HAPPY HALLOWEEN FRA OSS!

Happy Halloween, alle sammen!

Så ut til at det var mange som feiret halloween i helgen, men her har vi valgt å vente til den faktiske datoen for halloween, nemlig i dag! Jeg hadde noen kostymer liggende her hjemme, så vi måtte selvfølgelig knipse noen bilder i dem. Ingen av guttene skjønner helt dette med halloween enda, naturlig nok når de ikke er så store enda – så vi har valgt å droppe å gå Halloween ute, og har heller ha en koselig liten feiring her hjemme med mandariner, oransje gele, og godt drikke. Og siden barna elsker å kle seg ut, måtte vi selvfølgelig få til det også! Leo er en kylling i dag, og Noah er en liten hund (dalmatiner). Haha!

Jeg har sett så mange voksne den siste tiden som klager over den “nye” tradisjonen med halloween – som innebærer å gå fra dør til dør og be om godteri. Det ser ut som at denne tradisjonen er kommet for å bli, enten man liker det eller ei, og da kan man velge å delta, eller å la være. Verre er det faktisk ikke! For meg er ikke denne tradisjonen ny, med tanke på at jeg har vokst opp med dette. Jeg husker fra jeg var liten hvor morsomt jeg synes dette var, så å bidra til at andre barn også får en morsom halloween-feiring ved å dele ut godteri om noen skulle dukke opp på døren vår, gjør jeg med stor glede.

Håper dere får en veldig fin halloween. Kos dere!

UKENS SPØRSMÅL: FREMTID, PRIVATLIV, FORANDRET MEG ++

Hei alle sammen! Her kommer svarene på ukens spørsmål – så det var noen som savnet denne faste spalten! I og med at det er 12 dager siden sist, er jeg heldigvis ikke så alt for sent ute, da. Alle dere andre som har sendt spørsmål på DM på Instagram og på Snapchat: Jeg har så og si svart dere alle sammen – tross at kun et fåtall spørsmål fikk plass i spalten. Håper dere er fornøyde med svarene!

Jeg lurer litt på hvorfor du valgte å ha minstemann hjemme i 2 år før barnehagestart, mens storebror begynte tidligere? – Storebror begynte tidligere i barnehagen fordi jeg var over 7 måneder på vei – og da ønsket vi å få gutten vår inn i barnehagen før jeg var høygravid. Dette av flere årsaker: I tilfelle det skulle bli strevsomt og han skulle oppleve overgangen til barnehagen som litt vanskelig, så ville vi kunne håndtere det uten å ha en nyfødt i tillegg (noe vi kunne risikere dersom vi ventet ytterligere) samt så fikk vi også tips av helsesøster om å få Leo inn i barnehagen før Noah sin ankomst. Dette rådet ble vi gitt fordi det kunne få et noe uheldig utslag om det ble mange forandringer på en og samme tid for den eldste gutten vår: Både bli storebror og begynne i barnehagen på samme tid!

Når kommer det blogginnlegget du nevnte du skulle skrive, om bloggsponsing og Instagram-mødre? Gleder meg til å lese. Har irritert meg lenge over at det er så mange blogger som får refs for eksponering av barn, mens de såkalte Instagram-mødrene får utlevere så mye de vil uten at noen sier i fra. – Takk for at du minnet meg på det! Det kommer forhåpentligvis ganske snart. Enig i at det er mange Instagramkontoer, primært i familie og mamma-kategorien, hvor det legges ut veldig mye som jeg personlig også har reagert på. Jeg har lenge vært opptatt av at vi burde ta eksponering av barn-debatten som en litt mer generell debatt, så den inkluderer alle og at den går på foreldre generelt – ikke bare mammabloggere. Alle som har barn er jo nødt til å tenke på hva de legger ut på sosiale medier. Jeg ser ikke bort i fra at det er mange der ute som er komfortable med å dele mer enn hva jeg gjør og det er i så fall selvsagt greit – men bare at debatten rundt dette er aktuell, mener jeg øker bevisstheten rundt hva man legger ut. Og det er utelukkende en god ting, spør du meg!

