NY KJÆRESTE?

Tenkte jeg skulle svare på en kommentar fra en leser i dag! Jeg gjør ikke det så ofte lenger, siden de fleste spørsmålene som kommer inn blir besvart i ukens-spørsmål blogginnleggene mine. Akkurat dette spørsmålet har jeg fått flere steder allerede, så derfor tenkte jeg at jeg kunne svare i eget innlegg i dag!

“Vet det sikkert virker veldig fjernt nå, men hvordan tenker du å forholde deg til prevensjon når du møter en ny mann? Mtp at du jo blir gravid til tross for prevensjon, kommer du til å ta sjansen på å bli gravid med en du ikke er sammen med/nettopp blitt sammen med? Og hvordan TROR du at du vil forholde deg til den nye kjæresten til Fredrik når han får det? (Selv om det sikkert også er fjernt nå)”

– Jeg hadde aldri tatt sjansen med å bli gravid med «hvem som helst» uansett, det handler vel så mye om mine verdier her i livet som det faktum at jeg tidligere har blitt gravid på prevensjon. Dette er jo noe jeg er helt åpen om, at jeg blir veldig lett gravid altså, så det er jo noe en fremtidig mann er nødt til å ta i betraktning dersom han skal være sammen med meg. Jeg var jo sammen med far til barna mine 1 år og noen måneder etter at min yngste sønn ble født uten at jeg ble gravid, så vi får håpe at den løsningen jeg har funnet underveis er en som fungerer på sikt også. Det er jo ikke akkurat ideelt at jeg skal få et nytt barn med det første, det ønsker jeg virkelig ikke.

Vi har ellers snakket ganske mye om, og er heldigvis helt enige om at det er fullstendig uaktuelt å introdusere eventuelle nye kjærester for barna før det har gått rimelig lang tid. Dette fordi barn knytter seg lett til nye mennesker og hadde man visst at et nytt forhold skulle vare for resten av livet – så kunne vi tatt den sjansen med å introdusere. Men det vet man aldri, og da er ikke det noe vi ønsker å utsette barna for. Vi mener bestemt at det beste for barna ikke er å vokse opp med X antall stefedre/stemødre i løpet av oppveksten sin.

Når det kommer til den biten med nye kjærester ellers samt hvordan jeg hadde taklet at eks-samboeren min hadde fått ny kjæreste etter hvert, og han dermed hadde introdusert henne for barna, så tenker jeg at desto flere som er glad i barna mine og som kan glede dem når jeg ikke er der, desto bedre er det. Det viktige er jo at hun (fjernt å skrive dette!) har respekt for at Fredrik og jeg må omgås fordi vi har barna sammen, og at de alltid må komme først. Det samme gjelder med eventuell ny kjæreste for min del.

 Jeg unner Fredrik å finne noen han kan dele livet med og som kan gjøre han lykkelig – selv om den personen ikke er meg.

BLOGGERE OG PLASTISKE OPERASJONER

Det har herjet en vill diskusjon i bloggnorge den siste uken – jeg skriver ikke dette blogginnlegget for å ta noens parti, men fordi jeg føler at det er mye som ikke blir sagt når det snakkes om bloggere og plastiske operasjoner.

Det er uten tvil slik at bloggere så vel som offentlige personer har et visst ansvar for hva de velger å fronte. Det er lett å tenke at man ikke burde lese blogger dersom man er lettpåvirkelig. Men sannheten er at man ikke en gang trenger å være det. Alle påvirkes vi av omstendighetene våre og samfunnet rundt oss, i større eller mindre grad. Det kalles å være menneskelig. Sådan er nok også bloggere, spesielt de som gjennomfører flere plastiske operasjoner, et godt eksempel på nettopp dette. Man påvirkes. Ikke bare dere som leser blogger påvirkes – men det er klart at det er uheldig at plastiske operasjoner i noen tilfeller fremstilles som løsningen dersom man har dårlig selvtillit.

