JEG SKULLE GJORT DET FOR LENGE SIDEN!

Hei alle sammen! Endelig har jeg kommet dit at jeg skal begynne å dele matoppskrifter med dere igjen. Godt de fleste av dere er såpass tålmodige, for med meg tar det nemlig tid. Selv den minste ting, altså. Jeg er så dårlig til å bare få ting gjort, men jeg har som mål å bli bedre. Jeg skulle delt første oppskriften min for lenge siden, faktisk i mai. Ops! Haha..

I dag tenkte jeg å dele min pasta carbonara med dere, den er ganske ulik den vanlige versjonen og jeg er spent på å høre fra dere som har lyst til å teste den ut! Dette er en av mine lunsjfavoritter, Leo liker den også godt. Denne oppskriften har jeg også laget helt selv ♥

Dette trenger du:

400 gram valgfri pasta. Jeg brukte små pastaskruer.

50 gram revet parmesan, ha gjerne litt ekstra siden retten skal toppes med blant annet parmesan til servering.

4 eggeplommer

1/2 pakke frosne erter

1 beger creme fraiche (ca 3 dl)

Finkuttet persille (Jeg kjøpte en liten pakke frossen, helt genial med tanke på mengde)

1 pakke med biff-bacon av storfe (selges på blant annet Meny) du kan også bruke kalkunbacon eller vanlig bacon.

Salt og nykvernet pepper

Verdens fineste Leo som koste seg med å spise lunsj sammen med oss, mens lillebror lå og sov så lenge!

Slik gjør du:

Kok pasta i lettsaltet vann etter anvisning på pakken. Mens den koker kan du starte med å lage selve sausen. Bland en halv teskje salt, samt en halv teskje pepper sammen med 50 gram parmesan, eggeplommene, hele begeret med Creme Fraiche og rør med visp til det blir flytende og er godt blandet.

Kok ertene etter anvisning på pakken, og hell av vannet med en gang de er ferdige.

Stek baconet i panne eller ovn, jeg foretrekker helt klart ovnen ettersom baconet blir skikkelig sprøtt i ovnen uten å søle til hele kjøkkenet med fett.

Når pastaen er ferdigkokt heller du av alt vannet, dra kjelen til siden av platen sin, og så legger du all pastaen tilbake i kjelen. Deretter heller du sausblandingen over pastaen og setter den tilbake på platen raskt på over middels varme mens du rører konstant, slik at sausen trekker inn i pastaen uten å brenne seg i bunn. Dette er fort gjort. Skru av platen.

Når baconet er ferdig i ovnen kutter du det opp i små biter og legger det i kjelen sammen med pastaen og sausen sammen med de ferdigkokte ertene. Nå kan du krydre med nykvernet pepper og litt salt om det trengs (det kjenner du fort etter å ha smakt)

Server med finkuttet persille og revet parmesan.

Håper dere liker den! Nå skal jeg ha litt tid med guttene mine før de skal sove om ikke så alt for lenge. Dagen har bare rast forbi! Heldigvis har vi hatt en veldig fin lørdag hittil. Fredrik og jeg ser en kjempespennende serie nå som jeg gleder meg veldig til å fortsette på i kveld. Men først gleder jeg meg til å ha litt kvalitetstid med barna mine. Vi snakkes igjen om ikke så lenge ♥

GJESTEINNLEGG AV FREDRIK: PAPPALIVET

Gjesteinnlegg skrevet av Fredrik.

En liten stund siden sist nå. Denne uka har vært litt ekstra tøff med fullt opp både på jobb og hjemme, så nå skal det bli ekstra kos å få slappe av og ta det med ro.

Jeg føler at jeg selv er på et veldig bra sted i livet. Som Jessica skrev til dere for en stund siden, bestod jeg fagprøven i salgs-faget og er klar for å starte det virkelige voksenlivet. Jeg går rundt med et digert smil om munnen for tiden, ikke fordi jeg tenker på hvor ufattelig deilig det var å bestå prøven jeg hadde jobbet meg opp til i 2 år. Men fordi nå kan jeg si at jeg føler meg lykkelig. Det er ikke lenger stress med tanke på jobb, og fremtiden ser veldig lys ut. 

