LEO GLEDER SEG TIL I MORGEN!


For en start på helgen! Nå er alt klar til den fine dagen i morgen – og bursdagsselskapet til Leo. Leo har fått så mye fint allerede i anledning 2-års dagen sin, senest i dag fikk han ny seng av mine foreldre. En utrolig heldig liten gutt er han uten tvil, og det skal vi selvsagt lære ham å verdsette!

Jeg er helt sikker på at om han hadde forstått at vi skal feire ham i morgen, så hadde han gledet seg noe helt utrolig. Han er veldig sosial av seg og glad i at det skjer ting. I den alderen han er i nå, så er det nemlig litt vanskelig å begripe rekkevidden av hvor mye han forstår, selv om han snakker mye og er veldig «med» – men jeg vet at han trolig skjønner mye mer enn hva vi kanskje tror. Han overrasker oss stadig vekk! Han er så glad i alle menneskene han har rundt seg, og viser det på så mange fine måter. Jeg har ordnet og planlagt en god stund, og både Fredrik og jeg har sett frem til selskapet hans. Nå håper vi bare den lille sjarmøren får et flott selskap, omringet av mennesker som er glade i han!

Ønsker dere en nydelig helg. Klem ♥

JEG HAR GJORT NOE JEG ANGRER PÅ

Noen ganger får jeg litt sjokk av innse at dette er livet mitt nå – og at jeg har to egne barn. Det høres sikkert helt sprøtt ut for dere som har fulgt meg lenge og gjerne også gjennom begge graviditetene mine. Men av og til kan jeg faktisk få den følelsen. Det føles nesten ut som om at jeg henger litt etter, og at det ikke har gått helt opp for meg enda. Og eldstemann fylte jo 2 år i går, så det sier jo i grunn sitt. Haha! Jeg er ikke bare blitt mamma, jeg er det for resten av livet mitt også. For alltid!

Dere vet at jeg prøver så godt jeg kan å ikke angre på så mye ting jeg har gjort, eller ting som på grunn av mine valg har hendt tidligere. Her om dagen fikk jeg nemlig spørsmål om det er noe jeg angrer veldig på. Og det er det faktisk, for jeg som alle andre har gjort ting jeg angrer på. 

Det er mye jeg kunne tenkt at jeg angrer på – men det jeg kanskje har konkludert med at jeg har angret aller mest på er å tillate meg å bli overkjørt av andre, og det å la andre menneskers meninger få innvirkning i hvordan jeg har det. Det at jeg lot meg påvirke av andre, og resultatet av det noen ganger kunne være at jeg følte meg som en dårlig mamma, fordi jeg var ung. Man kan si mye rart om meg, men en dårlig mamma har jeg aldri vært.

Jeg sier “Angret” fordi jeg ikke gjør det lenger nå. Jeg fortjener å leve uten anger, det burde alle – selv om det er mye enklere sagt enn gjort. Jeg tror at når man sitter i den situasjonen at man angrer veldig på noe, så har man i hovedsak to muligheter. Man kan tenke at det er kjipt at man gjorde det, men at det er i fortiden, og deretter komme seg videre. Eller man kan dvele over fortiden og stadig vekk tenke over det du angrer på.

For til tross for at jeg også har gjort noe jeg angrer på i dag, faktisk opp til flere ting, så kan jeg ikke tenke på det i all evighet. Man må komme seg videre. Det er i fortiden, og noen ganger kan fortiden være både kjip og vond – men det er fortsatt i fortiden, og fortiden får man aldri gjort noe med. Det er kun fremtiden man kan forandre!

VONDT I HJERTET MITT

Hei dere. Nå går bursdagen til Leo mot slutten, og vi har hatt en fantastisk dag med ham. Vi har lekt masse, Leo har fått mange fine gaver, men viktigst av alt masse kjærlighet, kos og vi har skapt gode minner. Han har vært så glad og fornøyd, og det er ingenting som betyr noe mer for meg som mamma enn å se akkurat det. Han sovnet rett og slett på et blunk da han ble lagt i sengen sin, like etter lillebror. Så han var nok ganske sliten etter dagen også, og etter alle morsomheter.

