UKENS SPØRSMÅL: INTIMGRENSER, UTROSKAP ++

Har du strekkmerker på magen etter graviditetene? Synes du strekkmerker er stygt?

– Nei, jeg har ikke fått noen strekkmerker på magen. Selv har jeg stusset over det siden jeg gikk veldig raskt opp i vekt og fikk stor mage i begge svangerskapene. Fikk litt strekkmer bak på leggene (haha) samt littegrann øverst på venstre lår, og noen på sidene av rumpa. Plager meg ikke i det hele tatt, de har uansett bleknet helt. Jeg synes det er rart jeg ikke har fått flere ettersom graviditene også var såpass tette. Strekkmerker er ikke stygt, det er helt normalt og den desidert største delen av verdens befolkning har det i mindre eller større grad.

Bruker du mye sminke?

– Jeg vil si jeg bruker en del, men ikke voldsomt mye. Jeg bruker stort sett bare tre produkter: Foundation, pudder, og lipliner. Jeg bruker ingenting på øyenbrynene mine fordi jeg synes de er finest naturlig, de er veldig mørke naturlig også. Føler nesten et press på at jeg måå ordne brynene mine “on fleek” med dip brow og hele pakka, men det bryr jeg meg ikke om. Liker de slik de er naturlig! Ellers setter jeg på meg løsvipper da, men det regnes kanskje ikke som sminke? Bruker for øvrig ikke løsvipper hver dag, og det samme med selvbruning.

Heei! Lurer litt på hva du synes om innlegget til rosablogger Stina om intimgrenser mellom henne og kjæresten?

– Så gøy at du spurte om dette! For dere som ikke har fått det med dere, så skrev denne bloggeren et blogginnlegg om hvilke intimgrenser som fantes i hennes kjæresteforhold. Deriblant at de har hvert sitt bad, at de ikke sitter på do foran hverandre, og at de ikke vasker hverandres klær. Dette har hun fått masse kritikk for (ikke så veldig overraskende, bloggere flest får kritikk for det meste, og spesielt om det er snakk om valg som ikke er helt A4) Jeg synes det er kjempefint at de har funnet en løsning som fungerer for dem. Er det ikke egentlig det kjæresteforhold handler om da? Å finne ut hva som fungerer for seg og sin partner – og det har åpenbart dette paret gjort. Jeg vasker selv klærne til hele familien her, men jeg raper ikke en gang foran Fredrik, og går i hvert fall ikke på toalettet foran han. Men igjen så handler dette om hva man selv er komfortabel med. Synes det er kult av henne å være åpen om noe hun helt sikkert visste hun kom til å få kritikk for, dette er jo deres valg og skader ingen. Men det er min mening da 🙂

Du skryter av at du ikke har fikset på utseendet ditt, men er jo ganske lett å se at du har gjort endringer med utseendet ditt når man ser hvordan du feks så ut i 2015?

Jeg har ikke fikset på utseendet mitt. Har nok bare blitt flinkere til å sminke meg, fått lengre hår, etc. Og bare vokst litt opp, rett og slett. Jeg var 16 år i 2015, nå er jeg 19 år og det er klart man forandrer seg naturlig på 3 år 🙂 Ser du ut som da du var 16 år?

Kan du starte med videobloggene dine snart?

– Ja, men jeg lurer på hva dere har mest lyst til å se. Med Fredrik, uten Fredrik? Gjerne kommenter under dette blogginnlegget om dere har noen ønsker!

Hva synes du om å bruke pels?

– Det synes jeg er motbydelig og jeg håper ingen faktisk mener at det er nødvendig å bruke pels når vi er kommet til år 2017. Pelsindustrien burde vært lagt ned for lenge siden, for vi trengte kanskje pels før i tiden når menneskeheten ikke hadde så mye valg, men Ingen trenger pels i 2017. Det er rett og slett bare tull og tøys. Jeg må si jeg stiller meg undrende til hvorfor noen mennesker enda velger å bruke det når det i bunn og grunn er å drepe dyr for forfengelighetens skyld. Statussymbol kanskje? Jeg bruker mye heller fuskepels samtidig som jeg får beholde nattesøvnen min.

Hva hadde du gjort dersom Fredrik hadde vært utro mot deg nå? Og kan du spørre Fredrik hva han hadde gjort om du hadde vært utro?

Det vet jeg ikke, det hadde kommet veldig an på. Nå vil jeg bare understreke at det ikke er noen grunn til at vi skulle gjort det mot hverandre, men jeg kan svare ut i fra om det hadde skjedd. Det er jo litt forskjellig hva man definerer som utroskap. Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle svare på, jeg føler på et ansvar for å lære guttene mine at det er uakseptabelt å gjøre mot noen man er glad i. Jeg har skrevet litt mer utfyllende om dette i et blogginnlegg tidligere som du kan lese HER.

