SÅ ETTERLENGTET!

Endelig – i dag kom Noah og jeg oss litt utendørs. Det var virkelig etterlengtet ettersom vi ikke kom oss ut i går kveld heller, fordi Noah har litt kolikktendenser og det kan bli veldig lange kvelder. Dessuten er det ofte slik at når Fredrik kommer hjem fra en dag på jobb, så har han jo vært sosial hele dagen og kan ofte tenke seg noen rolige timer hjemme før barna skal i seng. Dette kræsjer jo litt med meg, ettersom jeg blir gal om jeg må sitte inne dag inn og dag ut – uten å komme meg ordentlig ut. Ofte rekker jeg jo ikke store turen ut med Noah i vognen før Fredrik og Leo er hjemme igjen! Så derfor må jeg prøve å komme meg litt mer ut på dagtid og formiddagene fremover. Det er jo så fantastisk koselig i det fine vinterværet også ♥

I dag har vi derfor vært ute og trillet litt i skogen med tanta mi og den fine hunden hennes! Jeg husker så mange reagerte når jeg i starten her på bloggen nevnte at jeg hadde flyttet til Larvik hvor kjæresten min bodde, for å så bli uplanlagt gravid – uten å nevne at jeg faktisk har familie her i Larvik. Jeg har tilbrakt mange somre og mye tid i skoleferier her siden jeg var veldig liten, samt at moren min delvis har vokst opp her. Så helt ukjent var ikke byen når jeg flyttet, for å si det sånn. Jeg hadde nok neppe fått lov til å flytte til en helt ukjent by av mamma og pappa, så det var nok ganske avgjørende at det var en by jeg hadde et forhold til. Det var jo for øvrig helt nytt å faktisk bo her, og jeg trives like godt enda som det jeg gjorde i tiden rett etter jeg flyttet. Kanskje enda bedre nå, siden jeg er blitt så utrolig mye bedre kjent her nå!




 

Vi avsluttet med en koselig tur på kafe i byen, og det var kjempehyggelig! Vi spiste en litt sen lunsj og koste oss veldig, mens lille Noah sov fredelig i vognen sin så lenge. Lille gutten min som sov så innmari godt i den fine vognposen sin ♥ Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den nå som det er blitt så kaldt. Merker også at jeg setter pris på at jeg har kjøpt såpass mye ullklær til ham som det jeg har. Det kommer godt med i vintermånedene som kommer!

Ønsker dere en finfin tirsdag! 

Klem

JEG ER SÅ STOLT

“Hei hei!!” utbryter noen bak meg.

Jeg snur meg umiddelbart og der står Leo! Han ser på meg med store, glade øyne mens han står og vinker. Så gjentar han “Hei hei!”

Jeg blir litt slått ut før jeg kommer meg til meg selv igjen. Snakket.. han? Til meg? Og jeg som trodde det ville gå ordentlig opp for meg at jeg faktisk er mammaen hans så fort han begynte å snakke. Det funket ikke, gitt. Haha! Men jeg er stoltere enn noen sinne.. Lille som snart er blitt en toåring..


Det var flere som savner mer om Leo her inne, og det skjønner jeg godt. Hele den nye tilværelsen har vært ganske altoppslukende, og når Leo først er hjemme fra barnehagen har det vært fullstendig mørkt ute, og dermed forferdelig bildelys – og jeg har gjerne måtte bruke formiddagen på å blogge og å ta bilder ettersom jeg rett og slett ikke rekker når han og Fredrik er hjemme fra jobb og barnehage.

Det var skikkelig vondt her om dagen når noen påpekte at det så ut som at Leo fikk mye mindre oppmerksomhet enn det Noah fikk, siden Noah var nevnt mer på bloggen i noen innlegg enn hva Leo var, og at det så ut som at jeg likte minstemann mye bedre enn storebror. Alvorlig talt? Selvfølgelig gjør jeg alt i min makt for at Leo skal få mest mulig oppmerksomhet selv om han nylig har fått en lillebror som mildt sagt krever sitt. Selvfølgelig er ikke Leo glemt her hjemme bare fordi han ikke er med i hvert eneste blogginnlegg på bloggen min!