Leo og Noah koser seg, leker sammen, ler MASSE, er begge friske og raske, Noah er kanskje bare ikke like rask, haha. Og de har på en eller annen måte skaffet seg et ordentlig kameratskap. er nesten litt rart, vi ser det så godt på Leo hvor mye Noah betyr. Til og med de ansatte i barnehagen forteller oss at Leo ofte snakker om Noah. Dette varmer pappahjertet mitt! Ja det er tunge og slitsomme stunder der ingen av dem vil sove, de er trassete og umulige, ingenting stemmer, Leo kan være litt for voldsom med Noah uten å skjønne hva han gjør galt og sånt. Når noah bare hyler og mamma sitt fang er det eneste som funker, men når alt kommer til alt så er kjærligheten jeg får av dem det viktigste i livet mitt!  

Jessica og jeg har funnet ordentlig tilbake til hverandre, det er ikke lenger den samme kranglen og hvem sin tur det er til å ta oppvaska eller klesvaska, vi går ikke rund og irriterer oss over hverandre. Føles nesten som at forholdet vårt har fått en ny gnist. Vi er heller ikke dauslitne når kvelden kommer og sovner med en gang ungene er i seng, men nyter alenetiden vi får når ungene sover. Selv om det ikke er mer enn en time eller to så betyr det nesten alt å få være oss to litt. Jeg er ekstremt avhengig av Jessica, kunne aldri se for meg livet uten henne. Elsker henne bare så utrolig mye, vet ikke hvordan jeg skal forklare det på en ordentlig og reflektert måte..

Fremtiden min ser utrolig lys ut! Vi fire koser oss veldig mye sammen og nyter hver dag så mye som mulig! Og hvem vet, kanskje det venter en til…

EN STOR FORANDRING

I dag fant jeg igjen et gammelt bilde av meg som jeg bare måtte vise dere. Meg i 2013 VS meg i dag.

Tenk om jeg hadde visst hva fremtiden skulle innebære? At jeg kom til å sitte her akkurat nå med barna mine som jeg elsker så inderlig høyt. At jeg kom til å bli blogger. At jeg kom til å elske livet mitt. Hadde noen fortalt meg dette på det tidspunktet, så hadde jeg aldri i verden trodd dem. Spesielt ikke at jeg skulle få barn, ironisk nok.

Det er ikke noen tvil om at livet mitt var veldig opp og ned de første tenåringsårene mine, for mange er det nok slik de årene er. Da jeg hadde fått beskjeden om at jeg var gravid og at jeg skulle bli mamma, så var jeg på ingen måte en av de foreldrene som tror at å få barn kommer til å “redde” livet deres og gjøre det verdt å leve, for jeg var allerede lykkelig og hadde det bra. Lite visste jeg at lykke snart ville få en ny betydning..

Noen ganger når jeg tenker tilbake på ting jeg har tenkt, sagt og gjort så kan jeg riste på hodet mitt og ville synke ned i jorden. På mange måter skulle jeg ønske jeg visste alt jeg vet i dag, men samtidig tenker jeg at det ville ført til at livet mitt kanskje ikke ville vært det samme som det er i dag. Jeg ser at den største forskjellen på meg mellom bildene utvilsomt ikke ligger i utseendet, selv om man kanskje skulle tro det når man ser hvor mye jeg har forandret meg på utsiden!

Klem

DATE NIGHT

Hei dere!

Nå venter jeg at på at Fredrik skal komme inn døren når som helst. Noah sover, og Leo er på vei fra Gjøvik i skrivende stund. Jeg gleder meg så til å se han igjen! Han har vært borte siden søndag, så det blir kjempegodt å få han hjem nå til helgen. Det er mye som skjer de neste dagene, og planleggingen til Noah sitt bursdagsselskap er i full gang. Og siden Fredrik og jeg bare har hatt Noah de siste dagene nå, så utnyttet vi kvelden i går til å spise litt ute sammen.

