EN UPOPULÆR MENING

Vet dere hva jeg synes er litt morsomt å lese om? Folks upoplære meninger. Altså at noen skriver om egne upoplære meninger. Det er selvfølgelig veldig mye som skrives om som jeg blir provosert bare av å tenke på, men samtidig skaper det også debatt. Og debatt er sunt. Derfor tenkte jeg å skrive om det jeg innbiller meg at er en av de mest upopulære meningene jeg har i dag.

Jeg skjønner at jeg er i ferd med å stikke hånden min inn i et vepsebol nå – men med tanke på overskriften jeg har brukt til dette blogginnlegget, er vel både dere og jeg klar over hva vi går til nå. Til tross for at det ikke på noen som helst måte er intensjonen min å provosere ved å skrive om dette.

Dette er en av mine upoplære meninger: Jeg fatter ikke hvorfor vi beskytter pedofile som gjør straffbare handlinger i så stor grad som jeg opplever at samfunnet vårt gjør. Jeg har opptil flere ganger vært vitne til at navn på drapsmenn frigjøres – så det er jo tydeligvis greit i noen tilfeller, men ikke med pedofile som begår helt horrible, straffbare handlinger? Skal ikke påstå at jeg har satt meg fullstendig inn i alt det juridiske når det kommer til frigjøring av navn og når det er greit eller ikke greit, det er bare noe jeg tidvis har stusset veldig over. 

Jeg er vanligvis ikke for noen gapestokk altså, og mener ikke at loven burde tas i egne hender med lynsjemobb og hele pakka – men jeg kjenner faktisk at jeg blir ordentlig provosert av tanken på at pedofile som ødelegger barns liv skal beskyttes og skjermes – for grusomme valg de selv har valgt å gjennomføre. Unnskyld om jeg ikke trår så forsiktig som jeg kanskje burde nå, jeg forstår selvfølgelig at temaet er litt mer komplekst enn jeg muligens legger det frem.

Hovedpoenget mitt er egentlig bare at jeg ikke forstår hvorfor pedofile av alle mennesker som begår straffbare handlinger skal beskyttes, når andre forbrytere som dreper, torturerer og i det hele tatt kan få navnene sine frigjort i feks media. Alt ettersom.

Et klassisk argument mot offentliggjøring av navn på pedofile er at det vil gå ut over uskyldige familiemedlemmer. Jeg tviler ikke et sekund på at det kan komme til å skje, og at det muligens allerede har skjedd i de byene i Norge hvor det en eller annen gang har kommet frem at noens far, onkel eller bestefar er pedofil. Jeg har også hørt om barn av pedofile som har valgt å ende livene sine fordi de ikke klarte å få flere kommentarer om at “pappa/onkel/bestefar er pedo” – og det er jo helt umenneskelig tragisk. Forferdelig er det. 

Men burde ikke den pedofile som valgte å gjennomføre en straffbar, grusom handling tenkt litt på familien sin og konsekvenser før han valgte å gjennomføre den straffbare handlingen? Hvorfor skal egentlig ansvaret for å tenke på konsekvenser ligge på andre? Sånn rent hypotetisk: De pedofile som har begått straffbare, grsomme handlinger og blitt tatt for det – har jo vært klar over hva de gjorde og at det var straffbart. De var nok også klar over at det er en risiko for å bli tatt, og at familien deres ville funnet det ut – med andre ord, de vet at ufattelig mye står på spill. Likevel velger de å gjennomføre den straffbare handlingen.

Jeg skjønner at det nå kanskje fremstår som at jeg tenker som at vi skulle levd i en forbilledlig og ideell verden, og det vet jeg utmerket godt at vi ikke gjør. Men for meg er det vanskelig å ikke tenke de tankene likevel.

Jeg har mange flere upoplære meninger på lager, så si ifra om dette er noe dere kunne tenke dere som en fast spalte – uavhengig om dere er enige i meningen min eller ikke 🙂

ÆRLIG TALT!

Jeg har skrevet mang en gang om at jeg synes det er viktig at barna mine spiser mest hjemmelaget mat. Jeg lager mest hjemmelaget til dem, og det har jeg gjort fra starten av. Jeg er faktisk blitt ganske ålreit til å lage mat, og det er noe jeg liker å gjøre for de jeg er glad i. Men! Det betyr på ingen måte at jeg ser ned på de som har lettere for å ty til Toro flere ganger i uken, bare fordi jeg selv har tid, mulighet og ork til å lage mye hjemmelaget. 