Fredrik: “Jeg hadde blitt lei meg, veldig såret og sint, men hadde ikke gått fra Jessica. For det hadde jeg aldri i verden klart.”

Håper dere likte svarene i denne ukens spørsmål. Klem!

EN LITEN OPPDATERING

Hei dere ♥ Tenkte bare å skrive en liten oppdatering til dere før helgen går ordentlig i gang for min del! Vi har faktisk ingen planer denne helgen, og det synes jeg er veldig deilig. Leo var så herlig før han la seg i stad, han sier så mye koselig og fint. For en fin alder han er i nå! Nok en barnehageuke er over for hans del, men kjenner jeg han rett våkner han opp i morgen og det første han spør om er “Dra i barnehagen?” slik han alltid gjør. Så godt det er å vite at han trives så godt! Jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til Noah skal begynne neste høst, han er virkelig en skikkelig mammadalt – og selv om jeg synes det er så fantastisk, så er han utvilsomt ekstra avhengig av meg selv om han er bikket ett år. Samtidig føles det litt godt å ha erfaringen vi sitter på nå fra Leo begynte i barnehagen, og bare det å vite at vi har vært gjennom det en gang tidligere gjør det litt enklere å forholde seg til. Det blir som med alt annet med baby nummer to – man vet mer av hva man går til!

Uansett! Var ikke bildene av guttene under her helt herlige?! Jeg har blitt helt oppslukt i Instagram de siste dagene, og har vært mer aktiv enn på veldig lenge. Derfor tenkte jeg å dele noen av de siste postene mine på Instagram her på bloggen, i og med at jeg på Instagram deler fine øyeblikk som oftest ikke kommer ut på bloggen. Jeg heter som vanlig @Mammasom16 på Instagram, du må veldig gjerne følge meg om du vil!

Til slutt må jeg få ønske dere en veldig god helg, og jeg håper dere nyter fredagskvelden videre!

NÅ ER DET NOK!

Det har gått alt for langt nå, og jeg er så lei! I dag har jeg satt en skikkelig stopper for meg selv når det kommer til å spise sukker. Jeg blir helt skremmende avhengig, og klarer ikke å begrense meg. Det er faktisk litt flaut å innrømme, men vi kan ikke en gang ha noe sukkerholdig i skapene hjemme her, for jeg spiser opp alt. Haha! Fredrik har begynt med å gjemme sjokoladene sine fra meg, så det sier jo sitt. Ironisk nok har jeg gått ned litt mer i vekt enn jeg personlig synes jeg kler i det siste. Litt rart – etter graviditeten med Leo slet jeg med å gå ned 15 kg og klarte det etter et halvt år, nå sliter jeg med det motsatte. Jeg har en bmi som tilsier at jeg nesten er undervektig nå, og det vil jeg ikke ha.

Nå som jeg først skriver litt om kosthold og helse, tenkte jeg at jeg kunne si noe om treningen min også – som jeg har fått ganske mange spørsmål om siden Noah ble født. Jeg har kuttet ut å jogge og løpe så mye nå, ettersom jeg egentlig beveger meg nok i massevis i hverdagen, og fordi jeg ikke ønsker å gå ned mer i vekt. Jeg trener for øvrig fortsatt styrke, og da synes jeg det er kjempegøy å kunne trene litt med barna. Jeg trener mest med Noah, siden Leo er i barnehagen på dagtid når jeg trener. Men det er gøy å kunne trene litt med Leo også siden han er blitt så tung, og samtidig ler mens jeg trener med han. Haha! Han synes det er så morsomt, så det er jo litt motiverende også.

Noen andre småbarnsmødre har spurt om tips til trening når de ikke får dratt ut om kveldene på grunn av barna. Men det er det som er så fint, du trenger ikke dra noen steder. Jeg har aldri vært på et treningssenter. Å trene hjemme fungerer godt nok, men det er klart du må være fokusert og ikke minst også motivert om du ønsker å få utbytte av det. Jeg har flere øvelser jeg gjør som er blitt favoritter hos meg, men oftest finner jeg trene-hjemme videoer på youtube. Det er heller ikke sånn at du nødvendigvis MÅ ha så mye utstyr i starten heller, og har du små barn kan du som meg også trene med dem. Mer om trening kan jeg skrive i et eget blogginnlegg om dere vil det!