Hei! Datteren min begynner i barnehage i januar. Kan du skrive et innlegg om hva man trenger av klær/utstyr til barnehagen? – Det har jeg allerede gjort, og blogginnlegget finner du HER. Jeg må selvsagt også bare nevne at det selvfølgelig kan oppleves individuelt hva man føler at man hadde behov for eller følte man måtte ha til barna til barnehagestart, og at dette kun er min erfaring. Jeg er selvfølgelig ingen ekspert! Lykke til med barnehagestart når den tid kommer.

Hva tenker du om de bloggerne som diagnostiserer seg selv i hytt og gevær? – Det synes jeg er så kjipt å være vitne til. Har du en diagnose og ønsker å være åpen om det, så står det stor respekt av det og alle som ønsker å gjøre det står selvfølgelig fritt til å gjøre det. Sånn bort i fra det – synes jeg personlig at det er en uting å slenge rundt seg med diagnoser når man ikke har blitt diagnostisert. Av respekt for de som sliter med disse diagnosene, synes jeg at ikke at det burde være noe man gjør. Især i de tilfellene hvor man mistenker at man har flere diagnoser. Det mener jeg fordi det at «alle» går rundt og sier at de er deprimerte, er med på å vanne ut det og faktisk være deprimert. Skjønner at det er mange som sliter og kanskje til og med er deprimerte, men når man “står frem” med at man er deprimert, sammen med 10 andre diagnoser hvorav ingenting er blitt diagnostisert – så fremstår det for meg som noe unormalt og muligens ikke så seriøst. Ser litt de samme tendensene når folk snakker om ekskjærester som de har hatt et stygt brudd med og som mest sannsynlig ikke behandlet dem så bra. “Han eller hun var psykopat” sies det. Nei, han eller hun var nok i de aller fleste tilfellene ikke det. Utelukker selvsagt ikke at det kan hende i noen av tilfellene. En drittsekk som behandlet deg dårlig muligens, men tror vi skal være glad vi ikke har et land full av psykopater. Forstå meg rett her 😊

Har du forandret deg siden du startet å blogge? – Det vil jeg absolutt si at jeg har! Både utseendemessig og personlighetsmessig. Det er morsomt å se tilbake på gamle blogginnlegg jeg har skrevet og se hvordan jeg tenkte. (OG irritere meg over skrivefeil) Haha! Jeg har vokst mye på de siste årene, og det er herlig å tenke på hvor mange av dere lesere som har fulgt meg fra start og ikke minst hvor mye som har skjedd i løpet av den tiden. Samtidig vet jeg ikke helt om jeg vil si at jeg har forandret meg – jeg har vel kanskje bare vokst opp?

HVORFOR i alle dager kan du ikke bare avkrefte eller bekrefte hvem kjæresten din er? – Som jeg har skrevet flerfoldige ganger så handler det utelukkende om at jeg trenger å få ha dette i fred en stund til. Litt privatliv, rett og slett. Jeg forventer virkelig ikke at alle skal forstå at jeg trenger det, men jeg synes oppriktig at det burde være en enkel sak å respektere det. Jeg vil ikke bekrefte eller avkrefte hvem kjæresten min fordi hvis jeg avkrefter eller bekrefter noe så vil jo det kunne gi dere en god pekepinn på hvem han er – uansett om han er ny eller en ekskjæreste. Dermed får jeg ikke ha det i fred, og det er det eneste jeg ønsker. Grunnen til at jeg skrev ett blogginnlegg i første omgang om at jeg var forelsket, var fordi det var en helt naturlig ting å dele med dere. Og vanvittig vanskelig å holde skjult! Om noen mener at det var galt av meg å si noe i det hele tatt, beklager jeg det. Jeg er virkelig den første til å legge meg flat om jeg gjør feil. Jeg trodde bare ikke at det var dermed sagt at jeg var nødt til å informere om hvem det er – og jeg lover dere at dere skal få vite det tidsnok. Jeg håper at dette er forståelig 🙌

