HEMMELIGHETER JEG ALDRI HAR DELT FØR

– Jeg henger ikke med på hvem ulike youtubere er, og tror ikke jeg kan si navnet på en eneste av verken norske eller utenlandske. Venninnene mine blir jo helt oppgitt av meg som aldri aner hvem de snakker om når de nevner ulike navn! Haha. Snapchat i bruk med venner og folk jeg kjenner har også vært ukjent for meg helt inntil nylig. Har ikke hatt tid eller ork til å sette meg inn i det, rett og slett. Dessuten foretrekker jeg faktisk å ringe, Facetime og snakke på meldinger når jeg snakker med vennene mine. Jeg har skjønt at dette kanskje er litt av ulempen med å jobbe på sosiale medier – det blir “bare” jobb. Nå er riktig nok min jobb, bloggen, snapchat, instagram osv mer enn “bare” en jobb for meg. Den betyr mer enn det. Men like fullt er det jobb og da gjør jeg ikke det på fritiden min, og da har jeg heller ikke pleid å bruke de plattformene når jeg har “fri”.

– Jeg skal på konsultasjon i starten av mai etter å ha snakket ganske mye med klinikken jeg skal operere meg på, og kommer mest sannsynlig til og opereres helt i starten av juni. Jeg gleder meg men gruer meg veldig på samme tid.

– Jeg har så mye klær at det faktisk er helt ekstremt nå. Jeg har i utgangspunktet tidenes største garderobeplass men jeg har ingen mulighet til å få plass til alt når jeg i tillegg har så mye andre ting jeg må få plass til i skapene mine. Og nå er jeg nødt til å ta noen grep altså! Jeg har litt vanskelig for å kvitte meg med ting, så det er klær fra jeg var typ 13 år og til nå. Vet at jeg trolig aldri kommer til å bruke enkelte (Les: de fleste) plagg igjen, enda synes jeg det er vanskelig! Er jo helt håpløst. Jeg bruker kun typ 10% av alle klærne mine. Jeg vet at det er tidenes luksusproblem, men hvor kan jeg egentlig gi bort/kvitte meg med klærne mine?

–  Min beste lønning jeg har hatt fra å ha blogget bare en måned (i løpet av årene jeg har blogget) har vært på 65 000,- Synes det er ganske vanvittig at det kan ligge så mye penger i blogg. Husker at jeg den måneden fikk ganske dårlig samvittighet fordi jeg tenkte på de som jobber ræva av seg som ansatte i barnehagen og sykepleiere. Jeg jobber jo ikke ræva av meg, selv om det definitivt er litt å gjøre med bloggen. Vet at det er ekstremt mange som lurer på nettopp dette rundt penger, lønn og blogging – så ville bare ta med dette punktet av den grunn. Jeg er helt ærlig ikke så opptatt av penger så lenge jeg har det barna og jeg trenger, og det har jeg heldigvis alltid hatt ❤️ Jeg tror ikke at allverdens med penger kan gjøre meg lykkelig.

– Barn og familie er det viktigste i mitt liv og er noe jeg alltid kommer til å sette først. Jeg føler at når man en dag ligger i graven så er det de tingene som betyr noe  – hvilke mennesker du har omgitt deg selv med og som har spilt en rolle i løpet av livet ditt, familien din/nære venner og eventuelt barna dine. Jobb, penger, materialistiske goder er kanskje ting som er fint å ha når man er i live – men når alt kommer til alt så betyr det jo ingenting.

– Jeg elsker å gå i kjoler og skulle ønske jeg kunne gjort det hver dag, men det er ikke helt sosialt akseptert og det er kanskje like greit. Ellers ville jeg nok sett ut som at jeg var på vei til en galla-middag hver dag. Haha!

EN VIKTIG FORSKJELL

Reklame | Matsmart

Etter jeg ble mamma var det mye av tankene mine som forandret seg stort, og på mange måter fikk jeg ikke bare barn – men også et nytt syn på verden rundt meg. Det høres veldig klisje ut, men slik var det for meg. Jeg begynte å tenke, bekymre meg og reflektere rundt ting jeg aldri før hadde tenkt noe særlig over. Især når det kommer til miljøutfordringer, siden barna mine skal vokse opp på denne jorden de også.

