God kveld alle sammen! Nå kommer ukens spørsmål som leserne mine har sendt inn til meg. Jeg får naturligvis ikke svart på absolutt alle spørsmål som kommer  inn, men jeg er vanligvis veldig flink til å svare direkte dersom jeg vet at jeg ikke får det med i ukens spørsmål – slik at man likevel kan få et svar på spørsmålet sitt. Håper dere liker svarene!

Har dere kontakt med barnevernet?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Nei, vi har aldri hatt kontakt med barnevernet. Dette har jeg for øvrig også svart på tidligere, men jeg forstår at jeg sikkert har noen nye lesere som lurer litt på dette. Det er en myte at alle unge foreldre under 18 år må ha oppfølging eller kontakt med barnevernet. Fredrik og jeg kommer fra ressursterke familier og har aldri hatt noen behov for å ha kontakt med barnevernet, de har heller aldri ytret noen ønske om kontakt eller oppfølging av oss. Jeg er klar over at jeg utsetter meg for kritiske blikk ved å skrive denne bloggen, og skulle barnevernet noen gang ønske kontakt med oss er de hjertelig velkomne til vårt hjem. Vi er trygge, gode foreldre og ikke det spor bekymret for det 🙂

Synes du noen gang det var flaut å begynne å blogge?

– Faktisk, ja. I starten synes jeg det var litt småkleint på en måte. Jeg visste jo ikke om noen i det hele tatt kom til å lese det jeg skrev. Det var verst de første gangene jeg skulle poste blogginnlegg på Facebook og så videre, hvor jeg visste at alle bekjente og venner kom til å se det. Men jeg tenker ikke over det lenger nå, og synes definitivt aldri det er kleint lenger! Hadde jeg aldri satset på blogg den gang, hadde jeg aldri kunne kalle dette jobben min. Man må satse og ikke tenke så mye på hva andre skulle mene. Holder man igjen selv om man gjerne vil satse på noe så er det kun en selv som taper på det.

Hva tenker du om at blir laget tråder om deg på Kvinneguiden forum, og hva som blir skrevet om deg?

– Dette har jeg fått mange spørsmål om siden jeg begynte å blogge. Jeg tenker at alle har rett til å ytre meningen sin, men at jeg er veldig mottakelig for konstruktiv kritikk – så hvorfor ikke heller kommentere på bloggen min når jeg har åpent kommentarfelt? Jeg leser ikke trådene om meg selv, jeg leste kun noe tidligere og opplevde da at svært mange på Kvinneguiden kommenterer usaklige ting og kritiserer hver minste lille bevegelse enkelte bloggere gjør. Da jeg gjorde et intervju med en avis og avisen tok bilder av meg, Leo og Fredrik, ble jeg for eksempel kritisert og latterliggjort for at jeg ikke hadde farget etterveksten min på bildene. Skjønner dere? Og det var langt fra et engangstilfelle etter å ha lest i en tråd om meg selv som jeg husker. Slik usaklig kritikk ødelegger for så mange potensielt interessante og viktige debatter. Det er vel og bra med forskjellige meninger, jeg forventer for all del ikke at alle skal like meg og være enige i alt jeg foretar meg – men det blir i overkant barnslig når voksne mennesker bruker (blant annet) dette forumet til å koke suppe på spiker. Det er mye du kan kritisere meg for: at håret mitt er slitt og at jeg ikke har farget etterveksten burde være langt nede på den listen.

Hei! Digger bloggen din, har lest den siden Leo var baby. Jeg lurer på om du noen gang har tenkt på å stenge kommentarfeltet for å slippe unna drittkommentarer?

– Det er alltid så koselig å høre fra dere som har fulgt bloggen såpass lenge. Dere har jo på mange måter vært med meg gjennom en veldig fin tid av livet mitt, som er veldig hyggelig å tenke tilbake på. For ikke å snakke om støtten dere har vist meg og alle oppløftende ord! Jeg har tenkt på å stenge kommentarfeltet tidligere, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det. Jeg tenker at jeg kan stenge dere fra å kommentere på bloggen (ikke at jeg skal det), men jeg kan ikke stenge dere fra å ytre meningene deres. Dessuten vil jeg ikke miste kontakten jeg har med flere av dere i kommentarfeltene, og muligheten for dere til å være anonyme om dere ønsker det. Jeg har full forståelse for at det ikke er alle som vil kommentere under fullt navn. Såfremt det ikke er hatkommentarer, selvfølgelig – og det er det ikke veldig mye av i mitt kommentarfelt heller, så 🙂

Når skal Fredrik og du på den kjæresteturen du snakket om?

