I DAG SAVNER JEG DET

Det er mange av dere som etterlyser mer om hva som skjer med barna om dagen, hvordan det går med utviklingen til Noah, og hvordan de har det. Jeg skrev mye mer om Leo da han var baby, om utviklingen hans og så videre – enn hva jeg har gjort med Noah. Som jeg har sagt tidligere har jeg tenkt til å holde kortene litt mer tett til brystet fremover når det kommer til informasjon om barna, men det jeg kan si er at de har det superfint. De vokser slik de skal, de utvikler seg slik de skal, og de gjør meg til en sabla stolt mamma. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det uten å dra inn tusenvis av klisjeer – men det er så rart hvordan jeg tidligere aldri følte at tiden gikk fort nok, mens nå føler jeg at den aldri går sakte nok. For det slo meg i dag tidlig, da barna satt og lekte med hverandre på gulvet. Det føles ikke som at det var så lenge siden jeg satt med 25 ekstra gravidkilo og en lyst på mat som aldri tok slutt – og lurte på hvordan de kom til å se ut. Hvordan personligheten deres kom til å være. Om de kom til å trives hos meg og pappaen deres. Og nå løper de etter hverandre og jeg synes det er så rart hvordan tiden bare går og går – hvordan livet bare går videre, uansett hva som skjer. Uten å ta hensyn til oss mødre som trenger litt mer tid på oss.

For i dag savner jeg lukten av baby Leo og baby Noah.

 

Jeg savner de tannløse smilene deres om morgenen.

 

Jeg savner å være bekymret for at babyen min skal tygge i stykker fjernkontrollen med gommene sine mens jeg løper på toalettet.

 

Jeg savner det at de ikke kan løpe fra meg og stikke av med mobilen min. Eller fjernkontrollen.

Men jeg vet at jeg ikke kommer til å savne våkennetter på grunn av tannfrembrudd og kolikk.

 

Jeg vet at jeg ikke kommer til å savne flaskekoking og brystspreng.

 

Og jeg vet at jeg ikke kommer til å savne det at de aldri kunne fortelle meg med ord hva som var galt når de gråt.

Om 2 år, 4 år, og 6 år – kommer jeg sikkert til å se tilbake på disse periodene med barna og tenke over alt jeg savnet ved den tiden, og så gradvis komme på alt jeg ikke savner. Samtidig som jeg gleder meg stort over å se at barna lærer nye ting, og ikke minst vokser opp til å bli fine, snille medmennesker – som deler, tenker på andre og som har respekt for alle rundt seg – selv om det er litt trist og uvant at alt er mer spennende enn å sitte på mamma sitt fang akkurat nå. 

EN VELDIG FIN OVERASKELSE

I går fikk vi litt besøk av litt fra min familie på veldig kort varsel, og jeg ble så glad! Det merkes selvfølgelig at jeg ikke bor i samme by som foreldrene og størsteparten av familien min lenger, men jeg har jo som jeg har skrevet tidligere en del familie her i Larvik også. 

Selv om jeg er ute for å finne på noe med Noah så og si hver dag, så er det selvfølgelig ekstra koselig når min nærmeste familie også kan være med – og vi finner gjerne på mye morsomt for barna de dagene de er her på besøk. 

De kom i går kveld, og blir til i morgen – og tiden bare flyr avgårde når de er her. I dag har vi vært på Kafe med guttene, og Leo har på grunn av besøket vårt vært hjemme fra barnehagen i dag for å få litt ekstra tid med oss. Han ble hjemme med meg og Noah i går også, men det handlet mest om at han var ganske sliten etter helgen og ikke helt klar for barnehagen. I morgen skal han noen timer, og det tror jeg han gleder seg veldig til. Han forguder jo den barnehagen!

Storesøstra mi og Leo ♥

Jeg skulle egentlig ikke få se noen av familiemedlemmene mine på mange uker nå, så det var en veldig fin overraskelse at de kunne komme på besøk til oss for et par dager likevel. Jeg er veldig glad for at jeg har en familie som setter det såpass høyt å besøke oss og barna ofte. Men det er jo ikke så rart at de helst vil komme på besøk når de kan, barna er jo på mange måter familiens midtpunkt. Haha! Det er herlig å tenke på at barna har så mange rundt dem som er glad i dem!

