PÅ DATE…

På date er jeg… Haha, aldri? Jeg har aldri vært på en ordentlig date utenom med kjærester når vi først har blitt sammen. Har aldri tenkt at det er typisk norsk å date, men håper at det blir det i fremtiden. Jeg føler kanskje bare at det er en koseligere måte å bli kjent på enn ved å sveipe på Tinder? Ikke vet jeg!

På stranden er jeg… Også ganske sjeldent! Okei, nå høres jeg jo ut som en megakjedelig person som aldri er noen steder, men sånn er det når man bor i Norge og går glipp av den ene ordentlige sommerdagen i året. Haha!


Hos tannlegen er jeg… Helt avslappet. Jeg har ingen skrekk mot tannleger og synes egentlig bare det er en eneste stor lettelse å ha vært der.

Akkurat nå er jeg… Opplagt etter en barnefri natt og hadde nesten sjokk når jeg våknet og så på klokken da den viste 12.00!

På Snapchat er jeg… Veldig frem og tilbake! Jeg elsker egentlig Snapchat, og kan være dårlig i noen dager med å oppdatere, for å så bli kjempeflink til å oppdatere. Haha, jeg må få orden på det der altså. Følg meg gjerne, Mammasom16 heter jeg – er veldig morsomt å kommunisere med dere der inne, jeg svarer så godt jeg kan.

På kjøkkenet er jeg… veldig ofte, flere timer om dagen! Det er kjempekos, selv om det noen dager når jeg er trøtt og sliten kan føles ut som et slit, så er det virkelig noe helt herlig ved å samle familien rundt bordet for å spise middagen sammen. Åh! Når vi først har vært innom Snapchat for så snakke om kjøkkenet, så la jeg faktisk ut bilde i går på Snapchat av den hjemmelagde Cæsarsalaten min for å se om noen ville ha oppskrift på bloggen i løpet av den kommende uken – og det var det mange som ville! Oppskrift kommer derfor neste uke. Jeg er blitt såå glad i å lage mat, da fra bunnen av, både til barna og til Fredrik og meg. Men det betyr ikke at jeg nekter å spise frossenpizza fra frysedisken en og annen gang altså. Jeg er veldig matglad!


Bak rattet er jeg… Fraværende. Jeg har satt krav til Fredrik nå, om han ikke har begynt på lappen til sommeren så går jeg i gang. Vi har jo egentlig ingen hastverk med å skaffe oss billappen (Selv om mange tror at det er nødvendighet man bare MÅ_HA, selv om jeg på ingen måte benekter at det kan gjøre noen ting enklere) siden vi bor såpass sentralt og med alt i umiddelbar nærhet. Men så vokser jo barna til, og jeg vil ha derfor ha det på plass snart. Fredrik begynte jo egentlig når Leo hadde blitt født, så ting har jo mildt sagt stått stille i perioder. Jeg får komme i gang da, og jeg er er heldigvis ikke riktig like treg som Fredrik når det kommer til sånne ting. Ulempen er for øvrig at Fredrik har kommet et stykke, og at jeg må begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs. Fun fact: Det fikk vi tilbud om å få gratis på ungdomsskolen mot at vi meldte oss på og kom litt tidligere på skolen hver dag. Jeg prioriterte å få sove litt lenger, og takket nei. Herregud som jeg angrer..

På treningsstudio er jeg… Ikke. Jeg har aldri satt min fot inne på et treningsstudio, og det har egentlig ikke skjedd med vilje, men det er en del enklere å trene hjemme når man har små barn, så det gjør jeg masse av og trives veldig godt med det. For alle som skulle være i tvil: Det går FINT an å trene hjemme og å få mye utbytte av det (I tillegg til å se gode resultater) så lenge man har fokus og er motivert. I tillegg er jeg stor tilhenger av å trene ute, så når barna sovner om kvelden og jeg har litt ekstra tid så vil jeg gjerne gjøre det istedenfor å skulle dra på et treningsstudio. Mamma og pappa kjøpte seg faktisk en tredemølle for en stund tilbake, og jeg synes det virket så dumt, vi har jo verdens beste tredemølle rett utenfor døren.. Synes jeg da 🙂