// Rabattkode finner du nederst i blogginnlegget

Jeg tror at dersom jeg ikke hadde blitt mamma, så hadde jeg nok heller aldri blitt så bevisst på mitt eget forbruk, eller endt opp med å bli veganer for dyrene og for miljøet vårt – men man er ikke nødt til å gjøre slike markante endringer i livet for å bidra, det aller viktigste er jo å tenke på miljøet, være sitt ansvar bevisst, og huske på at alle kan gjøre noe. Og det er akkurat det jeg tenkte jeg skulle skrive litt om i dag – for jeg har fått muligheten til å tipse dere om en helt genial nettside som gjør at du kan handle alt fra mat til hygieneartikler som har utgått best-før dato, til en svært rabattert pris. Det er en vinn-vinn situasjon, hvor man sparer mye penger på å kjøpe ting man ellers ville ha kjøpt til fullpris i matbutikken likevel, og samtidig være med på å redusere matsvinnet vårt og gjøre noe bra for miljøet.

Matsmart ble startet av en matbutikk-eier som så seg lei av å måtte kaste så mye mat, uke etter uke. I stedet for å kaste maten begynte han å selge til rabatterte priser, og det ble så populært blant kundene at han bestemte seg for å ta idéen online, for å kunne gi hele Sveriges befolkning samme mulighet. Og nå har Matsmart også vært i Norge i ett år!

1/3 av all mat som produseres i verden kastes (hvor vanvittig er ikke det i en verden hvor barn fortsatt dør av sult?!) hvorav en stor del kastes helt unødvendig og Matsmarts mål er å bidra til at mindre mat kastes.

Det er viktig å påpeke at det er en vesentlig stor forskjell på best-før-dato og siste forbruksdato – om en vare er merket med best-før dato, betyr ikke det at varen ikke kan spises eller brukes etter den gitte datoen. Best-før-dato er kun en anbefaling fra produsentene der de garanterer samme kvalitet på varen som ved forpakning. Varen blir ikke på noen som helst måte automatisk dårlig når best-før datoen er passert, og varene kan gjerne holde seg opptil flere år etter passert best-før-dato. Siste forbruksdag derimot brukes gjerne på ferskvarer og dette er varer som kan være en helserisiko å spise dersom det går for lang tid etter at den har passert siste forbruksdag. Viktig å notere seg forskjellen altså!

Her hjemme har vi egentlig sluttet litt med å se på datomerkingen, og lukter/ser/smaker på varen før den eventuelt blir kastet. Før gjorde jeg ikke dette, og etter at vi begynte med det innså jeg fort hvor mye mat jeg kan ha kastet som egentlig ikke var dårlig, men som kun hadde passert best-før-datoen.

På Matsmart har de som sagt veldig mye forskjellig: Babymat og grøt, godteri, snacks, våtservietter, vaskemidler, krydder, pasta, juice, proteinbarer – for å nevne noe. De tar også inn nye varer fortløpende, fordi Matsmart kjøper opp mat fra matprodusentene av korte/utgåtte best før-datoer, bytte av forpakning, varer med «skjønnhetsfeil» og så videre. Som dere kanskje har sett på bildene ovenfor fikk jeg til og med handlet veganske varer som feks rismelk – det synes jeg er så bra!

Her kan dere se hvor mye jeg sparte på det jeg handlet av varer, og hvor mye det ville kostet meg dersom jeg skulle kjøpt det til fullpris i butikk. I matbutikken måtte jeg ha betalt 846 kroner, men på Matsmart ble det 346 kroner istedenfor. 500 kr mindre, altså. 

Varene sendes fra Sverige, og man trenger ikke å tenke på tollgrensen som er på 350,- fordi det ikke er noen andre kostnader enn sluttsummen man ser når man er kommet til kassen i nettbutikken. Fraktkostnaden er på 89,- Jeg har også fått lov til å dele ut en rabattkode til dere som gjelder i en uke fra dette blogginnlegget er publisert, om dere handler for over 350,- får dere 89,- kroner i rabatt. Koden er Mammasom16, og du kan klikke HER for å komme til nettbutikken.

