Det går noen dager mellom hver oppdatering nå. Og forståelig nok hadde ikke alle lesere fått med seg hvorfor. Senest i dag fikk jeg spørsmål om det var slutten for bloggen min. Nei, nei, nei! Det er det aldeles ikke. Noah sine dager går veldig opp og ned for tiden, og det svinger veldig. En dag er han verre enn noen gang, andre dagen er han mye bedre. Men nå har han i det siste gitt oss mange smil og til og med litt latter! Jeg tror faktisk (og håper) at jeg skal klare å komme meg 100% tilbake på bloggen om ikke lenge. For jeg slutter definitivt ikke å blogge!
Familie kommer alltid først, og det vil den alltid gjøre. Og heldigvis har jeg utrolig trofaste og fine lesere som har full forståelse for det. Mellom slagene har jeg forsøkt å gjøre ting klart til jul, som oppe i det hele er rett rundt hjørnet nå. Vår egen jul med barna våre! I går kjøpte vi til og med juletre, og vi ble ferdig med pyntingen tidligere i dag. Leo synes det er så stas med juletre, men var litt ekstra interessert og nysgjerrig på julegavene som ligger under treet i år. Alle julegavene unntatt en er kjøpt inn, og hjemmet vårt er veldig snart klar for jul. Det skal bli så godt!
Den dagen jeg føler meg ferdig med bloggen kommer nok, men den dagen er ikke i nærmeste fremtid. Jeg føler jeg har mye mer å komme med, og håper dere vil følge med videre! ♥
Hei alle sammen. Jammen hadde jeg ikke et ledig øyeblikk i dag! Det er så utrolig uvant å ikke blogge som vanlig, men det har vært deilig å senke skuldrene når jeg vanligvis sjeldent får et ledig minutt til å slappe av selv etter at Noah sovner sent om kvelden eller natten.
I går var jeg alenemor for en kveld, for Fredrik skulle ut en tur på kino. Leo og Noah var hjemme med meg, og Noah hadde typisk nok den verste kvelden sin med kolikk på veldig lenge. Så når han kom hjem ble vi raskt enige om at nå drar ingen av oss ut på en god stund, nå må vi faktisk vente til Noah ikke skriker seg svett hver kveld lenger.
Jeg gjorde, som jeg alltid gjør – det beste ut av det når jeg sto i det alene, og jeg er veldig sikker på at Leo faktisk fikk en koselig kveld likevel. Hva gjør man vel ikke for de små! Men jeg skal ikke pynte på det, jeg for min del synes det var helt forferdelig. Ikke noe morsomt å ha ansvaret for begge alene når den ene hyler hele kvelden. I dag har lille babyen vår hatt en bedre dag. Vi har vært en tur på søndagsåpent kjøpesenter og fått unnagjort de siste julegavene, og Noah sov (!) mesteparten av turen. Sakte bedring er bedre enn ingen bedring! Det kunne vi ALDRI ha gjort for noen uker siden.
I dag er det jo kun 6 dager igjen til julaften, så jeg tenkte jeg kunne vise dere guttene sine juleantrekk. Ble veldig fornøyd i år, de har like bukser men ulike skjorter og sløyfer. Jeg aner ikke hva jeg selv skal ha på meg enda, men nå er i hvert fall deres antrekk i boks og det er veldig deilig ♥ Gleder meg så til å se dem i finklærne!
Nå i kveld skal vi se Hjemme alene og få litt julestemning. Vi har ordnet det slik at Fredrik sparte to av ferieukene sine til å bruke nå i julen, så han skal heldigvis ikke tilbake på jobb før 2 januar. Da kan vi begge få muligheten til å lade litt ekstra opp til julen! Ha en fantastisk fjerde søndag i advent. Mange klemmer!
Hei! Fredrik her. Jessica har jo som dere vet en periode hvor hun ikke oppdaterer så mye pga hun er veldig sliten av Noah. Så nå i dag skal jeg blogge litt. Tenkte å svare på spørsmålsrunden med meg!
Lurer bare på en ting, laget dere Noah den tiden du og Fredrik ikke var sammen?
– Haha, ja, det stemmer. Eller Jessica og jeg var sammen, og hadde bestemt oss for å fortsette forholdet vårt. Men jeg ville ikke at hun skulle gå ut med det med en gang.
Hvordan synes dere at forholdet har utviklet seg etter dere fikk barn å hvordan er forholdet deres nå?
