I skrivende stund nærmer klokken seg faretruende 22:00 på kvelden. Jeg pleier sjeldent å la det gå så lenge før jeg publiserer et nytt blogginnlegg i løpet av en dag, men i dag har det rett og slett ikke vært mulig å få til. Dette er hvorfor: Jeg er syk. Igjen. Enda hvor mye jeg har bedt og tryglet til barnehagegudene, så blir jeg syk, igjen og igjen. Fredrik derimot? Frisk som bare det. Jeg er til og med verre enn ungene mine, så hvor dårlig står det til med immunforsvaret mitt egentlig? Det er typisk da, spesielt med tanke på hvilken tid det er på året – og det faktum at vi har et barnehagebarn her hjemme som drar med seg litt av hvert hjem, for å si det sånn!

Dessuten får Noah flere tenner nå, og det merkes på det meste. Nattesøvnen blant annet, sammen med det slitne trynet mitt og ammehåret mitt som stikker ut til absolutt alle kanter. Og dagens antrekk bestående av et par gamle pysjbukser og en genser med peanøttsmør på. (Barna er veldig (!) glad i peanøttsmør). Men jeg ser ikke mørkt på dagene fremover av den grunn altså, det gjør jeg i grunn sjeldent. Jeg tar det meste med et smil og humor, noe jeg tror min kjære samboer er ganske glad for i dag. For det første han sa da han kom inn dørene her hjemme var “Vil du gå og legge deg litt? Du ser litt ganske sliten ut” Jeg måtte le, for han så ganske sjokkert ut etter at han hadde sagt det, akkurat som at han var redd for å ha sagt noe feil. Jeg gikk forresten ikke og la meg, for jeg hadde ikke samvittighet til å legge meg på ettermiddagen når barna likevel snart skulle legge seg. Den mammasamvittigheten, ass.

Nå blir det snart hjemmelaget nachos til middag, og en stor kopp kakao før det er natta. Småbarnslivet er herlig, men tøft noen dager!

Klem

Var det noe jeg aldri trodde jeg skulle få problemer med da jeg hadde fått mitt første barn, så var det ammingen. Det tror jeg var min siste og minste bekymringen, om det i det hele tatt var en bekymring. For la oss være ærlige her: Det SER jo så enkelt ut?

Jeg husker enda den konstante klumpen i magen da jeg hadde fått Leo, og etter 2 og 1/2 måned måtte si slaget tapt og gi opp ammingen. Dette høres sikkert helt latterlig ut, men den dagen gråt jeg til Fredrik fordi jeg var så lei meg over å måtte gi opp. Jeg sto også opp hver eneste natt for å pumpe meg i tillegg til det Leo våknet på natten, jeg hadde vært gjennom en rekke brystbetennelser og Gudene vet hva. For et sabla styr, og herregud som jeg slet! Jeg får jo bare lyst til å skru tiden tilbake og gi meg selv en stor klem! Og kanskje be meg selv ta meg litt sammen, for det er ikke verdens undergang selv om jeg skjønner at jeg ble lei meg fordi det var viktig for meg å få til dette. Noen spurte meg til og med om jeg sluttet å amme fordi jeg var redd for om brystene jeg hadde som tenåring skulle bli stygge (?) og vel, da så jeg rødt altså. Mest fordi jeg visste at jeg ikke hadde fått den kommentaren om jeg hadde vært 15 år eldre.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå har jeg ammet Noah i over ett år, og det har gått ganske så knirkefritt faktisk. Noe jeg er veldig glad for. Helt inntil nå nylig i hvert fall, for nå er jeg i gang med avvenning fordi han biter meg til blods og jeg til tider har blitt bekymret for om han er i stand til å bite brystene mine i stykker. Jepp, du leste riktig. Faktisk føles det ut som å amme en hai med fullt tannsett, om jeg skal være helt ærlig med dere. 

Kan vi forresten bare ta den diskusjonen med at man får stygge pupper av å amme, slik at vi har gjort det en gang for alle? 

1. Det er ikke ammingen alene som i så fall gjør at puppene dine vil henge eller bli “stygge”. Dette er det blitt gjort diverse undersøkelser rundt, og det er ingenting som tyder på at du vil unngå hengepupper dersom du lar være å amme! Det er for øvrig i hovedsak graviditeten i seg selv, samt en rekke andre faktorer som avgjør hvordan brystene dine blir seende ut etter svangerskap og fødsel: hormonene i graviditeten, vektoppgang, alder, hvor mange barn du har fått, og forskning viser også at det har en del å si om du røyker eller ikke. Røyking er nemlig en versting på dette området (også).

