DAGENS TENÅRINGER ER DUMME OG GRAVIDE

Denne overskriften kom jeg over i dag.

Av en eller annen merkelig grunn er det blitt slik at mange tror at det er blitt vanlig å bli tenåringsmamma, og at det i tillegg er blitt populært! For nei, dagens unge er utvilsomt ikke dumme, og de er hvert fall ikke gravide.

Det kan muligens se ut som om det er blitt vanlig å bli gravid når man såvidt er blitt tenåring når man logger seg på Facebook, blogg eller Instagram – fordi alt har blitt så mye mer tilgjengelig for oss gjennom sosiale medier, men det er det nok langt i fra realiteten. I hvert fall om man skal tro det nyeste av statistikk og tall som viser at det er omtrentlig 1300 nye tenåringsmødre i året.

Antall tenåringsmødre har faktisk sunket med 80% siden 70-tallet, så det er lite tvil om at det var mye mer vanligere før enn det er nå. Forskjellen er kanskje bare at det blir mye mer synlig nå i dagens samfunn nettopp på grunn av sosiale medier og at det alltid er en viss sjokk-faktor knyttet til gravide tenåringer, som igjen fører til at det gjerne blir spredt når det først skjer.

Det var egentlig ganske deilig å lese at statistikken over gravide tenåringer ikke har skutt i været, ikke fordi jeg nødvendigvis ikke synes noe om at jenter som vil bli gravide, skal bli mødre i tenårene (Jeg ønsker jo kun at man skal kunne ta et valg man med størst sannsynlighet kan leve godt med resten av livet) men med tanke på hvor ofte det hender at jeg blir beskyldt for å oppfordre tenåringer til å få barn ved bare å skrive en blogg om det. 

Som jeg har sagt tidligere til dere så har jeg faktisk aldri møtt eller snakket med noen som har ønsket å havne i den situasjonen med å bli gravid i tenårene. Aldri. Generelt sett kan man vel også si at det ikke er noe de aller fleste tenåringer ønsker seg. At det er populært å bli mamma tidlig synes jeg er en helt merkelig påstand å komme med, og det er virkelig ikke min opplevelse.

Jeg synes på en måte det er litt vanskelig å skrive om dette, for samtidig som at jeg ikke vil romantisere det å være tenåringsmamma, så elsker jeg barna mine over alt på jord, og jeg ville aldri vært den samme uten dem. Jeg vil ikke legge skjul på at jeg elsker å være mamma. Samtidig, vil jeg jo ikke oppfordre noen som kanskje er i en vanskelig situasjon som tenåring og som tror at å bli mamma og å skape sin egen familie vil gjøre lykken komplett, eller at det vil løse alle problemer ved å skape seg en slik ny tilværelse. Jeg vet jo at jenter i tenårene, spesielt de første årene, kanskje kan være lettere påvirkelig enn eldre jenter.

Jeg oppfordrer ingen til å bli gravide i tenårene, men jeg fraråder heller ikke. Jeg har ikke ett fasitsvar å gi alle. Vi kan være så forskjellige og ha så forskjellige utgangspunkt, det som er riktig i min situasjon er ikke nødvendigvis mest riktig i din situasjon. Men uavhengig av det er jeg slett ingen til å dømme andre for valgene de tar. En ting er imidlertid helt sikkert, og det er at det ikke kryr av, dumme, gravide tenåringer der ute, snarere tvert i mot!

 

43 SPØRSMÅL OG SVAR

1. Hva har du på deg nå? Undertøy og singlet. Fredagsantrekket sitt, det!

2. Har du noen gang vært forelsket? Jeg er evig forelsket i mine to nydelige barn.

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd? Å si at jeg hadde hatt “ett” ville vært en underdrivelse.

4. Hvor høy er du? 160 cm. Flere av leserne mine som møter meg i virkeligheten kommenterer alltid at jeg er såå liten i virkeligheten, haha.

