DET SISTE JEG HAR Å SI

Hei dere! Nå har det vært veldig mye styr de to siste døgnet rundt blogginnlegget mitt om kopiering. Jeg tenkte jeg bare skulle avslutte hele saken ved å skrive dette blogginnlegget.

Først av alt vil jeg bare si at jeg har fått beskjed om at vedkommende har fått trusler og drapstrusler. Dette har jeg privat gitt henne beskjed om at jeg tar fullstendig avstand fra, og jeg har allerede gjort det i kommentarfeltet, men jeg vil også gjøre det i et eget blogginnlegg for å gjøre det helt tydelig for alle lesere at det er noe jeg tar fullstendig avstand fra

Jeg har også rådet vedkommende til å gå til politiet med de aktuelle truslene. Her burde det bli vist nulltoleranse, for det er på ingen måte greit. Selv om man har begått flere tabber. Jeg ble oppriktig skuffet når jeg så det – om noen av mine følgere har funnet på å gjøre dette håper jeg det blir sendt en real beklagelse til vedkommende. Jeg trodde vi kunne ha en saklig diskusjon om hvorvidt denne type kopiering er greit eller ikke (noe åndsverkloven sier den ikke er) uten trusler involvert. At noen vil si noe om at dette ikke er greit, burde jo være forståelig – men trusler og mobbing er jo noe helt annet og det er uforsvarlig uansett hva vedkommende skulle ha gjort i forkant.

Det var aldri min intensjon å henge noen ut (da ville jeg jo bare navngitt selv, noe jeg fra et juridisk ståsted hadde rett til – men bevisst valgte å la være) mitt ønske var for alle som er i tvil å belyse plagiat-problematikken som er svært ødeleggende for oss som lever av skrivingen. For å sette det på spissen: vi kan jo ikke unngå å ta ubehagelige debatter og diskusjoner i frykt for at det skal finnes enkeltpersoner som finner på å dra det alt for langt og velger å drapstrue andre mennesker. Da må vi heller slå hardt ned på de som faktisk drar det så langt, for det er rett ut uakseptabelt.

Vedkommende sier at jeg ikke gjorde noe for å kontakte henne i forkant av blogginnlegget jeg publiserte her om dagen om kopieringen. Dette er feil. Jeg kommenterte under to av delingene til det aktuelle blogginnlegget på Facebook som hun hadde lagt ut 19 juni. Hun slettet unna begge kommentarene mine tvert (som for øvrig var under to ulike delinger av innlegget hennes) Og med tanke på at hun gjorde akkurat det samme (bare flere ganger fordi jeg prøvde å si ifra flere ganger i disse kommentarfeltene, samt i kommentarfeltet hennes på bloggen) sist gang også – sammen med hvordan hun responderte på privat melding sist gang dette skjedde og jeg prøvde å si i fra der, så jeg virkelig ikke poenget med å begynne å ta det opp på privat melding igjen etter at hun allerede hadde slettet to av kommentarene mine rett før. 

Jeg mener det er grunn til å tro at det ikke hadde vært annerledes om jeg hadde kontaktet henne via privat melding denne gangen. Derfor gjorde jeg ikke det. På dette tidspunktet var jeg også utrolig frustrert. Jeg tenker at har du ingenting å skjule, så sletter du heller ikke kommentarer fra noen som prøver å si i fra på sosiale medier. Kommentarene mine hadde ingen uhyggelig tone – jeg sa i fra på en ryddig måte.

Jeg har snakket med vedkommende på privat melding, hun har beklaget seg og lagt seg flat. Det setter jeg virkelig stor pris på.

Med alt det sagt – det er trist å høre om vedkommende ikke har det noe bra og at det er litt trøblete i flere aspekter av livet hennes, personlig ønsker jeg vedkommende ingenting vondt. Men det er ikke lov å kopiere andres verk på den måten, selv om man skulle ha det tøft. Da må man bruke egne ord, eller så må man merke kilden sin. Sånn er det for alle som er på Internett.

Takk for støtten, jeg trengte å si i fra denne gangen og håper jeg aldri opplever noe lignende igjen. ❤️

Jeg gråter ikke

Sommeravslutning i barnehagen. Ny barnehage til høsten for begge barna.

