DET BLE TØFFERE ENN VI TRODDE

Jeg ser på den lille kroppen som ligger i vuggen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den 2 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og morgenlyset skinner inn gjennom gardinene. Hodet dunker av all søvnmangelen.

Jeg ser på den lille kroppen som har vokst seg så stor i sprinkelsengen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den snart 10 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og det er enda tidlig kveld. Hodet dunker ikke. Ikke i det hele tatt.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor vårt tøft vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer forberedt? Ville jeg ha grått mindre av fortvilelse? Ville jeg vært en bedre mamma for deg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne forberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til et kolikkbarn.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor fantastisk vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer avslappet? Ville jeg grått like mye av glede hver gang ting ordnet seg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne foreberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til verdens herligste lille gutt.

Du har gitt oss så mye glede, og samtidig lært oss så mye. Noen ganger byr mammalivet på store overraskelser i hver ende av skalaen. Du gjorde kanskje veien hit tøffere, men jeg ville gjort alt om igjen, og om igjen for deg. Du har vist oss at det å være forelder noen ganger kan være verdens tøffeste oppgave. Men du har også vist oss at det er den beste oppgaven som finnes.

UMULIG Å IKKE SMILE AV DENNE DAGEN!

Hei dere, og riktig god kveld!

Nå pøsregner det ute, mens vi sitter ute i stuen, og jeg tenker på hvilken flott dag vi har hatt i dag! Barna er helt klart slitne etter dagen og har sovet en god stund allerede. Vi har fått masse tid med foreldrene mine, vært ute og spist, kjørt en tur hit og dit, så i dag var været ingen stopper for egentlig noen ting. Vi håper så klart at det blir finere vær i morgen (det er jo tross alt sommer enda!) men vi skal virkelig klare og kose oss uansett. Leo og Noah har vært så glade og fornøyde i dag, og for meg finnes det knapt noe bedre enn å vite det♥







I morgen er det tilbake på jobb for Fredrik sin del, men foreldrene mine blir noen dager til hos oss. Dermed blir det faktisk ikke barnehagen på Leo i morgen heller, som jo egentlig var planen. Vi venter et par dager til med barnehagestart, og skal nyte dagene sammen med familien. I morgen skal vi på en ny og lenger tur med barna, og en ny uke venter også. Jeg håper dere har hatt en like god helg som det vi har hatt, så snakkes vi igjen ganske snart!

“TENK OM HAN BLIR HOMO!”

Det er så mye snakk om alt det små jenter må vokse opp med i dagens samfunn. Men i dag vil jeg si noe om hva små gutter må vokse opp med.

For jeg opplever nemlig at det er veldig lite spillerom hva angår kjønnsrammene våre når det kommer til gutter. Jenter derimot? Vil du være en liten prinsessejente, så er det helt greit. Vil du være en liten guttejente, så er det også helt toppers. Men gutter? De blir så og si begrenset til å være små tøffe gutter. For gutter kan da ikke leke med dukker, snikprøve sminken til mamma, eller få lov til å kle seg i rosa? Disse frasene mottas gjerne med advarsel fra fremmede eller bekjente og avsluttes med setningen: “For tenk om han blir homo!”

For ja.. Tenk om en av mine små gutter skulle vise seg å være homofile. Hva da? Ja, det ville jo forandret sånn ca.. Ingen verdens ting!

Jeg elsker ikke klærne guttene mine har på seg eller det faktum at størstemann elsker å leke med biler og traktorer. Jeg elsker det mennesket de er. Om det skulle vise seg å være homofil, heterofil, bifil, transseksuell – det er virkelig ikke av betydning! Jeg har aldri forstått meg på de som kaster ut barna sine i tenårene når barnet over lang tid har oppdaget at det ikke er jente slik det ble født som, men en gutt. 

Kjære mamma som har et transseksuelt barn som du har kastet ut. Husker du ikke at du satt spent og gravid på legekontoret når du skulle ta ultralyd, mens du klemte din kjære hardt i hånden fordi du var nervøs? Kjønnet betydde ingenting, sa du. Du ville bare ha et friskt barn. Jeg har et spørsmål til deg. Når sluttet det å være det viktigste?

Små barn bryr seg dessuten ikke om “gutteting” og “jenteting”. Ikke i utgangspunktet, ikke før de blir oppdratt med holdninger som går på nettopp dette. For barn ser ikke farger som “gutte og jentefarger” de ser bare farger, lek og moro.