Spesielt et eksempel jeg husker fra en annen blogger selv, illustrerer dette godt (uten at det betyr at jeg blander person og sak) Bloggeren gikk ut og sa at operasjonene vedkommende hadde tatt ikke hadde hjulpet det spor. Deretter foretok vedkommende en ny operasjon kort tid etter denne uttalelsen. Slike tilfeller er jo ikke helt heldig spør du meg – for til tross for at det ikke nødvendigvis er sånn at det faktisk hjalp å fortsette med å operere seg, så gir det unektelig et bilde av at det hjalp – og det vil nok kanskje være uheldig for yngre lesere som naturligvis vil være mer usikre og lettere påvirkelige. Å skylde på foreldrene som lar barna sine leser blogger og dermed også potensielle «ofre» for å bli påvirket av innholdet blir også for dumt for meg, man kan ikke fraskrive seg alt ansvar og så lukke døren forsiktig bak seg.

Jeg dømmer ikke vedkommende for den uheldige uttalelsen, for jeg prøver alltid å tenke at jeg ikke skal dømme noen før jeg har gått i deres sko: men jeg synes det var et viktig eksempel å trekke frem.

Når det er sagt synes jeg generelt det blir lagt lite vekt på hva jeg nevnte innledningsvis: At vi bloggere påvirkes også. Jeg lurer på hvor mange kommentarer jeg har fått angående mitt eget utseende siden jeg startet å blogge. Har det påvirket meg? Selvfølgelig har det. Jeg tror det er på tide å innse at plastiske operasjoner er kommet for å bli – enten vi liker det eller ikke, og da må vi faktisk forholde oss til det på den sunneste måten vi kan. 

Hva er det riktige å gjøre for meg som blogger om jeg skal gjennomføre en slik operasjon? Om jeg ikke sier noe, så er det bare et tidsspørsmål før spekulasjonene dukker opp – og ikke minst så fremstiller man også noe som er falskt som noe ekte – og er dermed også med på å bidra til et urealistisk kroppsideal.

Sier man noe om hva man har operert, så er man med på å normalisere disse inngrepene og bidrar til økt interesse rundt det og muligens også til at andre følger ditt eksempel ved å operere.

Sistnevnte blir naturligvis lagt særlig vekt på om man har mange unge lesere – men på samme tid synes jeg ikke vi skal undervurdere unge mennesker og deres evne til å tenke kritisk.

Dessuten synes jeg også at plastiske operasjoner-diskusjonen har en tendens til å være litt enten/eller. Enten opererer man flere kroppsdeler, er et dårlig forbilde og burde vite at operasjoner ikke er løsningen på dårlig selvtillit. Eller så er man naturlig, et godt forbilde og vet at operasjoner ikke er løsningen. Jeg tror det finnes flere nyanser.

Jeg mener ikke at man skal løpe ned dørene på Fornebuklinikken, men om du har komplekser med nesen din som du har slitt med hele livet, så mener jeg at ingen har rett til og indirekte fortelle deg at du ikke er verdig et liv i en kropp du føler deg komfortabel i.

KJÆRLIGHETSSORG..

Jeg har fått en del forespørsler om å skrive et blogginnlegg om kjærlighetssorg helt fra jeg startet å blogge, og nå føler jeg meg klar for å gjøre det.

Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger. Når det føles ut som verden raser sammen og man gleder seg til å sove fordi man kan få en ørliten pause fra det evige tankekjøret. De som har opplevd kjærlighetssorg selv vet at det føles så jævlig bedritent at man helst ikke vil tenke på morgendagen, eller på hvordan man skal komme seg gjennom det helvete som venter.

Sist gang jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg, noen år siden nå, lovde jeg meg selv at jeg aldri skulle gi meg selv så hen til noen igjen. For da jeg hadde kjærlighetssorg var jeg så langt nede som jeg aldri hadde trodd at var mulig, og dit skulle jeg ikke tilbake. For tenk om jeg endte opp med å bli så ødelagt igjen – den tanken orket jeg rett og slett ikke. Det kunne jeg ikke risikere. Jeg tror det er problemet mange har, for man ønsker et forhold. Derfor gir man litt av seg selv, men ikke i nærheten av alt.