Ved å handle hos Matsmart har alle mulighet til å gjøre noe bra for miljøet, og i 2017 reddet Nordmenn i samarbeid med Matsmart 58 tonn mat! Jeg håper antallet øker i 2018 og skal definitivt gjøre min del.

Ha en fin søndag videre!

DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE

Hei dere! Åh, jeg har ikke fått så mye ut av dagen på kjempelenge. I dag startet jeg dagen med å trene, før jeg spiste frokost med barna, barna lekte og jeg kunne jobbe litt, før de sovnet litt på sofaen og vi spiste lunsj, og så tok vi en lang tur ut. Jeg hadde rett og slett ikke samvittigheten til å bli sittende inne når det var 16-17 grader ute i dag. Vi gikk en tur ned til byen og ned til havnen, sistnevnte er Leo voldsomt begeistret for, og de lekte litt på en lekeplass i nærheten før vi gikk en lang tur videre. Vi ble ute i flere timer faktisk, noe jeg er veldig glad for nå – barna hadde det så koselig, og det er det som virkelig betyr noe for meg❤️

I dag fikk jeg forresten et veldig vanskelig spørsmål fra Leo som lurte på hvor pappa var. Den kjente jeg stakk inni meg ganske godt, selv om jeg selvfølgelig visste at det ville komme før eller siden. Så uviten og uskyldig. Nei, jeg får helt vondt💔 Men sånn er det bare, og selv om jeg følte det slik på innsiden så smilte jeg og svarte han rolig. Pappa er på jobb, sa jeg. Før jeg la til: Men pappa bor ikke her med oss lenger, han skal bo et annet sted. Men du og Noah skal se masse til pappa likevel – og mamma og pappa elsker deg kjempehøyt.

Dette er jo min første helg med barna alene siden vi ordnet samværsavtalen for hvordan fordelingen av barna skulle bli. Tanken på akkurat det er jo litt rar, men ellers føles det hittil som en helt vanlig, fin helg.

DETTE SKAL JEG I SOMMER!

Hei dere, håper dere har en fin fredag! Jeg har akkurat jobbet meg gjennom et tonn med ting jeg skulle ha gjort i dag, og halvparten står fortsatt igjen. Haha, sånn kan det gå. I dag har jeg og barna vært ute og spist litt is! Det var så herlig når det enda var en del sol ute, og barna blir så overlykkelige selv for en liten saftis. Det viktigste barna har lært meg tror jeg er å glede meg over den minste, lille fine ting.

{

Angående is og sol – i dag tenkte jeg og fortelle dere om mine planer til sommeren!

– Jobbe mer med bloggen. Jeg skal ikke akkurat legge skjul på at jeg ønsker å levere bedre innhold her hver dag, sånn generelt sett tror jeg alltid det er lurt at man alltid vil forbedre seg i denne bransjen – men kanskje spesielt nå som jeg har hatt et par tøffe måneder som dere vet om. Jeg har så mye større glede av bloggen enn dere kan tenke dere og gleder meg til det blir ordentlig synlig igjen når man klikker seg inn her 💻

– Tur til utlandet – men hvor? Og med begge barna? Jeg har lyst til å dra til Maldivene, men det er en fryktelig lang flytur for to små barn. Med begge barna på tur blir det mer sirkus enn ferie for å si det sånn. Haha! Samtidig hadde det kanskje vært mulig for meg å få til en sydentur med barn, og en uten? Er det egoistisk å dra på ferie helt alene når jeg er småbarnsmamma? Jeg tenker jo først og fremst på barna, og tror også at de ville fått stor glede av en ferietur til sommeren. Ferie blir det hvert fall, og jeg kan nesten ikke vente 🐚👙

Processed with VSCO with a5 preset

– Dra til New York. Jeg har SÅ lyst til å dra å besøke et familiemedlem jeg har som bor i New York – jeg skulle faktisk egentlig dra helt i starten av mars, men det lot seg ikke gjøre på daværende tidspunkt. Jeg håper jeg får det til litt før sommeren også faktisk. Hun er også veganer i likhet med meg så vi har alltid mye å diskutere. Kjempegøy 🌱💚