I oppveksten til barna mine så skal mine gutter få lov til å kle seg i de klærne de vil, måtte det være rosa eller blått, eller begge deler. I oppveksten skal de få leke med sminke, dukker, biler, lego, og hva enn de vil leke med. Fordi begge sønnene mine er den de er, og den de er, er god nok. Uansett. Ingen rosa leker, rosa blinkesko eller legning kan forandre på det. Og det vil jeg ikke ha skryt for å mene. Hvorfor? Fordi du aldri ville skrytt til en jentemamma som lot datteren sin bruke blå blinkesko og leke med blå leker. Derfor.

2-åringen min har sett meg sminke meg en del ganger nå, og i dag tidlig var han nok en gang oppe i sminkebagen min. Han hadde bommet litt med leppestiften i ansiktet sitt, men kom i en rasende fart bort til meg for å forsøke igjen på mammaen sin. “Tenk om han blir homo!” er det sikkert noen som tenker. Vel, jeg håper ikke det kommer som en stor overraskelse på særlig mange at man ikke blir homo av å sminke seg. Men sånn uavhengig av det – Hva så?! Hva så om et av barna mine skulle vise seg å være homofile? Er barna mine lykkelige, så er jeg lykkelig. Så enkelt er det faktisk!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Åh, endelig var dagen her! Fredag, helg, og min mamma og pappa har kommet på besøk til oss her i Larvik. Jeg har sjeldent gledet meg så mye til at foreldrene mine skal komme på besøk, som det jeg gjorde denne gangen. Det var bare så utrolig godt å se dem igjen nå, og jeg gleder meg så mye til alt vi skal finne på de neste dagene!


Jeg angrer aldri på at jeg flyttet hit til Larvik, bort fra familien min – men samtidig så kan jeg selvfølgelig merke noen ganger at jeg skulle ønske de bodde nærmere. Mest fordi det er så utrolig hyggelig å tilbringe tid med dem og barna sammen, familien betyr jo veldig mye for meg. Uansett hvor i verden du befinner deg, så tror alt handler om hvem du har rundt deg. Jeg tror det er det som avgjørende når alt kommer til alt. Jeg bare tenker hvis jeg skulle flyttet langt vekk til et annet land alene, eller dratt på en lang ferie helt alene – uansett hvor deilig det kan være med litt alenetid i blant, så ville jeg nok kjedet meg veldig om jeg ikke fikk dele opplevelsene og minnene med de som betyr aller mest.

Pappa har ferie for første gang på alt for lenge, så han er med denne gangen han også. Det er synd søstrene mine ikke kunne være med, ettersom de også er bortreist på ferie, men de får bli med neste gang! Leo ble veldig glad for å se dem igjen, og Noah smilte fra øre til øre han også. Det er så gøy nå som Noah begynner å skjønne så mye mer av det som skjer rundt han, og at han kjenner igjen ansikter som han har sett mange ganger tidligere. Vi har virkelig hatt en fantastisk start på helgen, jeg håper dere har hatt det samme!

UKENS SPØRSMÅL: PREVENSJON, KJÆRLIGHETSSORG ++

God kveld alle sammen! Da var jeg jammen tilbake. Foreldrene mine kommer på besøk i morgen, hvilket vi gleder oss veldig mye til alle her hjemme. Sammen med helg selvfølgelig! Jeg tenkte å svare på noen av spørsmålene som har dukket opp mye i det siste, og så fremover kanskje prøve meg på ukens spørsmål. Hva tenker dere om det? Eventuelt månedens spørsmål, om dere synes det hadde vært bedre! 

Hvor er denne jumpsuiten fra?

– Har fått så mange spørsmål om denne når jeg har lagt ut bilde med denne på! Jeg elsker den, den er komfortabel, sommerlig, og samtidig så utrolig fin. Dere finner den HER. Jeg har den i 34, men kunne gjerne hatt en størrelse mindre. (Reklamelink)

Kan du fortelle om hva slags prevensjon du går på nå? Og hva slags du ble gravid på med Leo og Noah?