2. Det er ikke sikkert man får hengepupper eller “stygge” pupper eller hva enn du er redd for å få etter graviditeten heller. Dette er veldig individuelt.  Jeg har fått to barn og ammet 2,5 måned med førstemann og over ett år med andremann, og puppene mine er veldig langt fra stygge. Har venninner som har fått større pupper etter graviditet og amming, og noen som har fått mindre. Noen som har fått annerledes form (uten heng), og andre som har fått litt heng. Jeg forstår jo at mange kanskje ikke synes det mest estetisk tiltalende er å ha pupper som man kan slenge over skulderen om man vil holde dem på plass, men jeg tror helt ærlig at det er fåtallet som får hengepupper i den graden. Dessuten er ikke amming synderen i seg selv.

3. Folk må for all del droppe å amme om de ikke skulle ha lyst til det, jeg har forståelse for at det kan finnes mange grunner til at noen kvinner velger å ikke amme. Men om du på blodig alvor mener at du skal la være å amme barnet ditt fordi du ikke vil risikere at puppene dine skal bli “stygge” eller fordi du er redd for å få hengepupper, så har jeg en ting å si til deg: Ta deg sammen. Og les punkt nr. 1!

Klem

I dag tenkte jeg egentlig å lage en videoblogg til dere, men det ble med tanken fordi laderen til videokameraet mitt er blitt borte. Igjen. Noen ganger lurer på hvordan jeg har blitt et sånt kaosmenneske som mister ladere i hytt og pine, spesielt med tanke på at jeg har vokst opp i et hjem hvor mamma og pappa har hatt såpass stålkontroll på ting. Men sånn er det nå i hvert fall! Det var jo så morsomt at videoen hvor jeg viser dere at Noah tar sine første skritt fikk over 11´000 visninger! Jeg både vet og ser at dere vil ha flere videoblogger, så derfor føler jeg litt at jeg skuffer dere. Men jeg er glad for at jeg har voldsomt tålmodige lesere da, for Gudene vet hvor lenge jeg har mast om disse videobloggene… Det begynner nesten å bli litt flaut. Haha!

Leo kom bort til meg med sokker på hendene sine da Fredrik tok bilder av meg. Jeg lo så godt da jeg så dette bildet!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi har hatt en lang dag med mange følelser. Fredrik måtte dra hjem fra jobb i formiddag og vi har hatt en lang dag, men heldigvis endte alt godt. Vi skal sove hos moren til Fredrik i natt alle fire, noe Fredrik og jeg faktisk ikke har gjort siden det bare var oss to og ingen barn. Litt morsomt å tenke tilbake på! I morgen er det i tillegg foreldresamtale på formiddagen i barnehagen til Leo. Noe jeg er veldig spent på! Han er verdens herligste 2-åring. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er mammaen hans altså 😉

Når jeg ser på han og hvordan han er, så ser jeg hvilken god mamma jeg har vært helt siden han kom til verden ♥ I tillegg har jeg fått beskjed om noe veldig morsomt som jeg gleder meg til å fortelle dere mer om. Nei, forresten så har jeg lyst til å fortelle dere det med en gang. På mandag skal Leo og jeg på God Morgen Norge! Det var så gøy å bli invitert, faktisk ble vi invitert alle fire – men det endte med at Leo og jeg drar. Jeg håper dere har lyst til å få det med dere, og kan komme tilbake med mer informasjon dagen før 🙂

Håper virkelig dere har hatt en fin start på uken, og ønsker dere en veldig fin kveld videre!

I dag har vi hatt en søndag litt utenom det vanlige. Vi har vært hos moren til Fredrik, og fått massevis av kvalitetstid med Leo og Noah sammen med moren til Fredrik. Vi har spist middag, vafler og drukket kakao og barna har tegnet, lekt og fått mengder med oppmerksomhet og kos. Jeg droppet å ha på meg så mye sminke i dag, og dro til og med i Nike-joggebukse. De som kjenner meg vet at det ikke er likt meg i det hele tatt, men i dag var det rett og slett deilig å bare ikke bry seg så mye om utseende. Selv om det er fryktelig uvant!