Til tross for at det har vært en så fin dag, kan jeg likevel si at det har gjort vondt i hjertet mitt i dag – etter terrorangrepet i London ble kjent. Det gjør fysisk vondt, det stakk i brystet mitt da det dukket opp på nyhetene, og tårene sitter litt løst når jeg kjenner hvor urettferdig verden er. Tidligere i dag da Leo var i barnehagen, dukket det opp en artikkel i feeden min på Facebook. En tobarnsmamma som var på vei til å hente barna sine på skolen, var en av de drepte etter terrorangrepet. Hva skal man egentlig si til noe sånt? Jeg blir helt tom for ord, for det er ingen ord som er dekkende nok. Ordene kan aldri måle seg med følelsene man sitter med.


Oftere og oftere blir jeg påminnet om hvor lite som skal til for å endre alt. Livet er så utrolig skjørt, bare det å være vitne til det er så vondt. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan etterlatte og berørte må føle det. Men vondt gjør det, så vondt at det konstant ligger i bakhodet, selv når man ikke en gang er involvert selv.

I dag har jeg kjent på mye glede på grunn av Leo sin fødselsdag. Smilet hans har fått meg til å smile. Men tankene har vært der, for jeg har også kjent på en helt enorm følelse av urettferdighet, og hatt en forferdelig klump i magen. For i England så er det to barn som har en mamma som aldri kommer hjem igjen.

GRATULERER MED DAGEN, LEO!

Gratulerer så masse med dagen til verdens beste og fineste gutt, storebror og gledesspreder! Leo er 2 år i dag, og vi har sørget for at han fikk den beste starten på dagen som han kunne ha fått. Jeg stelte i stand en skikkelig bursdagsfrokost bestående av hvetebolle med nonstop og melisglasur, kanelknute, og en liten juiceboks med sugerør. Leo var strålende fornøyd, og smilte og koste seg masse der han satt!

For to år siden ble jeg mamma for aller første gang til denne gutten. Akkurat nå for 2 år siden var ikke Leo 30 minutter gammel en gang. Jeg husker det virkelig som om det skulle vært i går! Den nydelige lille babyen, har blitt til nydelige Leo som er så full av energi og glede. Han er så stor, men samtidig så liten.



Det var tydelig at Leo synes det var veldig stas å ha bursdag, og han trippet fryktelig fornøyd avgårde til barnehagen med pappaen sin i dag tidlig etter den lille feiringen vår. Han har allerede fått mange fine gaver, selv om jeg er veldig bevisst på at det selvfølgelig ikke er det som betyr mest – og han synes det var over gjennomsnittet morsomt å åpne gavene og å rive av papiret. Haha!

Vi er så stolte over den fine gutten vår. Vi har allerede planlagt litt av resten av dagen, vi skal dra å hente han litt tidligere i barnehagen for å ta ham med på lekeplassen, og spise bursdagsmiddag sammen. Vi skal gjøre dagen hans fantastisk for ham.

Mamma og pappa elsker deg, Leo!

DETTE VISSTE DU KANSKJE IKKE OM MEG

Jeg synes det er litt skummelt, og kanskje litt rart å åpne meg sånn som dette. Jeg er veldig trygg på meg selv i mammarollen, men som jeg har sagt til dere tidligere, så er jeg ikke bare mamma – jeg er jo en 18 år gammel jente også. Det hender at jeg får høre at noen av de som leser bloggen min glemmer alderen min, og det velger jeg å ta som et kompliment. Det er faktisk ganske lett for meg å glemme også, spesielt ettersom den jeg er utenom mammarollen gått litt i dvale nå som de siste 6 månedene har vært så preget av at jeg har hatt baby! Nå fremover skal dere også få bli bedre kjent med meg, og ikke bare hvem jeg er som mamma, eller andre ting omkring mammarollen.

2 TING JEG LIKER

Å ha et så behagelig forhold til noen at man kan være helt stille uten at det blir kleint eller ubehagelig.
Å sove til langt på dagen!

2 TING JEG IKKE LIKER

At jeg er så sinnssykt avhengig av mobilen min. Det er nesten skummelt å føle seg så avhengig av noe! Spesielt om du klarer å ødelegge mobilen din annenhver måned, slik som jeg gjerne gjør.
Falske mennesker. Eksempelvis at noen snakker dritt om noen til meg, for å så være bestevenninna til vedkommende dagen etter.