I klesskapet har jeg… ALT for mye klær. Jesus så mye klær jeg har… Det er ikke en overdrivelse en gang, jeg har så mye klær og er det en ting jeg virkelig ikke klarer så er det å kvitte meg med klær. Jeg klarer på en eller annen måte å forbinde alle klesplagg jeg eier og har med minner jeg fikk da jeg hadde på meg plagget… Og jeg har jo så mange fine minner. Haha!

På møter er jeg… Engasjert og lyttende. 


På matbutikken er jeg… Fornøyd og blid! Jeg elsker å dra på matbutikken, og vet som oftest akkurat hva jeg skal kjøpe inn. 

På skolen er var jeg… Vanvittig trøtt, men flink i fagene som ikke hadde med matte og gjøre, haha!

På fest er jeg… I veldig godt humør!

På Internett er jeg… Mammasom16. Haha! 

Hei fine dere! I morgen tidlig drar jeg tilbake til guttene mine i Larvik, toget mitt går egentlig veldig tidlig, så jeg får hele helligdagen med dem i morgen. Herregud som jeg gleder meg til å se dem igjen, jeg savner dem så mye at det gjør vondt. Men i mellomtiden skal jeg nyte den siste kvelden her i Gjøvik. Ønsker dere en kjempefin avslutning på en veldig god helg ♥

EN LITEN HILSEN


Jessica. Vet du har gitt meg streng beskjed om å ikke logge inn på  bloggbrukern din, men idag klarte jeg ikke å la være å legge igjen en hilsen. Jeg har kjent deg i snart 5 år,  og ikke hos noen annen person har jeg sett en så stor forandring, har ikke ord for hvilken god og fantastisk jente du er, og selvfølgelig mor.Uansett hvor vanskelig vi har det nå ville jeg ikke gått gjennom det med noen andre enn deg. du er alt for meg, jeg elsker deg.

-Fredrik

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL..

Som ung mammablogger får jeg mange meldinger fra yngre jenter, særlig nede i 12 og 11 års alderen som også er blogglesere. Noen av dem ønsker seg en baby fordi de er så søte. Og det ser jo så enkelt ut når jeg holder Noah i armene mine og smiler, gjør det ikke? Jeg forstår veldig godt at det kan virke sånn, men alt er ikke alltid som det ser ut til.

Jeg må innrømme at jeg av og til under graviditeten tenkte “Men hvor mye kan egentlig en liten baby kreve, da?”  Når enkelte så stort på meg og snakket om hvor krevende deres barn og babyer hadde vært, når de så at jeg var gravid. Jeg skjønte jo ikke hvor tøft det ville bli da, eller hvor mye en baby faktisk kunne kreve –  noe jeg i grunn er rimelig sikker på at ingen førstegangsfødende skjønner før de opplever det selv, men nå skjønner jeg jo hva de siktet til.

Alle opplever det å ha barn forskjellig. Dessuten er det noen som har barn som krever mindre, andre har barn som krever mer. Det er veldig forskjellig fra person til person hva vedkommende opplever som slitsomt, og babyer er i likhet med alle andre mennesker veldig forskjellige. Noen sover natten gjennom fra tidlig alder og våkner ikke før dagen etter, andre kan være våkne hele natten, andre kan gråte mange timer i løpet av natten, andre gråter natten gjennom, og noen babyer kan sove mange timer bare de får mat en eller et par ganger. Det er selvfølgelig mange nyanser her, men jeg tror det skjønner hva jeg vil frem til.