Helt siden jeg startet bloggen er det mange som har lurt på reaksjonen til foreldrene til Fredrik på graviditeten(e). Dette skrev jeg om i sommer, og blogginnlegget finner du HER. Dere som har fulgt meg lenge vet at dette var et spørsmål jeg aldri egentlig svarte på. I dag er jeg så glad for hvordan alt har løst seg, og det er alltid kjempekoselig å komme hjem til både faren til Fredrik, og som i dag – å få komme på besøk til moren til Fredrik. Barna har virkelig et godt forhold til både farmoren og farfaren sin, og det betyr så mye for både Fredrik og meg!

Likevel må jeg si at jeg er glad jeg aldri må tilbake i den situasjonen det var første gangen. Når Fredrik måtte fortelle sine foreldre at jeg var gravid 8 måneder ut i forholdet vårt.. Ja, det var verken gøy eller enkelt. Tiden som fulgte like så, det husker jeg som en tung tid for oss alle. Men man må som kjent gjennom litt tyngre tider for å sette pris på det fine. Vi kan le av det i dag, og jeg kan si ALDRI igjen. Jeg er uendelig glad jeg aldri skal være 16 år igjen, og for at alt løste seg for oss! Jeg setter så pris på alle de fine menneskene både vi og barna har rundt oss.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå skal vi straks hjemover for å legge noen barn som har hatt en lang, kjempehyggelig dag! Og for å gjøre oss klare for en helt ny uke som starter i morgen. 5 uker igjen av 2017. Jeg blir helt svimmel av tanken, men jeg vet det blir bra.

Klem

Jeg har lurt veldig lenge på om jeg skulle skrive dette blogginnlegget, men nå bestemte jeg meg bare for å hoppe i det.

#MeToo Kampanjen har gått som en farsott på nettet i flere uker allerede, og er heldigvis fortsatt like aktuelt enda. Dette er en kampanje som ble startet på Twitter med hensikt om å vise omfanget av seksuell trakassering mot kvinner. Budskapet var: «Hvis alle kvinner som er blitt utsatt for overgrep eller opplevd seksuell trakassering skriver MeToo i statusen sin, så ser kanskje folk omfanget av problemet»

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kan dessverre også skrive #MeToo, men istedet for å skrive en Facebookstatus eller en twitteroppdatering, så ønsket jeg å utdype mine erfaringer. Jeg blir sint av å snakke om dette, men det betyr ikke at jeg burde la være. Tvert i mot så trenger vi, som oppfordringen lyder, å se omfanget av problemet – og da er man nødt til å snakke ut selv om det er både vanskelig og sårt. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker at du skal tenke at det er synd på meg, men fakta er at det er synd at så mange kvinner skal måtte oppleve ting som dette.

Jeg kan huske at jeg har blitt seksuelt trakassert helt ned til fjortenårsalderen. Spesielt ille har det vært med menn som klapser på rumpa og plystrer på deg. Ser jeg ut som en jævla kjøter som du kan plystre på?

Jeg blir ordentlig kvalm når jeg tenker tilbake på en kveld for noen år siden da jeg var ute på fest med bestevenninna mi. Jeg ble litt for full og hadde tydelig ikke kontroll. Dette så venninna mi som ikke drakk så mye denne kvelden. Jeg vet ikke om jeg endte opp med å sovne eller om jeg rett og slett bare blacket ut, men det var tydelig at jeg ikke var ved bevissthet. Venninnen min oppdager at jeg ligger slik på gulvet, og at noen eldre gutter på festen begynte å ta på meg. Og nå skal jeg komme dere kritikere i forkjøpet: Nei, så skulle jeg kanskje ikke drukket så mye da – men jeg har da ikke bedt om å bli befølt bare fordi jeg ikke er i stand til å motsi meg den handlingen? Jeg var ikke en gang ved bevissthet!

Venninna mi fikk meg ut av festen og fikk kjørt oss til en god kompis av henne hvor vi kunne legge oss. Hun sa hun var redd for hva som hadde skjedd om hun ikke hadde vært der og fått meg bort derfra.

Jeg kunne dessverre nevnt mange episoder, dog ikke like ille som overnevnte  – men absolutt “ille nok” til å kunne kalles seksuell trakassering. Tidligere i år var jeg på fest hos ei venninne av meg og hadde kun tatt meg et par glass vin, og en mann vi ikke kjente var også tilstede på festen siden vi hadde blitt en litt større gjeng. Da jeg skulle gå på toalettet tok han tak i rumpa mi, og jeg spurte han rett ut hva i alle dager han holdt på med. Han svarte med at han kom “borti”, mens han smilte lurt. Da fortalte jeg han høylytt at han skulle være voldsomt forsiktig med å “komme borti” igjen.