Jeg er i hvert fall nød til å kutte ut sukker fremover, så i dag har jeg kjøpt meg sukker-erstatning igjen. Det er jo helt genialt! Likevel kommer nok suget etter sjokolade til å melde seg rimelig snart. Og iskrem. Og kaker, kjeks, godteri og brus. Jeg har spist så mye dritt i det siste at jeg blir helt gal av å tenke på det, og jeg gleder meg veldig til å spise sunt fremover igjen. Den første tiden uten sukker er alltid verst, etter hvert går det seg forhåpenligvis til..

Noe særlig mer kroppsfokus fremover blir det heller ikke om dere ønsker å lese mer om trening. Selv om jeg enda får spørsmål om jeg kan legge ut bilder av kroppen min. Jeg forstår ikke hvorfor noen er så opphengt i å se andres kropp, men det er nå meg. Når det er sagt husker jeg så godt at jeg målte magen min da jeg var høygravid med Leo ca 3 uker før han skulle bli født. Omkretsen rundt magen min målte jeg til 110 cm. For lille meg som er 1.59 cm høy så hadde jeg rimelig stor mage, noe jeg bare synes er veldig koselig! Men i ettertid er det også litt gøy å være vitne til hvordan kroppen omstiller seg fullstendig, og hvordan magen etter et svangerskap har den egenskapen at den kan trekke seg helt tilbake. Det er virkelig helt fantastisk hvordan kvinnekroppen er laget!

HAN VIL ALLTID VÆRE PAPPA TIL BARNA MINE..

I dag gjorde vi noe vi ikke har gjort på veldig lenge. Vi hentet Leo i barnehagen alle tre! Jeg tror han synes det var veldig stas at vi kom samlet for å hente han, vanligvis så er det jo kun Fredrik som tar seg av den biten, sett bort i fra de dagene han jobber lenge. Da er det jeg som henter. Så jevnt over er det lenge siden vi har hentet han samlet. Men i dag hadde Fredrik fri, så da var det en veldig koselig ting å kunne gjøre sammen. Dagens høydepunkt er for meg når vi samles igjen. Når Fredrik kommer hjem fra jobb og hvor glade barna blir kommer nok alltid til å være det største for min del!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen og hører barnelatter, det er virkelig den herligste lyden i hele verden. Fredrik sitter nemlig ved siden av meg med Noah på fanget, snakker til ham og får han til å le. På en måte jeg vet at jeg ikke får ham til å le. Det er noe helt eget ved så se hvor mye barna betyr for Fredrik. Det ser man utrolig godt, man trenger ikke en gang kjenne Fredrik for å se det.

Noen ganger så er det litt morsomt, men samtidig merkelig å tenke på at uansett hva som skjer videre i livene våre og i fremtiden, så vil vi måtte ha noe med hverandre å gjøre for resten av livet på grunn av barna vi har sammen. Tenk hvor lenge jeg kommer til å kjenne Fredrik? Uavhengig av hva som skjer i fremtiden, så vil han alltid være pappa til barna mine. Barna våre. Noen ville kanskje fått litt panikk av den følelsen om de hadde fått barn med noen i så tidlig alder, men jeg er ikke det spor bekymret. Fremtiden kan ingen forutse, og livet har lært meg at bare et øyeblikk er nok til å endre den uansett. Poenget er bare at jeg ser at han ville gjort alt for dem, og jeg er ikke i tvil om at de alltid, uansett hva som skulle skje, vil ha en flott pappa. Han elsker dem uten tvil like høyt som det jeg gjør!

AVSLØRT

I dag har dagen blitt tilbrakt inne med regnet pøsende utenfor, sammen med begge guttene mine alene. Vi sitter i stuen alle tre og tven surrer litt på i bakgrunnen mens vi leker på gulvet. Leo får plutselig øyne på en gravid dame som dukker opp på skjermen.

“Oi!” utbryter han.

“Mamma! Se på den! Stoor mage!” fortsetter han.

“Ja, vet du hva Leo? Hun har en baby i magen og det er derfor magen hennes er så stor.” svarer jeg mens jeg smiler til det mildt sagt overraskede ansiktet hans.

Nye bilder av den gravide damen ruller over skjermen, og nok en gang utbryter Leo med store øyne “Oi!” akkurat like overrasket som første gang.

“Mamma?” Leo kommer bort til meg mens jeg sitter med Noah lekende foran meg. Han står foran meg og klapper meg på magen mens han ser gravalvorlig på meg, før han sier:

“Baby?”

Takk skal du ha Leo 🙂

GRATULERER MED DAGEN, LILLE VENN!