Vi kom oss ut nokså sent, så det var ikke så veldig mye åpent – men det viktigste er jo hvem man er med, ikke hvor man er. Det gikk ikke helt som planlagt, er det ikke typisk denne ene dagen? Noah skulle sove, noe han gjorde før vi dro, men med en gang vi begynte å gå så våknet han plutselig. Haha! Han pleier aldri våkne etter han er blitt lagt før klokken er mellom elleve og tolv på kvelden. Så da ble han jammen delaktig i daten vår han også, gitt 🙂

Jeg skulle egentlig vært på foreldremøte i barnehagen til Leo nå, men jeg slo meg i svime tidligere i dag (bokstavelig talt) hvilket var ganske skummelt. Men det går bra nå, men siden det er for vondt å gå mye av gangen, så er jeg nødt til å holde meg litt i ro! Jeg savner litt at dere kommer med forslag om blogginnlegg dere savner her på bloggen, jeg blir alltid glad når jeg ser hva dere vil lese mer om/hva dere ikke vil lese mer om. Hver gang jeg spør dere så er det mange som ønsker flere hverdagsinnlegg – men det er jo stort sett det bloggen har bestått av i det siste føler jeg. Del gjerne med meg i kommentarfeltet hvert fall, om dere har noen tanker eller meninger ♥

Nå skal jeg endelig få startet på middagen vår. Ja, du leste riktig. Middag. Selv om klokken nærmer seg faretruende syv på kvelden. Haha! Jaja, sånn blir det noen dager. Nyt kvelden, så snakkes vi senere!

UKENS SPØRSMÅL: ØKONOMIEN VÅR, FORLOVELSE, MAMMAPOLITI ++

Inneholder en reklamelink

Spørsmål til spørsmålsrunde: hvor mange i familien din leser bloggen din, eventuetlt hvem? 🙂

– Jeg vet at søstrene mine stort sett leser bloggen, mamma også. Pappa er også innom hver dag for å gi meg et klikk sier han, haha. Hvor mange ellers utover i familien som leser bloggen vet jeg faktisk ikke 🙂

Er det ikke på tide og tenke på å skaffe seg en ordentlig jobb for deg?

– Hvor mange er ferdig utdannede og ute i “ordentlig” jobb i en alder av 19? Jeg må først få gjort ferdig utdannelsen min, og den tar noen år 🙂 Å kutte ut bloggen nå for å så skaffe meg en annen ekstrajobb istedenfor hadde vært helt idiotisk av meg. Jeg finner ingen ekstrajobb jeg tjener bedre på enn bloggen, dessuten hadde jeg fått mye mindre tid med familien – noe som er veldig viktig for meg. En tap-tap situasjon for meg. Jeg gleder meg til å blogge hver dag, snakke med lesere og å dele. Så selv om du synes det er på tide å legge den ned, så er jeg ikke helt enig i det. Det er for øvrig helt greit at vi har ulike meninger!

Har dere forlovet dere?

– Fredrik og jeg har ikke forlovet oss, nei! Jeg gleder meg til den dagen kommer, men tiden er nok ikke inne helt enda.

Hvor er denne buksen fra? Den var fin!

– Jeg fikk så mange spørsmål om den etter jeg postet bildene av meg i den! Så hyggelig at dere synes den var fin. Jeg kjøpte den på Bik Bok i juni, og vet dessverre ikke om de fortsatt har den. Men jeg fant en veldig lik som dere finner ved å klikke HER!

Hvorfor skriver du så lite om økonomien deres på bloggen? Jeg føler at du lager litt glansbilde av hvordan det er å være ung forelder økonomisk.. For oss “dødelige” unge foreldre er det ikke så lett å få ting til å gå rundt..

