I dag har jeg tenkt til å være helt ærlig med dere. Da jeg først laget meg blogg, hadde jeg ikke i min villeste fantasi kunne sett for meg at jeg hadde endt opp hvor jeg er i dag. Jeg visste ikke hva det ville innebære å ha en blogg lest av mange tusen hver dag, og det var heller aldri noen mål for meg. Det eneste jeg ville var å dele det jeg selv skulle ønske jeg kunne lese da jeg ble gravid i ung alder.

Men jeg ble på mange måter kastet ut i det fordi bloggen min vokste i rekordfart. På 1 og en halv måned i starten av 2015 vokste bloggen min fra å ha 1000 lesere daglig, til å ha omkring 10 000 lesere per dag. Dette var etter at Leo kom til verden. Den plassen på topplisten kommer med en del ulemper, og av og til kunne jeg tenke at å opprette bloggen var en eneste stor tabbe. Jeg innrømmer det. Jeg er fra en liten by og verken er eller var vant til at Gud og hvermann skulle fortelle meg akkurat hva de synes om absolutt alt jeg gjorde (har blitt mer vant til det nå da!) og jeg ser nå i ettertid at det nok ikke var så sunt for meg som på samme tidspunkt var 16 år. Jeg vil bare også ha sagt at jeg alltid har opplevd enormt mye støtte gjennom bloggen, og det er også en del av grunnen til at jeg alltid har fortsatt å skrive. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det var likevel fortsatt en del perioder hvor det ble tungt å takle alt, hvilket jeg absolutt ikke så for meg at det kunne komme til å bli i forkant av det hele. Hadde ikke Leo sokker på et bilde her på bloggen, så var jeg en dårlig mamma som ikke så hans behov. Hadde Leo vært syk, så var det min feil og jeg hadde garantert ikke hatt på han nok klær. Om Leo datt og slo seg, så var selvfølgelig grunnen til det at jeg var 16 år. Fryktelig logisk, spør du meg. Haha!

Og dermed begynte den evige runddansen med at jeg følte at jeg måtte forsvare meg på forhånd med alt jeg gjorde, for at ingen skulle kunne fortelle meg at jeg var en dårlig mamma. Men det har noe med at du finner det du leter etter. Akkurat som at hvis du leter etter hat, så vil du nok også finne det. 

Det har roet seg veldig nå, og det er så utrolig deilig – men det var også en periode der utseendet mitt var et heftig diskusjonstema. Som tenåringsjente er man kanskje i den mest sårbare perioden av livet med tanke på selvtillit, men jeg har virkelig blitt tykkhudet og alt i alt synes jeg det er en større seier enn de som fikk  glede av å få dratt meg ned en liten stund med hva de kommenterte. 

Etter at jeg i mars åpnet meg veldig her på bloggen i DETTE blogginnlegget, så hadde jeg allerede gått mange runder omkring jeg skulle fortsette bloggingen eller ikke. Men det føltes ikke riktig å slutte, ikke enda i hvert fall. Jeg har kommet dit at jeg bryr meg veldig mye mindre om hva alle måtte mene hele tiden, jeg vil aldri tilbake dit hvor jeg følte jeg konstant måtte unnskylde og forsvare meg selv, og jeg vil aldri tilbake dit hvor jeg blir lei meg og usikker fordi noen skriver at jeg er en dårlig mamma i kommentarfeltet. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget, det er bare godt å få skrevet alt ut noen ganger. Det er så mange bloggere der ute som virker til å være veldig opptatt av å påpeke at de aldri har brydd seg om stygge kommentarer, men kalles ikke det egentlig bare å være menneskelig? Spesielt når det er et så stort antall av dem, og man i tillegg er rimelig ung.

Jeg er uansett veldig glad for at jeg har kommet hit. At jeg er trygg på valgene jeg tar, og at det faktisk kjennes helt OK ut at alle ikke liker meg, og at det heller ikke er noe jeg strever etter. Jeg vet at jeg er en god kjæreste for Fredrik, en god og støttende venninne, og ikke minst den beste mammaen for barna mine. Det er det ingen som kan ta fra meg ♥

Håper dere får en veldig fin kveld!

