerskapet. HELT ufattelig!
Jeg har venninner som har hatt dilla på kokosboller og sjokolademelk hele svangerskapet, som ender opp med å legge på seg 7 kg totalt. Og her sitter jeg med grønnkålen og grovbrødet mitt og har lagt på meg 20.
Man blir gjerne stemplet som lat og uten viljestyrke når man forteller at man har gått opp mye under svangerskapet. Jeg kan vel innrømme at jeg før jeg ble gravid i det hele tatt for første gang kunne tenke mitt om de som la på seg såpass mange kilo i løpet av tiden de gikk gravid. De måtte da spise vanvittig mengder med drittmat, og ikke gidde å reise seg opp fra sofaen eller å bevege på seg!
Vel. Sånn er det ikke. Sjeldent det er ting her i livet som er så ukompliserte og sort hvitt. Men dumt at jeg måtte oppleve det selv for å skjønne det, så derfor velger jeg heller å være helt åpen om det slik at dere kanskje ikke gjør som meg, og tenker at å legge på seg mye under svangerskapet er synonymt med å være lat og giddalaus. Jeg ser tendensen hos andre voksne mennesker også. Når en nybakt mamma som er tynn og ikke har lagt på seg nesten noen ting under graviditeten poster bilder av seg selv etter fødselen blir hun fortalt at hun er så flink, og at “Dette kan alle gravide kvinner få til bare de gidder!”
Nope! Vi er forskjellige. Kroppene våre er forskjellige. Svangerskapene våre er forskjellige. Hvordan kroppen reagerer med gravidhormonene våre spiller en stor rolle, og ikke minst startvekt. Jeg var undervektig før jeg ble gravid, og hadde en bmi på 16.
Jeg for min del fatter ikke hva jeg kunne ha gjort annerledes for å ikke gå opp så mye som det jeg har gjort. Jeg trente styrke til jeg var 4 måneder på vei, og har gått turer med Leo hver eneste dag siden. Ellers har jeg løpt etter ettåringen min her hjemme, og jeg sitter sjeldent i ro over lenger tid. Ganske enkelt fordi jeg ikke har tid til det, haha!
Kostholdet har vært et kapittel i seg selv, jeg har aldri vært så opptatt av viktigheten av å få i meg nok sunn mat, nok grønnsaker, og minst mulig mettet fett og søtsaker. I helgene har vi drukket brus, og det er det. Jeg har selvfølgelig unnet meg et og annet av både kaker og godteri, men det har vært sjeldent. Og ikke i nærheten av så mye at det på noen som helst måte hadde vært fysisk mulig at det utgjorde så mange kalorier som det er tilsvarende å legge på seg 20 kg.
Men så lenge babyen min har det bra og vokser som han skal, og jeg vet at jeg gjør alt jeg kan for at han skal gjøre nettopp det på sunnest mulig måte, så kan vekten bare fyke i været for min del. Jeg har gjort mitt, jeg har stått på og jeg har vært superflink. Men vekten min har likevel steget, tross alt!
Nei, nå skal jeg fokusere på det viktigste: Han har det bra, og jeg har det bra. Det er jo det som betyr noe!
Klart, jeg vil jo ikke at noen skal tro at jeg har ligget på sofaen hele svangerskapet og trøkket i meg godteri, for det er jo fort slik det høres ut når jeg har lagt på meg så mye. Jeg må bare lære meg å akseptere at det er greit at noen tror det, så lenge jeg selv vet hva som er rett.
Kiloene i seg selv er niks nada problem for meg å takle, det er bare at jeg er redd for at noen tror at jeg ikke tar godt vare på helsen min nå som jeg er gravid for å gi gutten min den beste starten på livet han kan få. Jeg er nok litt redd for det nettopp fordi det er så utrolig viktig for meg, jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha best mulig forutsetninger til å vokse seg sterk og sunn.
Ellers måtte jeg bare dele noen bilder av innholdet i fødebagen med dere! Jeg smiler hver gang jeg går forbi den ferdigpakkede bagen her hjemme nå. Skikkelig rart å tenke på at når vi skal bruke tingene som ligger i den, så er han født.. Ingenting føles bedre!