– Trene og spise god mat. Jeg tenker forresten å vise dere litt hvordan jeg trener med barna før den tid, men til sommeren skal jeg fortsette å trene så mye jeg kan og spise god mat ute på kveldene på bryggen. Det er noe av det beste jeg vet med sommeren 🍉🍟🏃‍♀️

Processed with VSCO with a5 preset

– Festival. Jeg skal på min aller første festival til sommeren i Stavern, og det gleder jeg meg overraskende mye til. Jeg er ikke akkurat vant til den slags, jeg kunne jo ha dratt i fjor men jeg hadde mer lyst til å tilbringe tid med barna og husker fortsatt at jeg hørte musikken fra hagen vår på kvelden. Det var fine tider, gleder meg til å høre det fra litt nærmere avstand enn hagen vår i år da 🎶

– Fokusere på meg selv. Jeg er fortsatt 19 år gammel, men fyller 20 år i starten av juni 🎂 En ting er at jeg begynner å bli gammel, men jeg skal fokusere mer på meg selv nå som jeg også har den muligheten at jeg kan prioritere meg selv i større grad enn tidligere. Ha mer tid med venninner, gjøre flere ting for min egen del, og bare være 19/20 år.

– Ta masse bilder 📷 Både av barna og alt annet. Det er faktisk helt fantastisk å være blogger på sommeren med tanke på mengden bilder man er nødt til å ta. Dessuten varer lyset mye lengre, og er generelt mye finere.

God helg, alle sammen! Vi snakkes i morgen ❤️

LIVET MITT ❤️

God kveld dere! Endelig er det torsdag, hvilket er min favorittdag i hele uken. Jeg føler at de siste dagene bare har rast forbi og klarer nesten ikke å forstå at vi snart er inne i mai måned. I dag har det til og med vært 15 grader her i Larvik, og det gjør meg så glad å kjenne at jeg ikke fryser ræva av meg når jeg går ut av døren hver morgen nå. Jøye meg så mye været har å si for humøret mitt, det er jo nesten litt flaut 😬 I natt hadde jeg overnattingsbesøk av venninna mi – siden barna og jeg hadde okkupert soverom nummer 1, og soverom nr 2 er kaostilstander herfra og til et visst sted, for å si det sånn, så endte hun opp med å sove på sofaen. Det gikk veldig fint, og det var koselig med litt besøk. Selv om det virkelig tilhører sjeldenhetene at jeg har overnattingsbesøk lenger! Hun møtte også barna mine for første gang, så det var gøy.

Ellers har min dag gått av til mye forskjellig – jeg har hatt en haug med papirarbeid den siste måneden fordi jeg som dere nå vet bor i leiligheten på egenhånd, så der har det vært en del som jeg har måtte ordne, spesielt alt som har stått i Fredrik sitt navn og så videre. Men heldigvis begynner ting å falle ordentlig på plass nå, og det synes jeg føles lettende. Det er jo så mye man på forhånd kanskje ikke en gang tenker over at man må ordne!

Livet mitt akkurat nå er fint. Hektisk, utmattende, men jøye meg så fint. Jeg føler meg bedre enn på veldig, veldig lenge.

SVARER PÅ KRITIKKEN

Hei dere! Ettersom jeg lovde dere et svarinnlegg i dag angående kritikken som har dukket opp den siste tiden og spesielt med tanke på operasjonen min, så kommer det nå.

“Hvorfor velger du å prioritere en plastisk operasjon ovenfor å ta lappen, kjøpe leilighet etc? Siden du fortsatt leier og ikke har tatt lappen!”

– Det er vel ikke enten eller? Jeg kan vel foreta en operasjon og samtidig fortsette sparingen til å kjøpe leilighet/hus, og begynne med lappen? Dette skriver jeg med all respekt altså – men jeg må få lov til å svare saklig på det jeg mener blir feil å kritisere meg for.

