DENNE UKENS SPØRSMÅL OG SVAR

Hvor er det lyse olaskjørtet fra, som du la ut bilde av at du hadde på deg på Instastory?

– Haha, utrolig mange som spurte om dette! Det skjørtet kjøpte jeg faktisk på WOW. Er fullt klar over at det er en barnebutikk, men synes det var så fint og siden jeg ikke er høyere enn 160 cm fant jeg størrelsen min der også. Er ikke rom for så veldig mye hofter i det, da (og ble plutselig glad for at jeg ikke har noen svær-instagramrumpe) 😂

(Haha, dette var faktisk ingen posering –  jeg knipset bare mange bilder og dette var det eneste helfigur-bildet jeg klarte å ta som ikke ble ufokusert…)

Hva tenker du om at bloggere på din alder og litt eldre har begynt å ta botox? Synes du det er for tidlig, eller kunne du gjort det samme?

– Jeg tenker at det får være deres valg, men at jeg ikke håper de oppfordrer noen til å gjøre det samme (og at de ikke reklamerer for det). Og så tenker jeg at jeg er himla glad som slipper selv, for jøye meg.. Jeg tror aldri jeg har sett et tilfelle hvor det har vært fint. Beklager altså, men det er bare helt ærlig fra min side.

Hei, jeg begynte å lese bloggen din etter du sluttet å eksponere barna. Veldig bra at du skjermer dem på måten du gjør nå! Men jeg er bare litt nysgjerrig og lurer på om barna dine ligner på deg? Hvis du vil svare på det da.

 Det kommer nok an på øyet som ser. Jeg synes ikke barna er veldig like meg, de ligner derimot ganske mye på pappaen sin. De har for øvrig mine øyne og øyenfarge (lys blå) Minstemann har for eksempel ganske lyst hår til at jeg som mammaen hans har veldig mørkt naturlig. Jeg pleier å si at de ligner på seg selv, og synes det er en fin måte å se det på ☺️

Synes det er så bra av deg å legge ut bilder av deg selv sminkefri! Visste ikke at du hadde fregner så ble overrasket. Pleier du å retusjere de bort på bilder du legger ut på bloggen/Instagram?

– Så hyggelig! Jeg tror jeg har nevnt noen ganger at jeg har fregner, men det synes jo stort sett ikke på bildene jeg legger ut nei. Jeg retusjerer aldri bildene mine, men jeg bruker dekkende sminke og filter på bildene. I det siste har jeg for øvrig begynte å droppe å bruke like dekkende sminke som tidligere, jeg prøver å trappe ned gradvis slik at jeg skal bli vant til det. Legger ved et bilde av meg uten dekkende sminke så kan dere jo se!

Noen ganger når jeg leser bloggen din savner jeg å få vite mer om deg – dine interesser og hva du liker å gjøre, hva du finner på med venner osv… Kan du ikke fortelle noe om deg selv som du ikke har fortalt tidligere?

– Hm.. Kanskje at jeg er veldig glad i musikk? Jeg skal kjøpe meg et piano snart og lære meg å spille det – for det er noe jeg alltid har hatt lyst til!

Er det noen grunn til at du har lite reklame på bloggen din? Synes bloggen din er fryd når det kommer til reklame i motsetning til veldig mange andre.

– Først av alt så er jeg glad for å høre at du opplever at jeg har lite reklame på bloggen. Jeg vil aldri være en blogger som har en blogg stappfull av reklame, jeg er nok litt kresen når det kommer til hva jeg vil fronte på bloggen min. Som jeg har vært inne på tidligere – så kan “hvilken-som-helst” stor blogger ta godt betalt for reklameplass/blogginnlegg og dermed takke ja til alt som dukker opp – jeg velger heller å takke mye nei, og ja til det jeg virkelig kan stå for. Jeg kunne garantert tjent dobbelt så mye som jeg gjør nå hadde jeg takket ja til alt, men jeg vil ikke reklamere for ting jeg ikke kan stå for, og jeg er ikke villig til å selge unna egne prinsipper ved å for eksempel reklamere for dyretestet sminke, pelsklær etc. Jeg tror ikke disponibelt beløp på konto kan gjøre opp for at man har ødelagt troverdigheten sin eller omdømmet sitt, samt å innse senere at man har solgt “alt” – hvis dere skjønner hva jeg mener. 💰

Hei. Lurer på hva du tenker rundt det og ikke være sammen med barnefaren? Er selv i samme situasjon og klarer ikke tenke positivt. Det jeg er trist for er at jeg ikke kan se barna mine hver dag. det er en utrolig stor hjertesorg. Jeg har fått barna mine for å se dem hele tiden og nå mister jeg halve barndommen..50/50. Har det veldig vanskelig.

