Nå er det to år siden Fredrik og jeg flyttet sammen for alvor. Herlighet, som jeg husker den dagen! Vi hadde fått leiligheten jeg hadde vært på visning på, den lå veldig nært sentrum, var i andreetasje, og hadde verdens fineste utsikt om kvelden. Fredrik samt pappa bar inn alle eskene med tingene våre inn, mens jeg sto høygravid og så på. Haha! 

Dermed har vi vært samboere i to år nå, og det har vært veldig fint. Lærerikt, og fint. Jeg tror ikke helt vi visste hva vi bega oss ut på når vi flyttet sammen. Det sies jo at man ikke kjenner noen før man har bodd sammen, og nå som jeg sitter her 2 år etter, føler jeg at akkurat det stemmer rimelig bra. For jeg kjente jo Fredrik godt før vi flyttet sammen, men vi var jo fortsatt ganske nyforelsket. Vi hadde bare vært sammen i litt over ett år.

Uavhengig av at vi ikke bor i samme leilighet lenger, egentlig uavhengig av alt, så er det å flytte sammen akkurat når vi gjorde det, i akkurat den leiligheten, i akkurat den livssituasjonen vi var i på daværende tidspunkt – det absolutt beste valget vi har tatt.

For om vi ikke hadde gjort det, hadde vi jo ikke flyttet derfra, og funnet et hjem som passet oss enda bedre. Om ikke vi hadde gjort det, så hadde vi jo ikke tatt alle valgene og gjort oss alle erfaringene som har ført oss hit vi er i dag. Det er jo alle de små valgene som er med på å forme livet ditt, og derfor ville jeg ikke vært foruten noen av de jeg har tatt hittil. Det er jo på grunn av de at jeg sitter her i dag med akkurat det livet jeg har. Sammen med Fredrik.

Litt etter litt gikk nyforelskelsen gradvis over, slik den gjør i alle forhold – og i dag har nyforelskelsen lagt seg for lengst. Den ble borte et sted mellom vårt første barn og barn nummer 2. Og det er da man innser om forholdet er noe å satse på eller ikke. 

Jeg ser tydeligere for hver dag som går, at selv om jeg var 16 år når vi sammen tok dette valget, så kjennes det mer og mer riktig for hver eneste dag som går. Jeg føler meg hjemme med Fredrik.

I dag har det ikke noe å si hvor vi bor, så lenge vi bor sammen. Håper vi kan bo sammen og leve sammen til vi blir gamle og grå, og enda lenger enn det.

FOR en dag! 

Min første dag alene med begge barna. Fredrik var ute av dørene klokken åtte, og var tilbake fra jobb klokken 18:15 i dag. Vi har uten tvil hatt en koselig dag, men jeg merker at det definitivt er en forskjell på det å ha ett barn, og det å ha to. Det merker vi nok ikke i like stor grad når både Fredrik og jeg er hjemme, for da kan vi jo fordele litt. Men jeg har absolutt merket det i dag når jeg har vært alenemamma for en dag. Haha!

 Leo er godt inne i 2-års trassen og legger seg ned på gulvet og hyler fordi han ikke får gnage på sofaen. Når han omsider glemmer det og oppdager at han har leker han kan leke med, kommer han etter hvert bort til meg og vil se på en barnesang på mobilen min på youtube. Jeg sier at han kan få lov til å se en video, men bare èn. Når jeg spør han hvilken han vil se, sier han “den!” og når jeg ikke skjønner hvilken “den” er, så er det ikke så greit for Leo det heller, og det ender med litt hyling på gulvet det også. Uff, haha! Det er ikke alltid like lett å være mammaen til en trassig toåring, men det er ikke så lett å være snart 2 år gammel heller, og det å ikke klare å uttrykke seg helt som man selv vil ♥

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagens antrekk for Leo ♥
Dagens antrekk for Noah ♥

Vi har selvfølgelig også hatt mange fine stunder i dag, og gjett om det var noen som var glade for å se pappaen sin igjen når han omsider kom hjem! Hehe. Alltid så koselig det – å se Leo løpe i armene til Fredrik når han kommer inn dørene her hjemme!

Dagene går helt i surr for meg nå rett etter ferien, men jeg gleder meg til alt kommer i rutine igjen. Det er 20-års dagen til Fredrik allerede på torsdagen, og det blir nok denne ukens høydepunkt. Herregud, som årene flyr. Jeg møtte Fredrik for første gang når han var 16! Dere skulle bare visst hvor mye han har forandret seg siden den gang!

Håper dere har hatt en fin mandag ♥ klem!

Mange har lurt på hvordan det går med Noah om dagen, etter jeg skrev blogginnlegget 2. juledag om at han ikke hadde verken grått eller hylt noe særlig siden julaften. I hvert fall sammenlignet med hva han vanligvis har gjort siden han var omkring 3 uker gammel. Nå har det gått ca en uke, og vi føler oss trygge på at vi kan konkludere med at det har gitt seg. Kolikken er faktisk borte. 

Jeg for min del trodde aldri det skulle ta slutt, men det har det altså gjort. For det var sånn det føltes.

Tenk at jeg i starten faktisk vurderte å ikke skrive noe om det på bloggen. Det hadde jo virkelig ikke fungert i lengden. Det har jo blitt en del snakk om det her på bloggen (Selv om jeg har prøvd å ikke skrive om det hele tiden), men jeg er veldig glad jeg har vært åpen om det. Vi har mye å tjene på å være ærlige om at mammarollen, og da spesielt den første tiden som nybakt mamma, ikke bare er kos og kafeturer. For noen blir det faktisk ingen kafeturer i det hele tatt. Det blir bare en baby som gråter og skriker seg svett i timevis hver dag. Man tror nesten man er i ferd med å bli gal.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Noah er tre måneder om 8 dager og er fortsatt rimelig avhengig av kroppskontakt. Og jeg klager overhode ikke, for hva betyr vel det, han er kvitt den helvetes kolikken. Istedenfor å grue meg til at en ny dag skal starte, så gleder jeg meg. På bare noen få dager har vi fått flere smil (og mer søvn, haha!) enn vi har fått i løpet av de første 2 månedene og 2 ukene av livet hans. Å gå inn i det nye året med at kolikken er vekk, er jo faktisk den beste starten på 2017 som vi kunne ha fått!

Dere som står midt oppe i det selv: Dere har min dypeste medfølelse. Det er greit å gråte, det er greit å tenke at du er lei, og det er greit å være så sliten at du bare vil bort og vekk. Det viktige er ikke hva du tenker, men hva du gjør.

I morgen skal Fredrik tilbake på jobb, og det er planleggingsdag i barnehagen til Leo. Derfor skal jeg ha begge barna hjemme, og jeg gleder meg allerede til en koselig dag med mine fine to små.

Håper dere har kost dere i julen og hadde en fin nyttårsfeiring – nå er det tilbake til hverdagen for vår del, men det skal jammen bli godt det også ♥