Da barna var yngre, fikk jeg noen ganger dårlig samvittighet om jeg serverte dem middagsglass – og sånn skal det da virkelig ikke være! Skjønner at mammapolitiet herjer, men det er da virkelig ikke noe galt i å servere middagsglass til barnet ditt om barnet ikke kan spise middagen du skal spise selv, eller om du rett og slett bare ikke orker å lage hjemmelaget. Eller om du selv spiser frossenpizza. Eller om barnet ditt elsker barnematglassene.

Jada – hjemmelaget er vel og bra, ideelt sett skulle man vel helst bare spist grønnsaker og hjemmelaget mat hver dag, men for alle er ikke det realistisk å få til – og ærlig talt: Det må da vel være greit. Jeg liker forresten ikke tanken noen foreldre har om at dersom bare de klarer noe, så er det dermed sagt at alle andre klarer det også.

Nå får jeg sikkert mammapolitiet på nakken, men i dag spiste barna mine ferdigmiddag! For øvrig en type ferdigmiddag med grønnsaker, godt med næring og aktøren som produserer måltidene lover også å gi 5 kroner per hver solgte pakke til en veldedig organisasjon. Så om jeg ikke får full score av mammapolitiet i dag, så får jeg si meg fornøyd med et par småpoeng. Haha!

Det er tøft nok å være mamma eller bare forelder generelt i 2018 fra før av – med alle som skal ha noe å si noe på alle valg og hver bevegelse en gjør. Jeg tenker at det siste vi trenger er at vi i tillegg begynner å dømme hverandre ❤️

FØRSTE DAGEN I BARNEHAGEN

God ettermiddag alle sammen! I dag var ferien over, og det går gradvis tilbake til hverdagen – selv om skolestart for min del ikke er før om 20 dager, så merkes det at ferien går mot slutten for de aller fleste. Leo har derfor hatt sin første dag i barnehagen i dag etter ferien! Selv om det er langt fra hans første ordentlige dag i barnehagen, i og med at han har gått i barnehagen siden høsten 2016, så synes jeg det er greit med en rolig start i den nye barnehagen, og skal passe på at han ikke får så lange dager nå i begynnelsen. Heldigvis har jeg muligheten til det, for det betyr så mye.

I mellomtiden da eldstemann var i den nye barnehagen noen timer, gikk jeg en lang tur med minstemann. Vi spiste også lunsj, samt gikk en tur på kjøpesenter i noen timer. Gjett om gutten min som var i barnehagen ble overlykkelig da vi kom for å hente han igjen, før turen gikk videre hjemover. Vet ikke om det finnes om noe mer herlig enn noen som er så glade for å se deg at de kaster seg rundt halsen din og gir deg en stor klem. Haha!

Jeg gleder meg til et nytt barnehageår, og ikke minst til fremtidige barnehageår. Det er bare 3 år igjen for Leo nå før skolen står for tur. Men det kan jeg ikke tenke for mye på kjenner jeg, for da blir jeg gal. Først og fremst fyller jo lillebror 2 år om bare et par måneder. Heldige meg som har rukket å være tobarnsmamma i snart 2 hele år allerede!

Håper dere har hatt en fin mandag så langt! Ønsker dere en fin kveld ❤️ 

TIL DEG SOM TRENGER DET

Men han sluttet å gråte etter hvert, og det gikk jo fint til slutt. Heldigvis gjør det som oftest det. Men for det høygravide følelsesregisteret mitt gjorde det fysisk vondt i hjerterota mi da den lille gutten min ropte etter meg når det var tid for å gå. Nei, jeg skal ikke en gang skylde på at jeg var høygravid – for trolig ville det vært like vondt uansett.

Alle barn er ulike og takler barnehagestart forskjellig. Sønnen min elsket det den første uken, selv om jeg gikk vinket han og sa hade til meg fra vinduet med et stort smil. Og så snudde det plutselig etter en ukes tid, og han fant ut at han ikke synes det var så voldsomt morsomt at mamma måtte dra likevel. Jeg fikk høre at dette var ganske vanlig.

