AVSLØRER MINE HEMMELIGHETER

God kveld dere! Flere av dere har spurt etter blogginnlegg hvor jeg er mer personlig, siden det er noen av dere som mener jeg skriver mange upersonlige blogginnlegg. Det synes jeg er trist, og jeg ville derfor gjøre noe med det. Jeg vil jo være personlig på bloggen! Derfor tenkte jeg i dette blogginnlegget å åpne meg skikkelig for dere, og fortelle dere noen av mine hemmeligheter.

– Dette er veldig skambelagt og ganske tabu, men jeg velger å være åpen om det likevel. Jeg har tidligere slitt med å være sjalu fordi jeg har opplevd utroskap og hatt noen såkalte “giftige” forhold. Det gjør noe med ens psyke og tankemåte å oppleve det. Man får sår som har veldig vanskelig for å gro når man gir alt av seg selv og elsker noen, og de svikter deg på verst mulig måte.

Jeg var nok ikke egentlig klar for et nytt kjæresteforhold da jeg ble sammen med Fredrik, men nå er jeg selvfølgelig sjeleglad for at jeg gjorde det likevel. For min del så ødela det jeg hadde opplevd i tidligere forhold, for hvordan jeg tenkte i mitt nye forhold. Man går inn i en kjæresterelasjon i forsvarsposisjon, hvor man prøver å forsvare seg selv på best mulig måte for at det ikke skal skje igjen. Det er ikke en god kombinasjon, for den nye partneren din er ikke skyldig i hva som har skjedd i fortiden, men man har alle ulik bagasje. Det er flere måter å være sjalu på. Jeg har aldri vært typen som har nektet kjæresten å dra ut på ting, ha kontakt med andre mennesker, generelt bli med på ting uten meg, og så videre. Jeg har vært typen som har overtenkt for meg selv, hatt dårlig selvbilde (som et resultat av hvordan jeg har blitt behandlet i tidligere forhold), og vært livredd for å bli såret på samme måte igjen. Det er så ødeleggende, og det spiser deg opp innvendig. Til dere som har det slik jeg har hatt det: Du må bestemme deg for at du vil stole på at partneren din er der. Det er vondt å gjøre seg så sårbar når man har blitt sviktet, men du kan ikke si at partneren din må gjøre seg fortjent til din tillit. Du må ville stole på han eller henne, ellers kommer det aldri til å fungere. 

(PS: Fredrik og jeg har det veldig bra sammen)

 

– Jeg har fregner i ansiktet. Dette er ikke en skikkelig hemmelighet, for jeg tror jeg har skrevet det en gang tidligere her på bloggen, men det er lenge siden – og da var det flere som ikke trodde på meg. Men likevel har jeg prøvd å skjule det og holde det hemmelig i alle år. Det har for øvrig skjedd i virkeligheten også, at noen ikke tror på meg når jeg sier at jeg har det. Jeg tar et som et tegn på at jeg er flink til å sminke de vekk. Haha. Jeg kan ærlig innrømme at jeg aldri har ment at det har kledd meg og hvordan jeg ser ut. Det har vært så in med fregner den siste tiden, og det har vært helt sprøtt å se at mens andre begynner å sminke seg fregner, så har jeg alle disse årene gjort alt jeg kan for å sminke dem vekk. Man vil gjerne ha det man ikke har, ligger det kanskje noe i det? Nå begynner det for øvrig å bli vanskelig å skjule selv med dekkende foundation etter sydenferien vår. Her kan dere se:

