DET BLE TØFFERE ENN VI TRODDE

Jeg ser på den lille kroppen som ligger i vuggen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den 2 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og morgenlyset skinner inn gjennom gardinene. Hodet dunker av all søvnmangelen.

Jeg ser på den lille kroppen som har vokst seg så stor i sprinkelsengen sin. Min andre baby, mitt andre barn. Den snart 10 måneder gamle gutten har akkurat sovnet og det er enda tidlig kveld. Hodet dunker ikke. Ikke i det hele tatt.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor vårt tøft vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer forberedt? Ville jeg ha grått mindre av fortvilelse? Ville jeg vært en bedre mamma for deg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne forberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til et kolikkbarn.

Hvis jeg hadde fått beskjed for et år siden om hvor fantastisk vårt første år sammen ville bli, ville jeg vært mer avslappet? Ville jeg grått like mye av glede hver gang ting ordnet seg? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke om noen ting, noen gang kunne foreberedt meg på hvordan det var å bli tobarnsmamma og samtidig mamma til verdens herligste lille gutt.

Du har gitt oss så mye glede, og samtidig lært oss så mye. Noen ganger byr mammalivet på store overraskelser i hver ende av skalaen. Du gjorde kanskje veien hit tøffere, men jeg ville gjort alt om igjen, og om igjen for deg. Du har vist oss at det å være forelder noen ganger kan være verdens tøffeste oppgave. Men du har også vist oss at det er den beste oppgaven som finnes.

UMULIG Å IKKE SMILE AV DENNE DAGEN!

Hei dere, og riktig god kveld!

Nå pøsregner det ute, mens vi sitter ute i stuen, og jeg tenker på hvilken flott dag vi har hatt i dag! Barna er helt klart slitne etter dagen og har sovet en god stund allerede. Vi har fått masse tid med foreldrene mine, vært ute og spist, kjørt en tur hit og dit, så i dag var været ingen stopper for egentlig noen ting. Vi håper så klart at det blir finere vær i morgen (det er jo tross alt sommer enda!) men vi skal virkelig klare og kose oss uansett. Leo og Noah har vært så glade og fornøyde i dag, og for meg finnes det knapt noe bedre enn å vite det♥







I morgen er det tilbake på jobb for Fredrik sin del, men foreldrene mine blir noen dager til hos oss. Dermed blir det faktisk ikke barnehagen på Leo i morgen heller, som jo egentlig var planen. Vi venter et par dager til med barnehagestart, og skal nyte dagene sammen med familien. I morgen skal vi på en ny og lenger tur med barna, og en ny uke venter også. Jeg håper dere har hatt en like god helg som det vi har hatt, så snakkes vi igjen ganske snart!

“TENK OM HAN BLIR HOMO!”

Det er så mye snakk om alt det små jenter må vokse opp med i dagens samfunn. Men i dag vil jeg si noe om hva små gutter må vokse opp med.

For jeg opplever nemlig at det er veldig lite spillerom hva angår kjønnsrammene våre når det kommer til gutter. Jenter derimot? Vil du være en liten prinsessejente, så er det helt greit. Vil du være en liten guttejente, så er det også helt toppers. Men gutter? De blir så og si begrenset til å være små tøffe gutter. For gutter kan da ikke leke med dukker, snikprøve sminken til mamma, eller få lov til å kle seg i rosa? Disse frasene mottas gjerne med advarsel fra fremmede eller bekjente og avsluttes med setningen: “For tenk om han blir homo!”

For ja.. Tenk om en av mine små gutter skulle vise seg å være homofile. Hva da? Ja, det ville jo forandret sånn ca.. Ingen verdens ting!

Jeg elsker ikke klærne guttene mine har på seg eller det faktum at størstemann elsker å leke med biler og traktorer. Jeg elsker det mennesket de er. Om det skulle vise seg å være homofil, heterofil, bifil, transseksuell – det er virkelig ikke av betydning! Jeg har aldri forstått meg på de som kaster ut barna sine i tenårene når barnet over lang tid har oppdaget at det ikke er jente slik det ble født som, men en gutt. 

