ET PAR INNRØMMELSER JEG VIL KOMME MED..

– Bildet jeg la ut i går av meg selv i “Mammakroppen”-blogginnlegget mitt la jeg KUN ut fordi jeg har blitt blackmailed. Altså forsøkt utpresset av mennesker jeg ikke aner hvem er. For etter at private bilder av meg ble misbrukt på sex-treff og datingsider som jeg skrev om til dere forrige uke, så var det flere som fikk tak i disse bildene av meg, som de har brukt som middel for å utpresse meg til å betale dem diverse pengebeløp. Hvis jeg ikke har gjort det, så har de truet meg å publisere bildene “offentlig” eller “lekke” dem. Hva enn det skulle bety. Jeg ville uansett ikke at andre mennesker skulle ha den kontrollen over meg. Så derfor valgte jeg å publisere et av de bildene her på bloggen for å ta tilbake kontrollen. Dere kan synes hva dere vil om det, men det ble min løsning på en mildt sagt ganske forskrudd situasjon, som jeg aldri trodde jeg kom til å finne meg selv i. Jeg har ikke lest kommentarfeltet under det blogginnlegget og kommer heller ikke til å gjøre det, fordi jeg vet akkurat hva som venter meg. Jeg tenkte egentlig heller ikke å skrive eller innrømme dette til dere, men nå gjør jeg det likevel. Familien min vet om dette da jeg fortalte dem det i forkant av at jeg publiserte bildet.

– Jeg savner å gå gravid nå som det blir varmere tider igjen! Men vil ikke ha enda en baby nå altså, det er alltid noen som tror det om jeg skriver at jeg kan føle meg babysyk/eller savner graviditeten. Nei, jeg bare savner magen og spenningen i graviditeten noe voldsomt. Det er jo så koselig ♥

– Vi har jo sluttet i parterapi som jeg skrev til dere for noen uker siden, men jeg har ikke hatt lyst til å svare på hvorfor. Jeg har unngått spørsmålene med vilje. Det har seg slik at Fredrik ikke ønsket å fortsette, og det respekterer jeg. For meg er nok respekt noe av det viktigste man har i et forhold, så når Fredrik ikke ønsket å fortsette mer så ble det slik!

– Før så følte jeg alltid at jeg_måtte_ svare på alle kommentarer i det de ble publisert her på bloggen, jeg var som en hauk over kommentarfeltene og følte jeg måtte forsvare meg og svare på alt som kom inn. Det hadde vært helt urealistisk å fått til nå, men jeg klarte det på den tiden – selv om det var psykisk utmattende. Slik er jeg ikke lenger nå og det er så forbanna deilig. Jeg kommer selvfølgelig til å svare på kommentarer fra lesere i tiden fremover og helt til jeg en dag slutter å blogge, men jeg slipper å våkne på natten fordi jeg føler jeg må svare på kommentarer, og være redd for at det har dukket opp masse kritikk som jeg ikke får svart på med en gang, hvis dere skjønner? Jeg har det så mye bedre nå som jeg bare kan smile og ikke bry meg så mye om hva andre tenker hele tiden. Det har tatt lang tid å komme dit, for å si det sånn.


Ønsker dere en herlig søndagskveld videre!

DETTE HAR JEG VENTET PÅ!


Hei dere!

For et herlig vær vi har hatt denne helgen. I går kunne jeg nesten gå i shorts ute på kvelden, og det har virkelig vært et savn. Et skikkelig savn! Jeg har ventet så forferdelig lenge på at varmen skal komme for fullt, og nå ser det virkelig ut til at det begynner å løsne for alvor. Denne vinteren og mørketiden som omsider er forbi nå, har vært den verste noensinne. Mulig det hadde noe med at den kom i kombinasjon med kolikken til Noah, som gjorde at vi i vintermånedene fikk en fryktelig tung tid. Jeg har skrevet mye om den tiden her på bloggen, på et vis tror jeg det ble en slags mini-terapi for meg oppe i det hele også. Men det er ikke før i ettertid at man innser hvor mye et kolikkbarn har tatt på deg. For å være helt ærlig med dere i dag, så tror jeg faktisk at jeg var i ferd med å bli deprimert da det sto på som verst. Sommer, lyse dager, varme, herlig familietid og en smilende, lykkelig baby var en helt fjern tanke, men jeg holdt fast ved den, og nå er vi endelig der. Dere aner ikke hvor bra det føles!