5. Hva var det siste du spiste? Taco laget av Fredrik.

6. Hva var det siste du drakk? Cola zero!

7. Er det noen du savner? Bestevenninna mi. Familien min og vennene mine i Gjøvik.

8. Svart eller hvit? Svart! Jeg elsker svart.

9. Favoritt tv-show? Okei, en liten funfact: Jeg ELSKER matprogrammer! 

10. Favoritt artist? Lana del rey uten tvil. Må jeg velge noen på andreplass blir det Wiz Khalifa og Drake.

11. Har du piercing? Nei, de har jeg heldigvis tatt ut. Angrer så bittert for at jeg tok piercinger da jeg var enda yngre! Har hatt i tungen og i navlen.

12. Hva er din favorittsang? Det endrer seg egentlig hele tiden, men elsker alt av Lana del rey. 

13. Hvor gammel er du? Jeg er 18 år gammel. Begynner å føle meg gammel, haha!

14. Stjernetegn? Tvillingene!

15. Hva ser du etter i en livspartner? En som kan få meg til å le, og en som får meg til å føle meg hjemme bare jeg er med personen.

16. Favorittantrekk? En enkel topp og et halvlangt skjørt.

17. Favoritt skuespiller? Jessica Lange og Leonardo Dicaprio. Alt de er med i av filmer blir nesten automatisk råbra.

18. Favorittfarge? Sort, beige, rosa, grått.

19. Høy eller lav musikk? En mellomting er fint!

20. Hvor drar du når du er trist? Hadde aldri tillatt meg selv til å bare stikke av et sted når jeg blir lei meg eller nedfor når jeg har to barn som jeg har ansvar for. Barna kommer først! Om det er kveld og barna er i seng og sover godt, kan jeg muligens finne på å gå meg en tur om jeg trenger litt tid for meg selv og er veldig nedfor eller deppa. Det er virkelig undervurdert å bare gå en liten tur ut i ro og fred.

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen? Om jeg hører Noah våkne når jeg står i dusjen kan jeg bruke nanosekunder på å bli ferdig, for å si det sånn. Haha! Neida, til vanlig bruker jeg vel 5 -10 minutter. Å dusje i fred er luksus, men det skjer sjeldent uten at Leo kommer tassende inn døren og sier “Halloo? Mamma?”

22. Hvor lang tid bruker du på å gjøre deg klar om morgenen? Før jeg ble gravid? 3 timer. Nå? 3 minutter. Ting forandrer seg, gitt. 

23. Har du noen gang vært i en fysisk slosskamp? Ikke direkte slosskamp, men har i mine (enda) yngre dager vært i nærheten.

24. Hva fanger din oppmerksomhet? Mennesker som står for det de sier, og som tør å være seg selv fullt og helt. Mennesker som ikke bare blir en i mengden, og som tørr å stå opp for seg selv og det de tror på.

25. Hva irriterer deg mest? Fremmede gutter som ringer meg på Facebook midt på svarte natta. Det høres helt tåpelig ut, men nå begynner det virkelig å bli et irritasjonsmoment.

26. Hva er det siste som fikk deg til å gråte? Forholdet til Fredrik og meg.

27. Når sa du at du elsket noen sist? Sa til Noah før han sovnet tidligere i kveld at jeg elsker ham ♥

28. Hvilken bok var den siste du leste? Forbilde av Sophie Elise. Råbra, kjente meg igjen i mye av det hun skrev. 

29. Favorittmat? Dere skulle visst hvilket matvrak jeg er. Jeg elsker alt som inneholder ost – og den store favoritten er nok en skikkelig cheeseburger.

30. Hvilken serie så du sist? The 100. 

31. Hvem snakket du med sist? Min samboer Fredrik.

32. Hvilken film var den siste du så? Paper towns.

33. Hvilke destinasjoner ønsker du å dra til? California og Maldivene er begge steder jeg skal dra til innen noen år. Men akkurat nå passer ikke det med to små, så akkurat nå ønsker jeg å dra på et nydelig, barnevennlig hotell i Rhodos med guttene. Det hadde vært noe!

34. Hvor var du sist på reise? Dette er faktisk flaut, men sist gang jeg var i utlandet på ferie var faktisk på Mallorca i 2011. 6 (!) år siden! Hva i alle dager..