– Jeg er en person som tenker veldig mye. Å se på nyhetene kan ødelegge dagen eller til og med uken min, om det er “feil” bilder som vises, eller “feil” informasjon som blir lest opp av nyhetsankeren. Barn og babyer som blir misbrukt og drept. Hvordan unge jenter i andre deler av verden må prostituere seg for å forsørge familien sin, og hva slags ettervirkninger det får. Eldre som blir behandlet dårlig på sykehjem. Barn som blir drept i krig fordi voksne ikke er enige om religion. Jentebabyer i Kina som blir kastet i elver og dumpet i søplekasser. Nei, vet dere hva. Jeg blir altså så dårlig at jeg blir fysisk kvalm. Man føler seg så maktesløs når man sitter i Norge med egen familie og ikke vet hva man kan gjøre som kan hjelpe. Jeg vet ikke hvordan andre takler det, jeg har rett og slett måtte kutte det fullstendig ut fordi det tar over livet mitt å tenke på hvor mye grusomt som skjer i verden hver eneste dag. Jeg blir liggende våken om natten mens hjertet mitt blør av å tenke på hva som har ført til at mennesker kan være så ondskapsfulle, og at verden noen steder er et så grusomt sted.

Dette var et utrolig vanskelig blogginnlegg å skrive, jeg tror jeg har sittet her og skrevet i over en time nå. Ha en kjempefin kveld videre!

ET LØFTE JEG ER GLAD JEG HAR BRUTT

Jeg ser på Fredrik. Vi sitter hjemme hos meg i Gjøvik, i min seng, og har vært sammen i nøyaktig 6 måneder. Kalenderen viser 2014, og det er vår. April, for å være mer eksakt. Jeg har ikke fått mensen og tror selvfølgelig at jeg dermed har blitt gravid. Jeg har ikke telling på hvor mange slike episoder vi har vært gjennom, både før og etter barna.. Haha, er det mulig.. Fredrik turte ikke annet enn å kjøpe med en test til meg da han skulle komme på besøk, og jeg løper ned på badet hjemme for å ta den. Foreldrene mine var bortreist for dagen og søstrene mine var heller ikke hjemme. Det var den eneste grunnen til at jeg turte å si ordet “graviditetstest” høyt.

Jeg tar med den opp igjen når jeg er ferdig, og mens jeg sakte går opp trappen kikker jeg på resultatet. Plutselig slår det meg: Jeg vet ikke hvordan den skal se ut for å være verken positiv eller negativ. Pulsen stiger, sammen med at jeg føler meg litt dum. Jeg roper opp til Fredrik om han har bruksanvisningen, og husker at jeg må le litt av meg selv for å ha brukt det ordet i sammenhengen med en graviditetstest.

Vi blir sittende på sengen og lese den samtidig som vi ser på testen, ganske stressede begge to. Etter å ha sett frem og tilbake på hva som betyr hva, så konkluderer Fredrik: Ok, men.. Da er du ikke gravid da? YES!

Jeg puster lettet ut. Tenk om det skulle skjedd da?!

“Men du ville tatt abort uansett, ikke sant Jessica?” spør en 16 år gammel Fredrik meg mens han sitter på sengekanten min.

“Eh, ja. Det kan jeg love deg Fredrik!” svarer jeg raskt.

NOAH ER 11 MÅNEDER GAMMEL

Hei alle sammen! I dag dro søsteren min som har vært på besøk siden hun hentet oss på flyplassen natt til lørdag, hjemover igjen. Hun har bursdag i dag, så vi fikk feiret henne i går kveld med middag ute på en kjempefin restaurant her i Larvik. Barna var også med og spiste, det var veldig hyggelig! Det er ikke så alt for lenge til vi ses igjen, fordi vi om ganske nøyaktig en måned skal feire 1-års dagen til Noah her i Larvik!

I dag er han 11 måneder gammel, og nå er det snart gått et helt år siden han ble født! Vi har ikke gjort så mye i dag da, for å være helt ærlig med dere er jeg fortsatt rimelig redusert etter hjemreisen vår, så vi har ikke store planene i dag heller. Barna sover luren sin nå og våkner nok hvert øyeblikk – det gleder jeg meg til, for da er det ikke så stille her lenger som hva det er når kun Fredrik og jeg er våkne, sittende alene i stuen. Haha!