2 FAKTA OM MEG

– Jeg har fregner som jeg sminker vekk hver eneste dag. Når jeg forteller det til folk så tror de ikke på meg, men det er sant. 
– Jeg sier gjerne ting ganske rett ut, er ikke redd for å si i fra, og er ganske utadvendt. Jeg er ikke sånn at jeg snakker fra levra hele tiden, men jeg er ærlig og ikke redd for å stå opp for meg selv.
 

2 TING JEG ØNSKER MEG

– Sydentur. Fredrik vil ikke dra til syden med to små barn (Forståelig nok altså, men det stopper ikke meg) så jeg får dra med meg noen andre familiemedlemmer.
Flere timer i døgnet! Da hadde mye løst seg, eller i hvert fall så hadde nok mye gått utvilsomt lettere i livet mitt.

2 TING JEG BURDE

Ta billappen. Jeg har faktisk tenkt til å begynne så fort som mulig, etter å ha gitt opp å vente på Fredrik som dessverre er like treg som meg. Haha!
Lære meg å gå på høye sko! Er jeg den eneste jenta som ser ut som en nyfødt kalv når jeg skal gå på skikkelig høye sko? Haha, jeg burde kanskje ha lært meg det?

2 TING JEG ER FLINK TIL

Jeg vil påstå at jeg er flink i jobben min, men slik tror jeg det er fordi jeg er så glad i jobben min!
Å gi råd! Hadde jeg bare vært like flink til å følge dem selv. For det er nemlig ikke like lett!

2 TING JEG IKKE ER FLINK TIL

Å rekke tidsfrister, jeg har også en tendens til å være litt sen til avtaler og treg til å svare på meldinger.. Jepp, jeg er en sånn irriterende person. Sorry!
Å legge meg tidlig. Jeg tror aldri jeg har lagt meg tidligere enn klokken 01:00. Like trøtt hver morgen, men jeg lærer tydeligvis aldri. Haha!

2 TING JEG SKAL I SOMMER

Tillate meg ha litt mer fri, og få tatt igjen litt tid til å være meg ved å dra ut med venninner.
Nyte hvert sekund, smile masse, blogge masse, og gjøre det beste ut av hver dag.

3 TING JEG GLEDER MEG TIL

Jeg gleder meg til så utrolig mye. Det er en god egenskap jeg har – jeg gleder meg til små ting som andre kanskje bare ser på som en del av hverdagen. 
Jeg gleder meg veldig mye til kjøpe masse nye klær til sommeren. Kan nesten ikke vente!

2 TING SOM GJØR MEG AVSLAPPET

Trening tidlig om morgenen eller joggeturer ute.
Å se serier i senga på late dager i pysjen.

2 TING SOM STRESSER MEG

At jeg føler jeg holder på å bli gammel. Haha, jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik – men sånn er det i hvert fall.
Alt! En av mine verste sider tror jeg, jeg blir så vanvittig stresset, og får i tillegg helt noia av at jeg blir stresset. Fredrik er en skikkelig rolig type, så han blir jo stresset av meg og prøver å roe meg ned. Dere kan jo egentlig bare se det for dere, haha..

Jeg har hatt en så utrolig god dag i dag, og håper virkelig dere har hatt det samme. Ønsker alle lesere en fin kveld videre!

JEG BÆRER PÅ EN HEMMELIGHET

Deler du alt som skjer i livet ditt med de rundt deg? Jeg gjør ikke det. Det er mye jeg holder for meg selv, og mange hemmeligheter jeg holder for meg selv som jeg aldri kommer til å dele med noen. Noen ting er rett og slett best å holde for seg selv.. Jeg bærer til og med på hemmeligheter som ikke en gang angår meg, men som jeg likevel alltid kommer til å holde tett om. Jeg synes det er så utrolig viktig at de rundt meg føler at de kan stole meg. Og så synes jeg det er minst like viktig å understreke at det er veldig mye som enten tidligere har skjedd, eller som skjer i mitt liv, som aldri kommer ut her på bloggen. 