Nå skal jeg straks ut døren igjen, men jeg ønsker dere en fin tirsdag videre – så snakkes vi snart ♥

FORELDRE OG KJÆRESTER PÅ SAMME TID

Hei alle sammen! Grunnen til at jeg skriver til dere såpass sent i dag, er fordi dagen har rast forbi og vi har fått oss en overraskelse som jeg skal fortelle mer om i morgen! I går skulle jeg også egentlig oppdatere dere totalt to ganger, men tiden strakk rett og slett ikke til for at jeg fikk blogget mer enn en gang selv om jeg hadde bloggplaner klare. Fredrik, jeg og to kompiser av han dro nemlig på kino i går kveld. Det var godt å dra ut litt sammen, selv om vi ikke var alene. Men bare det å finne på noe sammen uten at vi har ansvar for barna, merker jeg at er godt for oss begge. Noah hadde sovnet tidlig og sov til vi kom hjem fra kinoen – men han sovnet raskt igjen. Mens Leo sovnet litt senere enn vanlig, men i gjengjeld sov natten gjennom. Slik er det når han har farfaren sin og “Mimmi” på besøk som både han og Noah skulle passes av her hjemme i leligheten, Leo synes jo det er så stas ♥

Vi prøver å få litt mer tid sammen nå, og skal derfor ha barnevakt til helgen også. Det er ikke likt oss å ha barnevakt ofte, men jeg tror vi gjør lurt i å prøve så godt vi kan å være litt kjærester, og ikke bare foreldre akkurat nå.

Vi snakkes i morgen!

God klem

JEG BLIR LITT SJALU

Jeg har tenkt på det så mange ganger når barna sovner i vognene sine, og jeg har pakket dem inn i alskens tepper, dyner, og det som er. Med de gode merinoull-klærne sine som det innerste laget med klær inntil huden, som jeg tok på dem samme morgen mens de tullet og strittet imot. Mens lille deg ligger der sovende i vognen din så godt innpakket, og så trygg fordi du vet at mamma er i nærheten – så blir jeg et lite øyeblikk sjalu på hvor behagelig det ser ut til at du har det liggende i vognen med øynene godt igjen, når jeg triller deg videre ute i minusgradene nå på vinteren.

Jeg blir litt sjalu når du ligger og har sovnet i armene mine, og jeg legger deg forsiktig ned i sengen din, og trekker flanelldynen din godt over den lille kroppen din.

Du trenger bare lage litt lyd før du har to mennesker som elsker deg stående klare til å finne ut av hva du har lyst på, eller hva du trenger. Måtte det være mat, drikke, oppmerksomhet, kos og kjærlighet, eller kanskje litt hjelp til å sovne fordi du er trøtt.

Om jeg er sjalu? Bittelitt. En smule.

Men aller mest blir jeg glad.

For at jeg alltid kan gi deg akkurat det du trenger, og for at jeg alltid kan se hvor godt du har det. Tryggheten du viser når du sovner i vognen din mens jeg passer på, og det lille smilet ditt jeg kan skimte når jeg legger deg ned i den varme sengen din.

Å se på uskyldige deg som har sovnet så godt nok en gang, mens jeg lurer på hvordan verden hadde sett ut om alle barn hadde hatt det like bra som deg.

Å HOLDE SAMMEN FOR BARNAS SKYLD

Jeg har litt blandede følelser når det kommer til hvor mye jeg ønsker å dele om forholdet mitt nå. For det er vondt og skrive om det, for det minner meg på at det er sånn. Samtidig er det godt å skrive litt ut. Det er mange som lurer på om det er slutt, om vi er over og om Fredrik har flyttet ut – men det er ikke tilfelle. Det er ikke over. Men det har vært og er nærme, for å si det på den måten. Selv om det ikke er noe gøy å skrive det ned, så er jeg samtidig lettet over at jeg ikke trenger å skjule det.

Selv om det ikke er slutt nå, så kjenner jeg på en kjærlighetssorg likevel. Jeg tenker på det ofte, en skuffelse ovenfor at vi har endt opp her igjen. Jeg stiller meg spørsmål om hvorfor det skal være så vanskelig for oss? Kan jeg gjøre noe annerledes? Er det jeg som er problemet? Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen?

Jeg har ligget våken mange netter og tenkt: Burde vi gi opp? Burde vi ikke? Hva er best for oss, og hva er best for barna?

Jeg får ofte høre: Dere må ikke holde sammen kun for barna! Jeg er i utgangspunktet helt enig i det, men hvis dette skulle bli bedre og vi skulle klare å jobbe oss tilbake til hvor vi var, så kan jeg godt bo sammen med pappaen til barna mine og holde sammen for kun barnas skyld en stund. Men jeg er enig i at det ikke er en langvarig løsning, det er både Fredrik og jeg ganske klare på.