Jeg synes det begynner å bli litt dumt hvordan enkelte virker så forferdet over at jeg ikke har kjøpt leilighet/hus. Jeg er fortsatt 19 år, og selv om jeg har barn så klarer jeg ikke helt å se at barna skulle merket at vi bor i en leid leilighet kontra en som er kjøpt. Vi har bodd på samme sted i 3 år nå, stortrives i denne fine leiligheten og kommer trolig til å bo her helt frem til jeg en gang i fremtiden kjøper meg noe eget. Fordelen med langtidsleie er jo nettopp det! Det er et norskt fenomen at man MÅ ha kjøpt leilighet når man får barn. Spiller det egentlig noen stor rolle? Så lenge man ikke flytter rundt som en gal med barn på slep så ser jeg ikke problemet med å leie frem til man kan kjøpe seg noe ordentlig. Jeg vil heller vente til jeg kan kjøpe meg et hus eller en leilighet jeg ser for meg at jeg kan bo mange år i, istedenfor å bare kjøpe noe asap fordi «det MÅ man når man har fått barn» Det tenker jeg er best med tanke på stabilitet for barna også – så slipper man å flytte mer enn det som strengt tatt er nødvendig.

Når det kommer til lappen hadde jeg tatt den for lenge siden hadde det ikke vært for at Fredrik kun manglet å øvelseskjøre + selve oppkjøringen og teorien når vi var sammen.  Jeg synes det var dumt om jeg skulle begynne helt fra starten av med trafikalt grunnkurs når han likevel var kommet dit i prosessen. Men den desidert største grunnen til at jeg ikke har tatt lappen er at vi bor 2 minutter gange fra sentrum og har alt av legekontor, apotek, butikker, barnehagen, togstasjon og så videre i kort gangavstand – så for å være fullstendig ærlig med dere har vi egentlig aldri følt noen behov for å ha lappen og det er nok også grunnen til at Fredrik drøyet å gå i gang med det han manglet for å få tatt lappen ferdig da vi var sammen. Er det ikke viktigst at vi kjenner på hva vi trenger og ikke, ikke hva andre mener at vi skal behøve? Jeg forstår selvfølgelig at behovet for billappen kommer til å melde seg før eller siden – spesielt når barna begynner med aktiviteter og blir litt eldre, og det er også grunnen til at jeg skal begynne med den snart😊 Det er ikke enten operasjon eller lappen, eller enten sparing til leilighet eller operasjon – jeg håper virkelig jeg har vist meg såpass oppegående for dere at dere vet at jeg aldri ville prioritert en operasjon foran alt annet om jeg var nødt til å velge!

“Hvorfor kan du ikke bare si hva du skal operere?”

– Jeg kunne sagt det, men jeg valgte å la være fordi jeg tenkte at det var det lureste å gjøre om jeg først skulle skrive at jeg skulle gjennomføre en slik operasjon – så tenkte jeg at det var av liten betydning så lenge dere visste om det. Jeg ville bare spille med åpne kort, og samtidig gjøre det jeg trodde var riktig med tanke på påvirkningen som potensielt kunne ligge i å fortelle eksakt hva jeg skulle operere – og fordi jeg ville ikke ha fokuset på hva jeg skulle operere. Jeg tror at det hadde vært galt uansett hva jeg hadde valgt å gjøre og at dersom jeg hadde valgt å si hva jeg skulle operere, så hadde jeg endt opp med å bli kritisert for det også. For min del var det ikke noen god følelse å lese kommentarfeltet og se at enkelte gjetter på hva jeg skal operere – altså indirekte forteller meg ting ved meg selv som jeg ikke burde være fornøyd med. Ørene, puppene og nesa mi er noen av de tingene folk har gjettet på. Noen mener sikkert at jeg la opp til det selv – men jeg holdt da virkelig ikke tilbake informasjonen om hva jeg skulle operere for min egen del, men med tanke på mine yngre lesere.

“Du rosemaler hvordan det er å være alenemor til to barn”

– Synes dere det? Det er et oppriktig spørsmål altså – personlig mener jeg at jeg er flink til å skrive om de dårlige dagene, men jeg tar det selvsagt til meg dersom dere mener dette. Jeg prøver mitt beste å skrive akkurat hvordan jeg opplever ting – og samtidig holde fast ved privatlivet vårt. Jeg ble singel mamma, som jeg liker å si kontra «alenemamma» for en måned siden – og selvsagt er det tøft å være alene med to relativt små barn. Men jeg fikser det, og det går fint. Jeg har det bra selv om noen dager er vanskeligere enn andre, jeg liker livet mitt og og jeg prøver å sette pris på alt jeg har og fokusere på det positive. Det er bare sånn jeg er som person. 