Det er helt uakseptabel oppførsel og jeg blir flau på vegne av menn som holder på slik. Jeg er veldig tydelig med å si i fra nå selv om jeg kanskje ikke turte det like mye da jeg var yngre, og dette vet dessverre slike menn å utnytte seg av. 

Nei, jeg vil ikke en gang kalle dem “menn”. Menn plystrer ikke på ukjente damer på gata eller på kjøpesenter. Menn klapser ikke vilt fremmede jenter på rumpa. Menn beføler ikke overstadige berusede kvinner som ikke er ved bevissthet – ordentlige menn ville sørget for at vedkommende kom seg trygt hjem for å sove!

Og ekte menn seksuelt trakasserer ikke og overgriper seg ikke på kvinner.

/ Del gjerne 

Følg meg på Facebook her!

Hallo alle sammen! Endelig en oppdatering fra meg. I dag har Fredrik, barna og jeg vært ute på tur i sentrum. Det var så tilfeldig, for vi ante ikke at det var julegrantenning i sentrum i dag – likevel var vi i sentrum akkurat i tide. Skikkelig rart, men veldig gøy! Vi hadde jo bare planer om en liten sentrumstur denne fine lørdagsettermiddagen. Leo synes det var kjempegøy å være på tur med mamma, pappa og lillebror – og holdt hånden min nesten hele turen ♥

Når jeg skriver dette blogginnlegget føles det ut som at tiden er spolt tilbake til da jeg skrev så mange hverdagsinnlegg her på bloggen. Hverdagsinnleggene mine er de som tar desidert kortest tid å skrive, synes dere det er spennende med slike blogginnlegg eller leser dere helst tematikk, matoppskrifter, osv? Skrik ut, jeg føler meg som verdens kjedeligste menneske når jeg skriver hverdagsinnlegg, men så må det jo være en grunn til at slike blogginnlegg får mange lesere også. Blir takknemlig for å høre fra dere!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Noen sier at jeg er kjedelig, at jeg har et kjedelig liv, at det er kjedelig å lese om. Samtidig er det livet mitt mange synes er det mest spennende med bloggen, især når jeg deler litt mer av det – dette fordi det er ganske ulikt livet til en selv, siden jeg er like ung som mange av leserne mine, men lever et helt annet liv enn dem.

Førstnevnte har jeg full forståelse for om noen synes. Livet mitt er ganske rutinepreget, men sånn er det å være mamma til små barn – og det forstår jeg at noen kan synes at er kjedelig. Jeg er egentlig litt glad for det. For klart er det spennende å lese om flytting, om masse reising, om drama – men er det en god kombinasjon med livet som småbarnsforeldre? Spør du meg så er svaret nei. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært morsomt å flytte litt mer på meg, bo litt flere forskjellige steder, kanskje her i Larvik, men også kanskje i Sandefjord eller Oslo. Men er det til det beste for barna, og er det rettferdig at de skal flytte på seg fordi jeg og bloggen ville syntes at det hadde vært spennende? Barn trenger rutiner, barn er avhengig av stabilitet. Leo går også i barnehagen, hvor han har sin bestevenninne og alle vennene sine – for ikke å snakke om helsestasjonen vår og nettverket vårt. Å rive Leo vekk fra dette er helt uaktuelt.

Noen ganger kan jeg også tenke at det hadde vært morsomt å reise mer. Jeg har aldri vært spesielt glad i å reise, men det er klart at det også er spennende å lese om. I hvert fall mer spennende enn en småbarnsmamma hverdag. Men det er en selvfølge at jeg ikke prioriterer dette foran barna. Et par turer i året mens barna er hos trygge barnevakter, ja. Men masse reising når jeg har små barn hjemme? Ikke aktuelt for min del. Mulig det er spennende for bloggen, men det er ikke viktigere enn at barna mine kommer først. Det siste året har det også vært mye drama i privatlivet mitt, men dette holder jeg for meg selv og husets fire vegger. Det er viktigere at jeg ivaretar privatlivet, selv om jeg vet hvor mye folk elsker å lese om drama. Haha!

Så at jeg har en litt kjedelig hverdag gjør ikke meg noe. Da vil jeg heller skrive mer om tingene som opptar meg, mammarollen, tanker, meninger og opplevelser. Og det faktum at jeg elsker hverdagen enda hvor rutinepreget den er, fordi jeg tilbringer den med menneskene som betyr aller mest for meg.