For jeg skjønner at det kanskje ikke ser sånn ut ved første øyekast når noen leser bloggen min. Jeg vil jo gjerne at dere skal bli kjent med meg og familien min, men jeg vil også kunne kjenne tydelig hvor grensa går. Noen ganger trenger jeg til og med kanskje litt tid til å reflektere og tenke rundt hva jeg kjenner at er greit å dele, og hvorfor. Akkurat det har jeg faktisk tenkt på mye i dag.


Fredrik og jeg har nemlig vært på vår første time sammen med å få hjelp til forholdet vårt i dag. Det gikk bra, men jeg føler meg likevel litt trist. Kanskje jeg bare er trist fordi jeg aldri trodde at det skulle gå så langt? Jeg vet ikke. Men det føles godt samtidig. Litt sånn vondt og godt på samme tid. Jeg er glad vi kan få hjelp, og jeg er glad for at Fredrik var like enig med meg om at det var lurt. Vi vil gjøre så godt vi kan for fikse det som har blitt ødelagt, men varige endringer skjer ikke over natten. Det kommer i så fall til å ta tid. Jeg føler ikke for å utdype så mye mer enn det, men vi vil ikke gi opp uten å ha prøvd skikkelig.

Ønsker dere alle sammen en fin kveld videre ♥

JEG FØLER MEG IKKE KLAR!

Hei dere! Leo sin 2-års dag nærmer seg virkelig nå. Selskapet blir jo holdt til helgen, men Fredrik, Noah og selvsagt bursdagsbarnet skal ha en liten feiring med bare oss på dagen hans. Pannekaker står på menyen, og jeg har planlagt bursdagsfrokost til den lille, store (snart) 2-åringen!

Dere vet jo allerede at jeg tar bursdager veldig høytidelig. Jeg tenkte å vise dere en liten sniktitt på pynten til bursdagsselskapet hans. Fredrik og jeg gleder oss veldig mye til å feire Leo med venner og familie, og jeg gleder meg også til å vise og dele dagen med dere. Tenk at det er et helt år siden 1-års dagen hans, da var jeg jo gravid – og i år skal lillebror også få være med på feiringen.


Alt er faktisk i skjønneste orden. Ikke at det er noen bombe at jeg har planlagt en god stund allerede, men jeg pleier vanligvis å mangle et par ting som jeg ikke kjøper før selskapet er rett rundt hjørnet, men det har jeg unngått denne gangen! Kake er bestilt for lengst, ballonger, bursdagshatt, pynt og gaver ligger klart. Det er litt rart å innse at Leo begynner å bli så stor nå.. Den eneste tingen som ikke er klar for fødselsdagen hans, er nok meg!

NÅR ALT FØLES HÅPLØST..

Jeg er ikke en av de som tror at barn tar skade av å se at foreldrene sine viser følelser. Faktisk, så husker jeg enda at det største sjokket jeg kjente på under oppveksten min da jeg virkelig var i ferd med å vokse opp – var å innse at mine foreldre også bare var mennesker. 

Jeg har dager hvor jeg føler jeg ikke strekker til i det hele tatt, dager hvor alt føles helt håpløst. Jeg kan føle at kjæresteforholdet vårt går til et visst sted, jeg kan føle at jeg ikke rekker alt jeg skal, og at jeg ikke klarer å gjøre ting godt nok.

Dette var en slik dag.

Jeg står på kjøkkenet og puster tungt ut. Jeg vet ikke om Leo lot merke til det eller ikke. Vanligvis pleier jeg aldri å vise tegn til at jeg er sliten eller trist når barna er våkne, men det burde man som forelder kanskje gjøre. For å normalisere de følelsene som strengt tatt er like normale som å være glad og lykkelig. Jeg vet ikke, det har bare ikke falt meg helt naturlig når barna er så små enda. Kanskje jeg bare er redd for at de skal føle at de har et ansvar for sin egen mamma.

Leo kommer i en rasende fart ut til kjøkkenet, og mot meg. Han har den lille gule bilen sin i hånda si. Det er sånn han gjør noen dager, plutselig kommer han bare løpende. “Oppati!” sier han mens han hopper opp og ned foran meg. Jeg løfter han opp og han gir meg verdens beste klem. “Glad i dej” sier den lille stemmen.

Og plutselig er det ikke så håpløst lenger likevel.