Barnehagepermen til min eldste sønn som jeg plutselig fikk i hendene. Det ble servert kake og saft, og pappaen hans tok med seg gutten vår for å hente. Så da var det bare permen og meg da. For et par minutter, i hvert fall. Og det tror jeg holdt med det første.

Bilder fra den første barnehagedagen hvor jeg var gravid med lillebror, bilder med vennene hans og bilder med dyktige og flotte ansatte som han er blitt så glad i. Alle tegninger, bilder, latter, lek og kos. Jeg skjønte raskt at skal jeg komme meg gjennom denne helskinnet uten å ende opp med å sitte der som et barnehagebarn selv og hulke, så må jeg blunke intenst og bla littegrann fortere.

“Om jeg gråter? Jeg gråter ikke” sier jeg raskt mens jeg smiler når de kommer tilbake med saft og kake, og jeg sitter der med eyeliner under øynene og ser ut som en pandabjørn med permen i hendene.

JEG ER NØDT TIL Å SI IFRA

I dag er jeg nødt til å ta opp noe som frustrerer meg.

Helt siden jeg startet bloggen har jeg opplevd at noen kopierer litt fra bloggen min her og der. Å bli inspirert og skrive om samme tema er selvfølgelig en ting – dette vil jeg bare tydelig presisere at jeg selvfølgelig er klar over at det er en forskjell på det og direkte kopiering, altså typ klipp ut og lim inn fra noen andres blogg og inn på sin egen. Dette er faktisk ikke greit, og innebærer faktisk også brudd på åndsverkloven.

Kall det I-landsproblem. En bagatell, ikke viktig. Men fakta er at dette er jobben min og noe jeg bruker innmari mye tid på, mange timer hver dag. Blogginnleggene jeg jobber mye med kan jeg ha begynt å skrive for flere uker siden. Da er det ikke noe morsomt at noen tar det og utgir det som sitt eget arbeid, når jeg faktisk var den som jobbet for å formulert tankene mine på best mulig måte, når det faktisk var jeg som skrev det og la mange timer i det aktuelle blogginnlegget. 9 av 10 ganger hever jeg meg over det når jeg får slike tilfeller av kopiering tilsendt, men nå som det er en person som har gjort dette for andre gang – føler jeg for å si noe om det. Første gangen dette skjedde var med et ekstremt personlig blogginnlegg, hvor jeg skrev om tiden hvor mitt yngste barn hadde hatt kolikk. Den andre gangen, altså blogginnlegget som ble publisert på hennes blogg i dag, hadde to avsnitt som var direkte kopiert ut av et av mine gamle blogginnlegg.

Jeg legger også ved screenshots av blogginnleggene slik at dere kan se og bedømme selv. Nå har jeg for øvrig fjernet navnet til vedkommende på grunn av personvern, jeg måtte også fjerne bloggadresse og bilder fra screenshotsene fra hennes blogg – derfor ser de tomme ut, bort sett fra teksten selvsagt. Jeg har prøvd å si i fra til vedkommende første gangen dette skjedde, men ble avfeid og vedkommende mente jeg burde ta det som et kompliment at hun ble “inspirert”.. Eh, altså for all del hyggelig å høre at noen synes at innholdet mitt er bra – men det betyr jo ikke at jeg skal ta det som et kompliment når noen direkte kopierer det og utgir det som sitt eget? Det henger jo ikke på greip. Bare så det er helt klart: Det hadde vært helt greit om hun skrev sine egne tanker og refleksjoner om temaet, for det å bli inspirert av noen er jo bare positivt. Det å skrive om samme tema som noen andre er selvfølgelig også helt fint og innafor, selv om man til og med skulle vise seg å ha samme mening så vil jo to ulike mennesker formulere tankene sine på to ulike måter. For det er et ganske tydelig skille her mellom overnevnte som er innafor, og plagiat.

Vedkommende sitt blogginnlegg (publisert 05.12 2017)

Mitt blogginnlegg (publisert 03.12 2017)

Noe som også provoserer meg en del er at vedkommende byttet til eget domene helt i slutten av 2017 etter at hun påsto at hun hadde blitt hacket på sin blogg på blogg.no

Jeg snakket med Blogg.no og fikk vite at det absolutt ikke var tilfellet, men at hun hadde historie med å kopiere og at hun derfor var blitt kastet ut av blogg.no.