– Forholdet vårt har utviklet seg kjempe mye! Føler at vi er blitt mye mer voksne. Er litt rart men jeg føler at forholdet vårt gir mye mer mening nå. Det er liksom ikke bare Jessica og meg i dette forholdet lenger, men også våre to nydelige sønner. Forholdet vårt nå er bra. Det er beintøft til tider så klart. Med to barn så blir det ikke akkurat så mye tid til pleie forholdet vårt. Når begge først sover så sovner nesten vi også, haha. Vi får kost oss litt inni mellom. Ting har definitivt endret seg siden vi fikk barn.
Har du en anbefaling til unge som forlater foreldres hjem og begynner et selvstendig liv?
– Behold kontrollen. Det er det viktigste. Har man kontroll på økonomi og hva man kjøper, så kommer man langt. Vær sparsom og ikke kast penger ut av vinduet. Lærte utrolig mye det første året. Hvor mye ting koster og alt man må ha. La nesten ikke merke til det når jeg bodde hjemme. Men når jeg flytta ut så slo det voksne livet meg rett i trynet!
Hva synes du om eksponering av barna på bloggen?
– Jeg mener at man må være obs på hva man legger ut. Ikke post ting du selv ikke ville poste av deg selv. Jeg vet at det er mange sterke og forskjellige meninger om dette temaet. Men det jessica publiserer av Leo og Noah syns jeg er helt greit.
Hvordan fordeler dere oppgavene hjemme?
– Jessica har lenge tatt seg av det meste, men nå prøver vi ut å fordele litt mer. Jessica tar seg av vasking generelt i leilighet, lager og handler maten. Mens jeg tar meg av søppel og rydding. Selvfølgelig så bytter vi litt og noen ganger så tar Jessica mer enn meg, og andre ganger er det jeg som stepper inn for Jessica.
Har dere noen fine spare tips? Til feks hus/leilighet. Hvordan gjør dere det med handling av mat i uken?
– Vi er ikke så fine på hvor dyr mat vi kjøper. Handler litt på tilbud også er det viktig å prøve å motstå fristelser som brus og sjokolade i hverdagen. Gjør man det så sparer man mye! Jessica sier at man ikke skal handle når man er sulten, haha. Har ikke så mange gode tips ellers tror jeg. Lag egen konto til sparing, og ikke rør den.
Krangler dere mye? (Når dere krangler hvordan løser dere det på en god måte med tanke på barna?)
– Vi krangler som alle andre vi og. Men når vi først gjør det så prøver vi løse det så fort som mulig. Kan innrømme at når man får lite søvn og er slitne så kan lunta være veldig kort. Men vi krangler aldri foran barna.
Er du ofte med kompiser?
– Nei, det synes jeg ikke. Siden Noah kom så har jeg vært ute en gang tror jeg. Er jo litt kjipt å ikke kunne dra ut når man vil, men vil heller prioritere Noah. Familie er viktig og nå som Jessica er veldig sliten så er det utrolig viktig at jeg stiller opp.
Syns du det er slitsomt å måtte stå opp hver natt til to små barn og jobbe samtidig?
– Ja, jeg kjenner at det er slitsomt. Men jeg kjenner også at det går bedre nå enn når Noah akkurat hadde kommet. Tror nesten kroppen blir vant til det.
Skal dere være med på tv igjen snart?
– Ikke som vi vet om enda. Men hvis det dukker opp noe som høres greit ut så vil vi gjerne bli med.
Hvor ser du for deg at du og Jessica hadde vært i dag dersom dere ikke hadde hatt barn?
– Mest sannsynlig så ville vi hatt hver vår jobb. Bloggen ville ikke eksistert. Jeg hadde ventet på at Jessica skal fulfløre sitt siste år på videregående, så tror jeg vi hadde gjort som ungdommer flest gjør nå til dags.
Hva synes du er den største utfordringen i den nye hverdagen?
– Tror det må være tiden. Føler at jeg løper for å rekke alt, haha. på morgen på vei til barnehage, bussen til jobben, og når vi først har kommet hjem så er dagen plutselig over.. Så ja. Tiden er nok den største utfordringen.
Når/hvis du henger med kompiser, kan du ha med Leo? Hva synes de evt om det?
– Det kan jeg absolutt. De syns det bare er koselig, og jeg liker at de har kontakt med han også.
Hvordan synes du det er med en kolikk unge i hus når du i tillegg må stå opp tidlig pga jobb?