Bloggen min er jo ikke hele virkeligheten vår. Det er jo ikke hele hverdagen vår. Det er ikke fysisk mulig for meg å dele absolutt alt som skjer, og jeg må derfor plukke ut hva jeg skal dele, og ta bilder i de stundene det egner seg (Og de stundene jeg har tid til det, ikke minst!) Det verste en mamma kan få høre er at det ser ut som hun liker et barn bedre enn det andre, og jeg synes på ingen måte at manglende bilder av Leo i min offentlig blogg kvalifiserer til å oppriktig mene at det ser slik ut.

Jeg elsker begge barna mine høyere enn himmelen, og jeg kunne ikke vært mer stolt av dem enn det jeg er ♥ Begge to, like fullt.

NOAH SITT ANTREKK

God mandag, alle sammen ♥


Dere som har fulgt meg siden Leo var baby, vet at jeg av og til pleide å ha blogginnlegg som disse – der jeg viste dere hva han hadde på seg. Dette begynte jeg faktisk med på grunn av at mange av leserne mine etterspurte det. Derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre det nå som Noah er baby også. Dere vet jo at jeg ikke er særlig opptatt av og alltid handle svindyre merkeklær til barna mine: Jeg tenker faktisk ikke over merker når jeg handler, og kjøper heller det jeg synes er fint, det som barna er komfortable i – samt så prøver jeg å handle mer av de klærne som jeg ser holder og som har god kvalitet (Og det er virkelig ikke alltid det dyreste, altså!)


Denne bodyen har Noah faktisk etter storebroren sin, og er ett av de få plaggene vi har igjen etter Leo fra han var baby. Akkurat det gjør det litt ekstra morsomt for Fredrik og meg å se at Noah bruker den!

I dag har vært en fin dag. Slitsom, – men veldig fin! Følte meg som tidenes husmor og supermamma når Fredrik og Leo kom hjem klokken tre, og jeg hadde rukket å lage middag fra bunnen av, samt rydde og vaske mesteparten av leiligheten vår med ammepauser hvert 10ende minutt. Haha! Jeg skal IKKE gjøre det samme i morgen, det er helt sikkert. Enda hvor fint det var å ha middag på bordet før solen gikk ned var det ikke verdt alt stresset. Takke meg til middag etter solnedgang, altså.

Nå venter jeg bare på at minstemann skal våkne, og så tenkte jeg meg å komme meg en liten tur ut med ham før det plutselig er kveld nok en gang. Vi snakkes!

MAMMASOM16

Årets prisutdeling for bloggere, best kjent som Vixen blog awards, har nå startet med å ta imot nominasjoner til prisutdelingen sin – som vanligvis finner sted på starten av nyåret i Oslo. 

Bloggen min har blitt en stor del av meg. Jeg har kanskje ikke utdannelse utover ungdomsskolen akkurat nå, men jeg elsker skrivingen – og akkurat det kan man ikke læres eller utdanne seg til. Det er en lidenskap man enten har, eller ikke har.

Når jeg opprettet bloggen som en «helt vanlig» gravid tenåringsjente hadde jeg aldri i min villeste fantasi kunne sett for meg at jeg skulle komme dit jeg er i dag – det var drøssevis av ung mor-blogger på de ulike bloggportalene, og det er det jo også den dag i dag. Jeg hadde ingen tro på at min ville utmerke seg, verken på den ene eller på den andre måten. Jeg har ofte fundert på hva som har gjort utslaget. Hvorfor akkurat min blogg har klart å fenge såpass mange. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor, selv om jeg virkelig hadde likt å få et fasitsvar. Kanskje fordi jeg skiller meg ut på en eller annen måte? Fordi jeg skildrer hverdagen på en ektefølt måte? At jeg er og har vært mye åpen om min fortid, og om livet mitt underveis, selv om det tidvis har vært både tungt og tøft. Og kanskje at jeg skriver på en måte som kan få andre til å kjenne seg igjen. Hvem vet? Men å få en så stor leserskare som det jeg har i dag synes jeg er helt vanvittig å tenke på, og det jeg setter enormt stor pris på hver eneste dag.