Jeg har valgt å ta Leo helt ut av barnehagen hele juli, samt at han skal være borte fra barnehagen de 3 ukene Fredrik har ferie i tillegg. Vi ønsker at han skal merke forskjell på ferie og hverdag, jeg tenker at det er viktig at Leo får en ferie fra barnehagen også, enda hvor tydelig godt han trives i den flotte barnehagen sin. Så kan vi heller treffe andre barn på stranda i ferien!

Håper dere har hatt en fin dag, og ikke minst en fin helg! Vi har vært på grillmiddag i dag, og er veldig klar for ny uke alle fire. Den siste fulle uken i mai står for tur nå, det skal bli så fint å komme inn i juni hvor det skal skje masse morsomt. For en fantastisk tid vi har i vente nå!

OPPMUNTRER JEG BARN TIL Å FÅ BARN?




God kveld! Håper lørdagen deres har vært helt topp.

Dette er en gjenganger jeg har fått helt siden jeg startet opp bloggen min. Jeg oppmuntrer barn til å få barn fordi jeg skriver at det å bli mamma tidlig har vært det beste som har skjedd meg, at jeg elsker å være mamma, eller at jeg rett og slett bare oppfordrer til det fordi jeg blogger om å være ung mor i seg selv. Senest i dag fikk jeg en slik kommentar.

Jeg synes det blir veldig urettferdig å skulle se på disse blogginnleggene om at jeg elsker å være mamma selv om jeg er ung, og kun gå ut i fra dem, for å så konkludere med at jeg oppfordrer til at barn skal få barn. Jeg har jo skrevet sikkert 100 blogginnlegg oppigjennom tidene og siden jeg startet bloggen da jeg var halvveis i svangerskapet med Leo, om hvor tøft og vanskelig det har vært å bli gravid og mamma så tidlig som det jeg ble. Hvorfor er det ingen som husker det de gangene jeg skriver om hvor mye jeg elsker å være mamma, selv om jeg er ung?

Man må jo se på helthetsbildet, og når man gjør det og ser alle blogginnleggene jeg har skrevet om både det negative, men også det positive med å bli mamma så tidlig – så vil jeg faktisk si at jeg ikke synes jeg rosemaler denne situasjonen i det hele tatt. Ja, jeg har et godt liv nå med barna mine, og det er ikke riktig så tøft å være ung mamma lenger som det var da jeg var 16, og nå kan jeg se tilbake på den tøffe tiden og tenke at jeg er en erfaring rikere – men det betyr ikke at det alltid har vært slik, og at jeg alltid har hatt det så bra. Det vet jo også dere som har fulgt meg såpass lenge.

Jeg verken oppfordrer eller fraråder til å få barn tidlig. Jeg skulle ønske jeg kunne gi et fasitsvar på hva som er riktig å gjøre når man blir gravid tidlig, men det finnes ikke. Det som er riktig for meg, er ikke nødvendigvis riktig for andre i samme situasjon der ute. Og det som er riktig for noen der ute, er ikke nødvendigvis riktig for meg. Det blir for enkelt å gi ett fasitsvar, nettopp fordi vi mennesker kan ha et så bredt spekter av ulike livssituasjoner og utgangspunkt.

Som jeg har sagt tidligere så ville jeg ikke blitt gravid med vilje som 16-åring, det skjedde jo fordi prevensjon sviktet. Hadde jeg ikke blitt gravid på p-piller den sommeren, så hadde jeg med andre ord aldri hatt barn nå. Det vil jeg vise med denne bloggen er at man likevel kan leve et fantastisk godt liv, selv om ting ikke går helt etter planen!

SLIK SER MAMMAKROPPEN UT:

Jeg bør vel egentlig skrive om dette når jeg har fått samlet meg litt, men jeg klarer egentlig ikke helt å la være lenger!