– Det gjør jeg rett og slett fordi jeg synes det er en privatsak. Jeg liker ikke å snoke i andres økonomi og tenker heller ikke at andre skal måtte vite noe mer om vår. Jeg skrev et blogginnlegg i 2015 om økonomien vår som du kan lese HER etter jeg fikk en del spørsmål. Jeg føler at blogginnleggene jeg har skrevet om økonomi vektlegger at vi vet at vi er heldige, og det er leit at du ikke synes jeg får frem dette godt nok!

Jeg var en av dem som sa at du og Fredrik kom til å slå opp med en gang nesten fordi dere ikke er modne nok til å være foreldre. Jeg tok feil og ville bare si unnskyld. Hva pleier du og Fredrik gjøre for å bevare forholdet?

– Du trenger ikke unnskylde deg, det går helt fint! Fredrik og jeg spiser middag sammen i helgene, ser på filmer sammen, og en gang i blant kan vi dra på kino eller spise ute. Men jeg tror ikke det viktigste er å bruke penger for å tilbringe tid sammen, selv om det virkelig er koselig å spise ute sammen av og til. Jeg tror det har mye med kommunikasjon å gjøre, som vi slet mye med i starten. Og at vi har mye nærkontakt, koser mye med hverandre, og sier koselige ting til hverandre. Fredrik forteller meg ofte at han synes jeg er fin, har på meg noe fint, eller lignende. Uten at det er fremtvunget og at han bare sier det for å si det, hvis dere skjønner. Han mener det faktisk. Slike små ting tror jeg kan utgjøre mye i hverdagen for et par♥

Hva tenker du om mammapolitiet? Har du opplevd at mange har “arrestert” deg gjennom bloggen, i kommentarfeltet osv?

Nå skal jeg være helt ærlig og håper dere kan lese dette i en snill tone.

Jeg har lest så mye om mammapolitiet, og jeg tror det er mange som forveksler litt når det kommer til dette. Jeg husker jeg så en diskusjon mellom to mennesker i en eller annen Facebookgruppe for en stund siden. Mamma nr 1 la ut bilde av sønnen sin på Facebook som satt i bilsetet sitt, og skrev noe koselig om dagen de hadde hatt sammen. Etter en stund kommenterer en mamma nr 2 at hun bare ville gi beskjed om at dette bilsetet var veldig gammelt og utrygt, at hun jobbet på en barnebutikk og at hun hadde god peiling på bilseter, og at det er sterkt frarådet at små barn sitter fremovervendt i bil. Hun var høflig, men det hadde selvfølgelig vært enda bedre om hun hadde sendt privat melding istedenfor å ta det så “offentlig”. Mamma nr 1 ble rasende og ropte mammapoliti med en gang. Men er det egentlig det? Det er jo fakta at det er sterkt frarådet at barn sitter fremovervendt i bil. Og har man en fryktelig gammel bilstol, så er det jo uansett hvordan du vrir og vender på det, ikke det tryggeste for barnet ditt. Det var nok ikke gøy å bli konfrontert på den måten, og som sagt støtter jeg ikke at hun skrev det offentlig når hun kunne sendt melding istedenfor. Men det hun skrev var jo sant, og da er det fint at noen sier i fra. Er det ikke?

Jeg tenker dessuten at det er viktig å skille hva som er hat, og hva som er ment som kritikk. Det er forskjell på kritikk og hets!

Så klart, jeg har jo opplevd at folk har vært stygge med meg gjennom bloggen og som har arrestert meg litt. Men samtidig tenker jeg at folk flest ikke gjør det fordi de er en aktiv del av mammapolitiet som er bedritne kjerringer som ønsker å gjøre livet surt for andre, og som ønsker at andre mødre skal føle seg jævlig. Jeg liker å tro at mye av det er sagt og gjort i beste mening, og som i eksemplet jeg nevnte ovenfor, at mye av det som blir stemplet som mammapoliti egentlig er mødre som bare bryr seg mye, og som er opptatt av å informere om de ser noe som de mistenker ikke er til det beste. Og at det kanskje også er enklere for oss mødre å ta det litt ekstra personlig nettopp fordi det går på den viktigste rollen man har, mammarollen. Den man er for barna sine. Som mamma vil man jo gjøre alt riktig hele tiden fordi man elsker barna sine og kun vil at de skal ha det aller beste. Ligger det noe i dette, tror dere?