Hva vil du egentlig gå videre på studier? Har du noen konkrete fremtidsplaner? Du har nevnt psykolog mange ganger, skal du studere videre til å bli psykolog? Hvordan tenker du det blir å studere med barn? – Jeg har ikke bestemt meg 100% enda – men det står mellom 3 ulike retninger, hvorav å studere til å bli psykolog er en av dem. Psykolog er det jeg har ønsket i mange år! De andre mulighetene jeg har tenkt på vil jeg helst holde for meg selv fordi jeg ikke orker kommentarene om at jeg aldri kommer til å få det til. Dette er trist å si, men jeg angrer på at jeg i første omgang fortalte her på bloggen at jeg ønsket å bli psykolog – all den tid det har blitt brukt mot meg fordi jeg ikke har begynt på skolen når barna har vært under året og valgte å prioritere barna de første leveårene deres. Det er bare helt ærlig fra min side! Jeg bærer ingen nag når det kommer til det, jeg forstår at noen blogglesere muligens kan ha tenkt underveis at de ikke tror jeg kommer til å klare skolen – og jeg gleder meg til å studere videre, jobbe hardt og få akkurat de karakterene jeg både ønsker meg og trenger for å komme dit jeg vil ❤️ Når det kommer til fremtidsplaner er planen å gå VGS på 2 år nå, deretter er jeg nødt til å ha ett friår (dette fordi det er et krav i 23-5 regelen som jeg følger, at man er nødt til å være 23 år før man kan begynne på høyere utdanning) og så får vi se hvilken retning jeg velger og hva som skjer. 

Hvordan ser rommet til barna ut, og kommer det en oppdatering på det snart? – Hyggelig at du lurer på det! Jeg har ikke kommet så veldig mye lenger, det er veldig mye å gjøre om dagen og jeg vet ikke helt hvor jeg skal ta tiden fra. Skulle så inderlig ønske at jeg hadde hatt mulighet til å bli ferdig for lenge siden, men enn så lenge får jeg ta tiden til hjelp. Det kommer en oppdatering om ikke så alt for lenge, gleder meg til å dele det med dere.

Ønsker alle sammen en fin kveld videre! Kos dere, så snakkes vi snart igjen.

VI GLEDER OSS!

Riktig god ettermiddag! Eller, det er kanskje kveld nå. Jeg går litt i surr etter vi stilte klokken, men det kommer seg vel etter hvert. Jeg merket for øvrig godt hvor utrolig mørkt da var da jeg sluttet på skolen i dag. Det mørket er jeg virkelig ikke noe glad i – men hvert år husker jeg at jeg blir overrasket over hvor fort vintermånedene går, og helt ærlig: Hvis det er det eneste jeg har å klage over, så har jeg det jammen meg ganske bra.

I dag følte jeg meg voldsomt effektiv da jeg fikk jobbet med skolearbeid og laget middag samtidig, med en gang jeg var hjemme fra skole og henting i barnehage. Hverdagen må jo gå opp på et vis, og da har jeg funnet ut at jeg må utnytte all den tiden jeg har. Og jeg priser meg lykkelig over at barna leker godt sammen (sett bort i fra slåssingen som dukker opp innimellom, selvfølgelig) og for ikke å glemme at de leker godt alene hver for seg også.

I dag tenkte jeg at jeg kunne fortelle litt om uken vår! Denne uken har jeg faktisk fri på fredag, derfor har jeg bestemt meg for at jeg drar på helgetur til Gjøvik med størstemann. Utenom det er det stort sett mye skole som står for tur, mye øving, jobb og så må vi jo finne på noe morsomt i løpet av uken også. Sammen med litt shopping. Det er ikke så ofte jeg har en hel fridag fra skolen – snarere tvert i mot, er det rimelig sjeldent – så jeg er glad for at vi fikk avtalt noe litt utenom det vanlige. Jeg tåler godt at hverdagen kan være litt ensformig til tider, jeg ønsker bare at barna skal føle og oppleve at vi gjør ting noe utenom det vanlige også – i tillegg til den trygge, stabile hverdagen.

Jeg prøver etter beste evne å balansere tiden min så jeg får like mye alenetid med hver og et av barna, og jeg synes jeg klarer det bra. For meg er det viktig at jeg kan ha litt alenetid med dem også, i tillegg til all tiden vi tre tilbringer sammen i løpet av en uke. Vi gleder oss veldig, og jeg tror familien min i Gjøvik gleder seg minst like mye! 🖤

Jeg har bevisst valgt å ikke si så mye om det – men siden vi har hatt en liten gutt som startet i barnehagen denne høsten har det vært en del sykdom på samtlige i husstanden de siste ukene. Jeg har likevel truet meg på skolen, det er rett og slett uaktuelt å ha fravær ved mindre jeg omtrent ligger for døden. Tuller nesten ikke.. Pappaen til barna bidrar for øvrig stort, det kan vi trygt si jeg er ganske takknemlig for. Jeg har imidlertid vært gjennom en runde med barnehage-innkjøring tidligere, med all sykdom som det førte med seg den gang – så i grunn er jeg ganske overrasket over at det ikke har vært verre og mer i år. Men jeg skal ikke si noe for tidlig, for da blir vi brått syke igjen. Haha! Småbarnslivet er herlig, men tøft noen dager!