– Hei du. Fikk så vondt av deg når jeg leste denne kommentaren 💔 Jeg kan kjenne meg igjen i tankene dine, men siden vi ikke har 50/50 fordeling nå (blant annet fordi Fredrik jobber så mye) så har jeg kanskje ikke rukket å kjenne like mye på dette som du har. Men det er definitivt tanker jeg kjenner igjen. Det er absolutt ikke lett, men noen ganger er man nødt til å akseptere at noe er ødelagt og at det ikke kan repareres – og kanskje må man tvinge seg selv til å akseptere situasjonen selv om det ikke ble som man ønsket i det hele tatt. Jeg har prøvd å tenke at jeg ønsker at mitt fokus skal være på å få til et så godt samarbeid som mulig, og at vi kan ha en god tone og en god relasjon – at vi kan sende hverandre bilder eller melding – og fortelle om det dersom barna gjør noe nytt/sier noe nytt og det kan være med på å lette sorgen når vi ikke har barna, samt at det kanskje er med på å gjøre at man ikke føler at man går glipp av like mye som har med barna å gjøre, når vi ikke har dem rundt oss. Jeg tror at om man har en god relasjon (som jeg er fullstendig klar over at ikke alltid er mulig å få til etter et tungt brudd, selv om man gjør sitt beste) så kan det være lettere å finne løsninger når man sitter og kjenner på savnet etter barna etter et samlivsbrudd. Og du, selv hjertesorg blir bedre etter hvert ❤️ Det er en mager trøst nå, men det beste rådet jeg kan gi deg er å bruke menneskene rundt deg når du ikke har barna, dyrke egne interesser (og kanskje få avtalt en videosamtale med barna når de er hos pappaen sin – om savnet blir for stort?) og tenke at pappaen deres mest sannsynlig føler det på samme måte som deg når du har barna.

Håper dere ble fornøyde med svarene! Ha en fin søndagskveld, alle sammen.

ET SPENNENDE MØTE OG TRAVLE DAGER

Hei alle sammen! Beklager at dere ikke hørte noe fra meg i går – jeg tok meg dagen etter bursdagen min til å logge av litt. Veldig deilig, men enda mer deilig å komme tilbake nå! Det var forresten kjempekoselig å få så mange hyggelige kommentarer i anledning fødselsdagen min. 

I går hadde vi et spennende første møte med den nye barnehagen barna skal begynne i til høsten. Bare noen måneder igjen nå! Jeg fikk et veldig godt inntrykk, flinke og engasjerte ansatte og veldig fine uteområder. Det er forresten ikke sånn at jeg valgte å ta Leo ut av den gamle barnehagen sin, men at den skulle legges ned og slås sammen med flere andre – og at den nye barnehagen er resultatet. Ville bare få med det – fordi jeg ville ikke ha lyst til å ta han ut av noe han trivdes så godt i.

I tillegg har jeg vel knapt sittet stille siden søsteren min kom hit til oss på slutten av bursdagen min – vi har vært på shopping og fått lekt masse med barna, og i dag har vi vært hos frisøren og på lekeland med barna, vi har vært på noen butikkturer, på en kafetur, samt i fine Sandefjord og er nå kommet hjem igjen for en stund siden. Intenstivt, men veldig gøy! Barna var slitne etter dagen de også, så det er jo et godt tegn på at vi har fått nok ut av både dagen i dag og de siste dagene 😴

Lekeland med barna var forresten supergøy. Så mange herlige barn! Jeg må nesten ta meg selv i å tenke på hvor glad jeg er i barn. Det er litt morsomt siden jeg ikke kunne fordra barn, verken tanken på egne, eller andres barn generelt – før jeg fikk barn selv. Så finurlige og morsomme. Litt mye støy da, så må innrømme at det var godt å dra derfra også 😂

Håper dere har hatt en fin start på helgen, vi snakkes om ikke så lenge ❤️

#MAMMASOM20

Hei dere. I dag er jeg 20 år, så det har blitt feiret stort i dag! Jeg fikk DEN herlige veganske frokosten på sengen av mamma i dag tidlig – med både iskaffe, mango-smoothie, byggrynslunsj laget på kokosmelk, sjokolade, frukt og Gudene vet hva jeg ikke fikk, for å si det sånn. Sammen med gave og et veldig koselig kort 💌 Dessuten fikk jeg litt kosetid med Leo før han dro i barnehagen, og Noah hjalp meg iherdig med å få ned den store frokosten. Han spiser jo snart mer enn meg, så.