Ha en kjempefin onsdagskveld! 

Klem

DAGER SOM DETTE!

God kveld dere! Håper dere har det bra. I dag tidlig våknet jeg av en mildt sagt stresset Fredrik som hadde prøvd å vekke meg i ti minutter uten hell. Han sto helt klar ute i gangen til å dra på jobb og jeg minnes bare at jeg tenkte at NÅ må jeg stå opp. Men hjernen var tydeligvis ikke helt med. Jaja! Jeg kom meg opp til slutt og måtte pent bare beklage meg til Fredrik for at jeg var umulig å få opp av senga. Han sa at han skjønte det kjempegodt, før han måtte løpe ut døren for å dra på jobb.

I stuen var det en kjempeblid gutt som møtte meg! Han hadde sovet veldig godt i natt og var veldig klar for at mamma var oppe av sengen. I hverdagen, uansett hvor trøtt jeg skulle være, så klarer jeg av en eller annen grunn alltid å sprette opp av sengen. Jeg tror det er fordi jeg ikke slumrer, når du først begynner med det, da blir det med en gang mye vanskeligere å komme seg opp!

Været i Larvik i dag har ikke akkurat vært så mye å skryte av, men da flyttet vi bare kosen innendørs istedenfor. Det er så koselig med dager som dette på høsten og vinteren for øvrig, selv om vi ikke er kommet til sistnevnte helt enda! Noah sto alene for første gang for noen dager siden, så jeg venter også litt i spenning på at han skal reise seg selv og smått begynne å gå etterhvert også. Jeg tror ikke det er lenge igjen, og det er så spennende.

Jeg har hatt videosamtale med Leo i dag som er på besøk hos sine besteforeldre, og han har det kjempefint. Faktisk, så har jeg hatt videosamtale med ham hver dag siden han dro – det er jo så utrolig godt å se han og hvor glad han blir for å se oss på skjermen! Ingenting er bedre for noen foreldre enn å vite at barnet deres har det helt tipp topp når man er borte fra dem.

Akkurat nå får Noah grøt av pappaen sin før det er rett i seng. Det ble litt sent for han i dag men det går fint, til vanlig sovner han godt på kvelden heldigvis! Jeg håper han får seg en like god natts søvn i nettene som kommer, slik at vi kan nyte dager som dette utover hele høsten!

HJERTEKNUSEREN MIN

God dag alle sammen! Ofte når jeg legger ut bilder av barna får jeg spørsmål om hvor jeg kjøper klær til dem, så dette tenkte jeg å ha litt mer fokus på fremover. Jeg elsker å handle tøy til barna, og er nok ganske kresen. Jeg liker ikke å kjøpe det “alle andre” har. Det gjør meg for øvrig ingenting å dele med dere blogglesere hvor jeg kjøper klær til barna mine og å svare på hvor diverse klesplagg er fra og lignende – det skulle da bare mangle. Det går mer på at jeg ikke gidder å kjøpe en spesifikk genser på Cubus til guttene når jeg ser den over alt på 70% av alle andre små gutter. Kjedelig når det er så mye likt synes jeg!

Denne ulldressen kjøpte jeg faktisk brukt! Det burde jeg bli mye flinkere til, det er så flott med gjenbruk. Den så helt ny ut da jeg kjøpte den sensommeren i fjor. Tilfeldighetene gjorde det også slik at jeg fant en helt lik, men i mørkeblå på tilbud i akkurat den størrelsen Leo brukte – så da fikk de like ulldresser med ulike farger begge to. Morsomt når sånt skjer!