– Det blir i løpet av vinteren!

Kanskje litt rart spørsmål men! Hva ville du gjort/sagt om du ble gravid med tvillinger?

– Haha, jeg må bare fortelle dere en morsom ting om akkurat dette! Uten at jeg kan skryte på meg å ha satt meg voldsomt inn i tvillingsvangerskap og den slags, så har jeg lest et sted at tvillinger kan gå i arv, og at det gjerne skjer hver andre eller hver tredje generasjon. Dette lo vi litt av ettersom mormoren til Fredrik (oldemoren til barna) fikk tvillinger. For et sjokk det hadde vært, kan ikke se det for meg en gang. Hadde jeg blitt gravid med tvillinger så hadde vi fått to nye tilskudd til familien, enkelt og greit 🙂

Leser du blogger selv, hvilke leser du i så fall? Og har du godt inntrykk av de andre bloggerne?

– Jeg får ikke så mye tid til det i hverdagen, eller – ikke at det å klikke seg inn på en blogg tar så voldsomt mye tid, men det går rett og slett litt i glemmeboken. Jeg har nok med min egen blogg, på en måte! Men jeg prøver å holde meg oppdatert ukentlig på de andre side2bloggerne. Jeg har et godt inntrykk av de aller fleste bloggerne, selv om det selvfølgelig ikke er alle jeg har like mye til felles med! Hvilket jeg for ordens skyld synes er helt naturlig.

Jeg tar i mot spørsmål til ukens spørsmål på alle mine sosiale medier, om noen av dere skulle lure på det til neste uke! Og ikke vær redd for stille litt kritiske spørsmål heller altså. Nyt de resterende timene av helgen!

Klem!

I dag har Leo, Noah og jeg ordnet i stand til å feire farsdagen for Fredrik! Barna våknet klokken 04:30 i dag, så da heiv jeg meg opp og det gikk naturligvis noen timer før vi vekket Fredrik. Han fikk frokost på sengen bestående av stekte egg, bacon og tomatbønner – sammen med kaffe og en brownieskake jeg klarte å brenne litt. Haha! Selvfølgelig servert sammen med gaver og verdens kuleste farsdagskort! Fredrik ble kjempeglad og var veldig takknemlig, han mente jeg ikke ikke skulle ha stresset så med dette, men både dette og denne dagen i seg selv fortjener han så hinsides mye, i likhet med så mange andre pappaer der ute!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å være pappa betyr ikke nødvendigvis å være biologisk pappa.  En «hvilken som helst» mann kan gjøre en kvinne gravid, men det er såvisst ikke alle som kan kalle seg pappa av den grunn spør du meg. Stiller du ikke opp for barna dine er du ingen pappa i mine øyne, sånn er det med den saken.

Du har vært der for barna våre siden dag 1, Fredrik! Du trøster, bysser, koser, ler, klemmer, og setter grenser når det trengs. Du blåser på når de har slått seg, synger nattasanger, og du lar barna prøve og feile mens du står på sidelinjen og heier dem frem. Du står på hver dag og du gjør meg så forbanna stolt av å ha deg som far til mine barn. 

Gratulerer med farsdagen til alle flotte fedre!

Jeg elsker å dykke ned i bloggarkivet mitt og å se tilbake på hva jeg gjorde for både ett og to år siden. Det er noe av det mest positive med å ha en blogg, jeg vet akkurat hva jeg gjorde alle dagene i alle månedene flere år tilbake i tid – og jeg tar meg selv stadig vekk i å mimre litt tilbake i tid. Dessuten får jeg litt inspirasjon videre til bloggen av det også.

November 2015 er nøyaktig to år siden nå, og da kikket jeg på nye leiligheter i Oslo. For det var slutt med Fredrik, og før eller siden måtte jeg ta med meg Leo og ikke bare flytte fra Larvik, men fra pappaen hans også. Så rart det er å se alt jeg skrev, tenkte og reflekterte rundt. Hvis du vil lese litt av det du også, så finner du arkivet mitt fra den tiden ved å klikke HER. Fremtiden så nok helt annerledes ut for meg den gang, enn hva den gjør nå!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

 Vet dere hva jeg ikke turte å innrømme i etterkant av den perioden? At jeg i etterkant slet veldig lenge med bruddet og at jeg gikk til psykolog. Det kom ikke frem på bloggen, nei. Det burde ikke være noe flaut lenger å si at man går eller har gått til psykolog. Men da vet dere det, jeg kan kjenne litt på frykten jeg har for å miste Fredrik noen ganger nå også, men det er veldig mye bedre. Uforutsette og vonde ting kan skje hver eneste dag. Det vil alltid være mye man ikke har makt eller kontroll over.