God kveld alle sammen! I dag har jeg hatt noen timer alene med barna mens Fredrik var hos en kompis. Vi hadde noen veldig fine timer sammen, selv om barna ble så glade og fornøyde da pappaen deres endelig kom hjem igjen etter timene hadde gått. Tiden gikk veldig fort i dag, men det gjør den også når det går i ett. Barna har lekt masse med hverandre og har løpt/krabbet i alle retninger, så jeg satte meg rett og slett ned med dem med en koselig Disney-film på skjermen. Da ble det rolig en liten stund i hvert fall, de lo og koste seg, helt til Leo fant ut at å hoppe i sofaen var hakket morsommere enn å sitte rolig og se på film. Haha!

Han elsker å hoppe i sofaen, og jeg må innrømme at han også får lov til det en og annen gang. Da han var yngre og ville hoppe i sofaen, så var jeg så redd for at han skulle slå seg at jeg ikke turte han få lov. Denne tendensen har jeg lagt merke til blant andre foreldre, ikke nødvendigvis med å få hoppe i sofaen selvfølgelig, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Etter at han fikk lov har han faktisk falt ut et par ganger. Da reiser han seg opp igjen, spretter opp i sofaen igjen, og fortsetter med et stort smil om munnen sin.

Det har noe med hvordan øynene hans lyser opp når han får hoppe høyt, løpe fort, og utfolde seg – spesielt når vi er ute og leker.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg er nok kanskje vært veldig hønemor av meg tidligere, men har vært bevisst på det og reflektert mye rundt det. Og jeg synes at barn før få være barn. Barn bør få leke, klatre, løpe, og slå seg.

Nå mener jeg ikke brekke armer og ben, men å få skrubbsår på knærne fordi de har løpt ute i hagen, noen blåmerker her og der etter å ha falt ned under lek og moro – det er ikke farlig og går helt fint. Det er viktig for meg at barna alltid skal få lov til å utfolde seg, klatre og løpe så mye de bare vil. Ja, de kommer til å slå seg en og annen gang. Barn leker og barn slår seg – sånn er det bare. Jeg kommer alltid til å være der og trøste og passe på, men jeg tror ikke den morsomste leken for barna er når de knapt får utfolde seg en gang fordi mamma og pappa er livredde for at de skal falle og slå seg. 

Håper dere får en kjempefin avslutning på helgen!

– Jeg hadde en annen kjæreste da jeg først begynte å bli kjent med Fredrik. Det ligger ikke noe mistenksomme greier bak denne egentlig, annet enn at det ble slutt ikke lenge etterpå, og Fredrik støttet meg gjennom det meste fordi han var min beste venn på denne tiden.

– Jeg var verdens verste tenåringsdatter de første årene jeg var tenåring. Jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg skal tørre å skrive her? Haha! Jeg var rett og slett helt grusom, spesielt mot foreldrene mine. Kunne være så frekk at det nesten ikke var mulig. Vi hadde et par tusen alvorsprater rundt middagsbordet i denne perioden for å si det sånn. Nektet å gå på skolen over en lang periode, brydde meg ikke om.. Egentlig noen ting i det hele tatt. Snek meg ut og begynte å drikke alkohol i tidlig alder noe som holdt på lenge fordi jeg var veldig utspekulert. Foreldrene mine tillot aldri dette, men jeg var helt ute av en kontroll en periode. Kom meg heldigvis ordentlig på beina igjen etter jeg hadde fylt 15 både skolemessig og ellers, og i hvert fall til jeg hadde fylt 16 da jeg også ble gravid.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

– Da jeg startet på skolen i 1. klasse var jeg så sjenert at jeg ved flere anledninger ikke turte å svare de andre barna som kom bort til meg i friminuttene og spurte om vi skulle leke sammen. Haha! Dette løste seg veldig raskt og jeg husker alle årene på barneskolen som noen veldig koselige år. Men det viser ganske tydelig at jeg var veldig sjenert og innesluttet da jeg var yngre. Jo eldre jeg har blitt, jo mindre sjenert har jeg egentlig blitt. Veldig glad for det, for jeg husker enda hvor frustrerende det var å være så utrolig sjenert!