Bloggen hennes derimot – fortalte en historie om at hun hadde blitt hacket og at hun var helt knust, at hun hadde mistet bilder og så videre. I følge blogg.no hadde hun fått en advarsel, som hun valgte å ikke ta til etterfølge. Sorry, men jeg er en oppriktig person og jeg klarer det bare ikke når folk lyver så det renner av dem mens de høster full sympati fra følgerne sine.

Vedkommende sitt blogginnlegg publisert i dag (19 juni 2018)

Mitt blogginnlegg (publisert 31 juli 2015)

Jeg føler meg nødt til å gi noen tydelig signaler om at dette faktisk ikke er greit, og derfor hadde jeg lyst til å vise dere denne gangen. 

AVLYST INTERVJU OG FERIE MED BARNA

God tirsdag alle sammen!

For et morsomt døgn jeg har hatt. I går ble blogginnlegget mitt publisert på Tv2.no og de lurte på om de kunne komme hit og intervjue meg på dagen i går. Dessverre passet ikke det så veldig bra for min del, og de skulle derfor forsøke å få det til i dag formiddag istedet – men så fant de ut at det ikke gikk an å få til for de som skulle komme. Litt kjedelig, men sånn er det jo bare ☺️

Uansett gøy med engasjement rundt blogginnlegget mitt – jeg har aldri sagt at det er riktig fremgangsmåte av bloggere og influencere å gi direkte rådgiving som går på kosthold til unge mennesker, men igjen så har jeg aldri sett et slikt tilfelle hvor en blogger anbefaler alle andre å gå samme vei som dem – enten de er altetende, vegetarianere eller veganere. Samtidig som alle har rett til å si noe om hva de ønsker å spise, så er det klart at det er viktig at bloggere reflekterer rundt hvordan de snakker om mat og kosthold på bloggene sine – og at de er sitt ansvars bevisst de også, i likhet med hva alle som er rundt unge mennesker må og burde gjøre. 

Nå har eldstemann ferie fra barnehagen, og det synes jeg er så herlig! Det er viktig for meg nå som han går i barnehagen fast, og ettersom min yngste gutt starter der til høsten, at de kan få kjenne på forskjellen mellom hverdag og ferie. Vi har storkost oss med god middag i dag, og fra i går til i dag har barna også har vært litt hos pappaen sin. Siden han også har ferie fra jobb denne uken, så tenker jeg at det er både viktig og riktig at de får så mye tid sammen som de vil denne uken. Med min jobb glemmer jeg litt at det vanlige er å ha “bare” 5 uker ferie i året. Jeg synes det virker som utrolig lite – men jeg er kanskje litt yrkesskadet av å ha jobbet hjemmefra i flere år, samt vært hjemmeværende med barna. Haha!

Nå er det natta for barna, og så skal jeg bruke resten av kvelden min fornuftig med trening og jobb. Ha en fin kveld videre!

DUMME BLOGGERE OG KOSTHOLDSRÅD

I dag leste jeg en artikkel fra Tv2.no om kostholdsråd, bloggere og influencere – og jeg skal ikke påstå at jeg ikke følte meg truffet når denne tematikken dukket opp i Facebookfeeden min.

Jeg har de siste månedene snakket mye om veganisme og hvilken positiv effekt jeg har opplevd at det har hatt for meg her på bloggen. Om hvordan jeg har opplevd det å kutte ut melk, kjøtt og egg – veldig sentrale matvarer i den norske matkulturen slik mange kjenner den. Og at man ikke nødvendigvis trenger disse matvarene for å ha et fullverdig kosthold.

Først og fremst vil jeg si at jeg synes det er ytterst problematisk at undersøkelsen i dette intervjuet er sponset av Melk.no – opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Det blir jo som gode råd forkledd som reklame. Åpenbart vil opplysningskontoret for melk at vi skal drikke nettopp melk, noe annet ville jo vært rart. En litt mer nøytral undersøkelse gjort av mer nøytrale leger og eksperter, ville helt klart være å foretrekke.

Jeg er fullstendig enig i at man ikke burde kutte ut noen matvarer før man har kunnskap nok til å få i seg næringsstoffene fra den aktuelle matvaren på en annen måte, ved å for eksempel introdusere andre, nye matvarer i kostholdet sitt med samme næringsstoffer – eller ved hjelp av kosttilskudd. B12-vitamin har vært en av de vitaminene jeg har måtte passe på at jeg får nok av etter jeg kuttet ut animalske produkter, fordi den største andelen vi får dette vitaminet fra er fra typiske dyreprodukter. 