– Det er veldig slitsomt… Jeg setter så utrolig mye større pris på en natt med kanskje med noen få timer søvn enn hva jeg gjorde før. Blir ganske trøtt på jobb, men får slengt i meg en red bull og en energi bar så går det seg til. Haha.
Hvor mange barn kunne du tenkt deg i fremtiden?
– Jeg syns det holder i masse nå jeg 🙂 Jessica vil jo ha enda en i fremtiden, men der må jeg si meg uenig.
Hvordan går det med deg i denne tiden?
– Jo, takk som spør. Jeg har det bra. Er sliten, men veldig lykkelig <3
Hva gleder du deg mest til i tiden fremover?
– Jeg gleder meg til den tiden når Noah forstår mer. Når han ler og har lært seg å krabbe. Blir så koselig å se de to leke sammen!
Hvordan har dere det? Kan tenke meg at tiden etter fødsel ble tøffere enn forventet, eller?
– Vi har bra mellom oss, selv om vi noen dager sliter oss mye ut. Vi koser oss når muligheten byr seg og vi støtter hverandre hele veien. Ja. tiden etter fødsel ble myyyye tøffere enn det jeg kunne ha forestilt meg. Regna ikke med å få en liten en med kolikk. Jeg selv hadde kolikk og har hørt mange historier fra da jeg var baby.
Hva husker du best fra da du var liten? Hva likte du best å gjøre? hva husker du at du likte best fra juletiden som liten?
– Jeg husker tacofredag. sene fredagskvelder med broren min. lekte på rommet etter at mamma og pappa hadde sagt det var natta. Lørdagene med fotball på skjermen sammen med pappa.
Og om jeg ikke gadd det så var det ut med alle vennene mine og ned på fotballsletta. Spilte til sent på kveld. Sykla hjem med bestekompisene mine. Søndagene var det alltid ut på tur med familien. Ikke alltid like moro men i ettertid er jeg ganske glad for at de tvang meg med ut, har lært mye av det. Har hatt en så bra barndom som jeg kunne ønske meg. Så tusen takk for det, mamma og pappa!
Julen har alltid vært min favoritt tid på året. Ikke på grunn av gavene, men på grunn av hele pakka. Familien samlet, masse god mat og koselig stemning. Kjøpte alltid juletre med pappa rundt 20 desember, så satte vi det opp 22 desember. Pyntet hele huset fullt av nisser, engler og alt annet dere kan tenke dere av julepynt. Juletreet har alltid stått på det samme stedet og strømpene hang på sin rette plass. Lille julaften var det store høydepunktet med mandelen i grøten. På kvelden så var det grevinnen og hovmesteren. Julaften var det opp klokken 7/8 på morgenen., tven på nrk1 og strømpa fylt med godteri, et julehefte, en klementin og en julegave vi fikk pakke opp.
Som dere sikkert skjønner så er jeg veldig glad i tradisjoner. og slik som det hadde jeg det i 15 år. Så når mamma og pappa bestemte seg for å skilles, så var og er fremdeles julen en litt sår tid for meg. MEN! Nå har jeg fått min egen familie og vi får skape våre egne tradisjoner <3
Jeg har satt meg ned i sofaen etter dagen. Noah sover og har hatt den roligste dagen sin siden han ble født, noe jeg har vært på gråten av takknemlighet for hele dagen. Fredrik og Leo leker rolig i lekekroken hans i stuen vår, og tven står på rolig i bakgrunnen. For første gang på lenge kan jeg faktisk sjekke kommentarfeltet mitt på bloggen. Jeg har jo faktisk tid. Det føles helt uvirkelig!
Jeg har aldri måtte slette så mange kommentarer som det jeg har gjort de siste dagene nå. Jeg sletter så og si aldri kommentarer, og har ikke låst kommentarfelt eller et kommentarfelt der jeg må godkjenne kommentarene før de blir publisert. Alt kommer gjennom. Det vil si: Jeg rører bare det som er drapstrusler, og hetsende utsagn. Konstruktive kommentarer og kritikk, og kritikk generelt rører jeg aldri.
Etter å ha lest noen kommentarer og fått slettet noen stopper jeg opp og ler. “Fredrik? Har du vært utro nå igjen du da?” jeg ser bort på han og klarer ikke annet enn å smile. “Jøss, når har jeg fått tid til det da?” svarer han smilende. “Nei, si det, du. Det er i hvert fall ikke måte på hvilken drittkjæreste du er” ler jeg før jeg fortsetter å scrolle nedover kommentarene.