Noen er veldig nysgjerrige på akkurat hva som gjør at vi sliter igjen, og det er det flere grunner til. Jeg tror for øvrig at jeg gjør lurt i å holde de grunnene innenfor husets fire vegger, fordi det ikke føles like riktig å dele absolutt alt. Jeg husker i starten av forholdet vårt, så synes jeg at det var så gøy at vi var så like. Men vi er jo ikke like i det hele tatt. Vi er veldig ulike, kanskje nettopp litt for ulike. Jeg tror det kan forklares med at når man er veldig forelsket i hverandre, så har man lett for å se likhetene. De kommer tydeligere frem. Når hverdagen kommer og man får kjenne på alle sidene av hverandre, så innser man kanskje at man er ganske ulike likevel. 

Jeg vet ikke hva som skjer fremover, så de spørsmålene deres kan jeg heller ikke svare på enda. Flytting, hvem som eventuelt skal ha barna, og så videre – er spørsmål jeg får helt vondt av å tenke på og som jeg helst ikke vil tenke på før bruddet eventuelt er et faktum. Akkurat nå prøver vi bare å leve som normalt.

Enda så vondt det er å oppleve dette nok en gang, så hjelper det meg å forstå hva livet faktisk handler om. Hva som betyr noe, og hvorfor. Før verdenen min raser litt sammen igjen, hjertet føles litt knust, og jeg ligger våken klokken 03:00 på natten og tenker på alt jeg kunne gjort annerledes.

EN VANSKELIG UTFORDRING

Hei dere! ♥ Her har dagen gått ganske tregt i dag, jeg sov i tillegg ganske lenge i dag fordi jeg er ganske sliten i hodet om dagen. Men vi kom oss jammen meg ut på en fin tur med barna likevel – som endte opp på Kafè med boller og Kuli til guttene. Det er jo tross alt lørdag. Jeg spiste riktig nok ingenting, siden jeg fortsatt kun spiser vegansk. Jeg har holdt på i 3 uker på onsdag, og det er jeg stolt av meg selv for.

I starten synes jeg det var en vanskelig utfordring når jeg bestemte meg for å kun spiste plantebasert – for man legger kanskje ikke merke til det når man spiser all slags mat og ikke har noen allergener man må ta hensyn til (slik jeg spiste tidligere) men når du skal kutte ut alt av animalske ingredienser, så innser man hvor mange ingredienser i maten vår som faktisk stammer fra dyr. Visste dere at tannkrem ofte inneholder melkeprotein og i noen tilfeller egg? Eller at smågodt ofte inneholder knuste lus? Haha, det visste ikke jeg! Jeg ble litt overrasket over hvor mye jeg måtte legge om kosthold og livsstilen, men jeg trives virkelig så godt med det nye kostholdet mitt. Jeg spiser så mye sunn og bra mat, og det er ikke “godt til å være vegansk” det er bare himla god mat. 

Jeg føler meg veldig bra fysisk også, og det føles ekstra bra når ting ikke er så greit ellers!

Jeg har faktisk klipt meg, men jeg vet ikke om det er så synlig siden håret mitt er så langt uansett. Dessuten ser håret mitt mye mer slitt enn det egentlig er nå på bildene av meg her bloggen, fordi jeg liker å redigere bildene mine ganske skarpe. Jeg er forresten så lei av håret mitt, og jeg grøsser når jeg tenker på sommeren som er her om noen måneder, og hvordan det er å ha mørkebrunt hår når man er i solen slik jeg hadde i fjor sommer. Det blir så varmt! Jeg tror jeg må gjøre noe med håret mitt, men jeg aner ikke hva. Har dere kanskje noen forslag som dere tror kan ha passet meg? Pannelugg er forresten uaktuelt, det hadde jeg i barndommen og det er ikke noe jeg kler spesielt godt, kan man si. Haha!