Over alt på nettsider ser jeg «Slik er mammakroppen» eller «Slik blir kroppen etter graviditet» sammen med bilder av overvektige/større damer med strekkmerker og hengemage. Hvorfor føler jeg at alle er enige om at dette er kroppen du får etter du har fått barn? Slik er det jo ikke nødvendigvis.

Mammakroppen ser ikke ut på en bestemt måte, på samme måte som at en kvinnekropp ikke ser ut på en bestemt måte. “Mammakroppen” er jo simpelthen en betegnelse på kroppen til en mamma.
Det er ikke slik at du må ha hengepupper eller hengemage for å kunne være stolt av at kroppen din har vært gjennom graviditet og fødsel, selv om mange mødre får det.

Jeg skjønner at man skal kunne si seg stolt, og det burde man også etter min mening, men det må man også kunne gjøre selv om man ikke har hengemage. Jeg synes man skal kunne være like stolt av en mage full av strekkmerker, som en mage helt uten strekkmerker.

Kan vi ikke bare la det være med at alle kropper er forskjellige og kommer også til å se forskjellige ut etter fødsel? Må vi stigmatisere at kroppen kommer til å se sånn og sånn ut bare fordi det er slik for mange av oss?

Vi kommer alltid til å være forskjellige, og vi må gjerne benekte det ved og bare poste bilder av gjennomsnittskvinnen, men det endrer fortsatt ikke det faktum at mødre ser ulike ut og har forskjellige kropper, og at det ikke er noen fasit på hvordan “mammakroppen” ser ut!

FORELDRE OG KJÆRESTER PÅ SAMME TID


God kveld! Endelig fredag! Her er jeg bare en rask tur innom for å ønske dere alle en herlig kveld. Her skal vi snart spise en litt forsinket middag, mens barna sover i sengene sine. Jeg har hatt en veldig lang dag som startet for første gang klokken 04:00 i natt/grytidlig på morgenen, så jeg kjenner at det blir veldig godt med en rolig kveld. Haha, sånn er det med små barn!

Kvelden skal bli brukt på litt kjærestetid med Fredrik som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet i det siste. Vi har vært veldig dårlige til det den siste tiden, han har sovnet samtidig med barna hver kveld og jeg har sittet oppe med jobb til alt for sent på natta. Vi har i det store og det hele kun vært “Mamma og pappa”, mer som et team eller kolleger som bor sammen, på en måte. Bare et raskt “Elsker deg” som kommer automatisk hver gang en av oss går ut døren på butikken med barna eller på jobb. Ikke noe mer enn det.

Derfor skal det bli koselig med litt tid sammen, som noe mer enn bare foreldre. Vi er jo som alle andre unge par – vi har bare to veldig blide, nydelige små barn som våkner tidlig i morgen, veldig klare for en ny dag med foreldrene sine ♥

Ønsker dere en fantastisk fredagskveld!

DET KOM IKKE SOM NOEN OVERRASKELSE!

Hei dere! Jøye meg så mye kritikk jeg fikk etter jeg publiserte bilde av meg selv i en topp med Noah på søndag. Mange har klaget fordi jeg ikke har svart i kommentarfeltene, men jeg har ikke hatt anledning i det hele tatt. Da jeg logget meg inn på bloggen i går hadde jeg ikke sjekket kommentarfeltet mitt på noen dager, og jeg hadde voldsomt mange uleste kommentarer, så det å begynne å svare på alle da har jeg ikke kapasitet til i det hele tatt. Det er som alltid like forferdelig at jeg kler av meg, og at det attpåtil blir synlig at jeg har pupper er jo tydeligvis ikke greit – men jeg er en 18 år gammel jente og det burde jo streng tatt ikke komme som noen overraskelse. Haha! Når det er sagt forstår jeg at kritikken har sammenheng med at jeg skrev at man burde tenke over hvilke bilder man deler, men jeg tror mange blogglesere undervurderer meg og tenker at jeg er dummere enn jeg er. Hvilket jeg egentlig la opp til selv i det tilfellet her, så det tar jeg på min kappe.