Som jeg fortalte dere i går – så var jeg jo egentlig forberedt på å være alene i dag  derfor hadde jeg jo også kjøpt inn til egen bursdagsfrokost selv (jeg hadde til og med kjøpt roser til meg selv, her snakker vi planlegging) Is, sjokolade og frukt kjøpte jeg inn til meg selv, så den frokosten måtte jo også inntas. For å gjøre en lang historie kort: Jeg har spist MYE bursdagsfrokost i dag. Såpass mye at jeg enda er mett, og klokken nærmer seg faretruende 20.00 på kvelden. 

Nå er jeg for alvor ferdig med tenårene, og selv om jeg har gruet meg til den delen – så føles det helt OK i dag. Ikke at jeg merker så mye forskjell, kanskje det er nettopp derfor det føles greit. Jaja, 20 år er jeg enten jeg vil eller ikke – så da får jeg bare gjøre det beste ut av det, og glede meg over tenårene jeg fikk som gav meg så mye fint (inkludert to fantastiske barn) ❤️ Jeg er så takknemlig over alle de fine menneskene jeg har rundt meg, det merker jeg ekstra på dager som bursdagen min!

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!

LENGE SIDEN JEG HAR BLITT SÅ OVERRASKET!

Herregud altså… Jeg har jo bursdag i morgen, og har snakket med både mamma og pappa som fortalte at de dessverre ikke fikk til å komme å besøke meg på fødselsdagen min i år. For så vidt helt greit – men uvant siden det er første bursdagen min uten å ha foreldrene mine rundt meg. Jeg står jo familien min veldig nær så selv om jeg per definisjon er voksen så betyr det veldig mye for meg å ha de rundt meg på høytider og merkedager som for eksempel bursdager. Er jo ingen krise selvfølgelig, men det betyr masse for meg. Så det var litt rart, men pappa jobber ekstremt mye (!) og mamma er travel nå hun også, så jeg hadde åpenbart full forståelse for det.

Jeg begynte å planlegge dagen i dag på egenhånd siden jeg i utgangspunktet er alene med barna på alle hverdager, også i morgen, og var i gang med å lage lunsj til meg selv og barna da det banket på døren i 13:00-tiden. Jeg spradet rundt i joggebukse og ante ikke hvem det var da jeg gikk for å åpne døren – og fikk meg den overraskelsen da døren gikk opp. Mamma hadde lurt meg sammen med resten av familien og skulle overraske meg i dag! Og søsteren min kommer også i morgen. Det var så koselig ❤️

Derfor har vi spist en litt tidlig bursdagsmiddag i dag sammen med barna i Sandefjord (på den kuleste restauranten jeg har besøkt på veldig lenge) hvor jeg fikk en utrolig god vegansk burger – vi har vært på Kafe, og avsluttet med krabbefisking på en seilhytte her i Larvik. Jeg sitter i bilen på vei hjem til leiligheten og skriver dette innelgget, etter en dag som avsluttet på et helt annet sett enn jeg hadde forestilt meg!

Håper virkelig at dere har hatt en kjempefin dag, hva enn dere har funnet på! Nå gleder jeg meg bare voldsomt til morgendagen og tiden jeg skal tilbringe med barna og familien ☺️

ET GODT TIPS TIL DE SMÅ I VARMEN

Da har jeg endelig fått laget en liten iskremoppskrift til de små i varmen  – som er mye sunnere enn variantene du får kjøpt på matbutikken eller kiosken på hjørnet. I varmen er det så fint å gi de små litt is så de kan kjøle seg ned med. Jeg har fått høre at jeg virker litt hysterisk når det kommer til å gi barna mine sukker. Jeg er ikke hysterisk (tror jeg hvert fall) jeg synes det er helt greit å kjøpe en is til barna en gang i blant. Men jeg synes også det er greit å sørge for at de ikke får i seg massevis av sukker i hver dag, for det er jo ikke bra for noen. Og da er det noen ganger greit å droppe den isen på butikken, og kanskje heller gå for en hjemmelagd variant.