Jeg snakker selvsagt ikke om de kommentarene der lesere har kommentert konstruktivt og stilt spørsmål omkring Fredrik og hvor mye ansvar han tar, men de virkelig stygge kommentarene hvor det står hvilken forferdelig kjæreste han er, at han burde dumpes, og så videre. For Fredrik har jo virkelig fått høre det i kommentarfeltene mine de siste dagene, og da har jeg valgt å slette det som virkelig har vært stygt. Jeg tror ikke det kommer ordentlig frem på bloggen hvilken kjæreste og støttespiller han har vært siden vi ble sammen igjen i fjor høst. Og hvis noen av dere har følt at jeg har fremstilt Fredrik på noen annen måte så vil jeg bare legge meg fullstendig flat. Han er en fantastisk pappa, det har jeg alltid ment, og jeg føler selv også at jeg får det godt frem på bloggen ♥
En gang for alle: Fredrik er ingen grusom drittsekk som kun henger med kompisene sine og som ikke tar ansvar. Ja, Fredrik er mer ute med venner enn meg, men det handler rett og slett om at jeg ikke har lyst til å dra fra Noah enda. Føler meg ikke klar for å sende han bort til noen, og klarer ikke å kose meg ute med venner om jeg vet at han skriker hjemme hos noen andre.
Intervjuet vårt er forresten ute i se&hør nå!
Fredrik er den som tar tak i meg når jeg er langt nede i kjelleren og som forteller meg at han alltid er der, og at han ikke drar noen steder uansett hva. Og det betyr alt for meg. Hadde jeg hatt en drittkjæreste som ikke prioriterte barna sine og som ikke tok noe ansvar hadde jeg kastet han på dør. Det kan dere stole på!
Nå som jeg først skriver litt til dere må jeg bare få si tusen takk for all støtte i det siste. God klem til dere alle. Snart helg nå ♥
Nå er det tre dager siden bloggen ble oppdatert sist og og jeg har fått senket skuldrene litt. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake for fullt, kanskje til mandagen, kanskje i morgen, eller kanskje helgen i neste uke.. Men akkurat nå må jeg fortsette med å ta det med ro, jeg kommer ikke til å stresse, og jeg vet at det vil komme dager hvor blogging ikke en gang vil nå prioriteringslisten. Og sånn blir det til Noah har blitt bedre, eller så kommer jeg til å slite meg fullstendig ut og det er ingen her hjemme tjent med.
Menn akkurat i dag, akkurat nå – måtte jeg bare komme med en liten oppdatering til dere. Jeg har gått med en klump i magen helt siden i går når jeg helt uviten plutselig fikk en del uhyggelige meldinger hvor det sto “Haha, visste at forholdet deres ikke ville vare!” og en del annet jeg helst ikke vil gjenfortelle om Fredriks og mitt forhold. Snakk om skadefryd. En skrekkelig dårlig egenskap, i sånne øyeblikk innser jeg hvor glad jeg er for at jeg er et empatisk menneske og det skal jeg virkelig sørge for å lære barna mine også.
Hvis du ikke har hatt kolikkbarn så aner du ikke hva det innebærer. Unnskyld at jeg sier det, men det er sant. Man kan prøve å sette seg inn i hvordan det er, men jeg tørr å påstå at det er noe man må oppleve selv før man kan forstå hvor forferdelig det er. For det er det. Når jeg skrev det siste blogginnlegget mitt sent på lørdagen følte jeg meg helt jævlig. Hele dagene går til at jeg går og vugger og trøster Noah, så kommer Fredrik hjem og vi prøver å spise litt, leiligheten ser ikke ut, og Leo skal ha oppmerksomhet, kos, og lek. Så begynner gjerne Noah å skrike igjen, og jeg skal oppdatere bloggen ca 2 ganger daglig. Ofte med Noah skrikende i bakgrunnen. Og sånn har det holdt på.
Det er så belastende for forholdet, uansett hvor bra man egentlig har det sammen. Så på lørdagen sa det bare stopp for meg, i en sånn tid innser man at man må prioritere og at man må prioritere de riktige tingene. Vi ønsker å komme oss gjennom dette sammen, og derfor må familien og forholdet vårt komme først. Jeg ser det som min plikt å sørge for at familien ikke går i oppløsning, og det samme gjør Fredrik. Og da er det klart at vi prioriterer deretter.