Man åpner seg opp nok, men ikke så mye at man setter seg selv på spill. Du vil ha noen som holder deg, men du vil ikke at de skal ha muligheten til å såre deg.  Man vil ha hva det koster, men man er ikke villig til å betale for det.

Jeg vet så inderlig godt hvordan det føles å være så ødelagt av kjærlighetssorg, likevel gikk jeg inn i et nytt forhold med det som skulle bli mine barns far etter en stund. Det tok lang tid før jeg klarte å gi litt slipp og la han komme ordentlig inn på meg – og vi hadde en runde med et brudd i desember 2015 hvor jeg var helt knust. Etter hvert gikk det som det måtte gå, og det ble slutt for godt. Det valget var det jeg som tok, men det betyr ikke at det var lett eller at det ikke gjorde vondt. På mange måter hadde det vært slutt en stund allerede. Mange ganger tenkte jeg at jeg hadde gitt alt for mye av meg selv til at jeg noen gang kunne klare å gå. Men jeg sitter her nå, singel og vet at valget jeg tok var rett. Det ødela meg dessuten ikke.

Jeg vet at jeg i fremtiden trolig alltid kommer til å være redd for å bli så ødelagt igjen, som det jeg en gang var. Men sannheten er at man aldri har noen garantier. Det er prisen man kan komme til og måtte betale for å elske noen, ikke halvveis, ikke mens man prøver å unngå å bli såret, eller når man holder en viss avstand.

Men fullstendig.

NOE MANGE HAR LURT PÅ!

Hei dere! Det er veldig mange som lurer på hva jeg egentlig spiser, så dette tenkte jeg å få svart på i dag. For det er klart at det er en del matvarer som jeg ikke kjøper inn lenger når jeg ikke spiser kjøtt, ikke drikker melk, ikke spiser smør, etc. Heldigvis har etterspørselen etter veganske matvarer blitt større, og siden etterspørselen styrer markedet betyr det også at det er mange gode erstatningsprodukter på markedet i dag.

Jeg spiser akkurat det samme som dere som spiser både kjøtt, melk, egg, ost, etc – men istedenfor å bruke ost på pizza, så bruker jeg erstatning for ost. Istedenfor melk, bruker jeg mandelmelk eller soyamelk, og istedenfor kjøtt og kylling bruker jeg kjøtterstatning. Det er egentlig veldig enkelt, men jeg skjønner at det er helt nytt for dere som ikke har et slikt kosthold – slik var det jo for meg en gang også.

Av alle kjøtterstatningene som finnes mener jeg forresten at merkene Vegme og Oumph er best. De har forresten et høyt proteininnhold også. Akkurat nå har jeg skikkelig dilla på wok og taco, som er veldig enkelt å lage uten kjøtt og andre animalske produkter🥑🌮🍴

Det er forresten mange som også lurer på om barna spiser det samme som meg, og selv om jeg har svart på det tidligere så kan jeg gjøre det igjen: Barna spiser både kjøtt og meieriprodukter (og alt annet som jeg ikke spiser, haha!) dette fordi jeg mener de skal få velge selv når de er store nok til å ta det valget. I mellomtiden spiser de litt av alt, både mine måltider – og egne måltider som jeg ikke spiser.

I tillegg drikker jeg veldig mye smoothie. Det begynte jeg også med samtidig som jeg ble veganer, så det har jeg bare fortsatt med. Barna brekker seg av smoothiene mine da, så de er det bare jeg som drikker. Haha! Sikkert fordi de i hovedsak består av 50% grønnkål. Jaja.

Håper dette var litt oppklarende for dere som har lurt på dette, om ikke svarer jeg gjerne også i kommentarfeltet – jeg har vært litt fraværende der i det siste, men er tilbake nå ❤️

Ha en fin tirsdag videre, så snakkes vi litt senere!

MIN EGEN LILLE FAMILIE

Hei alle sammen! Nå har jeg gledet meg til å blogge igjen – til tross for at dette neppe blir et veldig langt blogginnlegg, jeg tenkte nemlig å skrive et litt lenger senere i dag. 