Vi har spist litt jordbær og Nutella i dag, og Fredrik har lekt og kost seg masse med guttene mens jeg smått begynte å tenke på bursdagen til Noah. Nå i september må jeg nok starte planleggingen av Noah sin aller første bursdag. Det skal bli så gøy! Begynner jo virkelig å bli dreven på selskapsplanlegging nå etter de 2 bursdagselskapene + bursdagsmorgnene for Leo, + 2 dåpsfeiringer til hver og en av dem. Det er helt rart at den lille babyen min snart fyller ett år. Jeg synes det siste året har gått så utrolig raskt, og med det i tankene kan jeg ikke få takket meg selv nok for at jeg bestemte meg for å ha ett ekstra år hjemme med den lille herligheten min.

Ha en kjempefin søndag ♥

SAVNET HAR VÆRT STORT!

I dag tidlig klokken halv syv på morgenen, kom vi endelig inn dørene her hjemme etter å ha vært på reisefot med barna siden klokken 20.00 i går kveld. Jeg hadde altså ikke sovet før vi kom hjem, så jeg sto opp klokken 14:00 i dag og da hadde barna allerede vært våken mange timer med pappaen sin!

Fredrik var såå glad for å se oss igjen, og jeg var så glad for å se han igjen også. Jeg har savnet han så mye at det har gjort helt vondt, jeg hadde helt sommerfugler i magen når jeg endelig fikk se han igjen i dag tidlig!

Processed with VSCO with f2 preset

{

Det er så utrolig godt å være hjemme igjen♥

DERFOR SA JEG IKKE I FRA TIL DEN FULLE MOREN:

Etter jeg skrev DETTE blogginnlegget hvor jeg skriver om at vi så en full mamma komme inn på lekeplassen hvor sønnen min lekte her på utenlandsferie, fikk jeg mange spørsmål om hvorfor jeg ikke sa i fra til vedkommende. Jeg leste til og med i et kommentarfelt på Facebook at jeg var minst like ille som den fulle mammaen, som var for feig til å si i fra. Hallo, folkens! Alvorlig talt?

Jeg vet av flere ulike grunner at denne kvinnen var mamma. (Holder litt tilbake akkurat her av hensyn til personvern) Barna og hennes samboer/mann satt også på et bord et stykke unna. Hennes mann/samboer så ikke full eller overstadig beruset ut, da ville jeg åpenbart sagt i fra umiddelbart.  Jeg ville selvfølgelig også sagt i fra dersom denne fulle mammaen kom gående inn på lekeplassen med barna sine alene, samtidig som hun var full. Dette var altså ikke tilfellet. Hun kom nemlig gående alene.

Jeg synes det var et skikkelig dilemma å finne ut av om jeg skulle si noe eller ikke, og hva jeg i så fall skulle si. Ville det nytte å snakke til et menneske som var så åpenbart dritings? Skulle jeg gå bort til bordet hvor pappaen og barna deres satt, og si i fra? Og hva skulle jeg si? Han var nok klar over at moren til barna hans var full, kanskje han til og med ba henne gå unna siden hun var nettopp det, og at det var derfor hun plutselig snublet inn på lekeplassen hvor vi befant oss.  Kanskje var han fly forbanna på henne fordi hun hadde drukket for mye, og trengte ikke en skjennepreken fra en fremmed mamma oppå det hele.

Jeg var definitivt inne på tanken på å si noe, men samtidig var far til barna sammen med barna deres ved bordet deres, og selv om det ikke gjør valget hennes (les: drikke seg drita full med barna tilstede) noe bedre – så følte jeg også på at det kanskje var å tråkke over en grense å gå bort til en edru mann og belære ham i hvor mye alkohol kona hans skulle drikke.

Jeg ville som sagt aldri gjort noe lignende i halvsøvne en gang, men når far til barna var med dem og jeg følte meg trygg på at jeg kunne konkludere med at han ikke var beruset, så klarte jeg ikke helt å se hvor en eventuell samtale med denne dama skulle føre hen.

