Å TJENE PENGER PÅ NETT

Reklame | Meningstorget

De siste årene har det åpnet utrolig mange muligheter med sosial medier – og ikke minst internett. Jeg kan ærlig si at hadde det ikke vært for bloggen, så måtte jeg nok ha vurdert å sende Leo i barnehagen da han var 6 måneder gammel. Det at man på grunn av sosiale medier, internett og alle mulighetene som følger med, kan være hjemmeværende mamma med barna sine litt lenger om man ønsker det – synes jeg er så utrolig positivt. De siste årene har jeg fått en del spørsmål om hvordan man kan tjene penger på nett, lettvint og enkelt – og i dag har jeg et svar til dere!

Meningstorget (Klikk HER for å komme til nettstedet) er nemlig en nettside som har samlet spørreundersøkelser som du kan tjene penger på å svare på! For hver undersøkelse du fullfører, får du en sum poeng – og ettersom du samler opp poeng, vil du kunne bytte dem ut mot enten utbetalinger via Paypal til kontoen din, ellers så kan du løse poengene dine inn mot gavekort mot en av flere store aktører som for eksempel Peppes Pizza, Zalando, Itunes, H&M samt flere andre aktører. Poengene er altså verdt penger, og du kan selv bestemme hvor du vil gjøre dem av. Det er også en mulighet for å donere pengene til et veldedig formål – det er litt ekstra koselig synes jeg.

Det du må gjøre er å registrere deg hos Meningstorget.no – du må aktivere profilen din, og fylle ut profilen din som er en liten jobb, men det er viktig for at du skal få riktige brukerundersøkelser å svare på med tanke på hvem du er.

Det er helt gratis å registere seg, og i tillegg til å tjene noen hundrelapper her og der på å svare på brukerundersøkelser og si meningen din – kan man også kvartalsvis vinne 35. 000,- sånn sett har man jo ingenting å tape på å registrere seg.

Det er varierende hvor lang tid en brukerundersøkelse tar, men når jeg har forsøkt har det gjerne stått at det skal ta 10 minutter – og så bruker jeg kanskje fem. 

Du sitter altså hjemme i sofaen, sengen, hytta, eller hvor enn du måtte befinne deg i sommer – og tjener penger. Nei, du blir kanskje ikke rik – men dette er en super mulighet for alle som kunne tenke seg å tjene litt ekstra penger over tid avhengig av hvor mange brukerundersøkelser man gjennomfører, og det store plusset er jo at man i tilegg kan gjøre det hjemmefra! Dessuten får man delt sin erfaring, og lærer kanskje litt i samme slengen.

Meningstorget er kanskje spesielt aktuelt for de leserne jeg har som er hjemmeværende mødre og som kunne trengt litt ekstra å rutte med i måneden. Når man har svart på brukerundersøkelser og spart seg opp poeng, kan du altså velge hva du vil gjøre med dem. Veksle dem ut til penger til din egen bankkonto via Paypal, donere litt et formål som er viktig for deg, eller kanskje løse de ut til gavekort som du og familien din kan glede av? 👪

Du kan registrere deg HER!

En vanskelig innrømmelse

Hei dere. I dag skal jeg skrive om noe jeg vet vil få reaksjoner, og jeg gruer meg allerede til å lese kommentarfeltet.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke si noe om operasjonen. Men siden jeg føler at operasjonen endret synet mange hadde på meg, synes jeg det har endt opp med å føles litt urettferdig når jeg ikke har fortalt hele historien. Det er også mange som har rådet meg til å fortelle og så la det være med det – for å slippe at lesere fortsetter å gjette hva jeg skal operere. Jeg tar ansvar for at jeg på sett og vis har lagt opp til det (som mange også mener) min intensjon var for øvrig bare å slippe unødig fokus på det, jeg ville at relevansen skulle være typ: Jeg skal legge meg under kniven og det vil jeg at dere skal vite, for jeg vil ikke lyve – men mer føler jeg at er unødvendig å si. Det er lett å være etterpåklok, og jeg skulle ønske jeg visste det jeg vet i dag for da ville jeg fortalt dere dette og lagt ballen fullstendig død etter det. Jeg er ordentlig lei meg for det.