SELVSAGT visste jeg i det jeg klikket på “publiser”-knappen at det ville hagle inn slike kommentarer. Det var overhode ingen overraskelse, jeg visste at det ville komme. Jeg sa det til og med til Fredrik da jeg viste ham bildet på forhånd. Noen synes det var ironisk at jeg la ved et bilde av meg i en liten topp når jeg skrev at man burde tenke over hvilke bilder man legger ut, og det er jeg helt enig i. Det var unødvendig å legge ved det bildet, men akkurat da var jeg så lei av å få kritikk uansett hva jeg sa eller gjorde, at jeg tenkte at det ikke hadde noe å si, siden noen finner noe å pirke på uansett.



Jeg har for øvrig ikke tenkt til å slutte å poste vanlige bilder av meg selv fordi noen kan finne på å legge bildene ut på datingsider. Skal man følge den logikken hele tiden kan man jo ikke gå ut døren til slutt, fordi det alltid kan skje noe. Det betyr jo ikke at man ikke skal tenke over hvilke bilder man deler, men jeg tenker at det finnes en hårfin balansegang her, og at jeg burde finne den. Når alt kommer til alt er det umulig å beskytte seg mot alle uhyggelige ting uansett om man er blogger eller mannen i gata.

Og så vil jeg bare legge til en ting: Jeg kan fortsatt ikke fatte hvorfor motstandere av mammablogger og eksponering av barn, velger å følge min mammablogg. Det er kanskje bare meg, men jeg pleier aldri og bevisst oppsøke ting jeg ikke liker/er i mot, og skjønner ikke helt hva det er godt for. Men for all del, altså! Når noen klikker seg inn på bloggen min så setter jeg pris på det uavhengig av om du liker meg og bloggen eller ikke, det mener jeg oppriktig. De fleste bloggleserne mine er jo heldigvis fine mennesker.

Som dere ser har jeg en veldig blid gutt i dag her hjemme i dag, Leo er en tur hos farfar og “Mimmi”, og jeg gleder meg noe voldsomt til helg. Har dere hatt en fin uke hittil? Jeg håper det ♥ Kos dere og nyt starten av helgen, så snakkes vi litt senere i dag!

GJESTEINNLEGG: FOR UNG TIL Å VÆRE PAPPA

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik

Pappa til 2 som 20. høres ikke akkurat ut som noen med en lys fremtid, gjør det vel? Hva skal det bli av han? Hva tror foreldrene hans om han? Uff og huff, han kommer til å få det tøft… Er det mulig!? Har de ikke hørt om prevensjon? Herregud… stakkars barn… Tenk å få barn som barn da! Hva skal det bli av dem? Leve på nav? De kan jo bare drømme om en utdanning. Det blir heeelt sikkert slutt mellom dem! Han kommer til å gå lei av henne og kroppen hennes etter barn, og ville ha noe nytt! Hvordan skal han klare å oppdra et barn? Gutter er jo så umodne. Ser vi på statistikken så dropper flere og flere ut av videregående og videre utdanning.

Ett ord…. WOW. Jeg blir mer og mer overaska over andre mennesker. Det er så og si null tro på oss unge fedre. Det skal liksom gå til et visst sted uansett. Bare fordi noen er drittsekker og slår opp, bare fordi noen drar fra familien sin og dropper ut av utdanningen sin betyr det IKKE at det er sånn for oss andre! jeg skal bli en mann med stor suksess, ikke av penger, men det som betyr mest her i livet! Mine foreldrene elsker barna mine, de er de stolteste besteforeldrene i verden (ifølge dem da så klart) og hvorfor skal det bli tøft? hva menes med tøft? At jeg blir sliten? Alle med småbarn blir slitne, det er tungt, barn er 24/7 “jobb” men det er ikke “tøft” for meg? Jeg klarer ikke å se forskjellen på meg som 20 og meg selv som 30. Hva er annerledes? At jeg kanskje (forhåpentligvis) har fått meg litt skjegg, ha vært noen flere år i jobb..?