JEG ER SÅ GLAD JEG GJORDE DETTE!

Hei dere! I dag skulle jeg egentlig publisere et blogginnlegg hvor jeg skrev litt om debatten som har gått som en farsott på nett de siste døgnene – om ihjelsponsede mammabloggere og Instagram-mødre. Jeg legger sjela mi i blogginnlegg om viktige tema – så derfor rakk jeg ikke å publisere det i dag!

I dag tenkte jeg derfor å tipse dere som kanskje har vært mødre en stund allerede, som nylig har blitt det og dere gravide om å lage minnetavle! Det er også kalt minneramme. Greia går vel egentlig ut på å lage en slags ramme eller tavle med minner fra barnets første tid her i verden. Jeg har mistet helt tellingen på hvor mange ganger jeg har tenkt på hvor glad jeg er for at jeg lagde en slik til hver og en av barna. Det trenger ikke å ta lang tid, være noe særlig avansert eller noen ting i det hele tatt! Det er i grunn bare et mini-DIY prosjekt som er litt ekstra koselig å lage, synes jeg i hvert fall.

Til tross for at jeg lagde en slik i løpet av det første leveåret til guttene mine, så er det heller ingenting som står i veien for å gjøre det når barna er blitt noe større også. Det er kanskje bare litt større sannsynlighet for å glemme litt av hva barnet brukte mye av den første tiden – spesifikke ting som den første smokken, ultralydbilder, etc. Når det er sagt, kan jo minnerammen/minnetavlen fylles med hva enn du vil.

Dette trenger du:

Lim – evnt dobbeltsidig teip. Dette til å feste de ulike småtingene på tavlen eller rammen du har valgt ut.

En slags tavle eller ramme – vet at mange bruker Ikea-bilderammer som er ekstra tykke. Jeg har brukt både en tavle kjøpt på bokhandel, og et helt vanlig lerret.

Den første smokken, ultralydbilde, de første tøflene, kanskje til og med det første babyantrekket eller kjolen? Det er så mange muligheter for hva man kan bruke.

Eventuelt klistremerker (Nille og bokhandlere har masse forskjellig) saks, og glansbilder (Okei NÅ følte jeg meg gammel)

⭐💙🍼👶🏻📘📎

Jeg er så trøtt at jeg snart sovner her, så jeg får komme meg i seng før jeg skal tilbake på skolen i morgen og barna i barnehagen. I tillegg til blogginnlegget jeg holder på med som jeg nevnte innledningsvis, tenkte jeg også at jeg i morgen kunne fortelle dere litt om hvordan uken vår ser ut foreløpig, og noe om hva vi skal finne på og gjøre denne uken. Ønsker at dere får en grei mandag i morgen, og håper dere har det fint 😊

DERFOR VENTER JEG MED Å FORTELLE OM KJÆRESTEN

Hver spørsmålsrunde jeg får dukker spørsmålene opp om hvorfor jeg ikke bare kan fortelle om kjæresten min. I dag tenkte jeg å svare på hvorfor jeg ikke gjør det.

På en side kan jeg nesten ikke vente med å fortelle det, fordi det er en stor glede i livet mitt som jeg naturligvis synes er både morsomt og riktig å skulle dele på bloggen med dere. På en annen side synes jeg det er utrolig deilig å ha den delen av livet mitt helt privat – ingen som prøver å ødelegge forholdet (noe jeg opplevde ganske mye i det siste forholdet mitt som jeg delte ganske åpent om her på bloggen) og ingen meldinger eller kommentarer som går på de som ønsker å ødelegge og skape usikkerhet. Jeg har naturligvis delt en god del om livet mitt de siste årene, og jeg merker bare at det er en lettelse at det knapt er noen som vet om dette og at jeg kan få ha det helt i “fred”. I hvert fall for en liten stund.