– Jeg får veldig ofte høre at jeg er en rolig person fra de som ikke kjenner meg, og at det virker som jeg alltid beholder roen. Dette synes jeg er så ironisk ettersom hodet mitt er et eneste stort kaos hele tiden. Jeg glemmer masse og stresser så mye at det umulig kan være sunt. Kanskje jeg bare er skikkelig god til å  skjule det for de som ikke kjenner meg godt?

– Jeg snakker veldig mye og VELDIG fort. De gangene jeg har gjort intervjuer, søknadsvideoer og lignende har jeg måtte ta meg skikkelig sammen for at jeg ikke skal snakke så fort som jeg gjør til vanlig for da hadde de neppe fått med seg halvparten av hva jeg hadde sagt en gang.

Nå skal jeg få kommet meg i seng om ikke så alt for lenge. Fredrik prøver å overtale meg til å sitte litt lenger oppe for å se en film, men vi får se. Er rimelig sliten etter en lang dag med våre to små, og det kommer en dag i morgen også med masse aktivitet. Vil ikke være kjip og legge meg når Fredrik vil ha tid med meg heller da, så jeg får eventuelt ta noen kopper kaffe. Vi snakkes igjen i morgen, håper dere har det bra og at dere likte blogginnlegget. Synes faktisk dette var veldig vanskelig å skrive!

Klem

God lørdag dere!

Jeg har gått i hele dag og trodd at det var søndag, så gleden var stor da Fredrik opplyste meg om at det da selvsagt var lørdag i dag. Jeg er et eneste stort surrehue, så han var absolutt ikke overrasket over at jeg var så sikker på det. Er ikke akkurat første gangen! Haha.. Han begynner heldigvis å kjenne meg ganske godt! Nå i september er det faktisk gått 4 år siden vi ble kjærester, så det skulle vel kanskje bare mangle at vi begynner å kjenne hverandre godt nå 🙂

Dette er den siste helgen før skolestart for veldig mange der ute, og ikke minst ferieslutt. Det føles skikkelig sørgmodig at sommeren og ferien er over allerede, ettersom jeg i grunn ikke føler vi har hatt ordentlig sommer enda. Heldigvis har vi turen til Spania i starten av september å se frem til for litt skikkelig sommerfølelse. Jeg viste Leo hotellet vårt her om dagen, og han var veldig klar på at han_skulle_ bade i det badevannet. Helst i går! Haha ♥

Men som den gjør for de aller fleste andre også, så er vi inne i hverdagen igjen. Sånn blir det før ferieturen vår, og den venter også naturligvis når vi kommer hjem igjen. Alt har en slutt, ferier inkludert og plutselig er man tilbake til hverdagen. Det er helt topp å ha noe å se frem til, men jeg vil aldri bli en av dem som sitter og venter på at fredag og helg skal komme fortest mulig, en som lever for ferie, sommer, og alt annet enn hverdager. Å bruke så mye tid på å vente må føles så bortkastet når alt kommer til alt. Etter at ferien nå har tatt slutt for vår del, har jeg funnet så mye glede i å sette pris på de små øyeblikkene i hverdagen. Jeg tenker at man må slutte å vente, og heller gjøre det absolutt beste ut av hver dag, for hverdagen kommer og det er tross alt hverdager store deler av livet består av!

Håper dere får en nydelig kveld, vi snakkes om ikke så lenge ♥

Hei alle sammen!

Da er Fredrik og jeg klar for kino i kveld sammen. Første gangen siden Gudene vet når. Haha! Vi drar med et vennepar, så det blir kjempekoselig. Leo er på overnatting hos farfar og kjæresten hans som Leo kaller mimmi, og vi vet at han elsker å være der og at han kommer til å få en kjempefin kveld. Noah skal sove hjemme med oss, men skal være hos min tante mens vi er på kinoen. Merker at det var litt enklere å skulle dra ut da vi bare hadde ett barn, ettersom det kun var en barnevakt å skaffe. Det er litt mer styrete nå, men vi har ikke noe enormt behov for å dra ut av huset for å finne på ting sammen – og det hører egentlig sjeldenheten til at vi gjør det. Oftest holder det i massevis med film hjemme etter at barna er lagt, sammen med god mat og drikke. Vi er heldigvis begge veldig hjemmekjære og det tror jeg er et stort pluss i den tiden vi er inne i med barna nå. De er avhengig av rutiner og mye stabilitet.