Kjære mamma som har et transseksuelt barn som du har kastet ut. Husker du ikke at du satt spent og gravid på legekontoret når du skulle ta ultralyd, mens du klemte din kjære hardt i hånden fordi du var nervøs? Kjønnet betydde ingenting, sa du. Du ville bare ha et friskt barn. Jeg har et spørsmål til deg. Når sluttet det å være det viktigste?

Små barn bryr seg dessuten ikke om “gutteting” og “jenteting”. Ikke i utgangspunktet, ikke før de blir oppdratt med holdninger som går på nettopp dette. For barn ser ikke farger som “gutte og jentefarger” de ser bare farger, lek og moro.

I oppveksten til barna mine så skal mine gutter få lov til å kle seg i de klærne de vil, måtte det være rosa eller blått, eller begge deler. I oppveksten skal de få leke med sminke, dukker, biler, lego, og hva enn de vil leke med. Fordi begge sønnene mine er den de er, og den de er, er god nok. Uansett. Ingen rosa leker, rosa blinkesko eller legning kan forandre på det. Og det vil jeg ikke ha skryt for å mene. Hvorfor? Fordi du aldri ville skrytt til en jentemamma som lot datteren sin bruke blå blinkesko og leke med blå leker. Derfor.

2-åringen min har sett meg sminke meg en del ganger nå, og i dag tidlig var han nok en gang oppe i sminkebagen min. Han hadde bommet litt med leppestiften i ansiktet sitt, men kom i en rasende fart bort til meg for å forsøke igjen på mammaen sin. “Tenk om han blir homo!” er det sikkert noen som tenker. Vel, jeg håper ikke det kommer som en stor overraskelse på særlig mange at man ikke blir homo av å sminke seg. Men sånn uavhengig av det – Hva så?! Hva så om et av barna mine skulle vise seg å være homofile? Er barna mine lykkelige, så er jeg lykkelig. Så enkelt er det faktisk!

JEG HAR GLEDET MEG SÅ LENGE TIL DETTE!

Åh, endelig var dagen her! Fredag, helg, og min mamma og pappa har kommet på besøk til oss her i Larvik. Jeg har sjeldent gledet meg så mye til at foreldrene mine skal komme på besøk, som det jeg gjorde denne gangen. Det var bare så utrolig godt å se dem igjen nå, og jeg gleder meg så mye til alt vi skal finne på de neste dagene!


Jeg angrer aldri på at jeg flyttet hit til Larvik, bort fra familien min – men samtidig så kan jeg selvfølgelig merke noen ganger at jeg skulle ønske de bodde nærmere. Mest fordi det er så utrolig hyggelig å tilbringe tid med dem og barna sammen, familien betyr jo veldig mye for meg. Uansett hvor i verden du befinner deg, så tror alt handler om hvem du har rundt deg. Jeg tror det er det som avgjørende når alt kommer til alt. Jeg bare tenker hvis jeg skulle flyttet langt vekk til et annet land alene, eller dratt på en lang ferie helt alene – uansett hvor deilig det kan være med litt alenetid i blant, så ville jeg nok kjedet meg veldig om jeg ikke fikk dele opplevelsene og minnene med de som betyr aller mest.

Pappa har ferie for første gang på alt for lenge, så han er med denne gangen han også. Det er synd søstrene mine ikke kunne være med, ettersom de også er bortreist på ferie, men de får bli med neste gang! Leo ble veldig glad for å se dem igjen, og Noah smilte fra øre til øre han også. Det er så gøy nå som Noah begynner å skjønne så mye mer av det som skjer rundt han, og at han kjenner igjen ansikter som han har sett mange ganger tidligere. Vi har virkelig hatt en fantastisk start på helgen, jeg håper dere har hatt det samme!