Men han sluttet å gråte etter noen ganger, og så lærte han at selv om mamma ikke alltid er der for å trøste, så finnes det så mange fantastiske barnehageansatte som kan trøste og passe på de også. De vet hva de gjør, og de er vanvittig flinke mennesker. Det må vi stole på.

Det tok litt tid, og plutselig snudde det til at han nesten begynte å gråte da jeg kom for å hente han i barnehagen – fordi han aller helst vil være der mye lenger. For å leke med vennene han hadde fått seg, kose seg med lunsj og ettermiddagsfrukt, synge sanger og lese bøker. Så her i huset kan man mildt sagt si at vi har kjent på ytterpunktene.

Men jeg husker fremdeles alt for godt da jeg var høygravid og leverte den lille gutten på 16 måneder i barnehagen de første gangene. Med den lille, nye genseren sin med løve på. Jøye meg så vondt det kunne være å gå fra han. Jeg tenkte: Sender jeg han i barnehagen for tidlig? Er jeg en dårlig mamma? – for det føles feil å gå fra han når han gråter. Gjør jeg det rette? 

Ingen kan love eller garantere deg en barnehagestart uten bekymringer, uten grubling, uten tanker om du sender for tidlig eller om du har ventet for lenge med å sende i barnehagen. Ingen kan love deg en barnehagestart uten tårer og gråt ved levering. For barnehagestart handler om at flere mennesker skal bli trygge på hverandre. Og noen ganger kan det ta litt tid.

Derfor vil jeg bare fortelle deg nå, du som skal gjennom barnehagestart nå med din datter eller din sønn – bidra til at det kommende barnehagebarnet får en fin start på dagen før barnehagen, bidra til et godt møte mellom barnet ditt, de andre barna og de flinke barnehageansatte på tilvenningsdagene, og vær tilstede når du er der for å hente og levere. Dette kommer til å gå bra. Og går det ikke bra fra første stund, eller andre, eller sjette – så kommer det til å gå bra etter hvert! Tid er det du og barnet ditt trenger, og det kan ingen råd gi deg.

Før du vet ordet av det leverer du i barnehagen og barnet ditt er løpt avgårde for å leke før du i det hele tatt har fått sagt hade!

DAGEN VI HAR VENTET PÅ

God fredag, dere! Det har vært så utrolig varmt i dag at jeg stort sett har befunnet meg liggende i fosterstilling under air-conditionsystemet vårt her hjemme. Neida. Joda. Vi har vært ute en tur på lekeplassen i dag, samt handlet inn masse god mat til helgen + litt kos til barna. Denne helgen er nemlig den siste ordentlige feriehelgen vi har sammen, før Leo skal tilbake i barnehagen på mandag! Jeg har derfor vasket litt barnehagetøy og det siste av innkjøp gjenstår i morgen, sammen med hårklipp. 

Det er en stor dag vi har ventet på, for han begynner nemlig i ny barnehage. Han har hatt ferie i mange uker nå, så han er veldig klar. Minstemann begynner for øvrig ikke i barnehagen samtidig med eldste – så han har litt mer tid før en ny hverdag begynner for oss med skole, barnehage for begge to, samt en helt ny start for bloggen. I mellomtiden må jeg bare nyte det, merker jeg. Guttene mine som begynner å bli så store 💔

Helg blir uansett veldig godt nå! Jeg er så klar for den siste helgen i juli, selv om det er litt sørgelig at vi nå går inn i den siste sommermåneden så kan man jo trygt si at det har vært nok sol og varme i år. For selv om jeg både gleder meg til høst og etterhvert også jul – så vil alltid sommeren være noe spesielt for meg. 

Det blir nok godt å komme til den ordentlige hverdagen når den tid kommer, selv om den blir litt annerledes fra i år av! Ønsker dere alle en god helg ♥

HVERDAGSKJÆRLIGHET

Klokken er 05:00 og barna er våkne. Faktisk ligger de på hver sin side av meg i min egen seng, kikker på meg og koser.

Klokken er 05:00 og før var i det hele tatt tanken alene på å være våken på dette tidspunktet så utenkelig og grotesk som bare det. Er ikke sånn at jeg ikke var trøtt altså, men dere skjønner greia.

Klokken er 05:00 og jeg tenker på alle som tenker slik jeg tenkte før, som tenker det er synd på meg som må våkne så tidlig, lite søvn, to barn på hver side av deg selv og du vet de ikke sovner igjen.