Klem

Når jeg fortjener det som minst,

elsk meg mest.

God fredag! Nå føler jeg overskriften ble veldig gravalvorlig, men sannheten er at dette egentlig skal være et litt morsommere blogginnlegg. Jeg har sett flere andre bloggere svare på ulike dilemmaer i det siste, og tenkte at jeg kunne prøve det jeg også for å se om det var noe dere kanskje synes var morsomt å lese om. Jeg vet i hvert fall at jeg synes det, Fredrik og jeg har stadig vekk slike runder med hverandre når vi kommer på sånne rare dillemmaer.. Det er jo så vanskelig og morsomt! Ender ofte med at vi sitter igjen og ler oss skakke 🙂 Jeg fikk faktisk også med meg at de hadde noe lignende på tv-programmet Farmen her om dagen, og da lo jeg godt altså!

Hvis jeg måtte velge…

♥ Gå på do ute i naturen hver gang du må på do resten av livet, eller bade/dusje ute i naturen hver gang du må det? – Dusje ute i naturen resten av livet. Gå på do ute klarer jeg simpelthen ikke, kall meg gjerne fin på det men da får jeg heller isbade altså.

♥ Sove uten dyne eller uten pute resten av livet? – Uten pute, tror jeg! Elsker dyner. Så da får jeg heller ende opp med kroniske nakkeproblemer, noe jeg føler jeg får dagen etter hver gang Leo har rappet fra meg puten min en gang i løpet av natten som var.

♥ Være døv resten av livet, eller være blind? – Jeg takler faktisk ikke tanken på å ikke se noe, så det er jeg villig til å gå ganske langt for å unngå. Men fy søren så trist det hadde vært å aldri kunne høre stemmen til de jeg er glad i igjen, samt musikk og lyder generelt. Det må uansett bli døv!

♥ Ingen som møter opp i bryllupet ditt, eller ingen som møter opp i begravelsen din? – Auch. Helst ingen som møter opp i bryllupet! Jeg føler at ingen som møter opp i begravelsen er noe av det verste som kan skje. Så trist!

♥ Møte opp på alle fremtidige taler holdt av Donald Trump og juble som en gal, eller tattovere navnet hans i pannen din? – Tatoveringer i ansiktet er ikke på tale, så jeg går for førstnevnte selv om det er sosialt selvmord de luxe. Haha.

♥ Kle deg naken hver gang noen sier hei i nærheten av deg, eller aldri kunne snakke igjen? – Kle meg naken og håpe på at folk ikke sier hei til meg.

♥ Gifte deg med eksen eller 1 år i fengsel? – Gifte meg med eksen og få tak i skilsmissepapirer fort som bare rakkern. Min største frykt er å havne i fengsel!

♥ Være laktose, gluten og melke-intolerant, eller hyperallergisk mot alkohol, røyk og snus? – Hyperallergisk it is! Å kunne spise all slags mat er viktigere enn alkohol og tobakk.

♥ Gå grunnskolen om igjen, eller sitte i fengsel i 6 måneder? – Gå grunnskolen om igjen. Med tungt hjerte.

♥ Lage middag i 50årslaget til Gordon Ramsey eller underholde i 50årslaget til Simon Cowell? – Altså… Ikke lage mat til Gordon hvert fall!

♥ Spise julemat hver dag resten av livet eller aldri kunne feire jul igjen? – Spise julemat hver dag. Jepp, så glad er jeg faktisk i jul. Haha!

Jeg ønsker dere en riktig god helg!

Åh, jeg er så utrolig glad akkurat nå! I dag tidlig kom den aller første snøen hit til Larvik og la seg på bakken. Jeg våknet til et solid hvitt lag på bakken utenfor soveromsvinduet vårt, og Leo var i lykkerus! Mye av snøen ble dessverre borte da solen kom på formiddagen i dag mens Leo var i barnehagen, men det var fortsatt litt igjen da jeg hentet han – så da måtte vi finne et sted ute å leke litt!