Jeg er nå tilbake hjemme i leiligheten min i Larvik. Det har vært en lang dag – jeg dro fra Gjøvik klokken 07:00 i dag tidlig og dro rett videre til Oslo på en mini-bloggsamling samt et møte i dag, så det var veldig hyggelig. Deretter fikk jeg endelig ta turen hjemover til barna! Jeg har gledet meg så masse til å se dem igjen nå som de har vært med pappaen sin i helgen. Alt hadde som vanlig gått veldig fint, og de var overlykkelige over å se meg igjen. Haha, det er så glede å komme hjem til to som er så uendelig glade for å se deg igjen altså 😍 Siden har jeg laget en skikkelig god kveldsmat til dem, og nå er de litt forsinket på vei i seng. Trøtte og kjempefornøyde etter dagen, heldigvis!

Denne uken blir helt “vanlig” eller, helt vanlig blir det vel aldri – men jeg gleder meg til å tilbringe masse tid med dem og håper vi kan finne på noe gøy de neste dagene. Vi er tross alt vår egen lille familie nå ❤️

KOMMER ALDRI TIL Å LASTE NED TINDER

Hei dere! Skikkelig på tide med en oppdatering nå, til tross for at jeg ikke har fått blogget to ganger hver dag i helgen – så har jeg i hvert fall fått unnagjort masse annet blogg-relatert og det er jo alltids fint.

I dag fikk jeg nok en gang melding med skjermbilde av at noen har sett “meg” på Tinder – altså en person som bruker mine bilder. Om noen av dere har Tinder så setter jeg stor pris på at dere rapporterer dersom dere møter på “meg”. Dette er så frustrerende at jeg får lyst til å grine. Spesielt nå som jeg er singel også, er det mulig altså. Bare så det også er sagt så kommer jeg aldri i livet til å laste ned Tinder. Kjempefint for de som liker det og får noe ut av det altså – for all del. Men det er ikke min greie.

I dag har jeg vært en del alene siden bestevenninna mi som jeg stort sett bor hos når jeg er her i Gjøvik måtte på jobb. I dag skulle jeg egentlig få tipset dere om og vist frem den nye kroneisen til Hennig Olsen som er vegansk og kjempegod – men etter å ha vært innom alle bensinstasjoner i hele forbanna Gjøvik uten å finne den, så får jeg gjøre det en annen dag. Haha! Jeg skulle egentlig også hamstre inn for å spise masse is i kveld også, men da ble det godteri istedenfor. Ulikt meg egentlig, for nå er det ganske lenge siden jeg har spist godteri eller i det hele tatt mat, jeg eier ikke matlyst om dagen – men det går seg sikkert til det også.

Nå håper jeg helgen deres har vært bra! I morgen er Noah 1,5 år og jeg gleder meg stort til å se både han og Leo igjen. Før den tid blir det en natt til her i Gjøvik, og nå straks skal jeg ut for å spise sammen med familien min. Ha en fin kveld videre alle sammen ❤️

DET BESTE SOM HAR SKJEDD PÅ LENGE

Det var noe så herlig som skjedde i går på formiddagen da jeg var alene med Noah hjemme. Vi hadde akkurat kommet hjem en tur, og jeg skulle i gang med å pakke – noe som vanligvis tar en del tid fordi jeg må løpe frem og tilbake etter Noah som synes det er hysterisk morsomt å ta en bit av regningene mine og spise alt som spises kan, egentlig. Han begynner å bli ekstremt rask nå også, så da synes han det er enda morsommere når er jeg nødt til å jage ham i forsøk på å få tilbake det han har tatt. Haha! Uansett – Noah finner ganske raskt bagen min som jeg pakker i til jeg skal dra til Gjøvik, og begynner å rive ut ting – også dette synes han er hysterisk, og i det jeg legger det ned i bagen igjen, så river han det ut og slik fortsetter det. 

Etter en stund så ler jeg før jeg sier at “Nå mamma pakke ordentlig, Noah” siden klokken begynte å bli en del og jeg var nødt til å få opp tempoet litt om jeg skulle rekke toget mitt. Helt ut av ingenting svarer han bare: Elske deg.