“Hvorfor har du sagt tidligere at du er i mot operasjoner, om du nå skal gjennom en selv?”

 Fordi jeg i løpet av alle disse årene hvor tanken på operasjonen har vært tilstede, underveis tenkte at jeg kanskje kunne klare å leve med det. Så skrev jeg blogginnlegg om temaet som jeg kanskje ikke burde gjort, men leser dere tilbake i arkivet mitt fra 2016 så skrev jeg aldri da at jeg var i mot operasjoner. Bare at jeg stiller meg kritisk til de som mener at flerfoldige operasjoner kommer til å endre et ødelagt selvbilde, for det skjønner jo jeg også at det ikke gjør. Og så ble det jo ekstremt utelukket å få gjennomført noen operasjoner i løpet av de årene hvor jeg gikk gravid, ammet og fikk barna, så kanskje det forsterket det hele siden jeg visste at det uansett ikke var mulig å få gjennomført på såpass lang tid? Jeg vet ikke. Men tanken på å gjennomføre dette har vært tilstede siden jeg var 11-12 år, så det sitter ganske dypt. Jeg er villig til å gå til psykolog som flere av dere tipser meg om, men jeg har ikke noen ødelagt selvbilde selv om jeg ønsker å gjennomføre èn operasjon. Skal ikke bagatellisere det for det er i grunn “ille nok” og jeg er klar over det, men jeg opplever at mange tenker at jeg har seriøse problemer med mitt eget selvbilde – for meg handler det mest om det komplekset som sitter så dypt i meg, og ikke bildet jeg har av meg selv i helhet.

Jeg er forresten flink til å svare på Instagram meldinger om dere har andre spørsmål som dere vil stille – det gjelder spesielt dere som ikke ønsker å kommentere med navn (eller bare i det hele tatt) her på bloggen – for vet det er noen av dere. Jeg heter Mammasom16 på Instagram. I kveld får jeg besøk av ei venninne, så det gleder jeg meg til. Ellers er det jo faktisk torsdag allerede i morgen! Jeg håper dere synes jeg svarte greit på kritikken jeg har fått, og vil at dere skal vite at jeg setter pris på leserne mine selv om jeg skjønner at denne avgjørelsen kom overraskende på mange av dere som har fulgt meg lenge. ❤️

EN FØRSTE GANG FOR ALT

Hei dere! Nå har dere ikke hørt fra meg på et par dager og det kommer jeg tilbake til i et eget innlegg i morgen. Det var overraskende vanskelig å skrive blogginnlegget om at jeg skal operere, og selv om jeg både mener det er riktig og nødvendig at man skal tåle kritikk når man utleverer såpass mye, så skal jeg ikke lyve å si at det har vært lett å få så mye kritikk som jeg har fått de siste dagene. Kanskje det føles litt mer personlig rettet når man blir kritisert som blogger, nettopp fordi man skriver og utleverer sitt eget liv, personlige tanker og valg? Jeg forstår kritikken, og klarer også å se hvorfor jeg blir kritisert. Men det oppleves nok kanskje hakket mer personlig enn om jeg skulle blitt kritisert fordi jeg gjorde en dårlig jobb om jeg skulle jobbet som servitør. 

I dag har Leo vært hos tannlegen for aller første gang, og det gikk veldig fint. De er så flinke med barn hos tannlegen De våknet klokken 05:00 i dag og jeg var nødt til å jobbe med regnskap til sent i går kveld (les: natt) men sånn er det bare og man dør ikke av å være litt trøtt. Hos tannlegen hadde Leo selvfølgelig null hull og var kjempeflink underveis, selv om han naturligvis synes det var litt skummelt. Og veldig stolt da han fikk premie etterpå da 🤗

Ellers har jeg hatt en fin dag, tross at det er ganske mye som skjer i livet mitt for tiden. Leo dro i barnehagen etter tannlegetimen og Noah har kost seg hjemme hos meg i hele dag. Istad spiste de kveldsmat og nå sover de godt begge to, så nå krysser jeg fingrene for at de ikke våkner like tidlig i morgen. Uansett vet jeg at vi har en fin uke i vente, spesielt nå som det er min tur til å ha barna i helgen også. Det blir bra!