Poenget er for øvrig at det tross alt er en stor endring i livet som man ikke bør ønske seg som 11-åring, og da især ikke fordi “babyer er søte”. Alle opplever det å bli mamma forskjellig også, men jeg tror alle som har fått barn, uansett hvor gamle de var når de fikk barna, merket en vesentlig forskjell på livet med barn, og livet uten. 

For selv om det kanskje ser enkelt ut, så er det mye man ikke ser. Jeg tror at om noen skaffer seg en baby fordi “babyer er så søte og fordi man vil kle dem opp, så kommer man til å få seg et sjokk. Ikke fordi babyer ikke er søte, men fordi babyer er så mye mer enn bare det!

VI GLEDER OSS!

Hei dere!

Åh, er det en dag i uken jeg virkelig elsker, så er det torsdager – så gjett om jeg har kost meg hittil i dag! Jeg vet faktisk ikke 100% hvorfor det er blitt sånn, det har bare vært en skikkelig god dag i uken for meg i lange tider nå, så kan jeg ikke annet enn å smile når det endelig er torsdag igjen. Kanskje fordi helgen er så kort unna, samtidig som det ikke er helg riktig enda, slik at jeg går og gleder meg til Fredrik og Leo skal ha helg sammen med oss? Jeg vet ikke, ikke er det egentlig så nøye hvorfor det er slik heller. For det finnes uansett lite som slår følelsen av å våkne opp om morgenen og bare vite at man har en fantastisk dag i vente ♥

I dag har jeg handlet inn litt sommertøy til Noah! Det var så herlig å gå i butikkene i dag og se at så mange butikker hadde fått inn en del sommertøy, da vet man liksom at det virkelig begynner å nærme seg varmere tider. Jeg har naturligvis også kjøpt inn en del til Leo, men det har jeg gjort på nett – og det har ikke kommet i posten enda. Jeg har alltid hatt følelsen og oppfatningen av at det er mer utvalg i jentetøy til babyer og små barn, enn det er utvalg i klær til gutter – men etter i dag skal jeg virkelig ikke klage. Jeg fant så utrolig mye fint og tenkte derfor at jeg kunne dele noen bilder av noe av det jeg har kjøpt i dag med dere! 









Jeg må si at jeg faktisk har funnet minst like mye fint til Leo. Det skal bli så herlig og endelig kunne kle dem opp i litt lettere tøy enn lag på lag med ull og merinoull, og dette blir jo også Noah’s aller første sommer! Rart å tenke på at han aldri har opplevd en sommer, og vi skal gjøre den så fin som overhode mulig. Vi gleder oss så mye alle sammen her hjemme! Det skal bli så fint å få dele denne sommeren med dere og ikke minst alt det koselige vi skal finne på! Håper dere har en like herlig torsdag som meg,  så snakkes vi igjen litt senere i dag ♥

GJESTEINNLEGG: SVARENE PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN

Gjesteinnlegg av Fredrik

Må si at det er sykt morsomt å lese hva dere lurer på. håper at noen av dette gir dere svar på det dere lurer på.

Hvordan går det med deg og Jessica?

– Det går veldig opp og ned.

Hva er det egentlig som har skjedd?

– Det er mye som har skjedd når man lever oppå hverandre hele døgnet så og si.Konflikter oppstår. Vi har begge gjort ting vi angrer på.

Kan du skrive gjesteinnlegg en gang i måneden?

– Ja.

Vil du ha flere barn, isåfall når?

– Tanken på barn er veldig hyggelig, jeg elsker de barna jeg har men akkurat nå holder det med de vi har.

Hva er det beste og verste med Jessica?

– det beste med Jessica er personligheten hennes. det at vi klikker så godt sammen. det er så vanskelig å forklare men det er bare noe med Jessica jeg ikke kan få nok av. Det verste med Jessica er noen ganger temperamentet hennes, og at hun er kontrollfrik av en annen verden. Ingenting skjer i hjemmet uten Jessica vet om det og har skrevet liste om det.

Hvorfor jobber du så mye for tiden?