Dette trenger du:

300 gram kokoskrem (selges på Meny) eventuelt kan du prøve å sette en boks med tilsvarende mengde kokosmelk i kjøleskapet og se om det blir kokoskrem – og dermed bruke det. Det gjorde jeg i dag. Men styr unna kokosmelken, bruk bare selve kremen. Du kan også bruke eplejuice, da vil naturligvis isen smake bedre – men da er det også litt sukker i eplejuicen 🍏 

Noen gode never bær 🍓🍍 Denne gangen brukte jeg jordbær og ananas! Isen kan bli litt tam på smak om det er for mye kokoskrem i forhold til mengde bær – så se an hva du bruker til å lage smoothien også, om mixeren er stor eller liten så er det lurt å tilpasse mengden bær.

En teskje presset lime

Slik gjør du:

Mix sammen bærene, kokoskremen (eller eplejuicen) og teskjeen med lime. Sett i isholdere og legg de i fryseren noen timer.

Isen jeg lagde i dag ble ikke noe supersøt – men barna elsket den! Jeg droppet eplejuicen denne gangen og gikk for varianten med kokoskrem. Uten tilsatt sukker, mye bær og to veldig fornøyde gutter med is på en helt vanlig tirsdag.

NEI, DET ER IKKE SYND PÅ BARNET DITT

Det var da jeg skrev i desember at barna ikke skulle få julegaver av oss, at jeg begynte å få høre at det var synd på barna mine. Vi snakker om barn som har alt de trenger og vel så det, sammen med et juletre stappfullt med gaver under på julaften i fjor. Men siden de ikke fikk gaver spesifikt fra meg og pappaen deres (fordi de har så himla mye greier) så var det synd på dem. Forstå det den som kan.

I tillegg har jeg skrevet om at barna trolig ikke skal på utenlandsferie til sommeren, og at det blir hjemmeferie på dem i år. Da var det visst også synd på dem som ikke fikk dra til syden, bade og spise is. Og det at 3-åringen trolig måtte høre på de andre barna i barnehagen fortelle om kule sydenferier og bading, når han ikke kunne fortelle noe slikt selv.

Jeg har også vært åpen om at barna mine ikke får noe godteri av meg sett bort i fra spesielle anledninger. Altså sjeldent. Jeg mener at de er alt for små til å få lørdagsgodt, blant annet, og at de ikke har godt av å få i seg for mye sukker. Første gangen jeg skrev om det fikk jeg høre at det var synd på de som ikke fikk godteri på lørdager når så mange andre barn får det. Og at «tenk om 3-åringen min fikk høre av de andre i barnehagen at de får godteri på lørdager, og ikke han?»

Og etter jeg ble mamma – har jeg særlig sett mye av denne tendensen.

Men ærlig talt, gjør vi ikke barna våre en bjørnetjeneste ved å forsøke å viske ut alle forskjeller og gjøre alt likt for alle?

Barn skal selvfølgelig få være barn, men jeg mener at ved å skjerme barn fra å kjenne på alle følelsene sine – så gjør vi dem en stor bjørnetjeneste. En tjeneste jeg tenker at de vil ha mer skade enn nytte av.

Jeg vil at barna mine skal kjenne på alle følelsene sine i løpet av oppveksten sin. Noen ganger er livet urettferdig, og det vil de også være nødt til å kjenne på før eller siden. Jeg ønsker heller at de skal vokse opp og bli oppdratt slik at de er klar over at det er sånn det er – enn at de skal få seg tidenes sjokk når de begynner å bli større og innser at den verden hvor absolutt alle barn får godteri på lørdager, alle barn får dra på utenlandsferie på sommeren og alt er likt for alle – egentlig bare er en fantasiverden.

Og når vi først er i gang..

Vi må slutte å si at det er synd på barn det ikke er synd på.

Det er ikke synd på barn som ikke får julegaver av foreldrene sine når de har alt de trenger. Det kalles et I-landsproblem.

Det er ikke synd på barn som ikke får dra på utenlandsferie hver sommer. Det er latterlig.

Og det er hvert fall ikke synd på små barn som ikke får godteri på lørdager.

Jeg blir veldig provosert av de som mener at det er synd på mine barn på grunn av overnevnte. Ikke fordi jeg ikke tåler at noen mener noe annet enn meg, men fordi jeg opplever det som et hån mot de barna det faktisk er synd på.

Det er synd på barn som lever i krig.

Det er synd på barn som har foreldre som ikke viser dem kjærlighet og omsorg.

Det er synd på barnearbeidere.