Men det betyr ikke at man skal leve i frykt for at noe fælt skal skje. At man skal leve etter verst tenkelige situasjon. Jeg har vært redd for å miste Fredrik. Og det kommer jeg nok alltid til å være til en viss grad. Så lenge følelsen ikke vokser seg stor, så tenker jeg at det er et sunnhetstegn å være redd for å miste den man er glad i. Og jeg vet at han er redd for å miste meg også. Man kan ikke droppe å ha kjæreste i frykt for at det kan bli slutt. Man kan ikke slutte å leve og bure seg inne i frykt for at noe fælt kan skje. Da lever man jo strengt tatt ikke heller!

Apropos Fredrik. I morgen er det endelig farsdag og jeg har selvfølgelig fått unnagjort alt som skal være klart til i morgen tidlig. Gaven ligger pent pakket inn på soverommet sammen med farsdagskortet, og både kake og pappa-frokost er i hus. Jeg gleder meg sånn! Jeg håper dere har hatt en fin lørdag hittil, og gleder meg til å oppdatere dere senere ♥

Klem

“Har du noen gang vurdert å adoptere bort barnet?” Dette spørsmålet fikk jeg flere ganger første gang jeg ble gravid. Jeg vet at flere av de andre venninnene mine som ble mamma tidlig også har fått det samme spørsmålet.

Tanken på å adoptere barna mine har aldri vært tilstedet, og da jeg først fikk det spørsmålet synes jeg egentlig det var et ganske frekt å spørre om – selv om jeg føler meg ganske sikker på at det ikke var stygt ment. Det første året jeg blogget var også det året jeg fikk Leo, pluss det året jeg fikk dette spørsmålet – og jeg var så og si konstant i forsvarsposisjon, med tanke på alle de stygge kommentarene jeg fikk på bloggen synes jeg ikke det er veldig rart at jeg ble sånn etter hvert. Noe som har hjulpet meg veldig i ettertid er å reflektere ordentlig rundt spørsmålene jeg får, selv om de kanskje noen ganger er ment stygt, og å tolke ting i beste mening. Det har man alt å tjene på! Kanskje vedkommende bare spurte om det fordi hun tenkte på barnet mitt i magen, Leo, sitt beste – og at hun var redd for at jeg ikke kom til å være en god nok omsorgsperson for han siden jeg var så ung? Det er helt greit om hun tenkte det, det har jo uansett vist seg å ikke stemme. Men hun hadde i så fall kun mitt barns beste i tankene, og det er jo egentlig bare fint tenkt!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg så på en dokumentar om mødre som adopterer bort barna sine i tidligere i dag, og hva kan jeg si? Det endte ikke bra for min del, jeg ble veldig rørt. Hiksting og tårer er stikkord. Da jeg ble gravid visste jeg at jeg aldri i verden hadde klart å adoptere bort barnet mitt. Jeg kjente en tilknytning til det som vokste i magen min fra veldig tidlig av i svangerskapet, spesielt etter å ha sett hjerteslagene på ultralyd. Jeg har aldri klart å fatte hvordan noen kan være så mentalt sterke at de klarer å gi fra seg barnet sitt frivillig, for det strider jo faktisk i mot alle morsinstinkter. Jeg antar at man er sterk når det er det eneste alternativet, og at man virkelig er villig til å gjøre alt for de man elsker, og for at de skal ha det best mulig. Likevel klarer jeg på ingen måte å sette meg inn i smerten de må kjenne på selv.

Jeg tror ingen av oss kan fatte hvor vondt det er å ikke kunne se andre muligheter enn å måtte gi fra seg barnet sitt. Selv om jeg ikke valgte den retningen selv, har jeg virkelig stor respekt for de foreldrene som selv har såpass med selvinnsikt at de selv også ser at det er til det beste for barnet sitt at det blir adoptert bort. Det er så beundringsverdig å ta et så tungt og stort valg, og det viser at man virkelig har barnets beste i tankene. Det må være helt vanvittig tøft, og det er virkelig hva jeg kaller en god forelder!