Så når jeg får meldinger som går på at «Jaja, nå er slutt mellom Fredrik og meg IGJEN» og får spørsmål fra venner “Om det virkelig er sant?” så får jeg nesten litt sjokk. I kommentarfeltet mitt er det plutselig spekulasjoner som går på Fredrik og utroskap og jeg får en enda større klump i magen og ser meg nødt til å slette de verste. Nære venner av meg har lest på forum at det er slutt. Plutselig «vet» andre mennesker ting om meg og mitt liv som jeg ikke en gang har fått med meg selv?
Nei, dere. Vi gir oss ikke så lett selv om det er tøft. Dette skal vi klare sammen, akkurat som alt vi har kommet oss gjennom tidligere ♥
Jeg skriver dette med tungt hjerte. Jeg føler meg helt nødt til å skrive dette nå, selv om det gjør meg utrolig lei meg, ettersom bloggen er noe jeg setter fryktelig høyt. I tilfeller som dette skulle jeg ønske at det var satt opp kameraer her hjemme slik at dere fikk et lite innblikk, slik at det var enklere å forstå, og enklere å se for dere.
Den siste tiden har tatt pusten fra meg. Jeg sover lite, og har ikke et eneste ledig øyeblikk før sene natten. Når jeg først har det og skal jobbe med bloggen, skal jeg produsere inspirerende og godt innhold her på bloggen – også er jeg egentlig helt ferdig i både kropp og sinn. I tillegg skal jeg ikke skrive for mye om akkurag det, for at jeg ikke skal “klage” og “sutre” for mye her inne. Det høres voldsomt ut, og det høres ut som at jeg overdriver.. Men tro meg. Jeg gjør ikke det.
Jeg må få pusten tilbake og komme meg tilbake på beina før jeg kan fortsette bloggingen. For det viktigste nå er at Fredrik og jeg ikke går fra hverandre, og det er det jeg må sette først. Jeg nekter å se på at familien min går i oppløsning.
Jeg er så heldig som får være mammaen hans. Jeg føler meg så vellykket når jeg ser på ham. Nå har vakringen vår begynt å smile veldig mye (Når han ikke gråter), og det er ingenting som er bedre enn å se han smile så bredt han bare kan. Han har fått masse hår, og gjett hva?! Det ser jammen ut til at han får mine øyne han også – akkurat som Leo har. Han er helt bedårende, og jeg gleder meg til å se hvordan han utvikler seg de neste månedene, og hvordan han kommer til å se ut måned for måned. De forandrer seg jo utrolig fort! Vi ser allerede nå at han har forandret seg mye siden han ble født.
Vi har også innsett hvor vanvittig lik han er blitt Leo når han var på samme alder. Senest i går kikket jeg på bilder fra Leo når han var 2 måneder, og skal man tro bildene er det ikke akkurat vanskelig å se at de er brødre!
Som dere kanskje vet har jeg jo gått i gang med juleforberedelsene for lengst, jeg bestilte til og med julestrømper med navnene til barna fra Ebay allerede i november. De var så vanvittig fine, og jeg gledet meg så til å motta dem! Dessverre viste det seg at selgeren ikke var trygg, så julestrømpene kom aldri frem – men jeg fikk heldigvis pengene enkelt tilbake fra Ebay og Paypal.
Men så satt jeg igjen uten julestrømpe med navn til barna da, og så var det for sent å bestille på nytt, ettersom de neppe ville kommet frem i tide nå som jul ikke er langt unna, og Ebay gjerne har noen ukers leveringstid. Så da tok jeg saken i egne hender, og endte opp med et så fint resultat at jeg tenkte jeg skulle dele fremgangsmåten med dere! Kanskje det er flere der ute som ønsker julestrømpe med ditt eget eller barnas navn. Jeg synes i hvert fall at det er veldig koselig med et personlig preg på julestrømpene ♥
Det er altså mitt første DIY miniprosjekt – for det var faktisk veldig simpelt!
Trebokstaver (Fås kjøpt på hobbybutikker, jeg tror de heter bokstaver i trefiber. – Jeg kjøpte mine på Panduro!) Har barnet ditt langt navn, kan du bare kjøpe små bokstaver istedet for like store som jeg valgte.
Spraymaling eller maling – her kan man jo også bruke fargen man vil. Jeg brukte hvit spraymaling, det tørket fort og var veldig greit i bruk.