– Fordi jeg gjør meg klar til fagprøven og vil tjene nok av egne penger.

 Ønsker du å gifte deg med Jessica?

– Hvis jeg lever så lenge så ja;) neida. En vakker dag når alt har falt på plass og jeg føler meg klar.

Hvem er “sjefen i forholdet”?

– Ikke meg, det er hvert fall sikkert;) haha

Hva gjør du som regel når du er sammen med vennene dine?

– Ser på fotballkamper sammen, er på kino, spiller fotball.

3 ting du elsker mest med utseende til Jessica?

– Rumpa, lår og ansiktet.

Hva er det verste som kan skje deg?

– At jeg mister barna mine og Jessica.

Hva er deres beste minne sammen?

– Selvfølgelig er det beste minnet vårt da barna våre ble født. men hvis vi skal ta med kun mitt og Jessicas sammen så måtte det blitt en varm sen maikveld i 2014, to måneder før Jessica fant ut at hun var blitt gravid, sola var på vei til å gå ned og Jessica og jeg gikk ned på stranda alene for å bade, vi hadde hele stranda for oss selv. vi vasset ut i det varme deilige sommerværet mens solen gikk ned. Vi var der til langt ut på natt, det var en lidenskapelig kveld.

Hva har dere til felles?

– Vi elsker skrekkfilmer begge to selv om Jessica får mareritt og søvnparalyse av det. Ellers er det ikke så mye men utrolig nok så passer vi jævlig godt sammen.

Hva er det verste som har skjedd i forholdet deres?

– At det ble slutt.

Føler du det er viktigere å være med venner og sette deg og dine behov først? Fremfor familielivet, jenta di og barna?

– Nei, såklart ikke. jeg setter alltid familien min først. 

Jessica uttaler seg veldig ofte om samfunnsmessige ting som det virker som hun ikke helt har peil på. Er hun ofte sta på meningene sine?

– nja, selv om hun vet hva hun prater om, så er hun jævlig sta.

Du, Fredrik nevnte i et innlegg (om ikke flere ganger) at du sover på madrass på Leo sitt rom. Gjør du fortsatt det? Og Jessica er på soverommet med Noah?

– Nei, Leo sover nå i egen seng og Jessica, Noah og jeg sammen i sengen vår.


 

Hva er tankene dine om når barna skal begynne på skolen.. Gleder eller gruer du deg mest til den tiden?

– Jeg gleder meg mest, det kommer til å bli en utrolig morsom tid. jeg vil lære Leo og Noah alt jeg kan og følge dem opp så bra jeg kan. selvfølgelig kommer det til å bli utfordringer og det er veldig rart å tenke på at de skal vokse så mye og så fort. men alle år har hver sin sjarm.

Hva slags jobb har Jessica tenkt på, med tanke på at hun ønsker en utdanning? / hva synes du Jessica kunne blitt?

– Jessica har snakket om å bli psykolog helt ærlig må jeg si at jeg synes hun passer det veldig godt. hun er veldig glad i mennesker og hjelpe andre folk, og veldig flink med ord. 

Hvordan går det om dagene?

– Med meg går det helt fint. Jobber og står på. gleder meg til hver dag når jeg kommer hjem til barna.

Hvordan tror du 2018 blir slik ståa er nå?

– det er vanskelig å si. Jeg håper at ting løser seg sammen med Jessica. og at vi fortsatt har den fantastiske familien vår samlet..

Hva planlegger du/dere for sommeren?

– jeg skal ha tre uker ferie, har ikke planlagt så mye. Jessica skal kanskje på syden ferie i høstferien men ikke i sommer. jeg skal på en liten hyttetur med kompiser. men utenom det har jeg ingen planer, skal bare kose meg hver eneste dag med familien.

Hva utdanner du deg til?

– Noe innefor salg. jeg har snart fagbrev i salgsfaget.

Kan du fortelle om en morsom historie med deg og jessica?