Når det er sagt har flesteparten av alle på hotellet her har hatt drinker, øl og vin (gjerne mange av gangen) stående på bordet utover kvelden. Både jeg og mamma er veldig overrasket over hvor mye alkohol som inntas rundt egne og andres barn, uten at det betyr at jeg dømmer noen som velger annerledes enn meg som ikke drikker i det hele tatt på ferie med barna. Skulle jeg sagt i fra til alle vet jeg i hvert fall ikke hvor jeg skulle begynt. 

Dette handler om drikkevaner rundt barn, og det er åpenbart noe vi trenger mer fokus på, og det er også derfor det ble vinklingen på blogginnlegget jeg skrev. Jeg synes det er helt forkastelig om det er noen som mener at det er helt uproblematisk å drikke seg så fulle på ferie med barn tilstede, selv om den ene forelderen er edru. Men uansett hva jeg synes om det, så får jeg ikke forandret andre mennesker. Man skal være en ansvarlig omsorgsperson også på ferie, og da mener jeg at man selv må vite hvor grensen går uten at jeg skal trenge å ta på meg oppgaven å gå rundt til andre foreldre og fortelle dem hvor mye de kan drikke.

Jeg hadde uten tvil sagt i fra dersom det ikke var noen annen omsorgsperson tilstede, og av hensyn til barna ville jeg også sagt i fra dersom de så ut til å være i fare. Man kan selvfølgelig stille spørsmål omkring hvor skremmende det er for et lite barn å se mamma full, men i bunn og grunn handler ikke denne saken om at jeg er feig som ikke sier i fra, den handler om foreldre som ikke er sitt ansvar bevisst.

DEN SISTE KVELDEN

God kveld! Her startet dagen med et brak, bokstavelig talt – det tordnet, lynet og regnet som bare det. Noah og jeg var nede ved bassengene i halv åtte tiden på morgenen, men måtte snu etter noen minutter på grunn av det dårlige været. Etter vi hadde spist deilig hotellfrokost alle sammen, og slappet litt av på hotellrommet, ble det omsider en del sol og vi kunne legge oss i solen ved bassengene likevel. Det varte ikke sånn alt for lenge i dag, men et par timer i solen ble det i hvert fall. Nå i morgen er det spådd bedre, og vi reiser på kvelden i morgen og får heldigvis hele dagen her i Spania til å bade med barna, slappe av i solen, og bare nyte det aller siste av den herlige ferien vi har hatt.

Men nå er det vår siste kveld her nede, og jøye meg som tiden har flydd! Det føles ikke ut som at det i morgen er en uke siden vi tok fly og dro på ferie. Jeg håper virkelig flyreisen tilbake til Norge går like knirkefritt som flyreisen hit gikk, og jeg gleder meg såå mye til å se min kjære Fredrik igjen! Vi har snakket sammen på videosamtale flere ganger denne uken, både med og uten barna. Han savner guttene veldig mye naturligvis, meg også. Det skal bli så godt å komme hjem til han igjen ♥

Jeg skriver til dere fra sengen nå. Ungene sovnet for en halv time siden og jeg hører de puster mens øyelukkene mine bare blir tyngre og tyngre jo mer jeg trykker på tastaturet. Føler meg helt kjørt! Det er jammen ikke bare-bare å være på ferie med to små barn altså. Det skal jeg gladelig innrømme. Men så koselig som vi har hatt det!

Jeg gleder meg til å skrive til dere fra vår siste feriedag i morgen før vi drar hjem. Ha en kjempefin kveld alle sammen!

FYLLEFERIE MED BARNA

I går opplevde jeg noe som gjorde at jeg fikk litt grøsninger nedover ryggen.

Jeg er på lekeplassen her på det særs barne-og familievennlige hotellet vi er på i Mallorca. 98% av gjestene her er småbarnsfamilier, de resterende 2% er pensjonister. Hotellet vårt har til og med “family” i navnet sitt, så det sier i grunn sitt.