Du spraymaler bokstavene og venter på at de har tørket, og limer dem deretter på julestrømpa. Det gjør ingenting om det tyter ut litt lim på sidene av bokstavene når du har limet dem på – bare vent til det har tørket og til bokstavene sitter fast på strømpa, så kan du enkelt dra det av, eller klippe det av med en liten saks.
Leo synes dette var superspennende, og måtte sjekke det ut snarest etter jeg hadde fått hengt dem opp. Jeg gleder meg til å se han sitte med den på julaften når vi har fått fylt dem opp med litt julegodt samt klemmeposer med smoothie ♥ Håper dere får en veldig fin dag!
Jeg strekker meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet. Klokken viser 07:55. Jeg husker ikke når jeg sovnet for natten, men det er ikke lenge siden.
Enn så lenge sover du. Du er så perfekt der du ligger, og du er så fredelig. Og det er så fint å se deg slik.
Og jeg ligger bare og venter. Venter på at gråten din skal begynne. For det gjør den, det gjør den alltid. Jeg tenker optimistisk at «kanskje blir det roligere i dag?» I dag gråter du kanskje ikke like mye som til vanlig? I dag får jeg kanskje knabbet til meg en tørr brødskive før klokken er halv fire på ettermiddagen og Fredrik er kommet hjem, og jeg egentlig skal ha laget middag? Men nei, jeg gjør ikke det. Den dårlige samvittigheten kommer snikende inn på meg fordi jeg vet at jeg har en beintøff dag i vente.
Jeg bysser og trøster deg sittende på sengekanten. For du begynner å gråte i dag også, og heller ikke i dag fikk jeg deg til å stoppe. Du gråter deg gjennom God morgen Norge på tven. Du gråter gjennom skrittene jeg så vidt kan høre fra de som bor over oss. Og du gråter deg gjennom gråten min.
Jeg gruer meg til i morgen, og jeg gruer meg til dagen etter det. Ikke fordi jeg skal tilbringe den med deg, men fordi jeg skal tilbringe den med den hysteriske gråten din. Men en dag, gutten min, så skal jeg strekke meg etter mobiltelefonen min som ligger på nattbordet mitt om morgenen. Og jeg skal glede meg over at klokken viser 07:55, selv om jeg kanskje ikke har sovet så mye. Fordi, skatten min, det kommer en tid hvor du skal bruke dagene dine på å smile, istedenfor å gråte. Og dit skal vi komme sammen. ♥
Tenk, nå er det kun litt over to uker igjen til jul! Oppe i alt julesnakket, julekalendere, og julereklamene på tv, har jeg faktisk helt glemt å tenke over at vi er inne i den siste måneden i 2016. Herregud for et år det har vært! Et flott, utfordrende, morsomt, og innholdsrikt år. Og snart er det jul, Noah sin aller første jul ♥
Jeg husker tilbake til april i år. Der satt jeg, gravid i uke 13 og skrev et blogginnlegg til dere hvor jeg telte ned til de datoene jeg gledet meg aller mest til i fremtiden – deriblant vårt første jul som en familie på fire. Jeg minnes at det var 250 dager igjen til jul da, og nå er julen snart her. Jeg vil gjøre dette til den beste julen noensinne!
Jøye meg.. Hvordan skal 2017 bli? Jeg er så vanvittig spent på det nye året og hva det har å bringe for oss. Og jeg gleder meg til å dele det med dere, uansett hva fremtiden har å by på!
Kun dager ut i januar og det nye året har vi en fantastisk dag i vente. Verdens beste pappa til Leo og Noah blir 20 år, og er med det ikke lenger å regne som tenåring. Det er skikkelig rart! Da er det «bare» 11 år til han når igjen gjennomsnittsalderen på førstegangsfedre. Haha!
Jeg tror forresten jeg har undervurdert Leo litt. Han overrasker meg hele tiden nå, i mye større grad enn tidligere. Han prøver å synge julesanger når vi setter det på til ham. Jeg spør om han gleder seg til julaften og da går han bort for å klemme på julenissene som står rundt i leiligheten. Han er bare så tvers igjennom god og snill! Han er også like spent og ivrig hver morgen på å åpne julekalenderen sin. Her om dagen gikk han også løs på sjokoladekalenderen til Fredrik og spiste flere luker mens han gjemte seg bak spisebordet vårt. Lille luringen!
Men før det er jul har vi fortsatt noen hverdager i vente, og de skal vi virkelig kose oss med. Klem!