Hjemmestrikket lue ♥ Varm og god ulldress ♥ Hjemmestrikkede votter ♥ Myke sokker ♥

Jeg setter så pris på all tiden vi får sammen nå. Da Leo var baby på samme alder fikk han jo full oppmerksomhet hele tiden, mens Noah har måtte dele vår oppmerksomhet med Leo helt fra starten av naturligvis. Sånn er det å ha søsken, og det er heller ingenting galt med det. Men siden Leo fortsatt skal være borte noen dager til, er det veldig koselig å kunne ha fullt fokus på Noah disse dagene – selv om jeg synes at jeg merker at han, i likhet med oss, savner storebroren sin.

Var ikke Noah bare helt herlig i det fine høstantrekket sitt? Lille hjerteknuseren min som har vært ute på tur med meg i dag. Det har for øvrig bøttet ned regn, så da var det veldig godt å komme inn i varmen igjen etter en stund. Nå skal vi straks ut på tur igjen, og så en liten tur innom helsestasjonen. Vi snakkes senere i dag!

SKAL VI GIFTE OSS?

I dag fikk jeg inn et spørsmål på Snapchat som jeg ville svare på i et eget blogginnlegg. Nemlig om når/om vi tenkte å gifte oss, siden vi i helgen hadde vært sammen i 4 år. Jeg føler meg veldig forelsket om dagen, og det samme gjør Fredrik. Det er nesten som at vi er nyforelsket igjen, egentlig litt rart. Sist gang jeg nevnte giftemål ordentlig på bloggen var Leo kun noen måneder gammel. Den gangen var det kun Fredrik som var myndig, og vi måtte ha søkt fylkesmannen om lov for å gifte oss. Men det var uansett ikke et tema på den tiden og absolutt ikke aktuelt, men det er klart at tanken har slått oss fra tid til annen nå over 2 år senere.

Da jeg var yngre og til dels i senere tid har jeg alltid sagt at jeg ikke trenger å gifte meg. Jeg føler litt på at det forventes at når man har fått barn, så må man gifte seg også. Jeg har aldri sett poenget i det, fordi jeg trenger vel ikke en ring på fingeren for å bevise at jeg elsker noen, eller for å bevise at det er den personen jeg ønsker å leve sammen med resten av livet mitt. Handlinger viser mer enn ord, mer enn et “Ja” på alteret og den pakka der. Selv om jeg selvfølgelig ser at det kan være en romantisk og hyggelig ting å gjøre. 

Jeg har begynt å tenke at det hadde vært koselig å kunne kalle Fredrik for mannen min, og å vite at vi er gift på papiret, at vi står oppført sammen og kanskje det også hadde vært koselig (og betryggende?) for barna i fremtiden å vite at de har gifte foreldre. Ikke vet jeg, men jeg anser det i hvert fall ikke lenger som noe som aldri kommer til å skje. 

Tidligere var det jo den store skammen å få barn med noen uten å være gift med dem. Jeg er glad for at det ikke er slik lenger, selv om jeg kan forbanne meg fra tid til annen over fedre som bare stikker av fra ansvaret sitt når de har fått barn med noen. (Selv om jeg selvfølgelig forstår at det kan være ulike grunner til det, så jeg skjærer absolutt ikke alle over samme kam her) Det finnes jo heldigvis flere mellomting, og man kan fint ta ansvar for barna sine i dagens samfunn uten å nødvendigvis måtte være gift med mor til barna. Og heldigvis for det!

Jeg vil absolutt ikke presse noe giftemål på Fredrik nå, men vi har en åpen dialog om så og si alt. Ingen av oss ser for oss at det blir aktuelt i nær fremtid. Fredrik sier at han ønsker å gifte seg med meg i fremtiden, men ønsker seg et stort bryllup med hele pakka. Men en stor seremoni og å gå opp kirkegulvet og hele pakka er faktisk mitt verste mareritt. Da forblir jeg heller ugift i all fremtid. Jeg er kanskje litt sær akkurat her, men det er helt ærlig slik jeg føler det og det vet han veldig godt. Vi har heldigvis ingen hast.