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK

Hei,

jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her og oppdatere dere litt på hva som skjer her hjemme. Som dere sikkert vet så jobber jeg en del for tiden, jeg er snart ferdig med fagbrevet og mye av tiden min går til forberedelser til selve prøven. Derfor har det blitt en del mer på Jessica enn vanlig i det siste. Det er absolutt ingen spøk å være alene med to små i mange timer for så å bruke masse tid på egen jobb utover kvelden. Vi har alle en grense. og akkurat nå tror jeg hun har nådd denne grensen. Så nå sendte jeg henne ut på en løpetur for å klarne hodet og få seg litt pusterom. Deretter har jeg “befalt” henne om å ta seg en liten power nap med Noah som allerede har sovnet for kvelden. Vet selv hvor deilig det er med litt alenetid. Og som vi alle vet så er ikke det akkurat noe jessica har masse av. så kan vi heller prøve å sen den komedien vi har snakket om i noen uker nå senere på kvelden, haha.  

Uten om all forberedelsene mine til fagprøven, så er det ikke stort som skjer i hjemmet. vi prøver å få Leo inn i litt rutiner igjen, ettersom at barnehagestart er rett rundt hjørnet. Kan vel ærlig innrømme at i ferien hans så har vi sklidd litt ut haha. sover ikke lenger til 5-6 tiden men 8, sovner rundt halv 9 isteden for 7 på kvelden. Men men, regner med det er flere av dere som har hatt det lignende.

Som mamma sier “er det ferie, så er det ferie. Prøv å ikke stresse så. dere skal jo tross alt slappe litt av dere også” noe jeg vil si meg ganske enig i. Det er jo ikke akkurat slitsomt å legge dem til samme tid, vekke dem til samme tid osv. men det er heller det at du følger en timeplan i hodet til til punkt og prikke. Og det er ganske så deilig å gå litt vekk fra denne timeplanen og bare tenke på å nyte hverandres selskap. Noah har på utrolig vis klart å holde seg til rutinen sin faktisk!


Jeg vet at Jessica kommer snart tilbake, men akkurat i dag trengte hun litt tid. Noe vi alle har godt av innimellom! Jeg støtter deg uansett Jessica, du står alltid på og jeg er veldig stolt av deg. Men akkurat i dag så trengte du en pause, ikke en pause du ville ta men en du trengte.

DET ER KOMPLISERT.

Hei fra en stressa meg.

Måtte bare innom for å skrive litt til dere. Jeg burde nok helst bare ha logget av i dag uten å skrive noe noen steder i det hele tatt, men jeg klarer ikke å la være å gå innom bloggen for å oppdatere når jeg vet og ser at det er mange som sjekker om jeg har oppdatert. Jeg sitter med en del vonde følelser nå, og alt føles bare veldig komplisert. Jeg har det ikke så bra, og skulle ønske jeg bare kunne spole helt til dagen var over. 

Jeg trenger rett og slett en liten pause i dag. Kanskje er jeg tilbake i morgen, kanskje er jeg tilbake dagen etter det. Hadde aldri trodd at jeg kom til å føle at jeg måtte gjøre det, men det gjør jeg altså i dag.


Hadde dette vært for et halvt år tilbake i tid hadde jeg nok kviet meg vanvittig mye for å skrive et blogginnlegg som dette. Kanskje også vært redd for at noen følte jeg klaget mye. Det er jeg ikke nå. Livet går opp og ned og sånn er det bare. Jeg håper dere føler at dere kjenner meg gjennom bloggen, for jeg ønsker at dere skal bli kjent med meg og familien min, men samtidig er det umulig for dere å vite absolutt alt som skjer i livet mitt til en hver tid. Og det er kanskje like greit.

Jeg er bare et menneske jeg også. Jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen, og håper jeg ikke skuffer dere.