Hurra! Gratulerer med dagen til min minste gutt som i dag blir ett år gammel! I dag er det et helt år siden vi kjørte til sykehuset tidlig om morgenen, en kald, grå, men veldig fin mandagsmorgen. Jeg satt faktisk og så på klokken tidligere i dag da den tikket til 11:04, for da var det nemlig nøyaktig ett år siden han ble født.

I dag har det aller meste gått på hans premisser, sånn synes jeg en bursdag skal være! Vi har derfor lekt med ballonger og trillet ball, sett litt på Disney Junior og kost oss masse i sofaen. Litt senere ble det bursdagslunsj her hjemme, favorittgrøten etterfulgt av litt yoghurt, smoothie og en bolle med glasur og non stop. Han var kjempefornøyd!

(Bare sånn til informasjon: Det er bare et av de mange kyssemerkene han har fått av meg i dag som er synlige på hodet hans her. Hah!

Storebror Leo har gått rundt i hele dag og sagt “Noah ett år i dag!” og klemmet han i tide og utide. Vi føler oss så heldige som fikk akkurat Noah inn i familien vår, og synes det er rart at han “bare” har vært hos oss i ett år, når det føles ut som at vi har kjent han i en hel evighet. Mamma, pappa og storebror elsker deg Noah! Gratulerer så masse med dagen din, gutten vår ♥

DET GIKK JO BRA MED OSS!

Til tross for dette, har jeg utvilsomt kjent på følelsen av å føle meg som en hysterisk mamma. Som ikke har lyst til å ta med babyen min ut på kjøretur uten bakovervendt bilsete, som nektet å spise noe av maten som frarådes når man går gravid, og som ikke tør å dra på båttur med barna uten redningsvest. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått høre fra generasjonene før min, som ler godt av «hysteriet» mitt mens de sier: “Da jeg var liten, satt vi i bilen uten belte mens pappa røyket mens han kjørte bilen. Og det gikk jo bra med oss!”

Og det gjør meg rett og slett forbanna. På 70-tallet ble det anbefalt for gravide å røyke! Jeg gjentar: Anbefalt! Bestemoren min røyket som en skorstein da hun var gravid med min mamma, men bare fordi det (heldigvis!) gikk bra med henne, så betyr jo ikke det at all forskning gjort på dette i ettertid er feilaktig, og at man dermed kan konkludere med at det er trygt å røyke når man er gravid.

Og det samme gjelder å sikre barn i bil med bakovervendt bilsete, å legge nyfødte på magen, og bruke redningsvest ute på selv den minste båtur, og så videre.

Følger vi ikke disse anbefalingene, så vil vi ikke bare ta valg som strider mot dokumentert forskning som går på tryggheten til barna våre – men alle barna som har måtte dø i forsøk på å finne ut av hva som er trygt og ikke for fremtidens mennesker, vil ha dødd forgjeves.

For ja, deg gikk det kanskje bra med – men forskingen lyver ikke. Du er én person. Tror du det gikk bra med alle?

Bilde: Skepsis Norge

Har du tenkt noe på hvorfor det ikke er noen her som kan fortelle at det ikke gikk bra med dem?

Enkelte ting var kanskje bedre før, men sikkerhet er virkelig ikke en av dem!

EN DAG KOMMER JEG TIL Å SAVNE DET

De små føttene som løper bort rundt sengen min om morgenen og som roper “Mamma våken?!” inn i ørene på meg klokken 05:00 om morgenen. En baby som våkner to ganger hver natt bare for å være heeelt sikker på at mamma og pappa fortsatt er der. Å aldri kunne sitte på toalettet eller dusje alene eller i fred.

Javisst er det slitsomt å være småbarnsforelder.

Men jeg vet at om barna er borte fra meg, om så bare en natt – så tenker jeg på dem. Jeg savner dem. Hva gjør de? Hvordan har de det? Savner de meg, savner de pappaen sin? Eller har de det alt for morsomt til å tenke på mamma og pappa kanskje.

For en dag vil dere være borte fra meg flere dager av gangen. Hvordan vil savnet kjennes ut da? På helgeturer og på ferier. Sammen med kjærester, sammen med venner, sammen med andre og selvfølgelig også uten mamma og pappa. Og jeg vil stille meg selv akkurat de samme spørsmålene som det jeg gjør når de er borte fra meg nå. For jeg vil alltid være mamma, uansett hvor store barna blir. Jeg vil alltid savne dem når de er borte fra meg, bekymre meg, og lure på om de har det bra.

Javisst er det slitsomt å ha små barn, men jeg vet at en dag, så kommer jeg til å se tilbake på det og savne det.