35. Hvilken sport gjorde du sist? Jeg er ikke et sportsmenneske akkurat. Jeg trener masse her hjemme, men det regnes kanskje ikke som sport? Hm.


36. Når kysset du noen sist? i går, tror jeg.

37. Når ble du sist fornærmet? Blir veldig lite fornærmet lenger, prøver å ikke ta ting så personlig når jeg er i denne bransjen.

38. Hva er favoritt godteriet ditt? Rosa hodeskaller og lakris.

39. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine er gift og har vært sammen i omkring 20 år.

40. Hva er favoritt smykket ditt? Et sølvhjerte jeg fikk av Fredrik da vi hadde vært sammen i noen måneder. Det ligger i nattbordskuffen min.

41. Har du et crush? Ruby rose! Hun er jo rett og slett bare rådeilig. Haha, sorry Fredrik.

42. Når var du med noen sist? Bor med Fredrik, Leo og Noah – så det blir vel dem det da. 

43. Har du en frykt? Edderkopper er min største frykt. Men har også en helt enormt stor frykt for å bli forlatt helt alene uten venner og familie. Jeg kan ikke se for meg et liv uten familien og venner ♥

EN LYKKELIG SLUTT

Endelig helg!

Her har det gått i ett hele dagen. Det har vært planleggingsdag i Leo sin barnehage i dag, så han har tilbrakt fredagen hittil sammen med Noah og meg i dag. Fredrik jobber sent i dag, og skal også være borte deler av morgendagen – så guttene og jeg får mye kvalitetstid om dagen. Det setter jeg pris på, jeg elsker hvert minutt jeg får tilbrakt med dem, og selv om det er litt travelt når jeg er alene så gjør ikke det noe. Vi har lekt, spist og kost oss og slappet av – og guttene har forhåpentligvis kost seg med mammaen sin.


Jeg tenkte egentlig ikke å nevne det, men det føles så feil å skrive at dagen vår bare har vært fint når den startet alt annet enn fint. Dagen i dag startet på verst tenkelige vis. Jeg vil ikke gå i detaljer, men det var fryktelig traumatisk for meg og noe som virkelig har satt sine spor. Det var ambulanse innblandet og jeg har virkelig aldri kjent meg så redd før.

Når ting føles som verst, så kan det heldigvis bare bli bedre. Denne dagen er virkelig et godt eksempel på det, for selv om den startet helt forferdelig, har den utviklet seg bra, og fått en lykkelig slutt. Jeg var redd den ikke skulle ende slik den har gjort. Nå har vi det heldigvis veldig bra alle mann. Selv om jeg fortsatt kan kjenne meg litt skjelven, så vet Leo og Noah å muntre meg opp.

Ønsker dere alle sammen en fantastisk helg!

18 år og mamma til en 2-åring

Nå er vi for alvor inne i mars måned, og jeg klarer kun å tenke: Hvor har disse to årene blitt av?! Leo blir 2 år denne måneden!


Leo har jo blitt så stor nå, han er ikke lenger den lille babyen jeg møtte på sykehuset for to år siden, men en liten gutt som har sine egne sterke meninger og personlighetstrekk. Han er en gutt som viser utrolig mye godhet til de rundt seg, han er alltid i godt humør, og er en gutt som bryr seg veldig om andre. Han har vist meg hva livet handler om, og hvor heldig jeg er som får dele store deler av mitt liv med akkurat ham. Det har ikke gått en dag uten at du har gitt meg noe å smile for, Leo!

De siste 2 årene av livet mitt er desidert de to beste årene av livet mitt, og de årene med mest mening. Leo har gledet meg så mye i løpet av denne tiden, og han har lært meg så mye. Det gjør meg stolt og rørt å se at den lille babyen min blir så stor. Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk han inn i livet mitt, han har gitt meg så mye som jeg aldri ville vært foruten. 