Derfor har vissheten om dette ført til at jeg har vært ekstra bevisst på hvilke vitaminer og mineraler jeg må få i meg, så det å måtte ta tilskudd av dette vitaminet er ikke noe nytt for min del. For ekstrem B12-mangel er noe jeg har slitt med så lenge jeg kan huske – enda jeg har spist vel så mye kjøtt, melk og animalske produkter daglig tidligere. Det sier seg selv at man er nødt til å sette seg ordentlig inn i hva man driver med når man kutter ut hele grupper av matvarer med næringsstoffer som er viktige for kroppen. Legen i denne artikkelen har derfor selvsagt helt rett i at det er helseskadelig å kutte ut matvarer uten å vite man gjør – unge mennesker har kanskje også en lettere tendens til å kutte ut istedenfor å erstatte, og det kan jo også få et uheldig utslag.

Men det å avfeie alle bloggere som fronter et visst kosthold simpelthen fordi de er bloggere, blir for dumt for min del. Skjønner at rosablogger-stereotypen er et godt kort å dra, men ærlig talt. Uansett om du er blogger eller ekspert, har vi alle friheten og retten til å si noe om hva vi ønsker å spise. Jeg skjønner at influencers påvirkningskraft kan være skummel om den brukes feil, så det er fint at det påpekes at man må ha peiling på hva man driver med om man skal legge over kostholdet sitt, men samtidig tror jeg ikke vi burde undervurdere unge menneskers evne til å tenke fornuftig og kritisk når det kommer til hva de leser på blogger og fra influencere generelt.

Intervjuet og artikkelen konkluderer med at man bør ha fokus på å fortelle barna sine at “vanlig mat er bra nok” men da blir jo det store spørsmålet her: Hva er vanlig mat? Kjøtt og melkeprodukter? Fisk og egg? Jeg skal ikke gå så i dybden når det kommer til hvilke matvarer som er usunne og ikke (Sunt er jo også relativt) og hva som er bra for kroppen eller ikke, men det er jo ganske kjent at inntak av bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerte og karsykdommer, og blant annet kreft. Det kan være mange grunner til at noen velger et plantebasert kosthold. Det etiske rundt melk og -kjøttproduksjon er også en del av hvorfor mange, inkludert meg selv, styrer unna disse matvarene. De siste årene har vi sett en markant endring på det norske markedet med veganske og vegetariske produkter i mathyllene. Noen liker å kalle det en mattrend, jeg velger å kalle det et samfunn i utvikling.

Alle skal få spise det de ønsker, melkeprodukter eller ingen melkeprodukter, men vi trenger ikke bedrive skremselspropaganda av vegetarisk og vegansk kosthold. Vet du hva du driver med når du setter sammen et kosthold med eller uten ekspertisehjelp, så er det til syvende og sist viktigst at man får i seg alt man trenger av næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Og når selv Helsedirektoratet går ut og sier at et «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer» samt at «et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av av alle næringsstoffer» så tenker jeg at vi kan ta dem på ordet.

Jeg tror på at vår oppgave ikke bør være å definere hva slags “vanlig mat” som er bra nok ovenfor barna våre og at det nødvendigvis være melk og kjøtt, men å ha heller ha et fokus på hvilke næringsstoffer som er nødt til å inntas ernæringsmessig.

“ER BARNA DINE SÅ STYGGE AT DU IKKE VIL LEGGE UT BILDER AV DEM?”

God fredag alle sammen! De siste ukene har det skjedd mer med bloggen enn det har gjort på veldig lenge. Jeg følte lenge at bloggen sto stille fordi jeg var på et vanskelig sted i livet, og bloggen var ikke så lett å prioritere. Nå føler jeg at jeg har begynt litt på nytt, og snart skal jeg ta det steget enda litt lenger også. Men nok om akkurat det nå. 

Jeg gruer meg aldri til å logge inn på bloggen lenger, jeg gruer meg aldri til å sjekke kommentarfeltet lenger, og jeg føler at jeg har kommet meg litt tilbake til den bloggeren jeg var før. Jeg håper det ikke bare er jeg som sitter med den oppfatningen, selv om det har tatt litt tid for meg å “komme tilbake”. Jeg vil ikke drive noen shady blogg, jeg har lyst til å være oppriktig og ordentlig. Akkurat som jeg er ellers i livet.