Jeg trenger den påminnelsen når det står på som “verst”. Når du ikke husker sist gang du fikk 5 minutter i stillhet helt for deg selv:

En dag så kommer jeg til å savne det.

JEG BLE SÅ OVERRASKET!

Hei alle sammen! Nå er barna lagt og jeg hadde endelig muligheten til å oppdatere dere litt igjen. Det går unna, altså! Jøye meg.

Gjett hva som skjedde i går? Noah var så utrolig nærme å ta sitt aller første skritt! SÅ nær. Gjett om vi ble overrasket! Jeg forventet det ikke, så jeg fikk veldig store øyne for å si det sånn. Det er så gøy å se hva han lærer på så kort tid nå. Han har stått alene i en ukes tid, og derfra husket jeg at det gikk veldig fort med Leo. Foreløpig bør jeg vel egentlig bare nyte at jeg kun har en liten gutt å løpe etter som løper selv, men det er så spennende å vite at han snart går på egenhånd, og ikke minst å se hvor stolt han blir selv når han skjønner at han er flink og får til noe nytt ♥

(Ja, Leo sovnet faktisk i bakgrunnen. Haha!)

Foreldrene mine dro rundt middagstider i dag sammen med søsteren min. Vi spiste familiemiddag alle sammen før vi dro, Fredrik og guttene var naturligvis også med. Ellers har deler av dagen gått av til å rydde etter bursdagen, men akkurat der skal jeg ikke ta så mye av æren selv. Fredrik har stått for det meste av ryddingen, og jeg sto for det meste av pyntingen før selskapet! En super fordeling etter min mening, men det er mulig Fredrik fikk litt mer å gjøre. Han er litt for snill med meg tror jeg. I morgen står ettårs-kontroll med Noah på planen, det gleder jeg meg veldig til. Hver dag med den lille skatten min er en dag jeg gleder meg til – det gjelder dem begge to.

Det hadde vært så gøy å kunne dele video med dere i løpet av den neste uken at Noah går, for jeg tror nemlig det er snakk om dager nå før han tar sine aller første ordentlige skritt. Jeg håper dere har hatt en kjempefin helg! Nyt de resterende timene av helgen da, det skal i hvert fall vi ♥

JEG FØLER MEG SÅ HELDIG

“Du mamma?”

Jeg sitter i bilen hjemme på gårdsplassen i Gjøvik med min mamma i oktober 2014.

“Jeg skal ikke bare lage meg blogg, da?” fortsetter jeg.

“Ja, hvorfor ikke?” svarer hun mens hun starter bilen.

Så da gjorde jeg det.

Mammaog16 kalte jeg bloggen, men jeg følte at det ikke passet helt, så jeg slettet den etter noen dager. Deretter startet jeg denne bloggen.

Etter utallige tullespørsmål om at jeg “må jo lage meg blogg nå som jeg er 16 og gravid!” sammen med refleksjoner og tanker jeg hadde gjort meg opp selv. Jeg ville skape noe eget, noe jeg savnet da jeg selv var gravid og trengte å føle at jeg ikke var alene om situasjonen. For det føltes utvilsomt slik ut, selv om statistikk viser at det er et tosifret tall 16-åringer som blir det hvert år. Ikke at det er så himla mye, og ikke at ønsket mitt var at det skulle bli flere. Men bare jeg kan bidra til at èn person ikke føler seg så alene om situasjonen sin som jeg gjorde så har jeg nådd målet mitt med bloggen.

Når man ser så mye statistikker og tall som det jeg har gjort de siste årene siden bloggen var et faktum i oktober 2014, for nøyaktig tre år siden nå, så er det lett å tenke at når det står at de mange tusen leserne jeg har hatt, bare er tall. Men det er jo mennesker, det er dere som leser hver dag. Det er helt sykt for meg å tenke, og jeg er så ydmyk og ikke minst takknemlig for alle dere som følger meg og leser det jeg skriver. Å være ung mamma har aldri vært noe særlig enkelt, men støtten jeg har møtt gjennom bloggen og fremfor alt trofaste blogglesere har virkelig gjort det lettere å tenke at jeg har vært god nok, og en flink nok mamma.

Dere har vært med meg gjennom brudd, to fødsler og graviditeter som tenåring, kolikkhelvete, flytting, utallige dates med Fredrik, herlige dager med barna og blitt med på å skape en toppblogger. Og det hadde jeg aldri trodd noen gang.

For meg vil jeg nok alltid bare være Jessica.

Jeg må innrømme at det er helt rart å tenke på hvor mye som ville vært annerledes i dag om jeg aldri hadde klikket meg inn på «Opprett din egen blogg» den tidlige formiddagen for tre år siden!