Guttene storkoste seg på turen vår i stad, men orket ikke så mye av bollene. Siden barna ikke får så mye søtsaker av meg, så skulle man tro at de kastet seg over alt av boller og godteri som finnes når de først får litt – men neida. De spiste likevel litt da, og det var et koselig kafebesøk og en fin gåtur med mine to små favorittmennesker i hele verden ♥

God klem

ALT ER IKKE SOM DET SER UT TIL

Hei dere! Først av alt vil jeg bare beklage på det sterkeste til dere som reagerte på overskriften min på blogginnlegget “Ny kjæreste” – jeg skulle endret overskriften og er lei meg for at den provoserte noen av dere. Jeg er ikke akkurat kjent for clickbaits, og jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg ikke en gang tenkte over at overskriften ville bli en så stor sak. Men har jeg gjort en feil (ubevisst eller ei) så synes jeg det er viktig å beklage meg for det og sørge for at den feilen ikke skjer igjen. Jeg er ydmyk av meg og har ingen problemer med å ta selvkritikk. Med det sagt – dere som mener at jeg prøver å lure leserne mine kan jo stille dere selv spørsmålet om hvorfor jeg valgte å skrive et blogginnlegg og avkrefte ryktene såpass raskt rundt at det er noen ny kjæreste inne i bildet for Fredrik eller meg (og at det er derfor vi sliter) om målet mitt skulle være å lure leserne mine til å tro at det var en ny kjæreste inne i bildet. Men nok om det!

I dag har jeg hatt besøk av kusina mi, og vært en tur på kjøpesenter. Jeg hentet deretter Leo i barnehagen, og da vi kom hjem begynte jeg å sortere klær og sko til barna. Jeg tok for øvrig bildene til dette blogginnlegget FØR hele kaoset av barneklær skulle sorteres også, bare så det er sagt.

Jeg legger ikke skjul på at jeg har en tendens til å rydde bort ting i bakgrunnen når jeg skal ta bilder til bloggen. Altså, jeg er gjerne ærlig med dere om at leiligheten vår er rotete til tider – jeg anser meg til og med som over gjennomsnittlig rotete, så det er klart det blir kaos her hjemme noen ganger. Men det er jo ikke noe fint eller pent å se bilder av rot – tenker jeg da. 

Så derfor velger jeg heller å ta bilder av stedene der det ikke er så alt for ille. Jeg synes i hvert fall ikke det blir riktig at jeg skal unnlate å fortelle dere om dette, for alt er ikke som det ser ut til. Spesielt ikke på sosiale medier! Og akkurat det håper jeg dere husker på ikke bare når dere leser blogg – men også når dere skroller dere ned på Instagram og Facebook. Man viser gjerne den beste siden av seg selv. Men på samme tid ønsker jeg å være ærlig om det jeg kanskje ikke er mest stolt av også. Deriblant at jeg er rotehue av det sjeldne slag. Når vi får besøk av de vi kjenner godt, pleier jeg faktisk å si “Ja, også er det jo rotete her da. Men det er ikke noe nytt!” Haha!

For det ser ikke akkurat pent ut når jeg skal sortere alt av barnas kleskaos. Men det er noe koselig med det også – spesielt når man har to veldig gode hjelpere ♥

I dag har jeg ikke på meg selvbruning og jeg føler meg altså så naken. Men dere tåler forhåpentligvis å se meg uten også 🙂

Jeg håper dere får en kjempefin helg, kos dere og nyt fredagskvelden videre!

BARNEROMMET TIL GUTTENE

Gjett hva jeg har brukt deler av dagen min på? Å finne inspirasjon til barnerommet til guttene. Det har vært en rimelig lang dag, og da er det ekstra godt å finne noe å bruke tiden min på som jeg virkelig koser meg med utover kvelden når barna skal sove. Å bare ha litt alenetid mens jeg ser på nett etter det barna trenger til rommet sitt, nå som jeg er så godt i gang med planleggingen ♥

Barna har jo allerede senger, så det slipper jeg å tenke på. Og på det store soverommet som de nå skal få dele, så er det helt utrolig med skapplass – og som resten av leiligheten vår er det også over 3 meter i takhøyde – så det skal ikke stå på plassen hvert fall! Åpenbart ønsker jeg at de skal få et barnerom de har stor glede av, og på grunn av den store plassen vil jeg heller ikke at det skal se tomt ut. Det jeg har tenkt på at jeg må få ordnet er enda en kommode som er lik den vi allerede har til Leo, og så noe ekstra oppbevaring som de kan ha til lekene sine i som kan stå på gulvet, slik at lekene er lett tilgjengelig for dem. De får jo hele min garderobe nå, til og med den halvdelen som bare har blitt brukt til oppbevaring av “skrot” mens jeg har hatt den – så jeg er nesten litt misunnelig og gleder meg til å henge opp de små plaggene deres og få alt som er av klær og sko på et og samme sted. Jeg savner litt skikkelig orden og system her hjemme, men jeg regner med at jeg ikke er den eneste småbarnsmammaen som kan føle litt på det i perioder.