Jeg føler imidlertid fremdeles ikke at jeg kan ta 100% ansvar for at enkelte blogglesere sitter i et kommentarfelt og indirekte forteller meg flere ting jeg burde operere når jeg gjorde det ganske tydelig at jeg skal gjennom èn operasjon. Ikke 3. Jeg kan leve med at noen synes jeg har stygge ører og at jeg har grunn til å operere nesa mi, men hva om jeg hadde vært en annen 19 år gammel jente som ikke hadde vært så trygg på seg selv ellers som hva jeg er? Enkelte av de kommentarene der kunne garantert satt griller i hodet på andre unge jenter, og jeg tror det er lurt å være litt obs på det, ikke bare for meg som bloggeier – men for dere som leser blogger og kommenterer også.

Jeg fikk pupper veldig tidlig. Før jeg ble gravid med Leo hadde jeg D/E cup naturlig. Likevel har jeg aldri vært fornøyd, og jeg kan huske at da jeg ble tenåring, fortalte jeg mamma at jeg skulle ta silikon når jeg ble 18 år gammel. Sykt? Mulig. Normalt? Forhåpentligvis ikke. Hun ble for øvrig forbanna, noe jeg vil si er en ganske naturlig reaksjon. Tankene om operasjonen dukket naturligvis ikke opp da 18-års dagen min nærmet seg, i og med at jeg tilbrakte 18-års dagen min gravid med mitt andre barn. Graviditene og barna mine fikk meg til å unngå å tenke på operasjonen, eller at jeg på noen som helst måte trengte den. Egentlig trengte jeg den jo heller ikke på det tidspunktet, men jeg føler at jeg gjør det nå.

Siden det er så ekstremt mange som er opptatt av å utdele skyld når det er snakk om plastiske operasjoner, så kan vi godt kjøre i gang det i mitt tilfelle også. Er det sosiale medier sin feil? Er det reklame og media? Er det rosabloggerens feil?

Er det min egen feil som har latt meg påvirke? Hvordan lar man i så fall noe påvirke seg, er det jeg som er for «svak»?

Eller er det en god blanding? 

Brystene mine hadde fortsatt grei størrelse da jeg ammet, men da jeg sluttet for godt hadde jeg så og si ingen pupper igjen. Puppene mine ble ikke stygge eller hengete. Men jeg følte at jeg hadde mistet en del av meg selv og en del av formene mine som kvinne. 

Jeg må virkelig si at jeg har mye lettere for å forsvare mitt inngrep, som i utgangspunktet går ut på at jeg ønsker å se ut som jeg egentlig gjør fra naturens side før jeg fikk to barn, enn om jeg for eksempel skulle gjennomført en neseoperasjon. Forskjellen mener jeg ligger i at jeg ikke endrer noe med meg selv som alltid har vært sånn og som er noe jeg arvet etter foreldrene mine. De så og si ikke-eksisterende puppene mine jeg har nå, fikk jeg jo ikke utdelt på grunn av genene til foreldrene mine. Tvert i mot er det vel heller brystene jeg hadde før jeg ble gravid – som er de jeg vil ha tilbake, og grunnen til at jeg har valgt å gjennomføre dette.

Jeg synes det er litt spesielt å se hvordan det at jeg valgte å fortelle om denne operasjonen gjorde at så mange plutselig dømte meg. Jeg vet ikke om dette innlegget forandrer det, men jeg håper litt at dere som leser bloggen min kanskje får større forståelse for hvorfor – og at det kanskje ikke er så “ille” som dere trodde – selv om jeg for all del ikke bagatelliserer et slikt inngrep.