Noah var veldig nysgjerrig men har foreløpig holdt seg til å gå forsiktig ut i snøen og rynke litt på nesa. Ikke så veldig ulik Fredrik sin reaksjon egentlig, haha. Tidligere i dag fikk jeg enda en gledelig overraskelse også: Nemlig at det er Jul i Svingen som skal være årets julekalender på NRK super! Denne var favoritten min da jeg var liten, så det føles rimelig spesielt og fint at barna mine nå skal se den samme denne julen ♥ Vi er jo tross alt halvveis i november allerede, så det kommer til å fort til 1. desember nå – det er jeg helt sikker på!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er Fredrik akkurat kommet hjem fra jobb og det var gjensynsglede her fra ende til annen da barna så at han hadde kommet hjem igjen! Vanligvis er jeg ikke super-begeistret over tirsdager, men denne har virkelig vært fin. Håper dere føler at dere kan si det samme!

Klem

I år har faktisk Fredrik og jeg bestemt oss for at barna våre ikke skal få gaver av oss til jul. Dette er noe jeg har tenkt på en stund allerede, men som vi nå har bestemt oss for etter en prat tidligere i dag.

Barna våre har alt de trenger, og når de noen gang skulle mangle noe, altså virkelig mangle noe og ikke bare ha lyst på noe, så kjøper vi det. Jeg skal for eksempel straks kjøpe nye vintersko til størstemann som han trenger nå som vinteren er i full gang, og av og til har vi bare mistet så mange av de små sokkene deres av vi må gå til innkjøp av nye. Slikt skjer og det er aldri noen problem for oss, vi bruker gledelig penger på barna dersom de trenger noe. Jeg elsker å bruke penger på barna, men det er ikke noe vits i å bruke penger simpelthen bare for å bruke penger.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Barna har absolutt alt de trenger og vel så det. De har kurver stående i stuen vår fulle av leker. De har enda et lass med flere leker som jeg har satt bort på rommet til Leo. De har så mye klær at det tyter ut av kleskommoden deres. De har masse sengetøy, og sengene deres er så og si nye. De trenger virkelig ingenting.

Men vet dere hva, folkens? Det er foreldre der ute som sitter og gruer seg til jul. Mødre og fedre med barn som definitivt ikke har kurver fulle av leker stående i stuen, og mødre og fedre med barn som absolutt ikke har så mye klær at det tyter ut av kommodene deres. Mødre og fedre som sitter og gruer seg fordi de vet at de heller ikke i år får kjøpt gave til barna sine, og at selv om en julegave for noen av oss gjerne er noe man har lyst på eller ønsker seg – så er en julegave for disse foreldrene noe barna deres virkelig trenger.

Jeg mener ikke at alle burde slutte å kjøpe julegaver til barna sine fordi det er noen der ute som trenger den mer, for det blir jo litt som å si at man aldri skal kunne klage fordi det alltid er noen der ute som har det verre. Jeg mener bare at vi har valgt å la være fordi det føles helt feil å skulle kjøpe gave på trass til barna våre når de ikke trenger noe, når det er så mange der ute som mangler så mye!

De er små enda, og de har ikke den store gleden av det enda heller. Til bursdager har det vært mer spennende for dem å leke med gavepapiret og innpakningen, og det sier i grunn sitt.

De får også garantert nok av gaver av familie og venner – hvilket vi selvfølgelig setter stor pris på. For det er ikke sånn at vi nekter å ta i mot gaver til barna våre, men vi lar være å kjøpe selv. Jeg kommer nemlig ikke til å kjøpe enda flere leker til barna som de virkelig ikke trenger. Som de synes er spennende samme dag, før de er glemt og ligger nederst i lekekurven. Og jeg kommer ikke til å kjøpe en gave bare for å ha kjøpt noe, når det ikke finnes en ting de faktisk trenger.

Selv om det på ingen måte er enten eller, så vil jeg heller fra tidlig alder lære barna om andre barn som ikke er i nærheten av like heldige som dem. Om takknemlighet. Om omtanke. Barn som ikke har alt de trenger, kanskje ikke i nærheten en gang. Og at man skal hjelpe de som trenger det dersom man har mulighet til det.

Mer om det er jeg ikke interessert i å utbrodere om på bloggen, og det har jeg heller aldri hatt behov for å gjøre tidligere i motsetning til andre som, ja, kanskje donerer penger eller gjør fine ting for andre – men som samtidig må fortelle om dette til Gud og hvermann hver gang det skjer. Vet du hvorfor jeg lar være? Det blir det samme som å gjøre noe fint for noen, men samtidig høste cred for at man gjør det. Å stille opp for andre uten å høste ros og likes – for er det ikke nettopp da det betyr noe? Når man ikke engasjerer seg kun for egen vinning?