EN 2-ÅRING SOM VET HVA HAN SNAKKER OM

Som alle andre småbarnsfamilier, så hender det selvsagt at barna våre slår seg vrange. Når jeg sier “barna”, så sikter jeg nå til Leo  i og med at Noah er hakket for liten enda til å ha kommet dit – men det er nok ikke lenge før vi er der med begge barna 😉

En morgen her ville ikke Leo kle på seg. Han hadde bestemt seg for at det rett og slett ikke kom på tale. Vi velger våre kamper vi altså – men enkelte ting er vi veldig konsekvente på. Vi skal alltid pusse tenner morgen og kveld uansett hvor lite Leo skulle ha lyst til det, vi skal alltid si unnskyld om vi har gjort noe vi ikke skal gjøre, og vi skal alltid kle på og av oss når vi går ut og inn av huset. Ferdig snakka. Vi har selvsagt andre ting vi også har bestemt oss på forhånd for at vi skal ta kampene om, men akkurat det skal jeg ikke gå nærmere inn på akkurat nå.

Fredrik setter seg ned på huk ved Leo før han sier noe sånn som “Jeg skjønner at du ikke har lyst, men dette kan ikke Leo få bestemme. Pappa bestemmer nå, pappa er sjefen”

Med ett får Leo et merkelig ansiktsuttrykk.

Noen ganger legger Leo på en ekstra P på slutten når han sier «Pappa» bare for å være helt sikker på at vi skjønner at han sikter til Pappa.

“Pappap?” sier han alvorlig mens han ser på Fredrik. “Mamma er sjefen”


Du har skjønt det, Leo 😉

NÅ HAR DET SKJEDD NOK EN GANG!

Hei dere! Her har vi hatt en koselig start på den nye uken. Jeg fikk ordnet frokost til alle sammen i dag tidlig, og litt ekstra kos i tillegg. Leo var overlykkelig! Hah! Skolebrød, jordbær, og noen cookies. Litt ekstra vi må vi unne oss nå siste uken før ferien er over for størstemann!

Fredrik måtte for øvrig bli hjemme i dag med oss han også, og det var jo overhode ikke planen. Han skulle jo egentlig ha vært på jobb i dag! Dere som har fulgt oss siden i fjor sommer, husker kanskje at Fredrik slo foten sin så han måtte være sykmeldt i flere uker? Vel, i år har det skjedd igjen! Til og med samme måned som i fjor. Haha, noen ganger må jeg bare le av hvor uflaks vi kan ha til tider. Det var likevel et hell i et uhell, for han har alt vært inne på røntgen i dag, og det var ingen brudd. Det hadde jo virkelig vært kjipt!

Nå håper vi bare at han slipper å bli sykmeldt, og at han er mye bedre i foten sin til i morgen. Om ikke, så får vi ta det derfra. Han vil gjerne tilbake på jobb, og han får fagprøven utlevert neste uke, noe som er utrolig viktig for utdanningen hans, så her er det bare å krysse fingrene!

Håper dere har en kjempefin mandag, så snakkes vi senere!

FIKK VI FEIL SVAR PÅ GRAVIDITETSTESTEN?

God kveld dere! For en dag det har vært, og jøye meg som timene har flydd avgårde. Vi har vært ute i dag i knallfint sommervær alle fire. Det er så koselig å dra sammen hele familien ut på tur, jeg merker hvor mye det betyr at vi finner på ting sammen, og muligheten til å bare nyte tiden vi har sammen nå på sommeren!

Så.. I morgen er det en uke siden jeg la ut blogginnlegget og skrev om at jeg hadde tatt en graviditetstest, sammen med bilde av testen som jeg var helt sikker på at viste negativ. Jeg følte jeg kunne senke skuldrene og bare slappe av etter å ha fått det jeg trodde var negativt resultat. Jeg logget av sosiale medier for et par timer, og da jeg logget på igjen, hadde det kommet inn både kommentarer på Facebook og meldinger på Instagram, Facebook og ja – til og med også mail! 


De gikk hovedsaklig på det var mange som mente at testen så positiv ut likevel, at deres test hadde sett slik ut da de var helt i starten av et nytt svangerskap med barn nummer to og tre, og så videre. Da jeg leste opp et par av alle kommentarene til Fredrik, ble både han og jeg ganske nervøse. Naturlig nok, da vi ikke ser for oss et barn til enda – som jeg har nevnt rimelig ofte.