Jeg trenger å ha dette for meg selv en stund til. Jeg vil dessuten være så sikker som overhode mulig på at dette er riktig før jeg deler det med dere. Det hadde vært helt forferdelig om jeg skulle blitt overivrig og delt alt med en gang det skjedde, og det så noen uker senere viste seg at ting ikke gikk riktig vei. Man har selvfølgelig aldri noen garantier, men jeg vil være så sikker som mulig. Om alt går riktig vei, blir det kanskje den største gleden noensinne å dele det med dere en gang for alle.

HADDE ALDRI TRODD JEG KOM TIL Å SI DET..

Hei dere! Håper dere har hatt en fin lørdag hittil! Nå sitter barna og ser på lørdagsfilmen sin – denne gangen disneyfilmen Vaiana. Veldig koselig og fin film! I dag har jeg vært i bursdagsselskapet med et av barna, da den ene gutten min hadde blitt bedt i bursdag. Det var selvsagt stor stas for den ene gutten min. Jeg var der hele tiden, hjalp til der jeg kunne og koste meg altså så mye! Hadde helt vondt i ansiktet mitt da jeg dro, fordi jeg hadde ledd så mye.. Jeg elsker barn, jeg. Rett og slett. Før jeg fikk egne hadde jeg ALDRI i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å si akkurat det. Det er bare helt rart å tenke på hvordan jeg har endret meg disse årene. Men jeg mener det virkelig, ble nesten litt trist selv da bursdagen var over. 

Etter bursdagen ble det noen rolige timer her hjemme før en ny bytur og deretter hjem igjen. Til lunsj i dag ble det faktisk en av de første oppskriftene jeg delte her på bloggen! En veldig simpel vegansk spaghetti-rett – veldig god også. Det begynte å snø i dag da vi dro hjem fra byen, og da innså jeg at høsten snart er over. Derfor har jeg kjøpt meg verdens herligste rosa sett til å bruke inne – jeg har flyttet inn i det for lengst og er SÅ glad i det.

Nå blir det litt tid med barna igjen før de skal sove. Helgene går altså så fort! Jeg gleder meg for øvrig veldig til den nye uken da min eldste sønn og jeg skal dra bort på besøk til helgen igjen. Først er det noen hverdager med skole og barnehage som står for tur. Og aller først en helt rolig søndag i morgen.

Jeg vet at det er helt utrolig mange som lurer på hvorfor jeg ikke vil si noe mer om kjæresten min. Jeg får daglige spørsmål om dette nå, enda jeg kun har nevnt han i to blogginnlegg så forstår jeg selvfølgelig at noen av dere ønsker at jeg skal fortelle om han. Derfor kommer det et blogginnlegg litt senere i kveld, hvor jeg tenkte å forklare hvorfor jeg har valgt å vente med fortelle dere. Det er det nemlig en veldig god og gjennomtenkt grunn til. Setter for øvrig veldig stor pris på at dere bryr dere og jeg vet at ingen mener noe vondt med å spørre og grave litt. Haha!

Ha en kjempefin avslutning på helgen! Vi snakkes igjen❤️

NOE JEG VIRKELIG SER FREM TIL!

Hei, dere! I dag har det skjedd så mye – men jeg startet i hvert fall dagen min på skolen og tilbrakte den der til jeg sluttet halv fire. Videre ble det en tur for å hente  Nelly-pakken min (obligatorisk for bloggere, eller hva?) og et kort besøk av tanten min som skulle ha Leo på besøk et par timer. Videre ble det et par byturer, og så en siste tur på kjøpesenter nå i kveld. Jeg er faktisk nesten akkurat innenfor døren, så i dag har det gått i ett. Og så har jeg fått kjøpt en kjempeherlig jente-bursdagsgave fordi jeg og ett av barna skal i bursdagsselskap i helgen. Utrolig hyggelig! Vi må snakke litt her på bloggen om hvor viktig det er å dra i bursdager, spesielt når det er snakk om at barnet ditt er blitt bedt i en bursdag. Jeg kjenner til tidsklemma. Jeg har to små barn og lever i tidsklemma sjæl. Jeg skjønner at det er lett for foreldre med en hektisk hverdag å tenke at “vi har ikke tid til dette”, men barnebursdager er noe jeg mener alle bør velge å prioritere! Man skal virkelig ikke kimse av hvor viktig et slikt selskap er for et spent lite bursdagsbarn.