De siste ukene har det vært en del nysgjerrighet rundt at barna har gått over til å være en så liten del av bloggen og at de ikke blir eksponert lenger. “Er barna dine så stygge at du ikke vil vise bilder av dem lenger?” var det noen som kommenterte her om dagen. Det er greit at du av en eller annen grunn ikke liker meg, men hold barna mine utenfor. Å kommentere andres utseende er for øvrig en uting, og er man et oppegående voksent menneske bør det være unødvendig at noen skal måtte fortelle deg det. Tenker jeg, da.

Selvfølgelig er jeg uendelig stolt av barna mine, akkurat som (forhåpentligvis?) de fleste andre foreldre. Jeg synes barna mine er nydelige, unike og herlige små mennesker. De er trygge og livlige. De stoler på meg og de er prisgitt at jeg tar gode valg for dem.

Jeg kan være stolt av barna mine uten å legge ut flere bilder av dem. Jeg kan også være stolt av dem uten at jeg må legge ut alt de gjør, sier og lærer seg. Jeg kan synes at de er verdens nydeligste barn uten at jeg er nødt til å dokumentere det med søte bilder av dem.

Det er kanskje litt ironisk at jeg som blogger skriver akkurat det jeg skal skrive nå, men forandrer ikke at det er sannheten:

Alt ikke deles.

Jeg ønsker dere en kjempefin helg og fredagskveld videre!

VI GJØR ALLE FEIL

Jeg har nemlig fått meg et nytt kjæledyr. En papegøye. Aka sønnen min på 3 år. Han har mildt sagt lange ører og gjentar hvert eneste ord jeg sier. Jeg er derfor nødt til å veie mine ord for tiden, og merker tidvis at jeg holder på å bli litt smågal!

Jeg roper ut: Nå er det middag.

og 3-åringen gjentar med høy stemme: Nå er det middag, alle sammen! (Enda det bare er meg og lillebroren hans i leiligheten vår da😂)

Jeg forteller barna at jeg skal en liten tur på toalettet, og at de kan kose seg med smørbrødet jeg har laget til dem så lenge.

Og 3-åringen roper ut: Mamma skal på toalettet! Jeg skal spise smørbrødet mamma har laget så lenge!

Og en liten bekjennelse.. Her om dagen satt gutten min så fint i sofaen. Han smådanser sittende til Mikkes klubbhus-musikken som kommer ut av tven på et lavt volum, mens han kikker spent på meg som kommer gående ut fra kjøkkenet.

Når jeg tar raske, bestemte skritt ut til sofaen hvor 3-åringen befinner seg – klarer jeg på veien å slå den forbanna tåa mi i bordkanten på stuebordet. Jeg tror vi alle har opplevd det og vet hvor grufullt vondt det faktisk er. Man tror jo faktisk man er i ferd med å svime hen der man står. Av refleks skyter jeg bare ut: Faen.

Jeg angrer i det ordet kommer ut av munnen min, for det var selvfølgelig ikke meningen. Når jeg åpner øynene mine igjen ser jeg raskt at 3-åringen min kikker rart på meg, før det brer seg et lurt smil over hele ansiktet hans. Jeg vet hva som venter meg nå, for å si det sånn.

3-åringen: Faen, mamma!

Jeg: Nei nei, sånn kan vi ikke si. Det er ikke noe pent, mamma mente ikke å si det. Mamma gjorde en feil.

3-åringen: Mamma? 

Han får plutselig en seriøs mine nå.

Jeg: Ja, vennen min?

3-åringen: Faen!

….

Mom of the year. 

Der har du meg.

DET BLIR ALDRI HELT SOM JEG TROR..

God onsdag alle sammen! Her har jeg hatt en dag som virkelig har gått fort. Da jeg hentet Leo i barnehagen i dag, gikk vi en lang tur nede ved havnen før vi snudde, og endte opp i favorittkafen min her i byen. Barna elsker smoothiene jeg får kjøpt her, og det er en så koselig liten plass. Det har vært favorittkafen min helt siden det åpnet for noen år siden nå – de har også alltid et utvalg av vegansk mat, i tillegg til ikke-veganske salater, øvrig mat og bakst. Og verdens beste kaffe, som er verdt å nevne ☕

Både i går og i dag har jeg spist litt lunsj ute, og jeg merker at jeg av en eller annen grunn jeg i mitt stille sinn romantiserer det å gå ut på kafe med små barn noe voldsomt i forkant! I går hadde jeg for eksempel kun med meg minstemann, og vi skulle ned på favorittrestauranten min på bryggen for en veldig enkel lunsj etter at jeg hadde vært innom banken.