– når jeg gikk 1 vgs så bodde ikke jeg og Jessica sammen, derfor pleide vi så klart å prate masse på meldinger, men så var det da denne ene gangen. jeg hadde sendt melding til læreren min angående at jeg var syk. Og så snakket jeg med Jessica og sendte noen meldinger som ingen andre skulle se for å si det sånn, og de endte opp hos den kvinnelige kontaktlæreren min som er 40 år. jeg så dette sekunder senere og sendte fem meldinger med en gang etter hverandre, hvor jeg påpekte at det var feil og at det ikke var meningen å sende den til henne osv.  Alt dette hadde gått fint, om læreren min bare hadde svart. Haha.. noen dager senere måtte jeg hu i gangene. Må være de mest kleine sekundene i mitt liv. Haha.

Trykk på “liker” knappen under om du likte innlegget til Fredrik!

DET FØLES HELT HÅPLØST!

Mine største gleder her i livet ♥

Hei alle sammen!

Jeg har vært mamma i over 2 år, og likevel blir jeg aldri noe mindre trøtt om morgenen. Jeg blir aldri vant til det! Haha! Jeg er altså så trøtt, og merker at jeg virkelig ikke er skapt for å stå opp grytidlig. Jeg gjør det selvsagt som den største selvfølgelighet for guttene mine, men jeg er like trøtt hver eneste tidlige morgen uansett hvor tidlig jeg legger meg kvelden før. Det er jo helt håpløst. Haha! En liten funfact: Før jeg fikk barn kunne jeg sove til 16:00 på ettermiddagen uten det minste problem. Akkurat det har jeg ikke gjort på en stund, det sier jo egentlig seg selv – og jeg må bare le når jeg tenker på alt vi har rukket å gjøre innen klokken er 16:00 på en vanlig dag, for å så tenke tilbake på at jeg kunne ligge i senga og ikke ha startet dagen en gang før jeg fikk barn. Ting forandrer seg, for å si det sånn 🙂

Ellers har jeg og lille vennen min har hatt en forholdsvis rolig dag! Er man fullstendig gått fra vettet når man lenge sitter og kikker på barnet sitt når det sover? Jeg har sittet så mye og sett på barna når de sover at jeg begynner å tro at jeg er gal. Det er jo bare så herlig å se på at de sover fredelig i sengen sin eller ved siden av deg. Det lille mennesket som trenger akkurat deg så utrolig mye. Nei, jeg håper jeg ikke er den eneste som mener at å få barn er noe av det største man kan oppleve, for det mener jeg virkelig.

Dagen vår har faktisk gått så i ett at jeg fikk helt sjokk når jeg så på klokken for noen minutter siden. Nå skal jeg straks gå i gang med å lage litt kveldsmat til Leo som skal legge seg om en liten stund, så snakkes vi igjen om ikke så lenge ♥ God klem!

KLE PÅ DEG, DU ER MAMMA!

Helt siden jeg startet opp bloggen min, så har jeg ofte fått en del bemerkelser på at jeg burde kle på meg. Spesielt i løpet av sommermånedene, når jeg naturligvis har lagt ut bilder av meg selv med mindre klær enn heldekkende burka sammen med barna.

Dumme meg skjønner jo ikke at jeg ikke burde gå lettkledd med barna i nærheten! Tenk om de skulle se mammaen sin om morgenen i, Gud forby, undertøy?!  Mammaen deres som har satt dem til verden, og det skjedde ikke da jeg hadde på meg et fulldekkende plagg for å si det sånn. Nei, herregud, det er jo faktisk helt krise! Kan jo ikke akkurat risikere at de får et sunt forhold til kropp, eller at de lærer seg at man ikke MÅ seksualisere kroppen hele tiden i alle mulige settinger.