Jeg føler jeg har klart å vise en hel masse med bloggen min allerede, og jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første. Det er jo ikke akkurat til å legge skjul på at jeg har hatt mye fokus på at bloggen og det å dele livene våre i den graden vi gjør – forhåpentligvis skulle være med på å vise at uansett hvor gammel du er, uansett hva du heter, eller hvor du er fra – så kan du bli en god mamma eller forelder. På et dypere nivå vil jeg si at dette fokuset har vært at om man ønsker noe sterkt – måtte det være å starte eget firma, å bli en god mamma for det kommende barnet ditt, å få den utdannelsen man alltid har ønsket seg, å få til noe – så ikke la fordommer stoppe deg fra å gjøre det.

Aldri la andres meninger stoppe deg fra å klare det du ønsker, hvis du tror du kan få det til. 

Man møter på så ekstremt mange meninger i løpet av livet. Det vet jeg, for det har jeg allerede opplevd på mange måter i ulike situasjoner tross min unge alder. Alt fra hva andre mener du burde gjøre, til hvilke forventninger som er satt til deg. Jeg har, tro det eller ei, forsøkt så godt det lar seg gjøre å tilfredsstille alle disse meningene. Og jeg lover dere: Fra den dagen jeg klarte å akseptere at det ikke er mulig, så ble livet mitt en million ganger bedre. Da klarte jeg å fokusere på det som faktisk betyr noe.

Når du står på gamlehjemmet og ser tilbake på livet ditt, så vil man jo gjøre det med glede, og minst mulig anger.

For når alt kommer til alt, så er det jo faktisk ditt liv. Ikke alle disse menneskene som mener noe om alt som kan menes noe om. Men det blir jo i grunn ikke ditt liv om du går hele livet og prøver å gjøre alle andre tilfreds.


Jeg ble tenåringsmamma. Det man er redd for at skal skje med datteren sin så fort hun får seg kjæreste i tenåringsårene – det skjedde meg. Men jammen har jeg ikke klart meg ganske greit hittil likevel. Jeg har for øyeblikket ikke utdannelse, men i gjengjeld har jeg to barn, som i motsetning til utdannelsen, ikke kunne vente. Jeg har det jeg selv anser som gode verdier, som jeg prøver så godt jeg bare kan og få frem i bloggen. For på bloggen min finner du ikke blogginnlegg om hvilken kroppsdel som er den neste jeg skal operere, og et jevnt over massivt utseende-fiksert syn. Vi lever i et samfunn fullt av press fra alle kanter, et press jeg selv har kjent på da jeg har vokst opp i denne generasjonen. Og et press jeg nå prøver å gjøre det jeg kan for å ikke bidra til. Jeg prøver med det også å vise at å bare være seg selv, er godt nok. Og det å gjøre sitt beste, det er faktisk godt nok det også.

Jeg har venninner som driver med russeplanlegging, og selv sitter jeg hjemme med to barn som begge er under to år gamle. Og det er slik jeg liker livet mitt. Uansett hva andre måtte mene om det.

Jeg ønsker virkelig på ingen måte å gjøre dette til noen tiggerinnlegg. Men hvis du rett og slett liker bloggen min, eller hvis du av en eller annen grunn synes jeg fortjener det, så kan du nominere bloggen til årets prisutdeling for bloggere ved å klikke HER, og å plassere bloggnavnet mitt i den kategorien du føler jeg passer inn i. Å nominere kan man gjøre frem til 17 november, og derfra er det en jury som bestemmer hvem som kommer videre.

Klem!