Nok om det – det er fredag, det er helg – faktisk er det den siste helgen i oktober i år, før de to siste månedene av 2018 står for tur. Jeg klarer ikke å tro på det – at 2018 som i mitt hode virker som et helt nytt år, snart er slutt. Og da tanten min fortalte meg at det var meldt snø i morgen i andre deler av Norge fikk jeg hvert fall sjokk! Men heldigvis er den siste måneden i året muligens den aller koseligste, så den er noe jeg virkelig ser frem til i år. Kanskje spesielt med tanke på at den måneden har en del helligdager, som jeg kan få tilbrakt med barna – og la meg ikke en gang begynne å snakke om at mitt eldste barn faktisk kommer til å forstå ganske mye av julen og desember i år. Det er stort for meg – for det er noe jeg kanskje har savnet litt med julen de siste årene med babyer og bittesmå barn ❤️

Ønsker dere alle en fantastisk helg, og håper dere vil kose dere masse!

HVORDAN GÅR DET MED BARNA?

Hei alle sammen! 

Det ble.. noe sent på meg i går kveld. Heldigvis sluttet jeg tidlig i dag på skolen og har fått en del tid til å jobbe med alt bak bloggen i dag, og det synes jeg er utrolig godt! Mange av dere lurer på hvordan det går med barna om dagen – det tar jeg som et tegn på at jeg ikke skriver for mye om dem, og det synes jeg hvert fall er fint å få bekreftet. Barna har det så fint, og ting går sin vante gang. Jeg vil ikke utlevere noe mer enn den type “overfladiske” informasjonen jeg har delt tidvis. De er to lykkelige gutter. Å vite at jeg er en del av grunnen til det, er noe jeg verdsetter høyt.

Her om dagen var jeg hos helsesøster med en av guttene som jeg nevnte i en bisetning her inne, og det var så hyggelig å se helsesøsteren vår igjen. Hun har fulgt meg helt siden jeg fikk lille Leo, og har alltid vært en stor støtte og heiet veldig på meg. Det var veldig gøy å kunne fortelle henne at jeg har begynt på skolen igjen! Uff, er blitt så glad i alle menneskene jeg kjenner her i Larvik at vi får be til Gud og høyere makter om at jeg ikke må flytte på meg når jeg skal søke studier videre..

I det siste har jeg tenkt enda mer på å reise – jeg er fremdeles ganske bitter over at ferieturen min til Italia i slutten av sommerferien måtte vike for at jeg ble syk. Av alle ting. Det er surt enda altså, jeg var rett og slett ordentlig bitter i flere dager. Haha! Og det er ikke ofte, altså! Det var i grunn den siste muligheten jeg hadde til en ferie på en stund! Livet mitt er ganske rutinepreget for tiden, men sånn er det bare akkurat nå – og jeg håper at jeg i fremtidige langhelger og feriedager her og der kan finne på ting og muligens reise litt så det kan bli noen pause fra det rutinepregede livet mitt her på bloggen! Tror det hadde gjort godt for både bloggens innhold og meg, men barna og livet vi har sammen kommer selvfølgelig alltid først.

Det er så lett å glemme litt viktigheten av absolutt alle valgene man tar i en hektisk hverdag. 

For når man en dag ligger død i graven er alle helt like mye verdt, uansett om de har vært rike eller fattige i live. Uansett hvordan de har sett ut, og uansett hva de har jobbet som. Jeg tror at det eneste som skiller oss da, er valgene vi har tatt i livet. De få, viktige valgene. 

Og når den dagen kommer for min del, om forhåpentligvis ganske lang tid – vil jeg kunne tenke tilbake og vite at i mitt liv, valgte jeg mine to gutter.

HELT UTEN FILTER

God kveld, dere! Endelig tid for litt hverdagsblogging igjen. I dag tidlig var jeg så trøtt at jeg slumret frem til klokken var blitt 08:30 – og jeg skal absolutt ikke klage, for akkurat det er det ikke ofte jeg kan gjøre i hverdagen. I dag lot det seg faktisk gjøre, og jeg var overlykkelig (men fremdeles voldsomt trøtt) da jeg sto opp og gjorde meg klar for skolen.