1. Hva gjør deg skikkelig sinna?

– Hvor skal jeg begynne? Neida. Joda. Dyremishandling, terror, krig, slemme mennesker i tillegg til forskjellsbehandling og urettferdighet gjør meg rimelig forbanna.

2. Hvis du kunne gjort noe helt annet enn i dag, hva ville du gjort?

– Ganske sikker på at jeg ville ha studert om jeg kunne gjort noe annet enn hva jeg hadde gjort i dag. Om det hadde vært tilfellet at jeg ikke drev med det jeg gjør, så hadde nok livet mitt sett ganske annerledes ut.

3. Hva er ditt skjulte talent?

– Å manipulere. Haha, etter å ha skrevet det ned føler jeg meg helt psycho!

4. Hva er din guilty pleasure?

– Pannekaker med Nutella og jordbær. Mmm!

5. Hvis du skal beskrive deg selv med fem ord, som alle begynner på J – hva ville det blitt?

– Jordnær, jålete, jentete, jovial, jevnsterk (?)

6. Hvilke tre kjendiser, døde eller levende, ville du hatt med deg til en øde øy?

– Marilyn Monroe, Lana Del Rey og Albert Einstein.

7. Hvilken realityserie ville du helst vært deltaker i?

– Farmen! Og Bloggerne kanskje? Haha!

8. Hvilken pinlig hemmelighet kan du dele med oss?

– For at buksene jeg bruker skal være passe i lengden på beina mine, må jeg kjøpe bukser på barneavdelingen. Haha!

9. Øl, drink, vin eller brus og hvorfor?

– Brus! Vin også, men det er ganske mye sjeldnere for å si det sånn.

10. Hva gjør man hvis man vil få deg ut på date?

– Per dags dato blir det nok ganske vanskelig å få med meg ut på date altså!

11. Hva er det verste sjekketrikset du vet om?

– Alle. Sjekketriks er kleint! Vær heller helt ålreit og rett frem å si noe fint om du møter på noen du ellers ville ha brukt sjekketriks på.

12. Om du måtte få 10 barn eller ingen barn, hva ville du valgt?

– Stakkars Fredrik! 10!

13. Hvis du måtte holde et foredrag på det medisinske fakultetet i Oslo, eller stille opp beinseriøs på Norske Talenter som tryllekunstner – hva ville du valgt?

– Foredrag it is! 

14. Hvilken russeknute er mest deg?

– Kjenner faktisk ikke til russeknuter i det hele tatt. Haha #momlife

15. Hvilket blogginnlegg er du mest flau over å ha skrevet?

– Jeg er faktisk ikke så voldsomt flau over noe jeg har skrevet på denne bloggen, men det er klart det er enkelte blogginnlegg jeg kanskje kunne holdt for meg selv. Med det sagt er jeg ikke flaut i den forstand, men kunne kanskje tenkt meg litt om før jeg hadde postet noen blogginnlegg som jeg skrev i mitt første år som blogger, altså 2015.

16. Hvilket blogginnlegg har fått mest oppmerksomhet?

– Blogginnlegget hvor jeg skriver om utroskap HER, og blogginnlegget hvor jeg skriver om at jeg er 17 år og gravid med mitt andre barn HER.

17. Hvilket bilde er ditt favorittbilde fra bloggen eller Instagram?

– Dette uten tvil:

Et bilde sier mer enn tusen ord.

18. Hvor får du inspirasjon fra?

– Omgivelsene mine, tror jeg. Får også en del inspirasjon fra de rundt meg og det jeg kommer over på nett.

Spørsmålene hentet jeg forresten fra Side2.no! Hvis du vil ha flere spørsmål og svar så har jeg en lang mystory på Snapchat nå etter å ha hatt live spørsmålsrunde tidligere i kveld. Mammasom16 heter jeg på Snapchat! Det var så morsomt å ha en slik runde igjen, og ikke minst så var det morsomt hvor mange spørsmål som kom inn, jeg rakk ikke svare på i nærheten av alle en gang! Nå har Leo og Noah sovet siden klokken 19.00 – de sovnet tidligere i kveld enn de pleier, så jeg sitter bare i sofaen og gleder meg over helgen jeg har i vente med dem og Fredrik♥

Nyt resten av kvelden, dere!