– Hva slags prevensjon jeg går på nå tenker jeg å holde for meg selv. Det jeg kan si er at det ikke er samme type prevensjon som jeg brukte med Leo og Noah. Angående hva jeg ble gravid på med dem så har jeg svart på det tidligere, men kan selvsagt gjøre det igjen! Da jeg ble gravid med Leo gikk jeg på en type p-pille som ble tatt av markedet like etter (Tror navnet begynner på L) og med Noah ble jeg gravid med Cerazette. Må bare presisere at jeg har brukt dem riktig, og tatt dem til nøyaktig samme tid hver dag. Det er noen som påpeker det hver gang jeg nevner det, men det vet jeg jo – for det var jo det jeg gjorde. Haha!

Kan du legge ut flere oppskrifter på maten du lager? Alltid når du legger ut så synes jeg det ser så godt ut, haha.

 Det kan jeg selvsagt! Jeg er faktisk blitt så utrolig glad i å lage mat det siste året, og lager så og si alt vi spiser fra bunnen av. Uten at jeg er helt hysterisk og nekter å spise halvfabrikat, da. Men jeg liker at jeg har muligheten til å vite hva som er i maten vår og til barna, og på den måten vet jeg jo nøyaktig hva den inneholder. Pluss at det smaker mye bedre generelt når man lager det selv, men det er min mening! Jeg tenkte å legge ut oppskriften på Cæsar-salaten min nå snart, og så min egne pasta carbonara. Skulle egentlig legge ut førstnevnte i mai. Ops!

Har du hatt kjærlighetssorg? Har du noen råd til meg? Ble slutt for noen dager siden.. Elsker bloggen din!

– Kjære deg da! Huff, så vondt å høre. Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger. Det er så vondt at det føles ut som verden raser sammen – og uansett hva man gjør eller hvor man er, så faller tankene tilbake på den ene personen. Sånn var det i hvert fall for meg. Dere som har vært dypt inne i en heftig kjærlighetssorg selv vet sikkert hva jeg snakker om. Det som fungerte for meg var å ta en dag om gangen, ikke tenke langt frem i tid, unfollow på Instagram, Facebook og alt mulig – ikke for å være barnslig, men for meg fungerte dette ved at jeg slapp å få opp hva vedkommende hadde likt, postet, og så videre hele tiden. Da får man et slag i trynet gang på gang, spesielt om vedkommende er aktiv. Jeg vil også råde deg til å ha gode venner rundt deg, tilbring tid med familie og mennesker som får deg til å føle deg bra. Men tillat deg å være alene og kjenne på følelsene dine, selv om det kan være helt forferdelig. Det vil bli bedre, selv om det kanskje ikke føles sånn ut. Jeg lover! En dag kommer du til å klare å tenke navnet på han/henne og ikke føle noen ting.

Hvordan gikk du ned mammakiloene dine? Gikk ikke du mye opp i vekt med minsten?

– Har egentlig litt noia for å svare på spørsmål angående kropp, så har unngått det en stund merker jeg. Skjønner at jeg må trå veldig forsiktig fordi dette er sårt for mange. Jeg gikk ned ved å kutte ut sukker, trene masse, gå turer med barna, generelt være aktiv. Det er for øvrig ikke dermed sagt at alle som gjør det samme som meg er garantert å gå ned i vekt. Det kan være så mange grunner til at noen ikke klarer å gå ned i vekt, derfor skal man være uhyre forsiktig med å dømme. Jo, jeg gikk opp mye med begge guttene. Forholdsvis 25 kg med Leo og 22/23kg med Noah. Jeg var for øvrig ikke en av dem som var inne i buksene mine noen dager etter fødsel, det tok tid. Være tålmodig er mitt råd, ikke forvent å se resultater over natten. Og dere nybakte mødre som leser dette: Vær så snill, ikke stress med kropp! Jeg ble kalt feit 2 uker etter fødsel med Leo her på bloggen, men jeg nektet å la det påvirke meg. Du får aldri den første tiden tilbake, tid til å tenke på trening og kropp har du mange år til å gjøre. Tillat deg selv å være mamma og bare det, det eneste 5-dager etter fødsel bildet du trenger er et bilde av din lille skatt.

Hvis du har noen spørsmål til neste Ukens spørsmål/Månedens spørsmål-innlegg – så legg gjerne de igjen i dette kommentarfeltet. Jeg skal kose meg med Fredrik og en fin film på skjermen i kveld, mens jeg gleder meg til helgen i morgen. Håper dere har det bra!