Å gjennomføre denne operasjonen handler på ingen måte om å gjøre meg lykkeligere. Jeg har venner som har gjennomført slike operasjoner og jeg vet utmerket godt at man ikke nødvendigvis blir lykkeligere. Men dersom det kan få meg til å føle meg mer som meg selv igjen, så er jeg fornøyd med det.

DE SKAL IKKE VOKSE OPP MED 10 ULIKE STEFEDRE

De gangene vennene mine snakker til meg om bloggen min, sier de alltid at jeg er så veldig forsiktig når jeg skriver om meningene mine. Egentlig er jeg litt glad for det, for det viser jo at jeg ikke er spesielt bastant på bloggen. Jeg er nok bare blitt mer forsiktig på bloggen fordi jeg ikke ønsker at noe jeg skriver skal mistolkes – så da har jeg ofte valgt å kjøre det “safe”.

En ting jeg ikke er redd for å skrive akkurat hva jeg synes om, er det å introdusere barna for en ny partner veldig tidlig. Når vi først er i gang med å ta den debatten, så er jeg faktisk nysgjerrig på å høre hva dere synes også.

Når man har fått barn, så mener jeg at man har et ansvar for at barnas liv skal være og føles stabilt. Grunnen til at jeg ønsker at det skal gå rimelig lang tid før en eventuell ny kjæreste møter barna mine, er som jeg har skrevet tidligere fordi man ikke har noen garantier for at et nytt forhold skal vare.

La oss si at jeg hadde fått en ny kjæreste. Når man er inne i et nytt forhold er det lett å tenke at man skal være sammen med vedkommende for alltid – at man virkelig tror at det er akkurat han eller hun man ønsker å leve med. Til tross for at begge partene i et nytt forhold føler det på den måten, vet jeg utmerket godt at det likevel kan ta slutt. Tar det slutt, og man møter noen ny – og tenker det samme med vedkommende – og dermed satser på å introdusere han for barna også, så kan det jo fort bli en del nye menn i barnas og ditt liv før man kanskje finner noen man virkelig ønsker å dele hverdagen med. 

Noen er heldige og finner kanskje noen de passer med på første forsøk etter at man har gått fra barnas far – og da kan jeg jo ikke si at det er feil å ha introdusert tidlig. Men det vet man jo ikke, og har man planer og et ønske om å leve sammen i mange år så ser jeg likevel ingen grunn til å ha noen hastverk.

Andre er kanskje ikke like heldige, og må treffe en del menn før man finner en som passer seg godt. Det er urettferdig og dessverre lite å gjøre med, men jeg mener fremdeles at det riktige er å ta ansvar for at barna ikke har 10 ulike stefedre i løpet av oppveksten sin – fordi man går alt for fort frem og introduserer barna veldig tidlig. Jeg mener at man har et ansvar for å skåne barna. Barn knytter seg raskt til nye mennesker, kanskje især mennesker som de også ser at mammaen deres, tryggheten deres, står nær og tilbringer mye tid med. 

Noen påpeker også at det slett ikke er sikkert at barna går overens med den nye mannen, og at man av den grunn burde introdusere tidligere. Når man møter noen og man velger å vente med å introdusere barn, vil man naturligvis lære å kjenne vedkommende ganske godt. Det gjelder også verdiene vedkommende har og personligheten deres. Jeg tror at man ut i fra dette, vil kunne få en viss anelse om vedkommende passer inn i livet til barna dine og deg eller ikke. Det er aldri noen garanti for at barna kommer kjempegodt overens med den nye kjæresten din heller selvfølgelig – men det er en risiko jeg er mer villig til å ta, enn å risikere å introdusere flerfoldige menn for barna mine.

Andre sier at man bare kan introdusere en ny partner på samme måte som man gjør når venner skal treffe barna dine, for de har man jo gjerne av begge kjønn uansett. Men venner beholder man jo gjerne gjennom tidene, kjærester kan komme og gå. Det er en forskjell på venner og kjæreste uansett om man introduserer kjæresten sin som en «venn»

Processed with VSCO with a5 preset

Hva tenker dere?