For det er tydeligvis slik at i det du blir mamma, så kan du plutselig ikke kle deg som du vil lenger.  “Du kan ikke kle deg sånn, du er jo mamma!” Hva med det? Kan jeg ikke gå med en shorts og i en topp jeg liker, fordi jeg er mamma? Hvorfor er det at jeg er mamma relevant her? Er det sånn at jeg plutselig må kle meg på en spesiell måte fordi jeg har barn? Jeg sprader ikke rundt på kjøpsenter med shorts som knapt dekker rumpa eller en topp hvor puppene spretter ut av, men det hadde jeg da ikke gjort uavhengig om jeg hadde hatt barn eller ikke. Alvorlig talt, jeg er da ikke helt blottet for sosiale antenner heller.

Jeg er mamma, men jeg kler meg faktisk i akkurat det jeg vil og føler for. Om jeg ikke utelukkende vil bruke kjempelange kjoler, så kan jeg gå for en litt kortere en. Om jeg vil bruke en shorts hvor man kan se lårene mine, eller en kjole som viser at jeg har former, så er det mitt valg. Forandrer det hvilken mamma jeg er for barna mine? Selvsagt ikke. Blir jeg en bedre mamma om jeg aldri går lettkledd? Jeg tviler. Jeg blir vel heller bare ekstremt varm om sommeren.

Hva jeg ønsker å gå kledd i er mitt valg. Det samme med hva du ønsker å kle deg i. Om du synes at man aldri kan gå lettkledd når man er er blitt mamma, så er det faktisk ditt problem, og heldigvis ikke mitt.


En måned etter jeg hadde blitt mamma for første gang.

JEG BLIR SÅ OVERRASKET!






Åh, i dag er jeg så stolt og overrasket over lillegutt! 

Jeg har ikke skrevet så masse om dette tidligere, men det at Noah hadde kolikk i nesten tre måneder, føler jeg at satte en del ting på pause. Siden vi i det tidsrommet på nesten tre måneder ikke fikk trent med Noah og lekt med ham på den måten jeg virkelig skulle ønske vi kunne ha gjort, siden han gråt så veldig mye og ofte. Leo satt for eksempel uten støtte da han var litt over 5 måneder gammel, Noah sitter enda ikke helt alene uten støtte – selv om han er 7 måneder om to uker.

Det er ingenting galt i at Noah ikke var like tidlig ute som Leo, tvert i mot så utnytter jeg det som en mulighet til å ha en baby litt ekstra lenge. Likevel er jeg så utrolig stolt og overrasket over alt Noah får til nå. Mye har skjedd på få uker, og han snur seg fra rygg til mage, og fra mage til rygg. Han griper etter ting, etter maten vår når vi spiser,  kan holde flasken sin selv (selv om han nekter å drikke av den) og griper og leker masse med føttene sine.

Han var tidligere litt sen med tanke på utviklingen sin, og dette synes jeg er viktig å skrive om – for det kan man som forelder ingenting for. Jeg har kjent godt på kontrastene med tanke på guttene, da Leo krøp da han var litt over 7 måneder,  men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg selvfølgelig er akkurat like stolt av dem begge to, selv om de ikke har utviklet seg på eksakt samme vis. Alle barn er ulike og utvikler seg i sitt tempo, og jeg har hvert fall ikke hastverk – det vil jeg aldri at barna mine skal føle at de har heller!

Noah reagerer på navnet sitt og har gjort det i lang tid, han “irriterer” meg bevisst for å tulle med meg, og dette gjør han masse når vi skal ta på strømpebukse. Han sparker den av seg når jeg iherdig prøver å få den på, og ler når han klarer å sparke den helt av. Haha, han er jo bare så herlig! Han kan også snart sitte på egenhånd og han elsker å sitte med støtte. Han støtter seg på armene sine når han ligger på magen for å komme lenger opp, og beveger seg rundt sin egen akse.