Det er synd på barn som blir utsatt for psykisk og/eller fysisk vold.

Og det er synd på barn som ikke får være barn.

Det vil alltid være noen som har det verre – det betyr ikke at man ikke kan ha det kjipt. Jeg mener ikke at det kun er synd på barn som lever i krig eller blir utsatt for vold. Men at det kan være lurt å tenke litt på hva vi legger til grunn for at det skal være synd på et barn, at lista kanskje ikke ligger så høyt som den burde – og at barn følger vårt eksempel. 

For det er ikke synd på barn som lærer at det finnes begrensninger. Det er synd på de barna som ikke lærer det.

STILLE FØR STORMEN

God formiddag! Lenge siden jeg har blogget så tidlig på dagen kjenner jeg! Men gøy å kunne gjøre det igjen, nå som hverdagen alene endelig begynner å bli enda mer rutinert enn tidligere.

I dag skal vi på stranden med litt familie, så dagen blir nok både hektisk og veldig fin. Akkurat nå sitter barna i sofakroken helt stille og rolige – hadde det ikke vært for at de sitter innenfor rekkevidde slik at jeg kan se dem – hadde jeg trodd at de var i gang med å finne på noe tull. Stillhet er kanskje deilig for noen, men for oss med små barn er det sjeldent et godt tegn – spesielt om du ikke kan se barna 😂 Som oftest blir det fullt tempo hele dagen fra morgen til kveld på dager som dette, og barna koser seg så på stranden med å bade, leke, spise litt lunsj og snacks. Derfor prøver jeg å nyte stillheten ekstra mye akkurat nå!

Som dere kanskje ser har jeg ikke på meg selvbruning i dag, det er så klart uvant men ganske deilig når jeg skal være ute hele dagen 🌞

Vi har allerede vært på matbutikken i dag for å kjøpe med oss litt mat og drikke til stranden – vanligvis foretrekker jeg å ha planlagt litt på forhånd slik at jeg kan ta med hjemmelaget chips, egenlagde smoothies til barna og sånt – men vi avtalte først i går kveld at vi skulle på stranden i dag, så derfor ble det som det ble i dag. Vi har allerede spist frokost her hjemme tidligere i dag, og da vi gikk forbi favoritt-iskremen min på butikken i dag klarte jeg ikke å la være å plukke den med meg også 😍 (Ja, isen er vegansk – og nei, ingenting av dette er reklame eller produktplassering) 🙈

Håper dere får en nydelig dag i solen – gleder meg til å oppdatere dere senere i dag!

MIN ALLER SISTE…

God kveld dere!

I dag hentet jeg litt inspirasjon fra Isabel sitt blogginnlegg, så i dag svarer jeg på….

SISTE KJØP

– Ny Iphone 8! Endelig har jeg kjøpt ny, og denne har jeg lovd meg selv å passe bedre på enn tidligere telefoner. Tror jeg regnet meg ut til å ha ødelagt 10 stykker de siste årene, og det går jo faktisk ikke an. Ærlig talt 🤦‍♀️

SISTE BILDE FRA KAMERARULLEN

SISTE SERIE JEG SÅ

Botched! Lillesøsteren min tipset meg om den – det handler om to veldig flinke og kjente kirurger, som får inn pasienter som har vært gjennom plastiske operasjoner hvor de har operert seg på steder som har vært litt shady, hvor ting har gått helt galt og resultatet er blitt deretter. Rett og slett skremmende å se på! Blir imidlertid ganske sjokkert over at enkelte av pasientene har latt seg operere på billigsalg og uten noen garanti/kontrakt? Helt vanvittig.

SISTE MÅLTID

– Er faktisk skrubbsulten når jeg sitter her og blogger – det siste jeg spiste var i dag tidlig og da spiste jeg taco! Helt alene, da barna ikke hadde kommet hjem enda. Det var både veldig deilig å kunne spise maten når den faktisk var varm (har jo egentlig glemt litt av hvordan det føles, siden jeg alltid ender opp med å måtte hjelpe barna under måltidene våre – og maten min derfor er kald når jeg først kan spise) og litt rart å spise helt alene. Haha!

SISTE SNAPCHATFILTER

SISTE KLEM

– Gav barna verdens største klem da de kom hjem fra pappahelgen sin tidligere i dag. Har tenkt så masse på dem hele helgen (som vanlig) og det var virkelig helt herlig å se dem igjen!