HER KUNNE JEG BODD 😍

Åh, gjett hva vi har gjort i dag? Vi har vært en tur i fine Stavern, spist is og grillet. I dag har det vært sånn typisk mai-temperatur og barna har hatt en veldig fin dag – det har virkelig jeg også. Jeg er veldig glad i Larvik, men Stavern om sommeren er noe for seg selv – det er ikke første gangen jeg har besøkt den fine sommerbyen og tenkte at her kunne jeg virkelig bodd. Men jeg føler samtidig at om man bor i Stavern, så lever man skikkelig for sommeren – men sånn er det kanskje litt her i Larvik også? Det er jo ganske “dystert” og kaldt på vinteren – samtidig gjør sommeren opp for det, og gjør at det er verdt det. Haha!

Det koseligste i Stavern er definitivt bryggen, det lille sentrumet – og alle de små, fine husene som står tett i tett. Så fint 😍 Er forresten veldig barnevennlig, for dere som kunne tenke dere en tur hit med barn i løpet av sommeren. Foldvik gård er jo heller ikke så langt unna, og der er det også helt perfekt for barn i ganske mange aldre.

Nå har jeg for en liten halvtime siden kommet hjem fra en treningsøkt ute hvor jeg kjørte trappe-intervaller og det var overraskende deilig. Det har begynt å gå litt opp for meg at 20-års dagen min er om drøye to uker og det er fortsatt like rart å tenke på. Jeg prøver å fokusere så lite som mulig på alderen og heller fokusere på hva det siste året i livet mitt har gitt meg, samt at familien min i Gjøvik kommer på besøk og at vi skal ut for å spise bursdagsmiddag – det er like koselig hvert år synes jeg. Dere vet jo hvordan jeg er,  jeg gleder meg så utrolig mye over hva andre mennesker anser som «vanlige ting» skal jeg på Ikea gleder jeg meg en uke i forveien, liksom. En fin egenskap det da ♥

Håper pinsehelgen deres har vært super! Nå har vi enda en fridag i morgen da, eller jeg vet at mange har det – så jeg håper dere som har fridag i morgen nyter den like mye som jeg planlegger å gjøre. 

“HAR DU TRUFFET EN NY?”

God kveld alle sammen! I dag trenger jeg bare å få avklart en ting kjapt siden det har gått litt over styr nå med hatmeldinger og en del annet som ikke har vært så hyggelig å lese. Helt siden jeg la ut bilde hvor man så vidt kunne skimte Fredrik på bloggen på 17. Mai – og ikke minst et bilde av en god venn som holdt Noah på Snapchat (han er forresten også fadderen til Leo og en god venn av Fredrik) så har jeg fått spørsmål om jeg har truffet en ny mann. For det første så feiret Fredrik sammen med oss på 17 mai ja, og vi kommer også til å feire julaften sammen. Dette fordi vi enkelt og greit ønsker det for barna våre.

For det andre ble jeg ganske satt ut da jeg først fikk spørsmålene fordi jeg aldri hadde introdusert en eventuell ny kjæreste så raskt for barna og dermed hvert fall ikke lagt ut bilde av han på bloggen. Derfor var det helt utenkelig for meg at noen kom til å tenke at jeg hadde ny kjæreste av overnevnte bilder som jeg har lagt ut.