Jeg har allerede lagt merke til at barn ikke er noen stopper for å dra med seg flere øl fra all inclusive-baren og bort til bassengene og solsengene. Gjerne før klokken 12 på formiddagen. Jeg ville ikke gjort det selv, men jeg dømmer ingen av den grunn bare så det er sagt. Folk må ta sine egne valg, det er ferie og jeg skjønner greia. Jeg er veldig glad for at jeg er såpass bevisst på at jeg vet at det ikke nødvendigvis er noen fasit på alle spørsmålene, valgene og utfordringene man møter i livet, både som forelder men også som menneske. Man må ta de valgene man selv føler er mest riktig, og man skal alltid vise respekt for valgene andre tar så fremt de ikke er åpenbart til skade for noen.

Likevel sitter jeg igjen med noen spørsmål og en uggen følelse i hele kroppen etter opplevelsen i går. For da Leo leker og ler på lekeplassen, samtidig som jeg og min mamma sitter på benkene ved siden av og følger med, heier når han skal klatre, og forteller hvor flink han er når han sklir – og Noah ligger sovende i vognen sin – så kommer det en annen mamma inn på lekeplassen. Hun sjangler som bare det, og det er ikke akkurat vanskelig å se at hun rett og slett er drita full. Hun ramler bokstavelig talt ned på en stol, og forsvinner ut fra lekeplassen noen minutter etterpå etter litt mer sjangling og nesten-snubling. Jeg vil ikke virke belærende, for er det en ting jeg virkelig ikke er – så er det det. Men den vonde klumpen i magen kommer likevel gradvis, og spørsmålene like så. 

Er det sånn det skal være? Fylleferie med barna?

Jeg går meg en liten tur rundt på hotellet og synet møter meg flere ganger. Det sitter familier og små barn ved flere av bordene, og flere foreldre er rett og slett fulle!

Er dette greit? Jeg synes ikke dette er greit!

Om noen vil ta seg et glass vin når de er på ferie, så skal jeg absolutt ikke rette noen pekefingre mot noen. Ei heller om du velger å ta to glass. Eller tre. Du er et voksen menneske og burde klare å ta disse avgjørelsene helt uten innblanding fra andre, og jeg skal ikke legge meg borti det.

Men å drikke seg overstadig beruset på ferie med barna dine slik at du snubler inn på lekeplassen klokken halv ni om kvelden, det burde vel man som en ansvarlig voksen- og omsorgsperson gjøre det man kan for å unngå?

Jeg drikker ikke på ferie med barna. Det er min avgjørelse og den står jeg ved. 

Jeg tenker som så:

Hvor mye koster det meg å ikke drikke når jeg er på ferie med barna?

Ikke spesielt mye, gitt!

Det handler ikke om at jeg blir full av å ta et glass vin, det handler om prinsippet. Hvorfor må man drikke vin, øl eller i det hele tatt for å kose seg på ferie? Det virker som at det er mange der ute som ikke kan kose seg og slappe av uten å drikke, og det synes jeg i så fall er litt trist! Mange stiller spørsmål omkring hvordan jeg skal klare å lære barna mine til å ha et sunt forhold til alkohol om jeg ikke viser at jeg drikker rundt dem og at det gjøres med omhu.

Jeg sitter kun og lurer på hvorfor jeg på død og liv må introdusere barna mine for alkohol når de er 2,5 år og 10 måneder gamle? Og MÅ det skje på ferie? Kan det ikke vente til de er eldre, og til de er i trygge omgivelser som de kjenner godt? Vil ikke det være mye bedre kontra å gjøre det på familieferie på et helt nytt og ukjent sted?

Det skal være lov og kose seg i ferien sin, og man skal få ta egne valg. Jeg har full forståelse for at alle ikke velger som meg. 

Du merker kanskje ikke så mye forskjell på 3 og 4 glass vin, men hvordan vet du om barnet ditt gjør det?

JEG VIL IKKE AT DET SKAL TA SLUTT..