I dag bestemte den lille sjefen seg for at det var morgen i syv-tiden, overraskende sent spør du meg tatt i betraktning at barna gjerne våkner en time tidligere. Haha! Jeg sovnet igjen en stund etter, og våknet igjen klokken 13.00 (!) Så gjett om jeg føler meg opplagt her jeg sitter! Da jeg våknet var det knyst stille i hele leiligheten, sett bort i fra at jeg kunne høre en tv-serie et sted i det fjerne. Det viste seg at Noah lå og sov søtt på brystet til Fredrik ute i stuen og Fredrik selv også hadde sloknet. Noe så herlig! Fredrik har hatt fri i dag og derfor har Noah hatt masse kvalitetstid med pappaen sin. 

Jeg synes det er så fint med de dagene Fredrik har fri, og jeg vet at han setter pris på de også. Spesielt med tanke på at han har jobbet veldig mye sent den siste tiden, noe dere sikkert har fått med dere gjennom bloggen. Man mister fort mye tid med barna når han er hjemme halv syv, og det ikke er så lenge til de skal legge seg. Derfor varmer det virkelig hjertet mitt å vite at han koser seg så mye med dem de dagene han har fri fra jobben sin.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Endelig er det torsdag også! Jeg vet ikke om dere husker det, men jeg er så utrolig glad i torsdager. Kun en dag unna helg, men samtidig fortsatt tid til å glede seg til den. Og så er det alltid en fin dag for meg, uten at jeg helt kan svare på hvorfor. Jeg har vært både en og to turer ute i dag, og jeg klarte bare ikke å gå forbi denne genseren til Noah i dag, så da ble den med hjem. Var den ikke herlig? Noe av det morsomste jeg vet er å kjøpe klær til barna, jeg bruker mye heller penger på barna enn på meg selv. Det er virkelig en ting som har totalforandret seg siden før jeg fikk barn hvor alle pengene jeg hadde gikk til meg, meg og.. meg. Jeg har rett og slett blitt ganske lei av å kjøpe ting til meg selv!

Klem

For et døgn! Nå er det faktisk et helt døgn siden jeg har oppdatert bloggen. På dager som dette går alt litt tregt! Noah og jeg har vært ute i byen i dag for å kjøpe farsdagsgave til Fredrik. Det er farsdag allerede på søndag, så her det lurt å ligge litt i forveien hva angår gave, kort og kanskje også begynne å tenke litt på frokost også. Fredrik og jeg har allerede fått laget oss en veldig fin tradisjon på hvordan vi gjør det med hverandre på morsdag og farsdag, og det er så hyggelig å gjøre litt stas på hverandre på slike dager!

I stad da jeg skulle gå fra byen med Noah i vognen for å hente Leo i barnehagen, så sovnet han så rolig og fredelig i vognen sin at jeg kikket på han hele veien. Ja, nesten i hvert fall. Det er jo en fordel å holde øynene litt på veien også. Da slo det meg: Dette minner meg så om høsten for to år siden! Da var det kun meg og Leo på 10 måneder som gikk hjemme, og vi var bare en familie på 3. Leo pleide alltid å sove i vognen sin på kalde høstdager da vi gikk tur i nabolaget. I dag hadde Noah på seg Leo sitt gamle ulltøy også, noe som bare forsterket den følelsen. 

Noen ganger kan jeg ta meg selv i å savne den tiden når Leo gikk hjemme med meg. Men det er kun fordi jeg hadde så mye innmari mye tid med Leo! Nå er han travelt opptatt med vennene sine i barnehagen, traktorer, biler, og bamser. Og pappa da, som er den store helten!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg nyter dagene fullt ut hjemme med Noah, og vi koser oss så mye atte hjelp. Serier, tepper, te og kakao og masse kos. Han kan sitte på fanget mitt og stryke på meg mens vi slapper av i sofaen, han er så omsorgsfull. Det er en så viktig egenskap, så jeg er veldig glad for å se at begge barna har massevis av den. Noah og jeg har et spesielt forhold, på akkurat samme måte som Leo og jeg har. Jeg er så redd for å miste det med dem når de blir eldre!

Akkurat nå er jeg faktisk litt stresset av tanken på at jeg ikke har begynt på julegaver enda, så jeg skal kikke litt på nett etter noen fine julegaver nå. Har heller ikke peiling på hva barna skal få i år, så det må Fredrik og jeg begynne å tenke på snart. Kos dere masse resten av kvelden!