Nå har vi for øvrig fått et sikkert svar på om jeg er gravid igjen eller ikke. Og vi kan puste ut, for jeg er ikke gravid! Hurra for det! Jeg har begynt å ta en graviditetstest hver måned nå slik jeg gjorde etter svangerskapet med Leo, selv om jeg selvfølgelig gjør det jeg kan for å unngå uønsket graviditet i tillegg (Det har jo ikke for øvrig ikke stoppet kroppen min fra å bli gravid tidligere, men da må man jo benytte seg av andre metoder for å unngå det) 

Jeg ble faktisk skikkelig skuffet da noen kommenterte i forbindelse med blogginnlegget om testen jeg tok nå for en uke siden, at de mente at nå måtte jeg legge ønsket om en ny baby på hylla. At det ikke var noen lek å få barn, at barn fortjener de beste forutsetninger, og en hel rekke andre ting som jeg leste som et stort spørsmålstegn. For, altså, er det ikke akkurat hva jeg har skrevet på bloggen da? Jeg ble ganske skuffet over meg selv og at jeg hadde klart å fremstille ting på den måten at noen kunne tolke det som om at jeg ønsket at testen skulle være positiv, jeg trodde jeg var rimelig tydelig på at vi ønsket at den skulle være negativ.

Jeg ønsker ikke å bli gravid nå eller i nærmeste fremtid. Jeg håper ikke at jeg blir det, og jeg har ikke lyst til å bli det. At det den siste tiden har blitt en del gravid og babysnakk på bloggen, er ikke synonymt med at jeg ønsker et nytt barn nå. Det er vel kanskje bare fordi vi har fått to barn mens jeg har gått på prevensjon tidligere, og at det faktum at jeg kan være gravid igjen derfor er noe som vi aldri kan legge helt fra oss. Altså kan det hende at det i perioder opptar meg en del, og på min blogg er det jo helt naturlig at jeg skriver om det som opptar meg.

Det var egentlig ganske deilig å få skrevet ut dette i et eget innlegg, for da kan vi legge denne saken død. Vi gjør alt vi kan for å unngå et nytt barn nå. Vi vil først og fremst tenke på de barna vi har, og fortsette å gjøre hver eneste dag og fremtiden så bra som vi kan for våre to små. Jeg har også en utdanning som venter på meg, barn krever en hel masse og skal også følges opp skikkelig når de blir større, og som foreldre må vi tenke på hva som er best for familien vår. Og det er ikke et nytt barn akkurat nå.

Klem

EN TÅRE I ØYEKROKEN

Jeg er en person som tenker masse. Jeg reflekterer masse og tenker masse. Og av og til når jeg ser på barna som leker mens jeg sitter i bakgrunnen på gresset i sommersola, så kan tanken slå meg. I dag gjorde den det.

Den Facebook-posten jeg så i går. Eller den videoen som gikk viralt over hele Internett for en stund tilbake, den som var så vond å se på.. Eller kanskje var det den artikkelen fra tv2.no jeg leste for to måneder siden, men som jeg enda tar meg selv i å tenke på. Er det noe som treffer meg, så tenker jeg på det lenge i ettertid. Disse tre tingene hadde ett fellestrekk: De handlet alle om barn på samme alder som mine – som av ulike, tragiske årsaker hadde mistet livet.


Jeg må ta meg sammen sittende på gresset når jeg kjenner tanken treffer meg. Hva om jeg noen gang skulle miste en av dere? Hjertet brister. Barna mine som leker, smiler og ler foran meg i solen. Vet de hvor mye jeg elsker dem? 

Hver gang jeg ser, leser, eller hører om noen som har mistet barna sine – så gir jeg meg selv alltid et løfte og en påminnelse: Aldri ta en dag med dem for gitt. Smil, lek med dem, hopp i hoppeslott, ta dem med ut og bade, og alltid kyss dem godnatt. Det skal ikke mer enn et sekund til før verden og livet slik man kjenner det kan være snudd på hodet for alltid.