Jeg har noen mer i tankene enn andre om dagen, men å introdusere barna for noen er helt uaktuelt på en veldig god stund. Så vet dere det. ❤️

DET SOM VIRKELIG BETYR NOE

Hei alle sammen, og riktig god kveld ♥

I dag har vi vært ute i solen, og i tillegg fått shoppet litt sommerklær til guttene som jeg tenkte å vise dere i et eget blogginnlegg. Jeg forundres fremdeles over at det selges så utrolig mye mer og generelt er så ekstremt mye større utvalg til jenter enn det er til gutter når det kommer til klær altså. Da tenker jeg ikke på hårspenner, hodeplagg eller smykker – men generelt utvalg av klær. Det er faktisk noe jeg har lagt merke til helt siden Leo var baby – og det er litt irriterende. Men jeg har skjønt at det bare er noe jeg må infinne meg med. Dessuten er jeg så kresen på hva slags klær jeg synes er fine til barna også – aller helst skulle jeg ha designet barneklær selv, men det får bli en drøm enn så lenge 🙈

Jeg tok også med meg barna til en lekepark hvor vi tilbrakte en del tid i dag, og så var vi selvfølgelig litt i hagen også. Når vi først har en såpass romslig hage så får vi se til å utnytte det. Jeg tar alltid med meg litt frukt, vann/juice og litt enkel mat til barna når vi drar ut – eller så drar vi innom matbutikken på veien og handler litt. Det synes jeg er så koselig å gjøre (til tross for at det egentlig er tidenes sjansespill å dra med seg begge to på butikken) 

Jeg har fått stresset litt ned og tatt ting i mitt tempo i dag, selv om vi har endt opp med å ha en ganske innholdsrik dag. Jeg har som dere sikkert har skjønt hatt en kjip periode den siste tiden, og sånn er det jo bare noen ganger. Akkurat det å ha det kjipt får det meg til å begynne å tenke tilbake til da jeg var yngre da jeg trodde at “alt blir bra bare jeg har penger” eller “alt blir bra bare jeg får en fin kropp” men noen år senere hvor jeg sitter med både en kropp jeg er fornøyd med og nok penger, så innser jeg at det ikke utgjør noen ting med tanke på hvordan jeg har det i det hele tatt. Men jeg forstår at det er enkelt å tenke sånn når man er ganske ung – fordi man gjerne vil ha en quick fix til å få det bra, når man ikke har det så bra.

Det som virkelig betyr noe er jo å ha mennesker rundt deg som gjør deg glad. Jeg håper denne sommeren blir fin selv om den nok blir veldig annerledes fra de siste somrene i livet mitt – og selv om jeg nå er alenemamma og livet er ganske stressende i perioder.

Ha en fin lørdag videre, så snakkes vi igjen!

AVLYSTE PLANER OG STRESSENDE DAGER

God kveld, alle sammen ❤️ I dag skulle jeg egentlig dra til Oslo en tur på et møte før jeg skulle videre til Gjøvik, men jeg så meg nødt til å avlyse. Jeg er for å være helt ærlig med dere ganske sliten, og har stresset så mye den siste tiden at jeg nesten ikke orker å tenke på det en gang. Akkurat nå har jeg nok med å bare tilbringe helgen med barna, slappe av, og nyte dagene. Det er sikkert lett for andre å tenke at “stakkars meg som har et så hardt liv med blogging og barn” men det handler mer om tingene jeg ikke skriver på bloggen, og at jeg har hatt noen tøffe dager på grunn av det. Det går helt fint, men jeg kjenner bare at jeg trenger å roe ned og ikke stresse så akkurat nå!

Siden det er så mange fridager nå i mai går hodet mitt helt i surr og jeg vet knapt hvilken dag det er før sent på kvelden. I dag etter lunsj gikk det opp for meg at det var fredag, så barna og jeg har spist litt god kveldsmat sammen tidligere i kveld – og de har lekt og sunget. Noen dager må jeg bare stoppe opp litt når jeg sitter og ser på dem fra sofaen, og tenke at livet mitt hadde vært så fattig uten dem. Andre dager skulle jeg ønske dere fikk høre og se alle samtalene og situasjonene her hjemme mellom barna og meg, tror faktisk underholdningsverdien av det hadde vært ekstremt høy i veldig mange tilfeller 😂 