Vi skal se en skikkelig skrekkfilm, noe vi begge elsker. Fredrik og jeg har så ulik smak når det kommer til musikk, film, smak generelt på klær og interiør, og i grunn det meste – men denne felles interessen deler vi altså. Haha, godt det finnes èn ting vi begge liker veldig godt i hvert fall! De siste gangene jeg har sett skrekkfilmer har jeg faktisk ikke fått sove etterpå. Har endt opp med søvnparalyse etter de verste skrekkfilmene jeg har sett i det siste, noe som er helt grusomt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men det har nok også litt med at jeg er en person som stresser noe vanvittig når jeg ikke får sove, for stress er også en årsakene til at man kan få søvnparalyse. Har noen av dere hatt det også? Søvnparalyse er enkelt forklart at kroppen sover men at hjernen er våken. For min del er det sånn at jeg ikke merker at jeg sovner, og at jeg bare “plutselig” ser det siste stedet jeg så på før jeg sovnet men at jeg ikke får beveget en eneste muskel, fordi kroppen sover. Det er helt umulig å få flyttet på seg, og så får man en sånn ekkel følelse i hele kroppen. Det er vanlig med hallusinasjoner også, men det har jeg heldigvis ikke opplevd mye. Gjorde det en gang etter en fæl skrekkfilm, men da fikk jeg på en eller annen måte tvingt kroppen min til å våkne. Var litt redd kan man si!

Om det blir veldig mye søvn i natt er jeg ikke så sikker på om jeg ender opp med søvnparalyse igjen. Men det kommer virkelig ikke til å gå, for da får jeg ikke sove hele natten siden jeg blir så redd. Haha, uff! Jeg får virkelig krysse fingrene på at det går greit i dag, det er ikke hver gang etter jeg har sett skrekkfilm at det skjer heller. Jeg gleder meg uansett veldig, og det samme gjør Fredrik – og hvis det skulle gå til et visst sted senere i natt på grunn av søvnparalyse, så får jeg bare trøste meg med at jeg heldigvis er vant til lite søvn. Hehe!

Ønsker dere alle en fantastisk helg!

Noah er nå blitt 10 måneder gammel! Jeg husker dagen han ble født som det skulle vært i går. En skikkelig regnfull mandag morgen. Da var han “bare” 4 kg og 51 centimeter lang. Nå er han 75 centimeter lang, og veier fortsatt omkring 10 kg, og er en meget glad og blid gutt! Han er som en helt annen gutt enn den han var de første månedene av livet sitt. Han stråler virkelig om dagen.

Noah kryper og har også lært seg å krabbe (Men foretrekker å krype så fort han bare kan bortover gulvet med meg løpende etter) han reiser seg opp til møbler, og elsker å stå. Det er nok ikke veldig lenge til han tar de første skrittene sine. Han elsker å tulle med oss, tygge i stykker ting, og krabbe etter storebror.

Sett bort i fra at han har verdens herligste smil og er god som gull, så er han verdens fineste baby (i likhet med Leo, hehe!) og begynner også å ligne en del på Leo slik han så ut da han var omkring ett år. Men det kommer jo an på øyet som ser!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg gleder meg så mye til å gå hjemme med deg det neste året og alt vi skal finne på sammen. Livet hadde ikke vært det samme uten lille deg!

I går så opplevde jeg et av de fineste øyeblikkene jeg har sett barna i mellom! Noah begynner å bli stor, og er ett år om kun to måneder. Leo er 2 og et halvt år snart. Den kontakten de har er så herlig å være vitne til, og spesielt godt har jeg lagt merke til det den siste måneden. Som utenforstående skulle man kanskje ikke tro at de hadde så mye glede av hverandre allerede når de enda er å anse som ganske små barn – men det ser vi oppriktig selv om man kanskje ikke skulle tro at det var så tydelig enda.