Klem

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei,

jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her og oppdatere dere litt på hva som skjer her hjemme. Som dere sikkert vet så jobber jeg en del for tiden, jeg er snart ferdig med fagbrevet og mye av tiden min går til forberedelser til selve prøven. Derfor har det blitt en del mer på Jessica enn vanlig i det siste. Det er absolutt ingen spøk å være alene med to små i mange timer for så å bruke masse tid på egen jobb utover kvelden. Vi har alle en grense. og akkurat nå tror jeg hun har nådd denne grensen. Så nå sendte jeg henne ut på en løpetur for å klarne hodet og få seg litt pusterom. Deretter har jeg “befalt” henne om å ta seg en liten power nap med Noah som allerede har sovnet for kvelden. Vet selv hvor deilig det er med litt alenetid. Og som vi alle vet så er ikke det akkurat noe jessica har masse av. så kan vi heller prøve å sen den komedien vi har snakket om i noen uker nå senere på kvelden, haha.  

Uten om all forberedelsene mine til fagprøven, så er det ikke stort som skjer i hjemmet. vi prøver å få Leo inn i litt rutiner igjen, ettersom at barnehagestart er rett rundt hjørnet. Kan vel ærlig innrømme at i ferien hans så har vi sklidd litt ut haha. sover ikke lenger til 5-6 tiden men 8, sovner rundt halv 9 isteden for 7 på kvelden. Men men, regner med det er flere av dere som har hatt det lignende.

Som mamma sier “er det ferie, så er det ferie. Prøv å ikke stresse så. dere skal jo tross alt slappe litt av dere også” noe jeg vil si meg ganske enig i. Det er jo ikke akkurat slitsomt å legge dem til samme tid, vekke dem til samme tid osv. men det er heller det at du følger en timeplan i hodet til til punkt og prikke. Og det er ganske så deilig å gå litt vekk fra denne timeplanen og bare tenke på å nyte hverandres selskap. Noah har på utrolig vis klart å holde seg til rutinen sin faktisk!


Jeg vet at Jessica kommer snart tilbake, men akkurat i dag trengte hun litt tid. Noe vi alle har godt av innimellom! Jeg støtter deg uansett Jessica, du står alltid på og jeg er veldig stolt av deg. Men akkurat i dag så trengte du en pause, ikke en pause du ville ta men en du trengte.

DET ER KOMPLISERT.

Hei fra en stressa meg.

Måtte bare innom for å skrive litt til dere. Jeg burde nok helst bare ha logget av i dag uten å skrive noe noen steder i det hele tatt, men jeg klarer ikke å la være å gå innom bloggen for å oppdatere når jeg vet og ser at det er mange som sjekker om jeg har oppdatert. Jeg sitter med en del vonde følelser nå, og alt føles bare veldig komplisert. Jeg har det ikke så bra, og skulle ønske jeg bare kunne spole helt til dagen var over. 

Jeg trenger rett og slett en liten pause i dag. Kanskje er jeg tilbake i morgen, kanskje er jeg tilbake dagen etter det. Hadde aldri trodd at jeg kom til å føle at jeg måtte gjøre det, men det gjør jeg altså i dag.


Hadde dette vært for et halvt år tilbake i tid hadde jeg nok kviet meg vanvittig mye for å skrive et blogginnlegg som dette. Kanskje også vært redd for at noen følte jeg klaget mye. Det er jeg ikke nå. Livet går opp og ned og sånn er det bare. Jeg håper dere føler at dere kjenner meg gjennom bloggen, for jeg ønsker at dere skal bli kjent med meg og familien min, men samtidig er det umulig for dere å vite absolutt alt som skjer i livet mitt til en hver tid. Og det er kanskje like greit.

Jeg er bare et menneske jeg også. Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen, og håper jeg ikke skuffer dere.

DET ER IKKE LETT..