Kameraet mitt har forresten gått et visst sted – og nå må jeg faktisk skjerpe meg litt. Jeg ødelegger Iphoner i hytt og pine, sammen med ladere og kamerladere – og nå kameraet også. Det er direkte pinlig hvor dårlig jeg er til å ta vare på disse tingene. Skal ikke en gang begynne å snakke om hvor mange pcer som jeg har klart å ødelegge også. Skjønner ikke hvordan jeg klarer, men det er på høy tid å ta seg litt sammen. Det er forresten derfor kvaliteten på bildene ikke er helt på topp om dagen, men det skal jeg ordne snarest altså. Etter en strålende 17. mai feiring i går synes jeg at det passer veldig fint med en langhelg nå, og jeg håper deres blir kjempefin!

GRATULERER MED DAGEN, NORGE!

Hei dere! Jeg håper dere alle har hatt en super 17. mai hittil!

Dagen vår i dag startet klokken 08:00 etter en lang natt med barna, og vi fikk en kjempefin start på dagen med frokost her hjemme. Noen timer senere da barna hadde fått på seg klær og jeg hadde fått på meg bunaden, dro vi ut for å kjøpe is – det MÅ man jo på denne dagen. Husker jeg alltid gledet meg så til 17-mai da jeg var liten, for da fikk jeg spise akkurat så mye is jeg ville – det er sikkert ikke veldig mange år til Leo er der han også.

Vår 17.mai har hittil vært veldig bra, Noah har sovet seg gjennom en del men Leo har nesten ikke gått glipp av et sekund. Derfor sover han litt på sofaen i skrivende stund! Det er også varmt og deilig i dag, men ikke fullt så varmt som de siste dagene, og det synes jeg er veldig greit. Senere skal vi spise litt grillmat og muligens gå ned i byen fordi jeg har så innmari lyst på slush og is!

Jeg håper egentlig dere er litt for opptatte til å sjekke bloggen i dag, og at dere koser dere med venner og familie – men jeg ville bare så gjerne gratulere dere så mye med dagen og ønske dere alle en fin feiring i dag ♥ Hurra!

BIKINIBILDER, SOMMER OG MAMMABLOGGING

Hei dere! Jeg håper dere har hatt en like fin dag som vi har hatt i dag ☀️ Det har vært over 25 grader og vi har tilbrakt dagen i hagen til tanta mi som bor her i Larvik, barna har lekt og storkost seg såpass mye at de sovnet i vognen på vei hjem – da vet man at det har vært en vellykket dag. Jeg har ligget i solen og blitt litt solbrent i dag også faktisk. Jeg droppet hudsminken i dag også, og det angret jeg ikke på for å si det sånn. Jeg har trengt en dag som denne, og jeg blir så glad over å tenke hvor fint vi har hatt det i dag.

Da vi kom frem dit spist vi litt mat og fikk litt drikke, og så ble det noen is på barna. Og meg, faktisk! Jeg kjøpte med en vegansk kokos-iskrem som var helt nydelig. Verdt å prøve for dere som har lyst til å teste ut et dyrevennlig alternativ i varmen denne sommeren🍦

Og så må vi snakke litt om bikinibilder i dag. Det er ekstremt varmt om dagen og jeg går stort sett utelukkende i bikini/badedrakt. Dette har jeg tenkt på i det siste: Skal jeg skifte før jeg tar bilder til bloggen? En ting er å legge ut bikinibilder på vinteren mens man poserer i speilet på soverommet (been there, done that – og synes det var vanvittig unødvendig av meg) og en annen ting er å legge ut ekstremt mange slike bilder offentlig som for eksempel på en blogg som denne. Men nå er det jo sommer og da synes jeg det blir litt rart og unaturlig å skulle “gjemme” kroppen min og alltid sørge for å ha på meg minimum shorts og genser. Er det nødvendig?