Jeg er kjempe stolt over deg Leo, og jeg er så stolt over å få være mammaen til akkurat deg. Du vokser til, og jeg blir stadig noen år eldre jeg også. Jeg var ung da jeg fikk deg, og det kommer jeg nok alltid til å få høre. Men det at vi møttes litt tidligere, betyr også at jeg får elske deg litt lenger.

MAN HAR RETT TIL Å VELGE

Hvis du som gravid kvinne fikk muligheten til å få utført en test som kunne avdekke downs syndrom hos fosteret, ville du tatt den?

Hvis denne testen i tillegg kunne avdekke dødelige sykdommer, andre typer kromosomavvik, eller store misdannelser – ville du tatt den da?

Helseministeren vår har nylig avgjort å godkjenne en slik type test, nærmere forklart en blodprøve, for gravide kvinner som får tilbud om fostervannsprøve og morkakeprøve, som også er tester utviklet for å avdekke kromosomavvik. Men begge disse innebærer en risiko for spontanabort, i motsetning til den nye blodprøven.


Det er vanskelig å si noe om hva man ville valgt i en slik situasjon. Jeg tror det oppleves så vanskelig, fordi det er et valg vi i utgangspunktet ikke får.

Nå har vi kommet så langt med teknologien vår, at vi har muligheten. Og vi kan i tillegg få testen utført uten risiko for spontanabort.

Jeg tenker at uavhengig av om denne testen hadde blitt godkjent eller ei, så vil fortsatt fostervannsprøven være et faktum. Det samme med morkakeprøven. Disse benyttes i dagens samfunn, men har en betydelig risiko for spontanabort. Når man utfører en fostervannsprøve, og det ender med en spontanabort – kan man risikere å miste et barn som i utgangspunktet var helt friskt. Det alene synes jeg er en grunn til at vi skal takke ja til en ny type blodprøve som kan avdekke kromosomavvik, uten å potensielt miste ønskede, friske barn.

Jeg mener ikke at friske fostere nødvendigvis er mer verdt enn fostere med kromosomavvik, jeg mener bare at det vil være naturlig for oss mennesker å ønske oss friske barn. 

Enkelte mener at dette vil medføre flere aborter, at veien til abort vil bli kortere, og at vi med det skaper et sorteringssamfunn, samt at denne type sortering vil undergrave holdninger som inkluderer mangfold. 

For meg handler det ikke om at vi skal skape et sorteringssamfunn, for vi skal ha rom for alle typer mennesker. Men man skal ikke føle seg tvunget til påta seg et ansvar for et barn man ikke tror man kan gi et godt liv med riktig og nok oppfølging. Selv om det selvfølgelig er individuelle forskjeller inne i bildet, så er det ikke til å stikke under en stol at et barn med downs syndrom ofte vil være et enormt ansvar livet ut, sammenlignet med hvordan en barn uten dette kromosomavviket vil være. 

For ikke å snakke om at man uten denne type tester vil kunne oppleve at det forekommer tilfeller hvor gravide kvinner går med fostre som verken er levedyktige eller som har sjeldne kromosomavvik i magen i lang tid. Barnet man har gått med i magen i 9 måneder, barnet man har knyttet et bånd til og sett for seg en fremtid med, vil dø i løpet av svangerskapet eller den første tiden etter at barnet er kommet til verden. Dette er tilfeller med tragiske utfall som kunne vært unngått. Denne testen vil gjøre det enklere å oppdage, uten den nevnte risikoen for spontanabort av et foster som for alt vi vet kan være 100% friskt.

For meg handler denne saken om at man som kvinne har rett til å velge om man vil bære frem et potensielt sykt barn, eller et barn som med sikkerhet vil dø i løpet av svangerskapet eller det første leveåret. Denne muligheten har vi jo allerede med forstervannsprøver og morkakeprøver. Dette er ikke en test man er tvunget til å benytte seg av, men som man får tilbud om – slik de samme kvinnene får tilbud om fostervannsprøven i dag. Jeg mener man har rett til å vite om det eventuelle fremtidige barnet ditt har alvorlige kromosomavvik om man ønsker å vite dette, og at man har rett til å ta et valg. På samme måte som at man alltid har rett til å bestemme selv om man ønsker å bære frem barnet i magen, eller om man ønsker å fremprovosere en abort.