I dag tenkte jeg å åpne meg om noe jeg kun har sagt til et par personer noen gang. Jeg har alltid vært lys i huden, noe som kanskje vil overraske noen av dere som har fulgt meg på bloggen en stund. Jeg får overraskende ofte spørsmål om jeg er helt norsk, og bemerkninger på at jeg er så “brun og fin”. Det er så klart ikke naturlig. Jeg tar solarium og bruker selvbruning, jeg har så og si aldri opplevd å bli ordentlig brun naturlig fra solen ute.

Det var vel en periode jeg var yngre, hvor noen venner tullet litt med at jeg hadde så lys hud. Jeg husker enda de gangene enkelte tullet litt med dette, og selv om det bare var ment som tull og garantert ikke noe stygt ment, så tok jeg meg innerst inne nær av det. Kanskje noe de fleste unge, usikre mennesker ville gjort – ikke vet jeg. Jeg har aldri vært noe blekere enn den typiske Kari eller Ola Nordmann med nordisk hud.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Meg på jenterommet mitt, tidlig 2013

Dette endte rett og slett med at jeg ble så usikker at jeg begynte å bokstavelig talt grille meg i solarium. Jeg tok solarium hver dag i en periode på ca 2 måneder, i 40 minutter av gangen, og fikk faktisk en ganske fin farge til slutt. Dette naturlig. Jeg hadde skikkelig skille, men følte meg fortsatt ikke brun nok. Da saumfarte jeg Google, og fant ut at det fantes noe som heter Melanotan – mest kjent som barbiedop. La meg bare først påpeke at dette ikke er et dop per definisjon, det er et syntetisk fremstilt hormon som i all hovedsak skal gjøre deg veldig brun – men det er kalt barbiedopet fordi det også skal gjøre deg slank fordi du mister matlyst. Dette bestilte jeg meg fra en utenlandsk nettside, sammen med sprøyter og det jeg trengte for å sette sprøyten på meg selv. Jeg injiserte dette stoffet på meg selv i over 30 dager, men merket lite forskjell. Jeg følte meg bare voldsomt uvel mye oftere, og fant i etterkant ut at stoffet jeg hadde fått, ikke var barbiedop.

Gudene vet hva jeg hadde sprøytet inn i kroppen min, og hva det var som hadde fått meg til å føle meg så dårlig i en hel måned. Jeg får helt vondt i magen av å tenke tilbake på dette, og det er derfor jeg skriver dette blogginnlegget. For å advare dere der ute mot dette. Det stoffet jeg sprøytet inn i magen min som jeg hadde bestilt på nettet, kunne for alt jeg visste vært fullt av bakterier som i verste tilfelle kunne tatt livet av meg. Det kunne også vært et helt annet stoff enn det jeg bestilte.

Jeg hadde flaks, og med hjelp av noen jeg kjente fant jeg ut at det mest sannsynlig var saltvann jeg hadde sprøytet inn i kroppen min, og at jeg hadde blitt svindlet. Men det stoppet ikke meg som ville bli brun, så jeg prøvde på nytt. Bestilte nytt barbiedop fra en annen nettside, og denne gangen fikk jeg nok det jeg bestilte siden jeg merket forskjell og i tillegg fikk de typiske bivirkningene. Etter det møtte jeg min nåværende kjæreste, og sluttet relativt fort. Mest fordi han mente det var galskap, og fordi det gikk opp et lys for meg om hvor farlig det jeg hadde holdt på med faktisk var.

Dette føles helt sykt å tenke tilbake på, og jeg forstår virkelig ikke hvordan jeg turte å holde på med dette. Det er flere år siden i dag, og jeg ville aldri i verden gjort det igjen. Aldri! Siden det ikke er lovlig å kjøpe eller selge, så vet man aldri hva man får hvis man først får tak i det. Det finnes ikke noen eller noe som kontrollerer det som blir solgt, og for alt du vet kan det du skal sprøyte inn i kroppen din ha blitt laget på en skitten benk i et annet land, hos noen som er desperate etter å tjene penger. Å bruke dette stoffet er som å spille russisk rullett med helsen din.