Klokken er 05:00 og jeg klemmer dem tett inntil meg og alt jeg klarer å tenke på er at alle som ikke har barn bare skulle visst.

HERREGUD, SÅ FLAUT!

I dag tenkte jeg å skrive litt om noe jeg synes er ufattlelig gøy å lese om selv, og ikke minst noe som er veldig etterspurt fra dere: Nemlig om det flaueste jeg har opplevd. De aller drøyeste flausene er jeg pent nødt til å holde for meg selv, men heldigvis er jeg såpass surrete, distre og klønete at jeg likevel kan dele noen!

1. Ammeflause – Dette var vinteren 2017 da jeg fremdeles ammet minstemann. Vi hadde vært nede på det lokale kjøpesenteret i sentrum av byen vi bor i, og jeg hadde fått låne nøkkel til ammerommet som tilhørte samme senter. Altså et eget rom hvor man kunne amme i fred og ro – sårt tiltrengt for meg som hadde en liten gutt som ble veldig raskt distrahert om det var mange lyder og mye bråk rundt han når han skulle ammes. Jeg var jo mildt sagt i ammetåka i denne perioden, så da vi var ferdige kikket vi litt rundt i butikkene på senteret mens babyen min sov i vognen sin, og jeg kan huske at jeg lot merke til at jeg fikk noen rare blikk. Akkurat det var jeg jo ganske vant til en periode da – spesielt om jeg hadde med meg barna ut, siden det var ganske åpenbart at jeg var veldig ung og hadde baby. Så jeg tenkte ikke noe mer over det, og vi gikk til og med innom matbutikken på vei hjem hvor jeg også fikk noen snodige blikk. Det var ikke før vi kom hjem og jeg kikket meg i speilet at jeg innså at jeg hadde GLEMT å kneppe igjen skjorta mi etter at jeg hadde åpnet den da jeg skulle amme. Ergo hadde jeg gått med åpen skjorte ned til navlen og med bhen rimelig synlig i offentligheten. Heldigvis var det vinter, så jeg hadde på meg jakke da jeg gikk ute – men den tok jeg altså på meg UTEN å legge merke til at skjorta mi var åpen. Dronningen av distre, der har dere meg. Fatter ikke..

2. Jeg tryna i klasserommet. Vedder på at mange har hatt det som mareritt – det var faktisk så flaut at jeg ikke en gang kjente hvor vondt det faktisk gjorde før dagen etter, hvor jeg hadde fått tidenes blåmerke og blåveis (!) i ansiktet. Kan ikke akkurat begynne å grine når man først har klart å snuble seg til å ligge langflat i klasserommet. Til og med læreren lo faktisk. Gud, la meg aldri oppleve noe lignende igjen.

3. Verdens verste første møte med svigers – Okei da, dette var ikke aller første gangen jeg møtte dem, men en av de første, jeg hadde hvert fall ikke snakket noe særlig mye med dem. Saken var at jeg skulle sove hos Fredrik, dette var når vi så og si akkurat hadde blitt sammen – altså i 2013. Jeg var med andre ord på besøk hos han den aktuelle helgen, og hadde planer om å dra ut på fest med bestevenninna mi og kusina mi. Så langt kom vi ikke, for å si det sånn. Det ender med at jeg får drukket alt for mye, så pappaen til Fredrik og hans kjæreste måtte hente meg og bære meg i seng. Altså i min daværende kjærestes seng, Fredrik. Da jeg våkner opp dagen etter våkner jeg da opp i Fredriks seng, og med en bøtte ved siden av meg. Fredrik sitter i andre enden av rommet og har invitert en kompis, som kunne fortelle meg at jeg holdt på ramle ut av sengen min og oppi bøtta mi tidligere. DAA kjente jeg at jeg var ordentlig flau. Hjelpes meg! Godt vi alle har vært unge og dumme, selv om jeg muligens fortsatt er førstnevnte.