EN GLEDELIG OVERRASKELSE

Hver helg er det det samme: Leo og Fredrik står opp tidlig om morgenen når Leo bestemmer seg for at det er morgen – og Noah og jeg sover ut og står opp litt senere, for å ta igjen søvnen vi har tapt i løpet av natten. Men i går når vi sto opp, fikk vi oss en gledelig overraskelse når vi kikket ut av vinduene i stuen. Det var hvitt og dekket av snø utenfor!

Leo synes jo naturligvis dette var veldig stas, og viste tydelig tegn til at han lurte fælt på hva dette var når han så ut – og at det ville han gjerne ut for å finne ut av. Så da måtte vi jo selvsagt gjøre det ♥

Vi trodde jo i grunn det var ganske mildt ute når snøen kom så brått, men vi fikk oss et lite sjokk når vi kom ut i den fine hagen vår i snøværet. Det var ikke like mildt som vi trodde, nei! Vi hadde selvfølgelig pakket Leo godt inn i ullundertøy, gensere, og ulldress, samt utebukse – men hadde heldigvis også med en ekstra vinterjakke og ull-lue ut til Leo, så det tok ikke lang tid før han fikk på seg det også.



Han synes det var både morsomt og spennende så lenge Fredrik og jeg var i umiddelbar nærhet, men han synes det ble ganske skummelt om Fredrik gikk litt unna og han måtte gå på egenhånd i all snøen. Haha! Etter at all snøen kom tar jeg meg selv i å kikke ut av vinduene hele tiden. Om nøyaktig en måned nå er vi jo i gang med desember allerede! Den koseligste måneden i løpet av året, spør du meg. I år skal vi virkelig gjøre leiligheten skikkelig klar for jul, og jeg ser skikkelig frem til å gå i gang så snart desember er her. 

Sist gang det var snø ute, i januar, februar og delvis mars – skjønte ikke Leo like mye og var jo fortsatt ganske liten. Når jeg ser tilbake på de månedene går det ordentlig opp for meg hvor mye som har skjedd på disse månedene, og ikke minst hvor mye som har skjedd med Leo! Han hadde jo akkurat lært seg å gå når han var 11 måneder i februar. Jeg tror han kommer til å få mye mer glede av denne vinteren enn sist vinter, og vi håper vi får mulighet til å ta ham med oss masse ut siden han liker det så utrolig godt! 

Håper dere får en fin avslutning på uken i dag, alle sammen! ♥

DEN ALLER FØRSTE TIDEN

Hei alle sammen! 

Døgnet trenger flere timer! Det har jeg konkludert med. Helst så mange som mulig, også. Noah har trengt meg i dag, og Leo også – så derfor har ikke blogging fått tid på timeplanen min før nå. Lille hjertene mine, som sov ved siden av hverandre i stad. Leo ser jo ut som en konfirmant i forhold til Noah, så det er så rart å se dem ligge ved siden av hverandre og tenke på at de faktisk regnes som to tette, og at det kun er 1 og et halvt år mellom dem. Skikkelig rart!

Men nok om det, jeg fant igjen noen koselige bilder fra tiden på sykehuset med Noah som jeg kom på at jeg ikke hadde vist dere. Blir nesten litt sentimental av å se bildene allerede nå, så jeg lurer på hvordan det vil bli å se bildene etter hvert som månedene går. Haha! Dagene på sykehuset var en så magisk tid. Det var den jo selvfølgelig sist gang med Leo også, og dessverre har jeg ikke like mange bilder fra den tiden.. Fredrik og jeg har begge gangene bare blitt helt borte i vår egen lille boble på, og tenkte ikke på tid, dato, eller noe som skjedde utenfor sykehuset. Bare oss tre. Og storebror Leo, når vi var så heldige og fikk ha han på besøk på barselavdelingen ♥




Vi har hatt en skikkelig lat dag hittil i dag. Eller, lat og lat – det har jo, som vanlig, ikke akkurat vært mangel på ting å finne på her hjemme, så på en måte har det jo kanskje vært en skikkelig produktiv dag, selv om vi kun har tilbrakt dagen inne. Helgene går alltid alt for fort, og i morgen er det søndag igjen – før hverdagen er i gang enda en gang. Hverdagen er herlig, men enn så lenge skal vi bare nyte denne lørdagskvelden med litt av familien til Fredrik på besøk, og kose oss med at vi har dagen i morgen sammen før det er ny uke.