Å være brun er en del av dagens skjønnhetsideal, og det var nok også litt av grunnen til at jeg startet med det. Jeg skjønner at man ønsker å være brun, for min del handlet det også om å passe inn. Men vet dere hva? Da får man heller ta spray tan eller bruke selvbruning. Eventuelt reflektere litt over hvorfor det er så forbaska viktig. Jeg har lest om flere som har havnet i koma etter å ha injisert barbiedop fullt av bakterier inn i kroppen sin i desperat forsøk på å bli brune. Ingen brunfarge er verdt å risikere livet sitt for!

Om kun 5 dager er Noah 13 måneder gammel – altså 1 år og en måned gammel. For ett år siden kunne du ikke en gang snu deg rundt på egenhånd, men i dag tasser du rundt på dine egne, bittesmå ben med skostørrelse 18 (!) Da storebror Leo var på samme alder, var jeg gravid med deg i svangerskapsuke 16.

Helt fra de tidligste ukene i svangerskapet hadde jeg tanker om hvem du var. Hvordan du så ut og hvordan personligheten din kom til å være. Du er så liten, men du har lært meg så utrolig masse. Du sier ikke så mye, sett bort i fra noen uforståelige lyder her og der sammen med “Oi!, Mama, papa” men likevel forstår du meg, og jeg forstår deg. Hva du vil, hva du ønsker, og hvordan du ønsker at det skal bli gjort.

Noen ganger bekymrer jeg meg litt for fremtiden. Du skjønner, som mamma bekymrer man seg en hel masse og jeg kan skrive under på at jeg ikke er noen unntak der heller. Kommer jeg til å klare å overføre alle gode holdninger og verdier til deg? Kommer jeg til å klare å lære deg hva som er viktig i livet, og hva som ikke er så viktig? Eller kanskje viktigst av alt, kommer du til å være lykkelig? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg var yngre (altså, enda yngre) ble jeg alltid så irritert på foreldrene mine som hele tiden var så bekymret for meg. Ikke gå ute for lenge, ikke hopp ned fra treet, ikke sykle inne, ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Ta på deg refleksvest, gå forsiktig, pass på deg selv. Nå forstår jeg hvorfor. Jeg hater tanken på at du skal oppleve vonde ting, og kanskje verst av alt, sorg.

Det er litt vondt å tenke på at jeg må akseptere at jeg kan beskytte og skjerme deg mot mye her i livet, men ikke på langt nær alt. Samtidig tenker jeg at du lærer og erfarer mye av det, enda hvor vond tanken er for meg som mamma, og at det kan hjelpe deg videre i livet når mamma ikke er der for å passe på deg ♥

For en stund tilbake husker jeg at jeg la ut at Fredrik og jeg var på vei til parterapi på Snapchat. Flere lurte på hvorfor i alle dager vi var det, og andre var til og med redd for at det betydde slutten for oss. Det var overhode ikke tilfellet, selv om jeg skjønner den tankegangen fordi det lenge har vært et stigma rundt både det å gå til parterapi, og det å gå til psykolog. Fredrik og jeg har tidvis gått til parterapi, og i senere tid kun for å “vedlikeholde” forholdet vårt. Måten vi kommuniserer på og åpenheten vi har oss imellom. Å få et kjæresteforhold til å fungere er også en stor jobb for begge parter, og jeg skjønner i dag VELDIG godt hvorfor så mange går fra hverandre når de har små barn!

Jeg snakket med flere av dere lesere på Snapchat etter dette med flere av følgerne mine som er foreldre selv – noen slet i forholdene sine og lurte på om det hadde hjulpet for oss, om jeg hadde noen råd og så videre. Andre ble nysgjerrig på hvorfor vi gjorde det om vi ikke hadde det vanskelig, hva som var positivt med det, og tenkte litt på å dra selv – selv om de hadde det veldig fint i forholdet sitt, altså med samme intensjoner som Fredrik og jeg hadde i senere tid. Og det er dette jeg synes er så forbaska fint med Snapchat! At jeg kan kommunisere og snakke med dere, dere kan sende meg meldinger, jeg kan få tilbakemeldinger og jeg kan svare dere.

Et lite innblikk fra kontoen min på Snapchat @Mammasom16, jeg har åpen mystory ♥

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har blitt så glad i Snapchat den siste tiden og vil til og med si at jeg er blitt flink til å oppdatere hyppig! Samtidig får man et litt nærmere innblikk i livet vårt sammen, noe jeg synes er kjempekoselig å dele med dere!

Klem