Det er selvsagt mye han ikke kan enda, han er jo fortsatt ikke blitt 7 måneder enda, men jeg gleder meg så mye over alt han kan og alt det nye han lærer seg for hver dag. Jeg er så stolt over ham og ikke minst overrasket over at han lærer nye ting så fort! Jeg hadde jo nesten glemt hvor fort det skjer. I mine øyne er han den flinkeste lille babyen i hele verden. Ønsker dere alle sammen en fantastisk kveld videre!

NEI, DET ER IKKE SLUTT MELLOM OSS.

God kveld dere. Håper dere har en fin kveld.

De minste to guttene mine sover nå, og jeg skulle egentlig gå og legge meg alene. Jeg ville bare skrive et lite blogginnlegg til dere først. Jeg har vært på 2-års kontroll med Leo tidligere i dag, Noah har vært på trilletur med famoren og oldemoren sin, og så hadde Leo, Noah, og jeg litt alenetid før Fredrik kom hjem fra jobb.


Av og til slår det meg hvor skremmende lite som egentlig kommer frem på bloggen av livet mitt. Det jeg akkurat ramset opp som har skjedd i dag, er jo ikke akkurat en veldig stor andel av dagen vår. Før var jeg nok en del mer åpen enn det jeg er blitt nå. Sist gang jeg skrev akkurat det, så var det noen som skrev at dere lesere kun ser en liten brøkdel av livet mitt. Og det er jo sant, men noen dager, sånn som for eksempel i dag – så skulle jeg ønske at dere så mye mer. At dere hadde et større innblikk, for jeg vet at da er det mye som ville gitt mer mening når dere leser denne bloggen. Jeg har hatt noen supre dager i det siste, som jeg skrev til dere i går, men i dag er det litt tungt. Fredrik og jeg har dessverre sluttet i parterapi. Det er for øvrig ikke slutt mellom oss. Jeg ville bare få med det til alle dere som spør om hvordan det går med oss. Det er så koselig å se at dere bryr dere.

Som dere sikkert skjønner, så har jeg ikke hatt den beste starten på uken, men det viktigste er at barna har hatt det. Tusen takk for at dere leser alt jeg skriver, selv på dager som dette. Ellers er jeg egentlig ganske tom i dag, så jeg kommer sterkere tilbake i morgen.

Klem

“HVORDAN TAKLER DU DET?”

“Alle de stygge kommentarene du får. Hvordan takler du alt det?” Det er et spørsmål jeg ofte får.

Jeg tror det handler om å godta at uansett hva du gjør så vil noen mene det er feil. Noen mennesker ønsker kun å se det negative, selv om det egentlig ikke er noe negativt å se. Hvorfor? Hvorfor er vi slik, og hva i alle dager gir det noen av oss å opptre på den måten?

Det handler også om å akseptere at vi er forskjellige. Noen velger å lese diverse blogger utelukkende for å lete etter feil og mangler, og sånn er det bare. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å godta det.

Jeg synes faktisk dette med anonyme kommentarer er skikkelig snodig. For om jeg kommenterer på noen annens blogg, og om det er kritikk eller ei, så vil jeg alltid signere med navn. Gjerne fullt navn òg. Det gjelder for øvrig andre typer steder man kan velge å være anonym også, jeg gjør det bare ikke. Jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje det bare handler om at jeg liker å stå for det jeg mener.

Jeg leser jo alle kommentarene jeg får inn her på bloggen, også de som er kritiske og kanskje litt på grensen, men jeg legger virkelig ekstra godt merke til de som signerer med navn, kanskje også fordi jeg liker at andre står for det de mener, uansett hva det måtte gjelde. Jeg kan vel si at jeg selv føler at jeg tar det mer inn på meg om noen skriver med navn når det kommer til konstruktiv kritikk. Men det som er så rart, er at hvis jeg leter etter kritiske kommentarer som kommer fra mennesker som ikke er anonyme, så finner jeg ytterst få.


Jeg har lært noe utrolig viktig etter hvert som tiden har gått, og det er at hvis du alltid skal unngå kritikk, så kan du aldri si noe eller mene noe.

Da velger jeg med glede kritikken.