For jeg er helt enig i at det er enkelte lettkledde bilder, badetøy eller ei, som er upassende på en mammablogg. Alle årene jeg har blogget har jeg med jevne mellomrom fått høre at jeg må kle på meg (tross for at jeg stort sett alltid har hatt på meg shorts på bildene om sommeren) og at jeg ikke kan gå lettkledd siden jeg er mamma. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det at jeg er mamma skal ha noe med saken og gjøre. Jeg er jo fortsatt meg selv, selv om jeg også har barn og er mamma. Det er mulig noen synes jeg burde være det, men jeg er oppriktig ikke spesielt bekymret for at fremtidige kompiser av Leo og Noah kommer til å lete opp et bilde av mammaen hans i badedrakt fra en avdanka blogg om 15 år. Om det mot all formodning skulle skje, så er jeg neppe den eneste mammaen i klassen som på et eller annet tidspunkt har lagt ut et bilde i bikini eller badedrakt på sosiale medier.

 Jeg er absolutt klar over at et massivt kroppsfokus på en blogg ikke er noe særlig uansett størrelse på kroppen som blir avbildet – og jeg vil aldri at bloggen min skal bli en arena hvor det er veldig mye kroppsfokus. Jeg er så definitivt ikke en av de bloggerne som mener at lesere som kritiserer “bare er sjalu” tvert i mot tar jeg kritikken på alvor – så det er ikke det dette handler om, men at jeg opplever at det er veldig mye større aksept for bikinibilder dersom man har noen kilo ekstra.

ET STORT SJOKK

Siden det nå er mai måned, er det kun en knapp måned igjen til det er 4 år siden jeg ble gravid for første gang. 

4 år. Hvor mye kan egentlig skje på 4 år? Jeg tror jeg har svaret på det.

Det er morsomt å tenke tilbake på da jeg satt i sykehussenga mi og blogget med den tykke skole-pcen til Fredrik, med et knapt 8 timer gammelt operasjonsarr etter keisersnitt med Leo fra tidligere samme dag, og med Fredrik sovende i stolen ved siden av – med en sovende Leo på fanget.

“Jeg er sliten” skrev jeg.

“Er du sliten NÅ? Da lover det ikke godt for deg, for bare vent til du kommer hjem fra sykehuset…” lød det i kommentarfeltet. Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til med å dele så mye, og det å åpne meg for så mange tusen mennesker om noe så sårbart som det å bli mamma som første gang i tenårene. Men dette er ikke noe “stakkars meg, jeg har fått stygge kommentarer”-opplegg, for jeg vet en ting, og det er at det har gjort meg hardhudet og sterk. Det har gjort meg trygg, og ironisk nok tror jeg at det derfor har gjort meg til enda bedre mamma. 

Da jeg fikk Leo hadde jeg aldri så mye som tatt i en baby før. Men fordi han var min, så lærte jeg fort hvordan jeg skulle være mammaen hans. Han var bare en baby, men likevel lærte han meg så mye om både meg selv, om han, og om mammarollen. Jeg lærte han å snu seg, å si tusen takk og å gi klemmer. Han lærte meg å le når jeg hadde det som verst, at man alltid vil komme litt for sent til avtaler etter man har fått barn, og at man tåler veldig mye mer enn man kanskje tror.

Noe jeg alltid har ønsket med bloggen er å vise at man kan være en oppegående jente med gode verdier selv om man får barn veldig tidlig. Fordi livet er ikke enten eller. Jeg håper at jeg har vært med på, og ikke minst at jeg kan fortsette å være med på å bidra til at unge jenter som blir gravide i fremtiden møter litt færre fordommer og litt mindre motstand. Fordi alle fortjener en sjanse.

Jeg tror faktisk at denne tiden av året alltid vil være litt spesiell for meg fordi den minner meg så om hva som skjedde for 4 år siden, og fordi det endret livet mitt for alltid. Det vil alltid være det største sjokket jeg har opplevd, og det vil alltid være det beste som har skjedd meg.