God ettermiddag dere!

Nå sitter jeg på hotellrommet igjen med fineste Noah som krabber rundt her som en gal! Mamma er nede ved bassengene med Leo så lenge, siden Noah og jeg sårt trengte en liten pause fra solen. Jeg er så redd for at han skal bli brent og han er blitt litt rød på armene i dag, og siden solen steker nesten uansett hvor du befinner deg her nede, og han ikke akkurat sitter rolig om vi først skal befinne oss i skyggen, så fant vi ut at en liten tur på hotellrommet med air condition passet fint for en stund.

I dag har vi vært på stranden! Barna elsket det. Eller, Leo elsket det så lenge han fikk leke i vannkanten, og Noah likte best å være med meg ut i havet for å bade. Det er så deilig at det er så varmt, og jeg kjenner at jeg gruer meg til kulden i Norge igjen. Nå er det kun to netter igjen her før vi skal hjem til Larvik. Vi drar for øvrig ikke før på fredag kveld, flyet fra Palma går rundt midnatt og vi er hjemme i Larvik i 6-tiden på morgenen. Jeg har litt hjemlengsel, men samtidig liker jeg meg så godt her nede i varmen. Som jeg kommer til å savne det! Jeg sitter med følelsen av at jeg synes det er greit at selve ferien snart tar slutt, men på samme tid føle at jeg aldri vil at varmen skal ta slutt. Nå går det jo veldig mot høst og etter hvert også vinter i Norge, så det er en stund til neste gang vi kan sprade rundt i badetøy.

Jeg har for øvrig bestemt meg for å få til en ferie for kun Fredrik og meg noen måneder frem i tid. Det hadde vært så koselig! Vi har aldri vært på ferie alene før, og jeg håper vi kan få til det. Det hadde vært så hyggelig, selv om savnet etter barna hadde slått meg ned allerede i det vi hadde nådd flyplassen. Haha! Neida, jeg vil virkelig få til en tur. Det fortjener vi, synes jeg!

Nå har jeg en liten gutt her som bokstavelig talt klatrer på meg, så vi må snakkes litt senere. Ønsker alle sammen en kjempefin onsdag!

SÅNN ER DET Å HA BARN

Hei dere!

Da er vi kommet tilbake til hotellrommet nå for et par timer siden. Jeg fikk lagt en sovende Noah i sengen sin, og slappet av litt selv. Han var veldig sliten etter en dag full av nye inntrykk, og sovnet i vognen sin mens vi var ute etter å ha spist litt middag ute. Det er den travleste middagen vi har spist ute siden vi kom hit tror jeg. Leo løp i alle retninger, knuste et glass, skrek uten grunn med Noah, la seg på gulvet, tok av seg sandalene og gjemte den ene, og bar en stor stein fra lekeplassen (som lå utenfor restauranten) inn der hvor vi spiste på en stol. Haha, hva skal man si? Han er ganske livlig om dagen! 

Før pleide jeg å kvie meg litt for å gå ut å spise med Leo, som for øvrig var før vi fikk Noah. Jeg var redd for at han skulle lage masse støy, være urolig og utålmodig. Det har jeg sluttet med! Sånn er det å ha barn. Spesielt når de er i trassalderen. Man må bare gjøre så godt man kan og si ifra om de gjør noe de ikke skal gjøre, forklare og være så tålmodig man kan. Det er jo sånn de lærer til å bli anstendige mennesker i fremtiden ♥ Eller hva?

Nå venter en lang dag på stranden i morgen så jeg er nødt til å få lagt meg snarest mulig. En litt sen oppdatering i dag, men bedre sent enn aldri! 

Håper dere har hatt en super tirsdag!

UKENS SPØRSMÅL: SLUTTE Å BLOGGE? ALENE MED BARNA? ++

/Inneholder en link til reklame

Er du i syden alene med barna dine? Hvorfor er ikke Fredrik med?