Ikke en gang la meg starte på dette med prevensjon. Alle vet at man aldri kan være 100% sikker! Sånt kan skje hvem som helst. Det at det skjedde oss, ikke bare en gang men to ganger burde vise dere alle at man aldri kan være sikker. Jeg hater å høre at VI gutter er så umodne.. Bare fordi at noen driver bøll, er dumme, sloss og gjør generelt idiotiske ting, betyr ikke det at vi alle er sånn! Føler at det er så lett for folk å dra alle under samme kam og det gjør meg så sint. Jeg beviser hver dag at jeg gjør akkurat det jeg må. Jeg drar på jobb, tjener penger, er snart ferdig med utdanningen min, elsker kjæresten min til verdens ende, og jeg vet at jeg med 100% sikkerhet (kanskje den eneste tinger her i verden jeg kan si at jeg nettopp er 100 % sikker på) kan si at jeg er den beste pappaen til mine barn! De gir meg samme kjærligheten jeg gir dem. Jeg vil gjøre alt for dem! Det å dra fra dem er bare ikke et alternativ.


Dette ble kanskje ikke et kjempe hyggelig innlegg, men dette er ganske personlig og viktig for meg. Skulle ønske det var flere dere ute som ikke skjærte alle over samme kam…

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

Hipp, hipp hurra! Håper dere koser dere masse, og helt ærlig så håper jeg ikke så mange av dere er innom bloggen min i dag. 17 mai er nok kanskje den ene dagen i året hvor jeg håper dere koser dere så mye med venner og familie, at dere glemmer å lese bloggen min. Haha! Håper selvfølgelig dere husker det de andre dagene i året da 😉

Her la jeg meg like etter klokken 02:00 i natt etter å ha strøket bunadskjorter og duker, samt ryddet og vasket leiligheten. Og dagen startet mildt sagt brått igjen i dag tidlig klokken 06:55. Noah var våken og jeg måtte i gang med å bake Pavlova, og lage mat til vi skulle få noen venner på brunsj. En veldig fin start på dagen!












Leo og Noah var helt nydelige i antrekkene sine, og Noah sovnet da vi ca en halvtime senere skulle gå ned til byen. Der kjøpte vi litt is til Leo, han lekte på den lille lekeplassen der, og så trasset han litt (Les: en del) da jeg prøvde å forklare han at ikke kunne gå i selve fontenene på torget, enda hvor mye han hadde lyst til det. Haha! Fredrik blir vanligvis ganske stresset når Leo trasser og hyler når vi er ute i offentligheten, og jeg forstår ham – men samtidig så får man ikke gjort så mye med det. Jeg kan innrømme at jeg tidligere synes det var litt ubehagelig, men hva får man gjort? Det er sånn det er i den alderen han er i nå, det er jo også et resultat av han ikke får uttrykt seg slik han ønsker med tanke på kommunikasjon og ordforråd. Her om dagen hylte og skrek han mens han prøvde å løpe fra Fredrik – fordi han ikke fikk lov til å ta med en pinne inn i barnehagen da Fredrik skulle levere ham, for eksempel. Haha! 

Det har i hvert fall vært en strålende dag, og vi kom for en god stund siden hjem fra oldeforeldrene til barna med flere av Fredriks familiemedlemmer, hvor vi var bedt på mat og kake. Nå har vi to slitne, men veldig lykkelige barn som veldig snart er klar for å legge seg, og vi kan trygt si at vi har hatt en vellykket 17-mai feiring! Hurra for det flotte landet vi bor i!

MAN VET ALDRI

Da Fredrik og jeg gjorde det slutt for første gang, så var det mange lesere som reagerte på at det var så rart, fordi “alt så jo så bra ut”. Helt ærlig da.. News flash: Det er ikke alt man kan se. Som en leser skrev til meg for et par uker siden: «Flere jeg kjenner som har vært i forhold som har virket veldig gode og stabile, har tilsynelatende brått og helt ut av intet tatt slutt. Det betyr ikke nødvendigvis at en eller begge partene i forholdet gir opp for lett, men at det er mye som ligger bak som ikke har vært synlig for menneskene rundt dem»

Det er mye snakk om at foreldre gir opp for lett, egentlig også at par generelt gir opp for lett. For meg blir det fryktelig arrogant og ikke minst generaliserende å skulle si noe som det. Verken alle kjærestepar eller alle foreldre er samme person, så hvorfor skal de bli skjært over samme kam? Om kun noen i en bestemt gruppe av mennesker gjør noe, er det dermed sagt at alle gjør det? Selvfølgelig ikke. 