Håper dere har en veldig fin lørdag med venner og familie ♥

DET SOM IKKE SKULLE SKJE

Før jeg ble mamma, til og med før jeg skulle bli mamma for andre gang, satte jeg veldig strenge krav til hvilken mamma, og ikke minst: hvilken utgave av meg selv jeg skulle være. Jeg tror mange gjør det. For jeg skulle selvfølgelig ikke bli den som kanskje mistet seg selv litt etter å ha fått barn. Selvsagt ikke. Hva menes med det egentlig? Husker jeg at jeg tenkte.

For jeg hadde nemlig bestemt meg på forhånd: Jeg skulle alltid lage ordentlig middag, hver eneste dag. Grandiosa eller i det hele tatt Toro var fullstendig uaktuelt. Det skulle aldri serveres her hjemme hos meg. Og siden jeg “bare” skulle gå hjemme med en nyfødt, så skulle akkurat det være det siste som skulle være noen problem å få til.

Dessuten skulle jeg aldri begynne å gå i joggebukse foran Fredrik. Jeg skulle ta vare meg på selv, og sette av tid til meg selv. Planlegge fine antrekk slik jeg alltid hadde gjort tidligere. Huske frisør-besøk, kjøpe ny sminke, og nye klær. Stelle meg. Jeg skulle alltid se ordentlig ut, være anstendig kledd, og selvfølgelig ordne meg. Hver dag!

For å si det slik, jeg skulle i hvert fall ikke finne meg selv stående foran Fredrik på en tidlig ettermiddag og få kommentaren “Oi, Jessica? Nå ser du skikkelig «mamma» ut!”

Det skulle ikke skje. Neinei. Aldri i verden!

Jeg husker jeg synes det var så innmari rart hvordan enkelte mødre mente at de av og til ikke rakk å lage middag etter at de fikk barn. At de ikke rakk å dusje, eller at de ikke rakk å finne tid til en etterlengtet frisørtime for å ta den jævla etterveksten. Tull! Tenkte jeg. Man rekker det man vil, det handler om prioriteringer!


Vel. I dag, etter snart to år som mamma, kan jeg definitivt innrømme det: Jeg legger meg fullstendig flat!

DET BESTE I HELE VERDEN

… Er å våkne opp slik som dette etter en lang natt ♥


Jeg har nemlig vært våken store deler av natten for å passe litt ekstra på Noah. Vi var innom legevakten en tur i går kveld, for han er blitt smittet av storebror – som igjen har dratt med seg noe hjem fra barnehagen. Har mistet tellingen på hvor mange ganger Leo har vært syk i høst. Det er virkelig helt håpløst på denne tiden av året med tanke på sykdom i barnehagen! Helt siden vi merket at Leo begynte å vise tegn til at han brygget på noe nok en gang, har vi vært ekstra påpasselige med håndhygiene når han kom hjem fra barnehagen. Men det var tydeligvis uunngåelig likevel. Fredrik og jeg kjenner til og med at vi ikke er helt i form. Jaja! Uansett – jeg vil ikke gå noe nærmere inn på det, men de ville hvert fall sjekke Noah ettersom han kun er 3 uker gammel denne uken, og de fant ut at det ikke var noe alvorlig, og at vi bare skal følge med på ham slik vi har gjort.

Vi var dessuten på vektkontroll på helsestasjonen i dag, og det er ikke så rart at han har vokst ut av klærne sine de siste dagene. Noah har nemlig gått opp svimlende 780 gram på 10 dager! Han veier nå 5230 gram, og det gjorde meg til verdens lykkeligste å se at han tross litt sykdom går så flott opp i vekt, og ellers er en så fornøyd liten gutt.