4. Tyven. Jeg hadde vært ute på handletur med sønnen min, da han var omkring 1,5 år – og han satt forsiktig i vognen sin og kikket rundt seg mens jeg skulle kjøpe meg litt klær. Da jeg omsider kommer meg ut av butikken og er i andre enden av senteret og egentlig på vei hjem – ser jeg at han har røsket meg seg flere plagg som han har et godt tak i med de små fingrene sine. Først ble jeg veldig overrasket over at han hadde klart å få tak i disse plaggene uten at jeg hadde lagt merke til det, men det andre som slo meg var at de plaggene den lille tyven min hadde røsket med seg ikke hadde alarm på seg. TAKK Gud for det, for det kunne virkelig ha blitt en enda pinligere affære. “Nei du securitas-fyr, det var ikke jeg som stjal de genserne der altså – det var sønnen min på 1,5 år som sitter i vognen som hadde røsket de med seg under handleturen” – vet ikke helt om de hadde kjøpt den altså 😂 Det endte i hvert fall med at jeg gikk lattermild tilbake til butikken og beklaget meg og lo litt sånn ufrivillig fordi det hele var så ubehagelig, og dama bak kassa var ikke heelt fornøyd og synes ikke det var spesielt morsomt.

5. Snuskete reklame – De fleste som har litt historikk med å streame filmer og serier på nett via ulike, gjerne utenlandske, filmsider man finner via søkemotorer som Google – vet at det på disse streaming-sidene har en lei tendens til å dukke ganske mye.. Luguber reklame. For å si det sånn. Her snakker vi “Meet russians online!” eller “Finn en nabojente” og så videre. Gjerne med tilhørende avslørende og lettkledde bilder. Vel, det har seg sånn at jeg pleide å streame en del serier via telefonen min da jeg akkurat hadde flyttet til Larvik – som jeg så på sengen og på buss, tog osv. Denne dagen skulle jeg betale noe på en klesbutikk, og jeg hadde fått et medlemstilbud via SMS fra den klesbutikken, hvilket også var grunnen til at jeg skulle kjøpe meg noe på akkurat denne klesbutikken denne dagen, og før jeg snur telefonen min for å vise ekspeditøren tilbudet jeg hadde fått via SMS når jeg skal til å betale – klarer jeg uten at jeg vet det, å klikke på nettleser/safari-appen, istedenfor meldinger-appen – som for øvrig var appen rett ved siden av. Ergo havnet jeg inn på det siste jeg hadde vært inne på nettleseren på telefonen min. Og hva var det tror dere? Jo, det var jo en sånn streaming-side det da. Så hva tror dere dukker opp før jeg rekker å røske telefonen tilbake? Etter dette kjøpte jeg meg Netflix-abonnement, og jeg har aldri sett meg tilbake😂

HAN VET AKKURAT HVA HAN SKAL SI

Det hadde vært trassing hele dagen. Butikkturen tidligere denne dagen hadde vært et eneste stort sirkus med trassing for at barna ikke fikk en is, fordi de ville ha berlinerbolle til middag, og grining i kombinasjon med hyling da vi først kom ut av butikken (Halleluja for det!) fordi jeg ikke lot minstemann spise grus og steiner som han plukket opp der ute.

Jadda. Trassalder er fantastisk altså.

Så vi kom hjem og skulle spise middag. Da ble det gråt og skrik fordi koppen jeg gav 3-åringen hadde feil farge. Etter middagen fikk de litt snacks, og når det var tomt ble det enda mer trassing og en halvtime på gulvet i protest fordi snacksen var borte. Fordi de hadde spist den.

Så sånn var det. Jeg skriver ikke dette for å klage eller noen ting sånn, fordi sånn er det å ha barn i trassalderen og da må man selvfølgelig bare håndtere det så godt man bare kan.

Jeg endte opp med å være såpass sliten etter denne dagen at jeg ikke orket å ta kampen med å si nei til Leo da han kom inn på badet da jeg sto i dusjen og spurte om vi kunne leke kaste-ball til hverandre, at jeg lekte kaste-ball med han fra dusjen. Det er ikke en gang tull 😂

Da det var leggetid for Leo, leste vi bok på sengen. Samme boken ble lest 5 ganger før jeg sa at nå begynte det å bli sent. “Husker du at du og lillebror har vært litt uenige i dag, og kranglet litt? Og så har mamma måtte si i fra til dere et par ganger? Mamma liker ikke å være streng med dere, og mamma liker ikke å ha dager hvor mamma må si i fra til dere hele tiden – så i morgen skal vi ha en bedre dag, har jeg bestemt. Og nå er mamma rett og slett sliten, vennen min”

Leo ser på meg med store øyne før han sier:

“Mamma, du vet at meg og lillebror elsker deg!”