BLANDEDE FØLELSER..

I dag tok jeg et nydelig bilde av Noah (Til venstre) rett etter at han hadde våknet. Han hadde det luret smilet sitt og jeg klarte ikke å tenke annet enn “Herregud, nå ligna du på storebroren din!”

Ikke slik Leo ser ut akkurat nå da, men slik Leo så ut da han var på ca samme alder. Akkurat den tanken har jeg hatt en god del ganger tidligere også i det siste, for av og til når jeg ser på Noah, så kan det et sekund føles ut som at tiden blir skrudd tilbake til da Leo var baby. Det er helt sprøtt! Jeg har egentlig aldri syntes at de har vært helt sinnssykt like på hverandre, men spesielt når Noah ligger på ryggen og smiler det fine smilet sitt, så er han veldig lik på storebroren sin synes jeg. 

Så jeg gikk gjennom minnekort og i bildearkivet mitt her på bloggen, og fant omsider et bilde fra den tiden da Leo var omkring 5-6 måneder. Ikke at det tok så veldig mye tid eller krefter altså, det er jo fordelen med å være blogger! Man har alltid bildene og minnene tilgjengelig fra veldig mange måneder tilbake. Og jeg må jo si at jeg synes det er utrolig morsomt å se at de faktisk ligner en hel del! Bildet av Leo er jo tatt med speilreflekskamera da, og det av Noah er tatt av Iphone-kamera, og så er det litt forskjell på vinklene bildene er tatt i. Men når man ser på trekkene i ansiktet – spesielt øynene og nesen, så synes jeg det absolutt er synlig at de er søsken. Og det er jo så koselig!

Jeg får likevel litt blandede følelser når jeg ser på bildene, for da blir det så alt for synlig at tiden bare raser forbi og at Noah snart løper rundt her hjemme han også. Jeg vet hvor fort det gikk fra Leo bikket 6 måneder, og frem til nå. Det er en skikkelig klisjé – og det vet jeg, men noen klisjeer stemmer jo faktisk. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne stoppe tiden litt. Det hadde vært fint, det!

JEG VIL HA EN BABY TIL

Jeg savner babymagen, og til tross for at starten på svangerskapet med minstemann også var rimelig tøff, så var resten av svangerskapet en utrolig fin tid som jeg virkelig kan se tilbake på med et stort smil. Det er egentlig litt sykt å si det når jeg har en baby som akkurat har blitt 5 måneder gammel – men ja, jeg savner å være gravid, og jeg vil uten tvil ha en baby til i fremtiden, som jeg har snakket om her inne tidligere. Alle tankene og forventningene man har, og det å glede seg til å møte han eller hun, i tillegg all spenningen rundt at man ikke har møtt babyen sin enda.

Men det er ikke grunnen til at jeg ikke går på prevensjon nå.

Jeg fikk noen reaksjoner på at jeg ikke går på prevensjon akkurat nå, etter å ha svart på spørsmålet i DETTE blogginnlegget. Jeg skrev det selvsagt ikke for å få reaksjoner, men jeg ble ikke kjempeoverrasket over at noen reagerte. Det virker som at noen ikke tror at jeg er ansvarsbevisst i det hele tatt, og det er jeg selvfølgelig. Jeg behøver ikke gå på prevensjon akkurat nå, og da lar jeg være det. Det er jo ikke noe vits i å gjøre det uten mål og mening. Det er mitt valg, og det valget er tatt med tanke på ulike grunner, en medvirkende faktor er jo at Fredrik og jeg har vært på kanten av et brudd en god stund nå.

Men det er ikke alt – så istedenfor å tenke at jeg ikke finnes ansvarsbevisst og at jeg er dum som ikke går på noe, så kan det jo heller være lurt å tenke at det stort sett alltid er en grunn til at noen velger som de gjør. Og at selv om det ikke nødvendigvis gir mening for alle bloggleserne mine, så er det jo ikke sikkert at jeg vil dele absolutt alt på bloggen min og at det ligger ting bak. Likevel forstår jeg selvfølgelig spørsmålene og hvorfor de kommer, og det er også derfor jeg valgte å skrive noe om det til dere nå!

Håper dere alle har hatt en nydelig søndag!