.. Å si nei til dette blide lille ansiktet når lillebror endelig sover, og Leo vil leke gjemsel! Jeg skulle egentlig skrive til dere en del tidligere i dag, men så blid som han var klarte jeg rett og slett ikke si nei – så da fikk jobben vente litt. God ettermiddag alle sammen, håper dere har hatt en fin tirsdag hittil ♥

Barna våknet litt senere enn vanlig i dag, 06:40 eller omkring da. Du vet du er mamma når DET er å regne som sent for at barna skal våkne. Haha! Snille Fredrik sto riktig nok opp med barna alene, og jeg fikk sove en time. Herregud altså, når Fredrik sa at jeg bare kunne legge meg og sove igjen fikk jeg nesten en liten gledeståre i øyekroken, for å si det sånn. For er det èn ting som har vært en stor overgang fra før jeg fikk barn, til jeg fikk mitt første – så må det nok være hvor begrenset man får med søvn. Da er det jammen godt å ha en så omtenksom samboer altså!


Leo var bare verdens søteste i dag da vi skulle leke gjemsel. Han gjemte seg under et laken og var jo helt sikker på at jeg ikke ante hvor han var, og fniste som bare det mens jeg “lette” etter ham rundt i stuen mens jeg sa “hm, hvor kan Leo være tro?” Gud så herlig! Det er så viktig for meg at jeg får litt alenetid med ham også, etter mange måneder hvor Noah har krevd veldig mye av meg, og vært utrolig avhengig av meg. Jeg ser også hvor mye det betyr for han med litt Leo og mamma tid – når det bare er oss to! Nå trenger barna og Fredrik meg her, så vi snakkes litt senere i dag ♥

EN 2-ÅRING SOM VET HVA HAN SNAKKER OM

Som alle andre småbarnsfamilier, så hender det selvsagt at barna våre slår seg vrange. Når jeg sier “barna”, så sikter jeg nå til Leo  i og med at Noah er hakket for liten enda til å ha kommet dit – men det er nok ikke lenge før vi er der med begge barna 😉

En morgen her ville ikke Leo kle på seg. Han hadde bestemt seg for at det rett og slett ikke kom på tale. Vi velger våre kamper vi altså – men enkelte ting er vi veldig konsekvente på. Vi skal alltid pusse tenner morgen og kveld uansett hvor lite Leo skulle ha lyst til det, vi skal alltid si unnskyld om vi har gjort noe vi ikke skal gjøre, og vi skal alltid kle på og av oss når vi går ut og inn av huset. Ferdig snakka. Vi har selvsagt andre ting vi også har bestemt oss på forhånd for at vi skal ta kampene om, men akkurat det skal jeg ikke gå nærmere inn på akkurat nå.

Fredrik setter seg ned på huk ved Leo før han sier noe sånn som “Jeg skjønner at du ikke har lyst, men dette kan ikke Leo få bestemme. Pappa bestemmer nå, pappa er sjefen”

Med ett får Leo et merkelig ansiktsuttrykk.

Noen ganger legger Leo på en ekstra P på slutten når han sier «Pappa» bare for å være helt sikker på at vi skjønner at han sikter til Pappa.

“Pappap?” sier han alvorlig mens han ser på Fredrik. “Mamma er sjefen”


Du har skjønt det, Leo 😉

NÅ HAR DET SKJEDD NOK EN GANG!

Hei dere! Her har vi hatt en koselig start på den nye uken. Jeg fikk ordnet frokost til alle sammen i dag tidlig, og litt ekstra kos i tillegg. Leo var overlykkelig! Hah! Skolebrød, jordbær, og noen cookies. Litt ekstra vi må vi unne oss nå siste uken før ferien er over for størstemann!

Fredrik måtte for øvrig bli hjemme i dag med oss han også, og det var jo overhode ikke planen. Han skulle jo egentlig ha vært på jobb i dag! Dere som har fulgt oss siden i fjor sommer, husker kanskje at Fredrik slo foten sin så han måtte være sykmeldt i flere uker? Vel, i år har det skjedd igjen! Til og med samme måned som i fjor. Haha, noen ganger må jeg bare le av hvor uflaks vi kan ha til tider. Det var likevel et hell i et uhell, for han har alt vært inne på røntgen i dag, og det var ingen brudd. Det hadde jo virkelig vært kjipt!

Nå håper vi bare at han slipper å bli sykmeldt, og at han er mye bedre i foten sin til i morgen. Om ikke, så får vi ta det derfra. Han vil gjerne tilbake på jobb, og han får fagprøven utlevert neste uke, noe som er utrolig viktig for utdanningen hans, så her er det bare å krysse fingrene!

Håper dere har en kjempefin mandag, så snakkes vi senere!