Jeg sitter og gir Noah kveldsgrøten sin på den faste plassen rundt spisebordet vårt i stuen. Leo er underholdningen til maten for Noah sin del, og hopper rundt ham så han ler høyt med munnen full av babygrøt. Og som alltid, når Noah begynner å le, så begynner alltid Leo også. Han ler av latteren til Noah, og så sitter jeg der plutselig som den eneste som ikke er i full latterkrampe. Leo stryker på Noah og noen sekunder etter spør jeg han “Åå, Er du så glad i lillebror, Leo?”

Han er på vei bort til lekene innen jeg er ferdig med å spørre han, men tar en brå sving og kommer løpende tilbake. “Elsker deg Noah” sier han før han gir lillebroren sin en så stor klem at han nesten drar med seg Noah ut av stolen han sitter i. 

Å ha små barn er hektisk, travelt og til tider slitsomt. Men i sånne øyeblikk innser man at det ikke har noe å si. Fordi mest av alt, så er det den største gleden som finnes.

SÅ stolt jeg er av deg i dag! Fredrik besto fagprøven i dag med toppkarakter, og jeg er så utrolig glad på hans vegne. Han satt oppe til halv to i natt for å jobbe med den siste delen og forberede seg litt ekstra. Han har selvsagt også jobbet med å forberede seg hver dag siden helt siden han fikk den første informasjonen om oppgaven og om hvordan prøven skulle foregå.

Du er så utrolig flink skatt, jeg visste du ville klare det! 

Så nå er det over, og Fredrik er lettet over at det gikk så utrolig bra. Han er så flink i jobben sin, og ikke minst så er den type jobb han har nå noe han trives veldig godt med. Jeg føler at det er et enormt utdanningspress her i Norge, og i utgangspunktet synes jeg det er en god ting, jeg har selv planer om å ta høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke nødvendigvis er sånn at alle trives med en av jobbene som krever veldig mange år på skolebenken, og at det å ta lengst mulig utdanning ikke burde være målet – men at man heller tenker på hva man ønsker å jobbe med resten av livet. Måtte det være lektor, lege, salgsmedarbeider eller ansatt i barnehage. For om man tegner seg en tidslinje over livet og hvor lenge man forhåpentligvis lever, så innser man fort hvilken stor del av livet man er ute i jobb, og hvor viktig det da blir at man gleder seg til å gå på jobb! 

Lærlinglønnen som Fredrik har hatt de siste to årene er det også slutt på, noe jeg tror blir veldig godt for han. At han kan føle at han bidrar økonomisk i større grad enn hva han har gjort, selv om det selvfølgelig ikke er noe han har kunnet noe for i det hele tatt, og jeg har vært veldig opptatt av at han ikke har måtte føle på det. Vi har vært særdeles heldige, for det har ikke vært noen problem for oss med tanke på inntekten og jobben jeg har hatt mens jeg har gått hjemme med barna våre. Vi hadde klart oss svært bra med kun min inntekt, også om han ikke hatt lærlinglønnen sin. Lærlinglønn er ikke noe særlig akkurat, det vet de fleste og sånn er det bare. Investeringen man gjør ved å være lærling lønner seg jo uansett i det lange løp. Men det var litt latterlig en periode da vi oppdaget at han hadde tjent bedre på å skrive noen gjesteinnlegg på bloggen min i løpet av en måned, enn å jobbe hver dag i flere timer. Haha!

Nå skal Fredrik ut i fast jobb så fort som mulig etter tirsdag neste uke, for det er den siste dagen hans som lærling. Det er en stor trygghet for oss som en familie, og ikke minst for barna i fremtiden at han har fått seg en utdannelse. Vi elsker deg så masse og er så stolte av deg i dag, Fredrik! Jeg vet at barna har vært din største motivasjon, du har jobbet så hardt og du har all grunn i verden til å være stolt av deg selv!