Før vi dro og var på vei gledet jeg meg og så for meg lunsjen under rolige forhold og med en liten gutt som satt rolig og spiste i andre enden av bordet – og jeg vet jo innerst at det tilhører sjeldenhetene at det blir en rolig lunsj når jeg har med meg barna (og sånn skal det jo være også – for barn er jo barn) så jeg forstår ikke hvorfor jeg tenker at det blir annerledes akkurat denne gangen i forkant 😂 Ønsketenking, kanskje? Kommer helt sikkert til å savne å ha små barn den dagen jeg faktisk kan ta dem med ut for å spise og de verken gnager på bordplaten når vi har funnet et bord, eller løper og lurer seg inn på restaurantkjøkkenet halvveis inn i måltidet – men jeg gleder meg noe voldsomt til å kunne spise maten min mens den enda er varm! Akkurat det er et savn kjenner jeg, men jeg klager virkelig ikke. Litt styr får man tåle når man tar med seg barna ut for å spise litt. Og vi har da vitterlig kost oss! Ikke er barn skapt for å sitte i ro heller.

Legger ved noen bilder fra dagen vår. Håper dere har hatt en fin onsdag så langt, dere også!

PASSER PERFEKT INN I LEILIGHETEN MIN

Reklame | Desenio

God tirsdag alle sammen! Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om hvor jeg kjøper bildene jeg har hjemme på veggen. Det er kun et sted på nett jeg har bestilt bilder de siste årene, og det er fra Desenio.no! Derfor er det med stor glede at jeg kan meddele at jeg kan gi ut en rabattkode til dere lesere i dag! Koden “MAMMA” gir 25% rabatt på posters hos Desenio mellom 12-14 juni. (Koden gjelder ikke for rammer eller handpicked-/collaboration postere)

Desenio er enkelt og greit et trygt nettsted hvor du kan bestille bilder, posters, rammer og det du trenger for å henge opp bildene eller posterne dine hjemme. De har et vanvittig stort utvalg (til og med nydelige bilder til barnerommet!) som jeg har kjøpt flere av fra langt tilbake i tid. De har også utrolig kjapp hjemlevering. Jeg er såpass utålmodig av meg at det at nettstedet har rask levering faktisk betyr ganske mye. Å sitte og vente på noe jeg har bestilt på nett i flere uker orker jeg ikke en gang tanken på. Haha!

Hvis du vil ha noen av de samme bildene du ser i dette blogginnlegget, så er det bare å søke etter navnet! Jeg har skrevet ned navnet på alle posterne under bildene jeg har tatt av dem, slik at de skal være enkle å finne for dere som kanskje ønsker å kjøpe noe av det samme.

📷 Posterne på bildet ovenfor heter «Baja Desert» og «Heaving standing»

📷 Posterne på bildet ovenfor her heter «Santa Monica bike path» «& White marble» og «baroque stucco» i riktig rekkefølge.

📷 Posterne på bildet ovenfor her heter: «World map grey» og «San Fransisco»

📷 Posteren på bildet ovenfor heter «Buffalo horns»

📷 Posteren på bildet ovenfor heter: «Moon and back blue»

Jeg er så utrolig fornøyd med hvor godt bildene passer inn i leiligheten min! Både de nye bildene mine, og de jeg har hatt i flere år. Husk at Desenio har et bredt utvalg av kjempefine postere utenom de du kan se i dette blogginnlegget også ☺️ Det er det som er så fint med et så bra utvalg – at alle kan finne noe som passer perfekt inn i hjemmet deres!

Ha en kjempefin dag videre!

DET ER FAKTISK IKKE GREIT!

Det var for et par dager siden at verdenskjente tattovør og sminkemerke-grunder Kat von D skrev en status på Facebook til sine 12 millioner følgere.