SØSKENKJÆRLIGHET

Noe av det fineste jeg som mamma kan se, er kjærligheten mellom barna sine. Jeg synes faktisk det er noe helt unikt over det.

Plutselig kan Leo komme bort til Noah og kysse han på hodet og stryke på ham, og så smiler Noah tilbake. Jeg hadde virkelig aldri trodd at det skulle bli så utrolig fint! Leo er veldig påpasselig med at hvis han får snacks, så skal lillebror også ha. Han skjønner ikke helt at lillebror ikke har tenner enda og at han derfor ikke kan spise vanlig mat enda, slik Leo kan.

Jeg var kanskje forberedt på mer sjalusi og skepsis fra Leo sin side, men det har vi sett svært lite til siden Noah meldte sin ankomst. Leo vil dele alt, til og med favorittlekene sine. Det beste er stundene hvor Leo begynner å le av Noah, og så har de latterkramper sammen. Da kan jeg sitte å bare se på dem mens jeg tenker “Så heldig jeg er”. Jeg nyter alle de fine stundene jeg ser guttene har sammen nå, for jeg vet at det vil komme tider med krangling og uenigheter i bøtter og spann. Og jeg ser allerede nå at Leo gleder seg til Noah blir enda litt større, slik at han alltid har en lekekamerat her hjemme ♥


JEG BLIR HELT SATT UT

Hei alle sammen.

Jeg (sammen med alderen min, selvfølgelig) har ved flere anledninger den siste tiden blitt samtaleobjektet i diskusjoner på Facebook blant 13 år gamle gutter som er fryktelig store i kjeften. Det har skjedd så ofte siden jeg startet bloggen at jeg nesten ikke blir overrasket lenger, og det i seg selv er jo egentlig bare jævlig trist. Folk eier faktisk ikke skam og i dag tenkte jeg å vise dere et eksempel. Det er dessverre alt for mange å velge fra, så det er mer der det kommer fra. Men jeg tenkte jeg likevel kunne vise dere en enkelt kommentar, for at dere skal få en liten anelse av hvordan disse diskusjonene utarter seg.


Ja, det er meningen at navnet hans ikke skal være sensurert. Noen mener sikkert at jeg burde ha gjort det, men helt ærlig er jeg lei av å skulle beskytte mennesker som det her. Hvis han kan skrive det offentlig på Facebook så alle i utgangspunktet kan se det, så kan vel jeg poste det på bloggen min også. Jeg tok meg derimot friheten til å sensurere navnet til de som hadde vett nok til å se at dette var noe som var langt fra greit å skrive til et annet menneske over nett. 

Jeg skriver ikke dette for å høste sympati – eller å få medfølelse eller støtte – det trenger jeg for øvrig ikke da jeg tror alle oppegående mennesker ser at det er folk som kommenterer sånt som dette som er det store problemet her. Samt at de virkelig tilhører andelen av befolkningen vår som kunne trengt seg et skikkelig langvarig kurs i folkeskikk, og gjerne også en leksjon i «Hvordan oppføre seg på Internett»

Som sagt skjer det dessverre ofte, og for en stund tilbake fant jeg et grovt tilfelle som jeg tilfeldigvis ble tagget i på Facebook. Jeg synes det er vanskelig å få med meg alt, men dette er jeg glad jeg fikk med meg. Han skrev noe sånt som at jeg var tilbakestående og mongolid, og at jeg burde dra meg bort på “strikkepinne-klinikken” så jeg ble kvitt ungen jeg gikk gravid med for godt. Dette var da jeg gikk gravid med Noah. Jeg sendte like så godt en melding til moren hans jeg, som ikke akkurat virket umiddelbart stolt av sønnen sin, og som kunne fortelle meg at hun skulle ta det opp med ham.


Det er rart det der, det er liksom ikke så morsomt lenger for guttene når jeg kontakter mødrene deres. Mon tro hvorfor? 😉

Del gjerne dette blogginnlegget videre.