JEG LEGGER MEG UNDER KNIVEN

Jøye meg så lenge jeg har prøvd å skrive dette blogginnlegget.

Jeg har gått mange runder med meg selv og tenkt på om jeg skulle si noe eller ikke, for litt frem i tid skal jeg gjennom en kosmetisk operasjon. Som jeg skrev i et blogginnlegg her om dagen om temaet på generelt grunnlag, så føler jeg at det blir galt uansett hva jeg gjør nå. “Om jeg ikke sier noe om operasjonen, så er det bare et tidsspørsmål før spekulasjonene dukker opp når jeg har operert noe – og ikke minst så fremstiller man også noe som er falskt som noe ekte – og er dermed også med på å bidra til et urealistisk kroppsideal.

Sier man noe om hva man har operert, så er man med på å normalisere disse inngrepene og bidrar til økt interesse rundt det og muligens også til at andre følger ditt eksempel ved å operere.” Det er litt sånn damned if you don´t, damned if you do.

Jeg har ikke tenkt til å si noe om hva jeg kommer til å operere, det tror jeg nok dere kommer til å oppdage når inngrepet er utført uansett. Jeg vil bare ikke at dere skal tro at jeg deler dette bare for å dele, men fordi jeg tror det er mest riktig å være ærlig, men samtidig ikke utlevere unødvendig informasjon. For jeg gidder faktisk ikke lyve til dere, selv om jeg sikkert tar et valg som i mange av deres øyne er dumt. Jeg føler jeg skuffer mange av leserne mine bare ved å skrive om dette, og det er ingen god følelse. Men jeg vil heller være ærlig og et dårlig forbilde, enn lyve og å være et godt et. Å ikke fortelle om operasjonen min og dermed etterhvert fortsette å motta skryt for at jeg er en av få bloggere her i Norge som ikke har endret på utseendet mitt, ville føltes litt som å få gode karakterer som ikke var mine.

Jeg vet nemlig at jeg kommer til å bli stemplet som et dårlig forbilde, men jeg synes samtidig det er litt trist at ett valg skal definere meg – for om ikke alle de bra tingene jeg både gjør og skriver om kan definere meg, så synes jeg ikke dette valget alene kan gjøre det heller.

De få menneskene jeg har fortalt dette til har svart meg med at jeg ikke trenger operasjonen og at jeg er fin som jeg er. Men det hjelper ikke meg at venninnen min hadde vært kjempefornøyd om hun hadde sett ut som meg, for hun er ikke meg og jeg er ikke henne. Hun kjenner ikke på de følelsene jeg har kjent på i mange år, og det er tross alt jeg som skal leve med hvordan jeg ser ut. Ikke venninnen min, og ikke noen andre familiemedlemmer, venner, eller bekjente. 

Det er lett å tenke at jeg heller burde jobbe med kompleksene mine og ikke ta en quick-fix med å operere. Jeg vil understreke at dette ikke er noen quick-fix for min del, dette er noe jeg har tenkt mye på helt siden jeg var veldig ung. Jeg har veid for og i mot, og forsøkt å jobbe med meg selv. Jeg har heller ingen planer om å gjennomføre flere operasjoner enn denne – for jeg forstår at veien kan være kort til at man havner ut på kjøret når man først er i gang med å begynne å “fikse” på seg, men dette er noe jeg er veldig bevisst på å unngå. Jeg tror dessuten at familien min hadde satt meg kraftig på plass dersom jeg bare hadde tenkt tanken på å gjennomføre flere.

Å operere seg er ikke alltid løsningen, snarere tvert i mot – og det er på ingen måte noe jeg tar lett på. Det er en risiko med alle slike operasjoner, selv om den selvsagt er lav her i Norge så er en risiko fremdeles en risiko.