Man kan aldri utelukke at det finnes foreldre der ute som kanskje i ettertid innser at de ikke kjempet nok for å holde sammen. Likevel synes jeg det er er en nokså arrogant ting å si, jeg føler ikke at jeg er i en posisjon hvor jeg kan si det fordi jeg ikke vet nok om hvert enkelt forhold til å kunne si om hvert forhold separat gikk fra hverandre for lett, uten å kjempe. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bli kalt naiv nå, men jeg tror oppriktig at de aller fleste foreldre ønsker å se barna vokse opp i samme hjem, selv om det på ingen måte burde være noe nederlag når det ikke skjer, om det føles nødvendig for de involverte at man må flytte fra hverandre.

Det er når man går ut i fra at det gjelder alle foreldre som går fra hverandre, at det blir generaliserende, og i mine øyne veldig feil. Å bruke at “forholdet så jo så veldig bra og fint ut i forkant” av et eventuelt brudd, som et argument for at paret gikk fra hverandre for lett – er for meg fryktelig sneversynt. Kan man faktisk se på noens forhold som utenforstående og dermed vite hvordan forholdet er? Jeg mener, et inntrykk er èn ting, men for meg er det helt åpenbart at det er mye man ikke kan se, enda hvilket ekte og ordentlig inntrykk man selv føler man har. Du ser gjerne fasaden, det du ikke ser er gjerne det folk flest ikke ønsker at andre skal vite så mye om. Og det er jo i tilfeller som dette både logisk og fullt forståelig!

Jeg føler at jeg ofte merker denne tendensen i samfunnet vårt, og jeg prøver å tenke på hvordan jeg ville håndtert det dersom andre stile spørsmål rundt om jeg hadde gitt opp for lett om Fredrik og jeg skulle gått fra hverandre. Jeg vet at vi har kjempet som bare det, det vet trolig også alle leserne mine som har fulgt oss i denne perioden, men det er jo fordi jeg valgte å være åpen om det. For jeg vet også at hvis jeg aldri hadde snakket om den kampen vi har hatt og fortsatt har, så kunne jeg heller bare pyntet fasaden litt ekstra, og latt som at vi hadde det veldig bra. Og da ville vel kanskje de aller fleste trodd at alt bare var bra…

Akkurat derfor dømmer jeg aldri foreldre som går fra hverandre, for jeg vet som utenforstående faktisk aldri hva de kan ha strevd med!

BARNAS 17. MAI ANTREKK!

Hei dere!

I dag har jeg endelig blitt ferdig med 17. mai antrekkene til barna! I år har jeg faktisk kun kjøpt to ting helt nytt, og det er skoene til Leo og skjorten hans. Det måtte jeg, i og med at han har vokst ut av alle skjorter og pensko han har. Det ble 390,- til sammen. Resten av antrekkene til guttene har jeg faktisk funnet rundt i skuffer og skap her hjemme. Man må ikke ha alt helt nytt til barna til en hver anledning, noen ganger holder det å se i skuffer og skap, rydde litt på rommene deres og plutselig blir man overrasket over at man har klær man for eksempel har glemt,  som har ligget innerst i klesskapet, eller klær man finner igjen etter man ikke har sett dem på lenge.

Er det uansett noen som ikke bryr seg om de har på nye klær, gamle klær, arvet klær eller brukte klær – så er det jo faktisk barna! Det er jo så supert med gjenbruk, og se så fint da – Noah sitt antrekk er til venstre, og Leo sitt er til høyre. Jeg ble kjempefornøyd, og er helt sikker på at guttene kommer til å stråle i antrekkene sine på den store dagen ♥





Jeg hadde helt glemt hvor stressende tiden før 17. mai er. Haha! Men det er jo bare en så herlig tid. Jeg gleder meg stort til vår først 17. mai med begge barna. På denne tiden i fjor var jeg jo gravid! Jeg håper vi får en herlig feiring, noe jeg absolutt tror vi får. Ønsker dere en kjempefin kveld videre!