De er så heldige, og jeg håper at jeg med årene klarer å lære dem å sette pris på alt de har og får. Nå skal det sies at ett av få ord Noah sier mest om dagen er “Takk” så det lover i hvert fall godt. Haha! Jeg vil for øvrig ikke ta helt av med shoppingen til barnerommet fordi jeg ikke liker den bruk og kast mentaliteten. Jeg er blitt glad i gjenbruk de siste månedene, og kommer til å saumfare skap og skuffer her hjemme etter ting jeg også kan bruke til å innrede rommet deres med.  Jeg kommer åpenbart til å kjøpe det de trenger, og litt interiør og pynt også – men man trenger jo ikke ta helt av. Nå er det en god stund siden jeg kjøpte inn til Leo sitt rom, men jeg har beholdt alle tingene fra Leo sitt rom i den gamle leiligheten vår, og fra da han hadde rommet sitt i det minste soverommet i denne leiligheten selvsagt.

Noen bilder fra Leo sitt første babyrom i 2015, i den første leiligheten vår sammen. Jeg er litt spent på om noen av dere faktisk har lest bloggen min såpass lenge at dere husker at jeg publiserte disse bildene ♥ Noe som jeg gleder meg veldig til med denne prosessen er jo å innrede, men det aller morsomste blir å glede barna med et stort og helt eget barnerom, som bare er deres.

Klem

NY KJÆRESTE

God kveld.

Nå er det en liten stund siden sist, grunnen til fraværet mitt er forhåpentligvis ganske åpenbart og forståelig for dere. Når det er sagt skal jeg bli flinkere de neste dagene til å oppdatere dere hver dag, spesielt når jeg ser dere er innom og leser selv om jeg ikke publiserer noe nytt. Jeg har måtte ta pause fra alt av sosiale medier fordi det har blitt så mye, jeg merker at jeg takler situasjonen vår ganske dårlig nå. Men jeg prøver å ikke se så svart på ting, det gjør jeg i grunn sjeldent. Nå er i hvert fall barna i seng og jeg skal straks trene litt, så jeg ville gjerne oppdatere dere litt på hvordan det går ♥

Det er flere som lurer på om det er noen ny kjæreste inn i bildet for Fredrik eller meg, og det vil jeg bare avkrefte med en gang. Det er i tillegg dukket opp en falsk profil på Tinder med et bilde av meg (Som kaller seg “Amalie” og “er” 26 år) som noen gav meg beskjed om tidligere i dag med screenshot, og nå i kveld har jeg fått melding av mange flere – for noen lurer på hvorfor jeg har laget meg Tinder-profil når Fredrik og jeg ikke har flyttet fra hverandre eller noen ting. Den Tinder-profilen tilhører ikke meg, jeg har aldri hatt Tinder, vet ikke hvordan det fungerer eller noen ting – og det gjør meg forbanna at noen har stjålet bildet mitt. Gjett om det er frustrerende, men det er ikke mitt største problem nå.

Verken Fredrik eller jeg har funnet oss noen ny kjæreste, det er kun vi to som har problemer og det er ingen andre involvert. Jeg synes det var ganske viktig å få oppklart med en gang det spørsmålet dukket opp. Det er jo ingen av oss som vil ha noen andre heller, men som flere av dere også skriver så kan man faktisk ikke holde sammen for en hver pris. Jeg tenker ikke å si så mye mer om hvorfor vi har det vanskelig, og skulle også gjerne blogget om litt hyggeligere ting akkurat nå – men for å være helt ærlig er dette ganske altoppslukende for meg.

De siste dagene med barna har i hvert fall vært koselige, tross alt. Jeg fikk kjøpt litt nye klær til guttene i går og i dag, og jeg var på 15-måneders kontroll med Noah i går – og selv om det betydde vaksine, så gikk det også overraskende fint. Han utvikler seg akkurat slik han skal, og er like glad i å få viljen sin som jeg er. Haha! Leo og Noah er veldig gode venner om dagen også, det er som alltids noen episoder i løpet av en dag hvor de er uvenner og krangler litt om leker, men nå de siste dagene har det vært mye latter og glede.

Mange tror at det å gå gjennom tøffe stunder med barn gjør ting verre. For meg har det gjort det motsatte. De holder meg oppe. Setter ting i perspektiv. Noah og Leo får meg til å huske på at uansett hva som skjer, så går det bra til slutt.

Og at hvis det ikke går bra enda, så er det ikke slutt enda heller.