Nylig hadde jeg høstferie, og noen vil sikkert tenke at det er litt demotiverende å tenke på hvor lenge det er til min neste ferie – som altså vil være juleferien. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å si det, men jeg er så motivert for å gjøre mitt aller beste og selv om jeg en sjelden morgen kan slumre litt fordi jeg er trøtt – så er jeg vanligvis oppe med en gang vekkerklokken ringer klokken 06:00 om morgenen. Det er ingen bedre følelse enn det å føle at den delen går såpass greit, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Hurra for det! Det er så viktig at motivasjonen er på plass disse årene som nok kan bli litt intense til tider. 

Da jeg var ferdig på skolen gikk jeg rett opp for å hente størstemann i barnehagen, og jeg hadde selvfølgelig klart å glemme at det skulle være et slags arrangement der i ettermiddag. Heldigvis rakk jeg akkurat å komme i tid til å høre barna synge – og siden jeg hadde vært på skolen helt frem til jeg kom meg til barnehagen, hadde jeg ikke hatt mulighet til å komme noe tidligere uansett om jeg hadde husket det- da jeg åpenbart er helt nødt til å være på skolen når jeg har timer. Men fremover glemmer jeg nok ikke å lese månedsplanen nøye, for å si det sånn. Følte meg virkelig ikke som tidenes mamma da nei. Men jeg kan ikke tillate meg å ta det så tungt. Alle kan glemme, og jeg kommer til å til grunne dersom jeg alltid skal være så streng med meg selv.

Det var altså litt om dagen vår helt uten filter. Bildene jeg deler med dere fra i dag er også helt uten filter, faktisk! Jeg er pent nødt til å redigere skarphet/lysstyrke og kontrast, da – høsten og lyset som kommer nå utover vinteren er det verste med å være blogger. Tror også jeg må kjøpe meg nytt kamera – kameraet jeg bruker nå har jeg brukt helt siden jeg startet å blogge, for 4 år siden! I løpet av den tiden har jeg ødelagt 15 telefoner – så i motsetning til de stakkars telefonenen mine, har kameraet klart seg bra vil jeg si. Haha..

Nå er natta for guttene her, gleder meg umåtelig til å legge meg selv – men aller først skal jeg nyte litt stillhet og spise en boks med is eller to. Håper virkelig dere har det bra! Vi snakkes snart ❤️

SPØRSMÅLET JEG IKKE KLARTE Å SVARE PÅ

Dagen før i går samt igår hadde jeg en spørsmålsrunde gående på Instagram stories der jeg fortløpende svarte på spørsmål som kom inn – det er noe jeg kan finne på å gjøre fra tid til annen. Jeg finner det utrolig koselig å kunne kommunisere med dere på den måten og hadde det veldig gøy mens jeg leste, kikket på og svarte på spørsmål. Tross at det tok veldig mye mer tid enn det kanskje ser ut til! Og så fikk jeg ikke svart på halvparten en gang. Men gøy var det.

Jeg fikk spesielt ett spørsmål som jeg tenkte at dette orker jeg ikke begi meg ut på. Det kan sikkert virke overraskende for noen at av alle ting som jeg synes er vanskelig å svare på, så lød det aktuelle spørsmålet følgende “Hva er det skumleste innenfor kjærlighet?”

De som kjenner meg godt vet at det er to ting om meg som ikke alltid kommer like godt ut på bloggen: At jeg stort sett alltid er glad, og at jeg i tillegg til det er ganske privat av meg. Ironisk nok, da jeg har bloggen hvor jeg deler en god del om livet mitt.

Jeg orket og klarte ikke å svare på det i går, fordi da føler jeg at jeg må begrunne svaret mitt og da må jeg åpne meg.

Jeg tror at når du først har blitt såret på verst mulig måte av noen du elsker, så er det en del av deg som aldri blir helt den samme igjen. Og når du først er kommet deg opp i karusellen med å ha tillitsproblemer, så krever det vanvittig med jobbing for å komme seg av den. Kanskje blir man heller aldri kvitt det, men man lærer seg å leve med det selv – og klarer å akseptere at det er noe som ble ødelagt en gang som ikke kan fikses igjen.

Kanskje klarer man til og med å fungere bra i et forhold – tross at arrene muligens alltid vil være der.

Så på det spørsmålet har jeg lyst til å svare at det skumleste med kjærlighet, er å vite at noen har muligheten til å ødelegge deg fullstendig følelsesmessig – men likevel klare å stole fullt og helt på at de ikke kommer til å gjøre det.