Og med det sluttet ikke dagen så alt for verst likevel. ❤️

PERFEKT FOR BARNA

Hei dere! Det er en del våkennetter hos oss for tiden, så i dag er vi trøtte alle sammen – og det tenker jeg er like greit siden det bare er et par timer igjen før det er natta for barna. Hodet mitt dunker og jeg ber til Gud om at det kun er søvnmangelen som gjør det, for det å bli syk nå er IKKE et alternativ 😂 Leiligheten min er naturligvis også litt kaotisk nå, men rotet går heldigvis ingen sted til de har fått kommet seg i seng. I kveld har jeg litt besøk, og gleder meg veldig til en koselig kveld med god mat og hyggelige kveldstimer selv om det er helt i starten av uken enda.

Og når vi først snakker om mat: I dag tenkte jeg å dele en veldig enkel oppskrift på en liten sommerfavoritt hos barna mine! Det går kanskje mer under snacks, men det er så enkelt, sunt, og godt – og kan fint lages noen timer i forveien og tas med på stranden, trilletur eller lekeplassen.

Regnbuekopp kalte Leo det. Så da sier vi det 😂

Dette trenger du:

🍶Plastkopper/annen kopp med lokk (av hensyn til miljøet er det selvsagt supert å finne alternativer til plast da! Jeg var litt dårlig forbilde i dag ser jeg)

🌈 Frukt i regnbuens farger:

🔵Blåbær

🥝Kiwi eller grønne druer

🍍Ananas, gul melon eller mango

🍊 Mandarin eller appelsin

🍓 Jordbær, kirsebær eller vannmelon

🍥 Eventuelt krem som topping (finnes vegansk krem også, og den er overraskende god!) eller for eksempel litt vaniljekrem. Går fint an å droppe toppingen og!

Om barnet ditt (eller om du lager den til deg selv) ikke liker en av de typene bær eller frukt som er blitt nevnt, så er det jo bare å bytte det ut med noe annet i samme farge, eller legge et ekstra lag med noe av det som er populært hos barnet ditt istedenfor! Litt av greia er jo at det ligger etter farger, og det synes i hvert fall barna mine var veldig stas.

Den ble veldig populær her hjemme, så det blir ikke siste gangen jeg lager den! Ha en fin tirsdag videre!

FERIE TIL BARNA FOR EN HUNDRELAPP!

For et rabalder det har vært rundt temaet sommerferie med barn i år! Jeg ler fortsatt av kommentaren jeg fikk tidligere i år om at det var synd på barna mine som ikke fikk dratt på utenlandsferie. Og i den anledning har jeg bare lyst til å dele noe jeg la skikkelig godt merke til i dag.

I dag tok jeg nemlig med meg begge guttene mine på en-dagsferie til et badevann like i nærheten. Jeg lagde hjemmelaget, enkel pastasalat som vi tok med oss, badehandklær, vannflasker, og så kjøpte vi noen billige lekebøtter- og spader på en lokal lekebutikk som også ble med. Prislappen ble totalt en hundrelapp!

Og vet dere hva? De ELSKET det!

Som mange av leserne mine allerede vet, hadde jeg med meg barna til et kjempefint barnevennlig hotell i Mallorca i fjor sensommer/høst – alt i alt ble det ingen råbillig affære, og selv om det selvfølgelig var koselig – så var det et stress uten like. Jo da, barna koste seg nok de – men hadde de den enorme store gleden av å reise til et annet land som jeg kanskje innbilte meg? Betyr det virkelig mest for barna hvor du oppholder deg i ferien? 

Ferie handler ikke om prislapp og destinasjon. Holdningene som vi foreldre viser om at ferie må tilbringes i utlandet med bamseklubb og ørten badesklier i badebassenget, smitter over på barna. Og plutselig blir det synd på de barna som «bare» skal ha hjemmeferie i år. 

Ferie handler ikke om prislapp og destinasjon, for barna sitter ikke igjen med å huske hvor mye ferien kostet og om hvorvidt den var verdt det, navnet på det ekslusive hotellet eller villaen du sjekket inn på, eller hva den fantastiske øya i Hellas het. De husker opplevelsene, uansett hvor de befinner seg!