Hei dere! I dag er det onsdag allerede, og jeg kom plutselig på at det er noe jeg helt har glemt å fortelle dere. Fredrik skal nemlig allerede i morgen ta fagprøven! Det har derfor vært noen stressende dager i det siste, mest for Fredrik sin del selvfølgelig. Jeg har måtte ta i et ekstra tak her hjemme, så derfor har det kun vært en bloggoppdatering per dag også. Fredrik er veldig målrettet og føler seg trygg på oppgaven og all kunnskapen han har som han nå skal testes i, men jeg vet også at han er nervøs. Det er jo dette han har jobbet for de siste årene, så det er klart det er viktig og at man kan kjenne på litt nerver. Fredrik har som jeg har snakket om flere ganger til tross for at vi har fått barna og alt som har skjedd de siste årene, klart å gå på skole samtidig og få tatt seg en utdannelse. Fagprøven er siste steg for han nå før utdanningen hans er i boks!

Jeg vet at det aldri hadde vært aktuelt for Fredrik å droppe ut av skolen da jeg ble gravid, men likevel er jeg så utrolig stolt av han og hvor bra han har klart seg! Utdannelsen alene har nok ikke vært det største problemet hans, men i tillegg å være pappa på fulltid til to små barn, et stort ansvar både med barna og her hjemme, som andre på hans alder ikke akkurat har. Ja, hva kan jeg si? Det har ikke alltid vært like lett! Verken for meg eller for Fredrik. Som han sa da han satt og jobbet med den skriftlige delen her om dagen mens han lo: Det er nok ikke alle som sitter og forbereder seg til fagprøven med to barn på fanget. Da måtte jeg le litt jeg også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er noen av dere som har lurt på om han har tenkt på noe videre utdannelse, og han han har faktisk snakket om det – men det blir nok uansett ikke med det første. Nå skal vi først og fremst krysse fingrene for at han består med glans på fagprøven, heie på han og satse på at det går riktig vei i morgen!

Klem

Tidligere i dag fikk jeg nesten sjokk! Jeg våknet opp i formiddag, og klokken var 13.00. Jeg hadde riktig nok vært våken i mange timer før jeg la meg igjen ca 2 timer før jeg våknet opp, men likevel. Det knøt seg i hele magen min da jeg ser i sengen til Noah og at den er tom. Jeg reiser meg opp i all hast før jeg endelig våkner ordentlig opp i hodet mitt også. Jeg må ta meg sammen for å ikke le av min egen reaksjon på at sengen hans er tom, når jeg kommer på at Noah ble hentet for flere timer siden, og at han er på besøk hos farmoren sin. Borte fra meg på ordentlig for andre gang over flere timer! Jeg har alltid vært ganske fjern med en gang jeg våkner om morgenen og ellers, men i dag nådde det nye høyder synes jeg. Haha! Jeg er så vant til at Noah alltid ligger i sin seng etter at jeg har sovet eller vi har sovet sammen så jeg ble jo faktisk oppriktig redd et sekund.

Jeg har derfor gått med følelsen av at jeg er glemt noe i hele dag. Når jeg spiste lunsj helt alene og uten en baby på fanget følte jeg at jeg hadde glemt noe, og for ikke å snakke om når jeg var på butikken! Jeg følte meg helt naken uten vognen og Noah på butikken. Nei, det har rett og slett vært så rart at han ikke har vært med meg i hele dag slik han pleier. Jeg merket det nok spesielt godt når jeg sto i dusjen og så av ren vane skrudde av dusjen etter et par minutter der inne fordi jeg trodde jeg hørte en baby som gråt.. Jaja, det er heldigvis innafor å være litt fjern når man sover veldig lite til vanlig og man fortsatt kan skylde på ammetåka, noe jeg virkelig håper.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå sover Noah søtt i sengen sin, og jeg føler meg faktisk for første gang på flere år som noe som kan minne om å være opplagt og uthvilt? Haha, denne følelsen skal virkelig nytes! Håper dere får en fin tirsdagskveld, så snakkes vi litt senere!