Men som med det aller meste annet, så kan jeg heller ikke forutse fremtiden når det kommer til giftemål. Kanskje jeg ombestemmer meg om 5 år og plutselig ønsker meg stort slotts-bryllup? Eller kanskje ikke. Kanskje vi finner ut at vi ikke har lyst til å gifte oss i det hele tatt, noen gang. Eller kanskje ikke.

For meg er det uansett ikke noen slags mål i livet mitt, det er heller ikke noe av det viktigste for meg. Det viktigste er for meg at jeg er lykkelig med den jeg er sammen med, ugift eller ei.

DETTE SVARTE JEG HAN DA JEG FIKK NOK

Noe jeg har vært åpen om lenge, er at jeg ufrivillig blir kontaktet av desperate mannfolk (både menn som bor i utland og Norge) ringt ned om natten på Facebook og tilsendt bilder av intime kroppsdeler i hytt og pine. Aldri i mitt liv har jeg vist interesse eller ytret ønske om kontakt (eller intime bilder), men du kan banne på at det dukker opp uansett. Joda, jeg kan bare blokkere – blokkeringslisten min er for øvrig endeløs nå, men enkelte er så ekstreme at de bare lager seg nye Facebookbrukere om og om igjen.

Flesteparten klarer ikke ta hintet, men en fyr har vært spesielt ille. Han har kontakt meg i flere måneder, sender intimvideoer og bilder helt uoppfordret og har flere ulike brukere. Nå i dag fikk jeg helt nok og tenkte at jeg like greit kunne ha det litt morsomt med han. Noe sier meg at han ikke har hørt Adele sin “Hello” før.. Haha!

EN GANG MÅ VÆRE DEN FØRSTE

Hallo dere!

Tusen takk for alle koselige kommentarer på 4-års dagen til Fredrik og meg i går. Så hyggelig det er å møte så mye støtte! Vi hadde en utrolig hyggelig kveld hjemme i går, vi spiste pasta med hjemmelaget fløtesaus samtidig som vi for en gangs skyld så på serie sammen. Jeg elsker serier, og vi fant en vi likte kjempegodt. Barna var borte på dagen, og da Leo kom hjem sovnet han tvert og sov gjennom hele natten. Og: Noah sov borte i natt for aller første gang. Hjelp! Leo var på overnatting første gang borte da han var ikke mindre enn 3 måneder gammel, mens Noah straks fyller 1 år. Haha! Ulike barn, ulike behov ♥

Det gikk fint altså, til tross for at han er så avhengig av meg at det nesten ikke går an. Jeg har kjent i det siste at jeg har hatt behov for litt “rom”, og da tenkte jeg det var greit å starte med å venne han til å være litt uten mammaen sin også. Jeg har veldig mye ansvar og det har jeg også hatt de siste årene naturligvis, så jeg føler ikke noe behov for å forsvare det. Det var skummelt for meg også, men barnevakten var Fredriks mamma som Noah kjenner godt, og som han er veldig glad i!

Så tidligere i dag da Noah kom hjem igjen var det så utrolig godt å se han igjen. Jeg savnet ham med en gang jeg skulle legge meg uten han i går natt altså. Ellers har jeg brukt dagen på besøk hos ei venninne, vært ute og spist med barna, Fredrik og min mamma og pappa – og for et par timer siden dro foreldrene mine med Leo til Gjøvik. Det er med andre ord merkverdig stille hos oss her hjemme i kveld. Å ha ett barn hjemme føles jo rett og slett ut som å ha barnefri. Nesten.

Håper dere er like klare for en ny uke som det jeg er. Tre måneder igjen til julaften i dag, faktisk! Åh, tiden fremover blir så bra.

Klem