Vel, nå er i hvert fall helgen godt i gang her hjemme! Det er mye som skjer i helgene fremover, men denne helgen skal vi bare være hjemme. Mest med tanke på minstemann stakkars.. God bedring til lille skatten vår, som vi håper blir helt bra igjen så fort som mulig! Jeg ønsker dere alle sammen en veldig fin helg ♥

FORELSKET PÅ NY!

Hei alle sammen! I dag var både Noah og jeg med for å hente Leo i barnehagen, og det var så herlig. Jeg fikk på meg bæreselen og gikk opp til barnehagen for å møte Fredrik på veien, og selv om det var litt kaldt gikk det overraskende fint. Det var så deilig å gå opp dit med Noah sovende på meg. Leo synes nok det var ganske stas at lillebror var med for å hente ham i barnehagen, og ville kose ham så fort vi kom inn i rommet på avdelingen hans. Så glad for å se oss igjen!

Han hadde som vanlig storkost seg i barnehagen, og vi gikk hjem i høstkulda sammen alle fire – og plutselig begynte det å snø også!

Og så har vi jo vært på noe i dag som vi har gledet oss til i lang tid allerede! For et par timer siden var Fredrik og jeg (Og Noah, selvfølgelig) på visningstime for å se nyfødt-bildene vi hadde tatt av Noah – og de var virkelig bare helt vidunderlige! Herrejesus – for noen flotte bilder. Fredrik og jeg ble helt forelsket på ny der vi satt. Jeg så umiddelbart at han har blitt mye større siden vi tok bildene, og det er jo bare 14 dager siden vi var i studio. Men uansett tror jeg aldri at jeg har sett finere nyfødt-bilder før, men slik føler vel alle foreldre det om bilder av barna sine 😉 Angeren for at vi ikke tok slike bilder av Leo blir bare større for hver dag som går, så jeg prøver å ikke tenke så mye på det fordi jeg rett og slett blir litt trist av tanken. Haha, uff! 

Så for å si det sånn: Jeg gleder meg veldig til å vise noen av bildene til dere. 

I morgen er det planleggingsdag i barnehagen, så både Leo og Fredrik blir hjemme med oss, selv om Noah og jeg blir borte litt i løpet av dagen fordi vi blant annet skal på helsestasjonen for å veie ham. Det skal virkelig bli godt med helg nå snart. Kan ikke vente! ♥

LILLE BADENYMFEN

God kveld alle sammen ♥

 Tidligere i kveld var Leo og Fredrik alene en liten halvtime mens jeg trillet en tur med Noah – før han nå fikk et lite bad for en stund siden. Noah liker godt å bade allerede, han slapper tydelig av mens han ligger og kikker på Fredrik og meg med de fine øynene sine fra badebaljen. Lille vakringen!


Jeg husker så inderlig godt tilbake til denne tiden med Leo, og minnes godt at han også likte godt å bade. Noah har litt krøller nå i det mørke håret sitt, og akkurat det hadde Leo også på samme alder. På mange måter er de så like, men samtidig så ulike. Jeg kan for øvrig allerede se at håret til Noah begynner å lysne, så den mørke hårfargen han nå har etter meg kommer nok mest sannsynlig til å bli like lys som den både Leo og Fredrik har. Leo var jo også født med masse mørkebrunt hår, og nå er han jo mørk blond. Haha!

Minstemann har sovet usedvanlig mye i dag, så da har jeg vært nøye med å fokusere på Leo og å tilbringe tid med ham. Det er vi begge veldig bevisste på når Noah sover, og det ser virkelig ut til at Leo trives godt i den nye rollen som storebror. Nå sover minsten igjen, og Leo har fått lakenskrekk. Haha, slik er det bestandig – sover den ene, kan du vedde på at den andre enten er våken, eller snart våkner. Travelt!

Ellers går vi bare og gleder oss til i morgen! Da skal vi nemlig få se resten av nyfødt-bildene vi tok hos fotograf av Noah. Nyt kvelden ♥