– Jeg føler jeg har svart på dette flere ganger allerede, men siden det er flere som har spurt svarer jeg en gang til likevel. Jeg er ikke i Spania alene med barna. Jeg hadde selvfølgelig klart å dra alene også, men når det var første utenlandsturen til barna og min første på 6 snart 7 år synes jeg det var betryggende å ha med noen. Fredrik hadde ikke flere ferieuker igjen, så derfor er min mamma med oss her i Mallorca. Det er veldig hyggelig!

Er håret ditt falskt?

– Håret mitt er ikke falskt. Jeg bruker ikke extensions og har ikke gjort det siden 2014. Vet ikke hva som skjedde med håret mitt, det begynte bare plutselig å vokse veldig. Jeg har ikke gjort noe for å få lengden jeg har nå, annet enn å vaske det normalt og kutte ut å rette det, føne det osv.

Hvor er kjolen på dette bildet fra?

– Den finner du HER. //reklamelink

Hvordan merket du/fant du ut at du hadde delte magemuskler?

– Jeg oppdaget det da jeg trener relativt mye og merket at det var noe som ikke stemte helt. Husker spesielt godt at jeg fikk vondt rundt det området hvor magemusklene var delte om jeg gjorde enkelte treningsøvelser og så videre. Fikk det deretter bekreftet hos legen min. Om du lurer på om du har delte magemuskler vil jeg anbefale deg å besøke legen din, og om du er i tvil ville jeg også besøkt legen. Min opplevelse er jo ikke noe sikkert tegn! Om man har dette skal man forresten ikke gjøre “vanlige” treningsøvelser som går direkte på de rette magemusklene, da dette oftest forverrer problemet.

Når tenker du å slutte å blogge?

– Det har jeg ikke planlagt. Det skjer når det skjer. Jeg kommer ikke til å gi meg med det første! Det er helt garantert at bloggen ikke kommer til å vare for alltid (dessuten er det en jobb som krever mye på mange andre plan enn enn “normal” jobb, uten sammenligning for øvrig) så for å konkludere må jeg nok si at jeg kommer til å holde på en stund til, men at jeg ikke kommer til å holde på i en evighet om det ikke gir meg noe lenger.

Hvorfor forteller du ikke hvilket hotell dere bor på i Mallorca?

– Jeg skrev det på Facebook for en liten stund siden som svar på en kommentar, men etter det fikk jeg tips fra flere av dere lesere at jeg burde holde det for meg selv for å skjerme barna. Synes det hørtes fornuftig ut, så derfor har jeg ikke svart på det nærmere enn at vi bor i Alcudia.

Og så vil jeg bare svare litt på en misforståelse som har oppstått her på bloggen med jevne mellomrom, spesielt siden jeg startet med faste “Ukens spørsmål” – blogginnlegg. Noen lesere leter etter spørsmål under blogginnleggene mine for å se om det er samme spørsmålene som kommer på Ukens spørsmål spalten min, og så mener noen at jeg dikter opp spørsmål selv når de ikke finner spørsmålene jeg svarer på i disse blogginnleggene, under nylige blogginnlegg som kommmentarer.

Jeg får ikke kun spørsmål her på bloggen. Faktisk er det her inne jeg får færrest. Jeg får spørsmål på Facebook-siden til bloggen, på Instagram meldinger, på mail, masse på Snapchat (@Mammasom16) og til og med også på min private Facebook. Når flere spør om de samme tingene tar jeg derfor med spørsmålene på denne spalten, selv om spørsmålene ikke nødvendigvis er stilt her inne på bloggen, slik at leserne mine kan få svar på det de lurer på. Jeg er riktig nok ganske flink til å svare på Snapchat, men så er det også der inne jeg får flest spørsmål – så å svare alle er ikke så enkelt.

Ville bare oppklare det for dere! Nå sover guttene og jeg skal straks i seng selv, etter nok en kjempefin dag i ferien vår ♥ Håper dere har fått en fin start på uken!

Klem