SISTE TINGEN SOM OVERRASKET MEG

– At vi faktisk er i juni nå!!! Juni har alltid føles så langt unna, men nå er vi jo her. Og vi er halvveis ferdig med 2018 😲 Tidligere i dag så jeg også gjennom bilder fra i fjor på denne tiden, og fikk sjokk av å se hvor mye barna har vokst og forandret seg. Når vi først snakker om at tiden går fort… Jeg er snart 20 år. 😭

Håper dere har hatt en kjempefin helg! ♥ 

OM JEG VIL HA EN TIL?

Barna mine er det aller viktigste for meg. Jeg stiller meg selv en milion spørsmål i løpet av en vanlig uke. Får de sunn nok mat? Spiser de nok grønnsaker? Mangler de noe? Sover de godt i sengene sine om natten hjemme i leiligheten vår? Vet de at jeg sjekker dem med jevne mellomrom gjennom kvelden når de sover, for å sørge for at de alltid har det bra?

Burde jeg være enda mer ute med dem? Burde jeg spare mer penger til dem? 

En ting jeg har tatt meg selv i å tenke på mange ganger, er om de egentlig kan merke at jeg er 19?

{

Det er ikke rent sjeldent at jeg får spørsmål både på bloggen og i virkeligheten om jeg vil ha flere barn. Mange blir litt sjokkerte når jeg svarer JA. Men jeg vil da for Guds skyld ikke ha noen flere barn akkurat nå, selv om jeg svarer at «jeg vil ha en til». I utgangspunktet har jeg tenkt hele livet mitt at når jeg en gang skal ha barn, så holder det i massevis med to stykker. Som dere allerede vet har jeg jo to stykker, men jeg føler meg absolutt ikke ferdig.

Etter jeg har svart får jeg gjerne et nytt spørsmål: “Men du må jo være spik, spenna gal som i det hele tatt kan tenke tanken på flere barn nå?!”

Ja, kanskje jeg er det? Men ikke still spørsmål du ikke vil ha svar på da 😂  Om du spør en 13-åring om hvor mange barn vedkommende ønsker seg i løpet av livet sitt, så regner jeg med at ganske mange vil si at de ønsker seg X antall barn når de en gang blir voksne og har etablert seg – men det betyr da for pokker ikke at de ønsker seg X antall barn pronto!

Akkurat det samme gjelder meg. 

Et veldig viktig år starter snart, hvor jeg skal begynne på utdanningen min. Jeg gleder meg til å dele hvordan det blir å gå på skole med to barn – jeg er forberedt på at det blir ekstremt tøft, men jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å klare det. Jeg har gode forutsetninger og føler meg sikker på at jeg vil kunne søke de studiene jeg ønsker etter at jeg er ferdig med videregående.

Underveis håper jeg at jeg kan være med på å vise at å utdanne seg med barn ikke er umulig, men vanskeligere enn uten barn. Jeg er ekstremt glad og takknemlig for at jeg både har hatt muligheten, men også at jeg tok valget med å vente til denne høsten med å begynne – fordi barndommen og de første årene til barna mine, får jeg aldri tilbake. Det har vært helt fantastisk å kunne prioritere det i den graden jeg har gjort. Videregående har heldigvis ikke forsvunnet eller vokst opp siden jeg tok det valget 😉

I oktober er min yngste sønn rukket å bli 2 år gammel – det er en ekstremt travel periode nå, og det krever mye av meg. Å være småbarnsforelder generelt krever mye. Det er løping etter barna, sene sommerkvelder med jobben min, og mye planlegging.

Savner jeg noen ganger å være gravid? Absolutt! Ønsker jeg ikke at Noah skal bli storebror en dag? Jo, såvisst.

Men alt til sin tid! Fokuset mitt nå er utdanning, og barna mine. Og bloggen, som betyr mye for meg.

Å få barn er det fineste jeg har opplevd – men når man har tatt på seg ansvaret med å få barn, må man prioritere barna man har – og livet man ønsker å leve sammen med de. Selvfølgelig kunne jeg satset alt på bloggen og helt sikkert levd veldig bra en god stund før jeg strengt tatt hadde vært nødt til å tenke på å skaffe meg en utdanning. Men det handler også vel så mye om hvilke signaler jeg ønsker å sende andre unge jenter som får barn tidlig.

Og for aller første gang tør jeg å si på forhånd at jeg vet at jeg kommer til å bli en fantastisk mamma for enda et barn OM det blir en realitet en dag. Akkurat slik jeg har vært for de to jeg allerede har ♥