Og til tross for at jeg på ingen som helst måte forventer at alle skal forstå valget mitt, så forventer jeg faktisk at det blir respektert.

GLAD JEG GJORDE DET

Hei alle sammen! Den første kvelden her i går ble veldig fin. Siden jeg var hos foreldrene mine og Leo også var der fra før av, som jeg også nevnte i går, så fikk jeg litt tid med han i samme slengen, noe som alltid er like herlig. Det første han spurte meg om var “Mamma, hvor er Noah?” Haha! Etter at Leo la seg fikk jeg jobbet en del med bloggen, spist sammen med foreldrene mine og lagt meg alt for sent i natt. Men det må vel være greit når jeg ikke hadde orket å lage noen planer i dag, annet enn å slappe av.

Selv om det blir en del reising de helgene jeg drar til Gjøvik, så er jeg så glad for at jeg har gjort det det hver gang i etterkant. Slik føler jeg det nå også, at jeg er glad for at jeg dro. Det er virkelig lenge siden jeg har vært så mye i hjembyen min som det jeg har vært i det siste, men jeg kjenner likevel at det å flytte tilbake hit ikke blir aktuelt. Jeg trives best med å kunne komme hit på besøk!

I går kveld tenkte jeg at det hadde vært så deilig å ha en natt helt i fred selv om jeg er i Gjøvik, så da bestilte jeg meg rett og slett hotellrom fra i dag til i morgen! Når jeg først har muligheten så tenkte jeg bare hvorfor ikke. Jeg angrer ikke, og har til og med fått sovet litt på dagtid. Føler meg skikkelig gammel når jeg sover midt på dagen, men herregud det trengs 🙈

Helgen går alt for fort, men samtidig ser jeg så frem til å dra hjem igjen til Larvik og leiligheten min i morgen. I mellomtiden håper jeg dere har en like fin lørdag som jeg har hatt❤️

SAVNER HAN ALLEREDE

Hei dere! Noen ganger går det litt opp for meg hvor fort gjort det er at jeg ikke forteller om ting her på bloggen. I det siste har jeg ikke publisert sånn kjempemange hverdagsinnlegg her på bloggen (noe jeg har tenkt til å endre fremover, bare så det er sagt) derfor er det et par ting jeg ikke har fått fortalt dere før nå. Jeg er nå i Gjøvik, for andre helgen på rad nå. Fredrik har barna i helgen – men Leo er fra før av på besøk hos besteforeldrene sine her i Gjøvik, og jeg kom hit i dag for å komme meg litt bort fra Larvik siden Noah likevel skulle tilbringe helgen med pappaen sin.

Det at jeg plutselig har en del fri på helg er fortsatt uvant, men det er noe jeg bare må bli vant til. Jeg savner Noah masse allerede, men det er også noe jeg bare må bli vant til. Sånn er det! Det at Fredrik også skal ha tilstrekkelig tid med barna våre selv om han jobber mye i hverdagen, er noe som er veldig viktig for meg. Det er jo ikke mine barn, det er våre.

Jeg tok et herlig bilde av Noah før jeg dro som jeg bare måtte dele med dere! Han er blitt så stor nå, og er på god vei til å ta igjen storebroren sin 👦🏼 Ellers fikk jeg ordnet litt leiligheten før jeg dro, etter at jeg ble alene har jeg merket at det blir veldig mye å gjøre hjemme på egenhånd – så nå vurderer jeg sterkt å skaffe meg vaskehjelp. Er det egentlig innafor? Haha!

Leo hadde fått verdens fineste hjemmestrikkede jakke og lue fra fadderen sin her i Gjøvik. Slike plagg er noe av det fineste jeg vet om til barna!

Togturen fra Larvik og hit til Gjøvik tidligere i dag gikk overraskende fint faktisk, selv om det alltids er litt strevsomt å være på reisefot totalt i 4 og 1/2 time med venting underveis. Men jeg klager ikke altså! Jeg er i godt humør og har det faktisk ganske fint – på grunn av reisingen ble det derimot litt sent blogginnlegg i dag. Nå gleder jeg meg bare skikkelig til helg ❤️

Ha en fin fredagskveld videre! Vi snakkes i morgen.