Det er koselig å ha baby, men herregud så mye koseligere det er når de kan begynne å uttrykke seg – spesielt når de sier ting de aldri har sagt før❤️

HAR HELT GLEMT Å FORTELLE DERE..

Hei fra Gjøvik! Jeg er tydeligvis helt fjern om dagen, hvorfor i alle dager fortalte jeg ikke dere dette i går? Jeg har reist bort i dag! Nå er det en måned siden sist jeg dro, og siden Fredrik skal ha barna denne helgen tenkte jeg at det kunne være bra for meg å komme meg litt vekk. Jeg skal også til Oslo på mandag på noen møter, så jeg er borte hele helgen pluss halve mandagen. Jeg har gledet meg veldig til å dra, og det gjorde ikke ting verre at denne helgen har fått en veldig fin start hittil heller. Jeg fikk levert Leo i barnehagen litt senere enn vanlig slik at han fikk en rolig start på dagen hjemme med Noah og meg – og så gikk turen videre med Noah på kjøpesenter og en fin gåtur ute – for en gangs skyld endte ikke turen på kjøpesenter med at jeg utelukkende kjøpte ting til barna, men faktisk noe til meg selv. Det er ikke ofte lenger for å si det sånn. Haha!

Heldigvis betyr alenehelg at jeg kan få jobbet en del med bloggen, for slik hverdagen min er nå er det ganske vanskelig å få gjort så mye. Jeg har allerede fått inn ganske gode hverdagsrutiner alene med barna, men kanskje det blir enklere å få gjort mer med bloggen etterhvert? Barna kommer jo alltid først, men jeg har jo klart å finne en veldig fin balanse med blogginnlegg og barna tidligere – så selv om ting er litt annerledes nå, er jeg sikker på at jeg finner tilbake til en god balanse.

Nå er jeg snart fremme hos bestevenninna mi, så vi snakkes litt senere. Ønsker alle sammen en veldig god helg!

EN TØFF DAG

Hei dere! Beklager at bloggingen min den siste uken har vært veldig sporadisk, som tidligere skrevet har jeg vært syk og med alt som skjer ellers i livet mitt har det med fare for å høres voldsomt sutrete ut – trolig vært en av de vanskeligste ukene jeg har hatt på ganske lenge. Jeg har ikke hatt energi eller overskudd til å publisere gode blogginnlegg, og da har jeg heller valgt å la være en dag her og der. Det er forhåpentligvis helt over nå, jeg har savnet å oppdatere bloggen hver dag.

I dag har vi vært på mekling for å ordne en samværsavtale med barna, så det var siste steg før alt skal være i orden og vi kan få en ny start på hver vår kant. Det at jeg enkelte dager ikke skal ha barna hjemme hos meg fremover, er veldig rart. Men da får jeg kanskje også litt tid til å fokusere på meg selv? Jeg er ikke så vant til det, men det kan jo bli bra det også. Barna har jeg jo ikke snakket så mye om i det siste her inne, men de har det selvsagt bra. De virker like lykkelige som de alltid har vært! Jeg er så takknemlig for å være mamma om dagen. Å oppleve nederlag hjelper meg å se hva som virkelig betyr noe❤️

Nå håper jeg bare at jeg kan holde en positiv stemning her inne fremover, tipper at jeg ikke er den eneste som har savnet det. Haha! Jeg har jo ikke akkurat vært helt meg selv i det siste. Jeg skal heldigvis finne på en del fremover, og det føles veldig bra. Jeg har det i grunn greit nå, og har lyst til å legge dagen i dag, samt de siste dagene bak meg.

UKENS SPØRSMÅL: SAMVÆR, LEILIGHET, JODEL ++

Hei dere! Nå er jeg tilbake, hvert fall sånn halvveis. Går på medisiner og antibiotika og hele pakka, så gradvis blir jeg bedre. Tusen takk for alle god-bedring hilsner! I dag tenkte jeg å få svart på ukens spørsmål som jeg har fått fra dere på blant annet Snapchat.