Hovedpoenget i statusoppdateringen var at hun visste hvordan det var å bli dømt nord og ned siden hun er gravid og åpen om at hun er veganer, at hun vil oppdra sitt barn til å være veganer, at hun ønsker hjemmefødsel uten smertestillende medikamenter, og fordi hun allerede har bestemt seg for at hun ikke kommer til å vaksinere barnet sitt.

De resterende delene av oppdateringen hun har skrevet, går ut på å presisere hvordan dette er hennes valg, hennes barn, hennes familie, og at det er ditt valg om du velger å følge henne eller ikke. Også gjør hun det klinkende klart at hun ikke ønsker meningen din eller eventuell kritikk for valgene hun tar. Du kan lese statusoppdateringen hennes på Facebook her.

Her har vi altså en person med 12 millioner følgere på Facebook og en helt vanvittig følgerskare ellers, som bare et par måneder ut i svangerskapet sitt har bestemt seg for å ikke vaksinere barna sine. Jeg er stygt redd for om dette påvirker enkelte følgere til å ta samme vei med sine barn – for man kan nemlig ikke bare fraskrive seg alt ansvar som rollemodell når man har en så stor følgerskare. 

For det første vil jeg bare ha det sagt at det fortsatt overrasker meg like mye at offentlige personer som både velger å være, og ønsker å være i rampelyset, absolutt skal ha seg frabedt all kritikk! Hvorfor det? Er ikke kritikk bra? Sunt? Trenger vi ikke alle å bli kritisert litt av og til, eller i det minste at noen stiller noen kritiske spørsmål når man tar valg som er, vel.. særs kontroversielle?

Det er noe merkverdig og nesten litt morsomt ved store profiler som velvillig deler både det ene og det andre, men som samtidig skal ha seg frabedt all kritikk for valgene de tar. Beklager, men det er faktisk ikke sånn det fungerer.


Det jeg opplever at denne dama har misforstått – er jo at det ikke er sånn at noen faktisk ønsker å bestemme over barnet hennes i den forstand. Vil du at barnet ditt skal være veganer? Kjør på! Skaff deg kunnskapen du trenger og sett sammen et kosthold slik at barnet ditt får i seg alt av vitaminer, mineraler og næringsstoffer det trenger. Jeg er sikker på at du får det til.

Vil du ha hjemmefødsel? Om legen din godkjenner det og du føler deg trygg på at det er det du vil – null problem for min del. 

Vil du ha medikamentfri fødsel? Be my guest.

Eller er du en av dem som tvert i mot ønsker Epidural som smertelindring under fødsel? Gjør nå for all del det, da.

Det er greit – for det er et valg du tar for deg og ditt barn. De fleste oppegående mødre vil kun det aller beste for sine barn, og jeg stoler på at du klarer å ta den avgjørelsen uten innblanding fra andre om hvorvidt du vil ha hjemmefødsel eller ikke. Eller om du ønsker at ditt barn skal være veganer eller ikke. Jeg stoler på at du klarer å veie for og imot når det kommer til disse valgene.

Men når det kommer til vaksiner, så er det litt annerledes. Det og bevisst velge bort vaksiner innebærer jo uten tvil en risiko for den som ikke blir vaksinert. Og hadde det stoppet der, så hadde det i likhet med å velge hjemmfødsel, vært greit for min del at du også tok dette valget på egenhånd. Men det stopper dessverre ikke der.

For at vaksinene skal fungere er vi faktisk dønn avhengig av at så mange som mulig tar dem. Som en direkte årsak til at det er noen som nekter å ta vaksiner, så dukker det med jevne mellomrom opp nyheter om meslingutbrudd – og andre svært smittsomme sykdommer som spres i lommer i Europa hvor det er uvaksinerte. Det seneste jeg fikk med meg var i desember i fjor, hvor det var meslingutbrudd i Gøteborg i Sverige. Sykdommer som egentlig er blitt utryddet, dukker altså med jevne mellomrom opp igjen fordi enkelte nekter å vaksinere barna sine.

Lar du være å vaksinere barnet ditt, så utsetter du også andre barn for en risiko. Kanskje går det bra med ditt barn, så la oss si at det gjør det. Men hva om det er barn det ikke går bra med, som det kunne gått bra med dersom du også vaksinerte barnet ditt?

Å ikke vaksinere barna sine, er etter min mening å spille russisk rullett med helsen deres. Du som forelder har rett til å ta valg på vegne av ditt barn, men hvem er du til å gamble med helsen til andres?