Hvor mye samvær skal Fredrik ha med barna sine fremover? Kommer Fredrik til å være en like stor del av bloggen fremover selv om dere ikke er sammen?

– Vi har ikke helt bestemt oss for hvor mye han skal ha dem enda. Det eneste vi er enige om er at det er det er mest gunstig at jeg har dem mest i første omgang, fordi Fredrik jobber og jeg er hjemme. Vi skal på mekling på torsdag, fokuset vårt er på hva som er til det beste for guttene med tanke på stabilitet og hjem. Misforstå meg rett, om foreldrene deres vil vi jo begge to helst ha dem nær oss hele tiden – men som jeg har skrevet tidligere så handler ikke dette om Fredrik, og det handler ikke om meg. Og nei, han kommer ikke til å være en like stor del av bloggen når dette roer seg – det er jo ganske naturlig.

Det sto på Jodel at du har fått ny kjæreste allerede, stemmer det?

– Gjorde det? Har litt vanskelig for å tro det, men hvis du sikter til den blogger-tråden så får jeg ikke fulgt med der inne selv, så det vet jeg ingenting om. Jeg er singel.

Kommer du til å klare å beholde leiligheten på egenhånd selv om du står alene med en inntekt osv?

– Ja, det blir ingen problem. Jeg skal fortsette å bo i leiligheten på egenhånd.

Kan du skrive blogginnlegg om en vanlig dag for deg med barna nå?

– Om dere synes det er interessant kan jeg sikkert få til det. Dagene begynner forresten å gå mye lettere nå enn i starten, da var «plutselig» alt både her hjemme og som hadde med barna å gjøre stort sett mitt ansvar – og fra tidligere av var jeg jo vant til å dele alt med noen andre. Jeg begynner å venne meg til det å være alene, selv om det fortsatt er veldig rart å sove alene i en dobbeltseng på natten.

Jeg lurer på hvorfor du alltid føler for å forsvare deg i forskjellige innlegg?

– Jeg måtte tenke litt før jeg svarte på dette. Jeg tror jeg gjør det fordi jeg har lært på den harde måten at man må veie sine ord når man skriver en stor blogg hvor noen alltid skal mene noe om deg, hva du gjør og hvordan du gjør det. Derfor har jeg lagt til meg en vane ved at jeg på forhånd forklarer og forsvarer hvorfor jeg gjøre noe – hvis det ikke står noen åpenbar grunn i blogginnlegget, slik at det er mindre sannsynlig at jeg får ufortjent kritikk for det når leserne mine ikke vet hele historien. Det er slitsomt å bli kritisert hele tiden, så det er kanskje bare det jeg prøver å unngå tror jeg 🙂

Nå har jeg ikke fulgt med på bloggen din siden du var 16 men har begynt å lese igjen, så jeg lurte på hvor gammel du er nå og hvor gamle barna dine er?

– Så koselig! Jeg er 19 år gammel og blir 20 i år (føler meg gammel!) Leo er 3, Noah er 1,5 år. 

Tror du at du kommer til å skifte bloggnavn noen gang?

– Noen ganger skulle jeg ønske at jeg valgte et annet bloggnavn da jeg opprettet bloggen, men jeg tror ikke at jeg kommer til å bytte så lenge jeg blogger aktivt nei 🙂

Jeg ser at andre side2bloggere blir invitert på møter, samlinger osv, blir ikke du? Du snakker aldri om du at du har vært med.

– Haha, jo – jeg blir invitert. Alle side2bloggere blir det. Men jeg har to barn, så det er ikke bare å reise selv om jeg egentlig må og har lyst. Det er ordning av barnevakt, masse planlegging og tog i 4 timer tur/retur samme dag siden det er i Oslo. Derfor er det ikke alltid like lett å få til..❤️

Får aldri svart på alle spørsmålene deres, men svarte i hvert fall på noen av ukens mest stilte. Jeg er så sliten etter dagen nå at vi får snakkes mer i morgen. Ønsker dere en fin kveld videre!